Gå til innhold

Joooooooooda, vi kan ha julekalender selv om vi ikke finner Spidermaman!


jooooooda

Anbefalte innlegg

Luke 7:

Etter en hel masse farting rundt om det ganske land var nå de fleste dibdamene endelig samlet, på kjøkkenet hor fru Olaisen. Fru Olaisen var først noe skeptisk til det store antallet dibdamer, hun var redd for at med så mange damer ville selv hennes svært vellutstyrte portvinlager ende opp med gå tomt. Men så kom Sug Lur og Lektor Dopler kjørende med en kapret trailer full av mer portvin, og da forsvant fru Olaisens nervøsitet på et blunk, og gikk over til barnslig iver. Traktoren med hjulekrybben på slep hadde også dukket opp. Gale Damen var helt tint, og veldig klar til å hjelpe til med å drikke portvin. Rett etter traktoren hadde det kommet en stigebil med fulle sirener. Joooooooooda var glad for alle forsterkninger hun kunne få, men var likevel litt skuffet når det viste seg at «gammel dansk» i dette tilfellet ikke var noe som kunne drikkes.

Samtidig som damene samlet seg på kjøkkenet til fru Olaisen, opplevde politiet i Fredrikstad en strøm av pårørende som ville melde sine nære og kjære savnet. Når dagen nærmet seg slutten satt de igjen med hele 24 savnede personer. Det var også en markant økning av anmeldte tyverier, 555 personer i Fredrikstad meldte julenekene sine stjålet akkurat denne dagen. Politimester Bastian Fredriksen syntes det hele var særdeles merkelig, og kalte inn alt tilgjengelig mannskap til overtidsarbeid. Han satte sammen en taktisk etterforskningsgruppe som kom fram til at 23 av de 24 savnede personene var medlemmer av samme teatertrupp. Den siste savnede personen var Prækes, og den taktiske etterforskningsgruppen brukte mye tid på å finne ut om Prækes hadde noen tilknytning til teatergruppa.

Nå er det dessverre slik at politiet er helt fraværende på anonymforumet, det var derfor ingen i den taktiske etterforskningsgruppen som var klar over at teatergruppen hadde begitt seg i vei mot Polen, eller at Prækes hadde hatt ansvaret for å kommunisere med teatergruppen. Gruppen hadde heller ingen forutsettning for å forstå de merkelige øyenvitneskildringene fra de tyveriutsatte borgerne sine, der svært mange påsto å ha sett en lettkledd dame i julenissens slede rett før eller etter at de oppdaget at juleneket var stjålet. Etterforskerne fant disse beskrivelsene så bisarre at de lurte på om innbyggerne kunne ha vært utsatt for et hittil ukjent narkotisk stoff, som ga merkelige julehalusinasjoner. Dermed ble alle byens løse fugler hentet fram fra diverse herberger, men det viste seg at ingen av disse hadde fått i seg et slikt merkelig stoff. Etterforskerne kom ingen vei uansett hvilke spor de forsøkte å følge, og bestemte seg tilslutt for å hente inn forsterkninger. En skulle vel tro at det naturlige ville være å kalle in Kripos, men av en eller annen ukjent grunn valgte den taktiske etterforskningsgruppa heller å søke bistand hos den nysgjerrige hæren. Hærføreren, som på dette tidspunktet hadde revet av seg absolutt alt håret i frustrasjon over soldatenes nysgjerrighet, gjorde dermed et tappert forsøk på å samle troppene for avreise til Fredrikstad.

Dibdamene, som jobbet iherdig med å konsumere store mengder portvin, var ikke klar over at lovens lange arm famlet i blinde i det samme rotet som de selv prøvde å løse opp i. Dibdamenes prioritet var, foruten nevnte portvin, å komme fram til en plan for hvordan de kunne reddde jula. Det var flere ting som måtte gjøres. De måtte få stoppet den lettkledde damen. Jolnek måtte befris, alle julenekene måtte levers tilbake, og Julenissen måtte få sleden sin hjem igjen. Damene var også bekymret for at Rudolf kom til å være helt utslitt før jul, og at han kanskje ikke ville klare å lyse for Nissen. Nå drev han jo på og dro rundt på den store sleden helt alene, den var egentlig for tung for et enkelt reinsdyr, og dibdamene var slett ikke sikre på at den lettkledde damen tok særlig godt vare på Rudolf heller. Diskusjonen rundt kjøkkenbordet var også en tur innom teatertruppen og Prækes, og dib damene var urolige for at noe hadde tilstøtt dem, siden de ikke hadde latt hære fra seg på så lenge. Det var da også viktig å få teatertruppen hjem igjen, slik at juleforestillingene i Fredrikstad kunne gå av stabelen som planlagt.  

Det duket opp mange mer eller mindre gode forslag til hvordan de ulike problemene skulle løses, men den eneste planen dibdamene klarte å enes om var at uansett hva de skulle gjøre, så trengte de et stort lager med portvin! Ellers dukket det opp mange forslag som kanskje ikke var heeeeeeelt realistiske, som f,eks, da en Annie mente at man jo bare kunne ringe til Jesus å spørre hvordan det var best å løse disse problemene, Dette førte til en lang diskusjon om religion, og julegudstjenester på skolen, og konfirmasjoner og at de som ikke var kristne ikke burde få lov til å feire jul, eller påske. De burde egentlig ikke få lov til noenting. Diskusjonen ble så lang og tok så mye tid at Joooooooooooda tilslutt ikke så annen råd en å be Kira om å rydde tråden for den slags avsporinger. Da Kira hadde ryddet vekk kristenpraten var alle dibdamene så slitene at de endte opp med å sovne der på kjøkkenet, omgitt av melkeglass, og portvinflasker. Fru Olaisen, som tålte mer portvin enn noe andre, pakket pledd rundt alle damene, før hun listet seg ut og tisset i hagen.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ettersom jeg ikke er glad i portvin (sorry damer) og det allerede flyter gammel dansk i mine årer så hadde jeg listet meg ut av Fru Olaisens kjøkken under debatten om kristendom. Hedning som jeg ble denne diskusjonen for tullete for meg og sant skal sies, at etter at de uniformert menn, jeg hadde hatt med meg i stigebilen en stund, hadde hoppet av (de var tydligvis ikke fan av gammel dansk) så ble det litt trekkfult i stilgebilen og jeg har nok pådratte meg et snever av UVI.

Anyway, best som jeg "sitter" i hagen å tisser- takk til den av dere DIB damer som sovnet på doen med døren låst, så kommer Fru Olaisen ut for å tisse. Hun legger i vei om Prøysen. Fru Olaisen forteller at hennes far (som hun rart nok omtaler som gamle Hr Olaisen- jeg gikk ikke inn på den for rumpa mi begynner på bli ganske så frossen) jobbet sammen med Prøysen i flere revyer og forstillinger. Fru Olaisen er spesielt glad i sangen Julekveldsvisa og hun begynte derfor synge denne med sin flotte portvinsdirrende stemme. Den gamle danske spør om hva et fuggelband er, og Fru Olaisen forteller at det er et nek. Nek er et gammelt svensk ord for kornband/fugleband sier hun.

Den gamle danske blir enda mer overbevist om at det hele er et komplott startet av svenskene. Ettersom jeg likevel skal til Sverige på plyndringstokt på tirsdag melder jeg meg til å sjekke ut om det skjer noe rart i Svinesund/Strömstad området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, 2 små orkaner skrev:

 

Anyway, best som jeg "sitter" i hagen å tisser- takk til den av dere DIB damer som sovnet på doen med døren låst, så kommer Fru Olaisen ut for å tisse. Hun legger i vei om Prøysen. Fru Olaisen forteller at hennes far (som hun rart nok omtaler som gamle Hr Olaisen- jeg gikk ikke inn på den for rumpa mi begynner på bli ganske så frossen) jobbet sammen med Prøysen i flere revyer og forstillinger.

 

Fru Olaisens far het også Olaisen? Er fruen da virkelig egentlig en frk? Som har tilranet seg anstendighetsbetegnelsen "fru"? Eller har hun giftet seg med sin fetter? Og hvordan har i så fall det slått ut på avkom? Hvor tett jobbet gamleherr Olaisen med Prøysen, om du skjønner - var gamleherr også glad i masurka?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, 2 små orkaner skrev:

Ettersom jeg ikke er glad i portvin (sorry damer) og det allerede flyter gammel dansk i mine årer så hadde jeg listet meg ut av Fru Olaisens kjøkken under debatten om kristendom. Hedning som jeg ble denne diskusjonen for tullete for meg og sant skal sies, at etter at de uniformert menn, jeg hadde hatt med meg i stigebilen en stund, hadde hoppet av (de var tydligvis ikke fan av gammel dansk) så ble det litt trekkfult i stilgebilen og jeg har nok pådratte meg et snever av UVI.

Anyway, best som jeg "sitter" i hagen å tisser- takk til den av dere DIB damer som sovnet på doen med døren låst, så kommer Fru Olaisen ut for å tisse. Hun legger i vei om Prøysen. Fru Olaisen forteller at hennes far (som hun rart nok omtaler som gamle Hr Olaisen- jeg gikk ikke inn på den for rumpa mi begynner på bli ganske så frossen) jobbet sammen med Prøysen i flere revyer og forstillinger. Fru Olaisen er spesielt glad i sangen Julekveldsvisa og hun begynte derfor synge denne med sin flotte portvinsdirrende stemme. Den gamle danske spør om hva et fuggelband er, og Fru Olaisen forteller at det er et nek. Nek er et gammelt svensk ord for kornband/fugleband sier hun.

Den gamle danske blir enda mer overbevist om at det hele er et komplott startet av svenskene. Ettersom jeg likevel skal til Sverige på plyndringstokt på tirsdag melder jeg meg til å sjekke ut om det skjer noe rart i Svinesund/Strömstad området.

Det er forøvrig alltid sannsynlig at det er Karl XII . Avventer rapport på tirsdag. Avsøkte i mellomtiden nå området Ikea Slependen og melder om mistenkelig mye svenskeri. Samt at hun ved siden av på bussen luktet lett surstrømming.

Endret av sug lut
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan avsløre at det merkelige narkotiske stoffet heter «eksamens-tåke». Og at mange på høgskolen i Fredrikstad sliter sterkt med dette. 

Endret av lavendelblomst
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 8:

Den åttende dagen I desember var det langt på dag før noen av damene våknet. Foruten damene selv, var huset til fru Olaisen fult av tømmermenn. Til damenes store fortvilelse var det ikke snakk om flotte, muskuløse menn som jobbet med tømmer, det var den typen tømmermenn som gjemmer seg i hodet ditt og dunker dagen derpå. Dibdamene skulle ønske de kunne satt tømermennene til fornuftig arbeid i stede, men tømmermennene nektet å høre. Det var som om tømmermennene var på lag med den lettkledde damen, for hver gang en av dibdamene prøvde å gjøre noe fornuftig, så dunket tømmermennene ekstra hardt i hodet på nettopp den dibdamen, og drepte alt som het arbeidslyst.

I Fredrikstad var det ingen tømmermenn. Der jobbet både politimester Bastian og etterforskningsgruppen utrettelig for å prøve å spore opp de 24 savnede personene og de 555 savnede julenekene. Etterforskningen av det antatte mystiske stoffet hadde vist seg nytteløst. Ingen av byens løse fugler hadde hørt om et slikt stoff. Det hadde kommet inn et tips om et stoff som het «eksamenståke», men det viste seg at vitnene de mistenkte hadde blitt dopet verken hadde hatt eksamen eller sett noe tåke, dermed konkluderte etterforskerne med at dette måtte være et annet stoff. Blodprøvene av de antatt dopede menneskene kom tilbake uten anmerkninger, med unntak av prøven til en viss mat- og heselærer fra Seljord som hadde væt på besøk i Fredrikstad den dagen alt og alle forsvant. Det viste seg at hun hadde meget høyt blodsukker, noe som egentlig var ganske naturlig, d hun hadde blitt nødt til å spise alle de syv sortene tradisjonskaker helt selv.

Siden dopsporet ikke ledet noen vei, begynte politimesteren å lure på om det faktisk kunne være noe i det vitnene påsto at de hadde sett? Kunne det virkelig være at julenekene va stjålet av en lettkledd dame i julenissens slede? Hva hadde denne damen i så fall å gjøre med de savnede personene? Kunne det være at julenissen var skurken? Politimesteren fikk tak i den beste tegneren i hele Fredrikstad, og fikk laget en tegning av en lettkledd dame sammen med julenissen, som han forsøkte å få alle de store avisene til å publisere. Men avisredaktørene forsto ikke alvoret. Alt de så var et uanstendig bilde av en lettkledd dame sammen med julenissen. Dette nektet de selvfølgelig å trykke, så da var politimesteren like langt.

Et sted langt inne i de dype svenske skoger sto Rudolf tjoret til et tre. Han var så sliten som han aldri hadde vært før. Han ville så gjerne legge seg ned for å hvile, men den lettkledde damen hadde ikke tenkt på å spenne ham fra sleden. Han var sulten, men treet han var bundet til smakte ikke noe godt, og han rakk ikke ned for å grave i snøen på bakken. Den lettkledde damen hadde dratt av gårde for flere timer siden, og Rudolf viste ikke om, og eventuelt når hun ville komme tilbake.  Rudolf synes svært synd på seg selv der han sto. Han hadde mistet alt håp, da han plutselig spisset ørene. Kunne det stemme? Hørte han virkelig noen som snakket Fredrikstaddialekt, her, langt inne i den dypeste svenske skogen han noensinne hadde sett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Stakkars Rudolf! Håper nesen hans lyser så han blir funnet! Er den forresten batteridrevet, eller hvordan virker den?

Om Jolenek har foret ham med kål vil han også være mulig å finne utfra lukten. Reinsdyr med kålmage er ikke å spøke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Giss skrev:

Stakkars Rudolf! Håper nesen hans lyser så han blir funnet! Er den forresten batteridrevet, eller hvordan virker den?

Om Jolenek har foret ham med kål vil han også være mulig å finne utfra lukten. Reinsdyr med kålmage er ikke å spøke med.

Som liten ble jeg fortalt at han var så forkjøla at nesa ble rød. Som voksen lurer jeg på om det heller er snakk om et alkoholproblem? Forkjølelse pleier jo ikke være kronisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, jooooooda skrev:

Som liten ble jeg fortalt at han var så forkjøla at nesa ble rød. Som voksen lurer jeg på om det heller er snakk om et alkoholproblem? Forkjølelse pleier jo ikke være kronisk. 

Portvinsnesa over her? Sau no more!

Sau? Hahaha 😂 nei reinsdyr? Evt Say, om du ikke er min autokorrekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 9:

Teatergruppen fra Fredrikstad visste ingenting om det som skjedde hjemme. De hadde ikke engang fått med seg at Spidermamma hadde funnet seg selv, så de var fortsatt på vei til Polen, for å sjekke om det var den polske etterretningen som hadde tatt henne. De hadde bestemt seg for å bruke apostlenes hester, for å unngå fly, men siden Amandine ikke var med hadde ingen i teatergruppen noe innebygget kompass, dermed hadde det vært litt vanskelig å finne veien. De hadde dessuten opplevd å bli jaget av apostlene. Da apostlene etterhvert fikk tak i teatergruppen, hadde teatergruppen helt mistet retningen. Istedenfor å bevege seg i retning Polen, red teatergruppen rett nordover, dypt inne i en veldig dyp svensk skog. Apostlene tok hestene sine tilbake, men lot teatergruppen slippe unna med en advarsel og en prikk i sertifikatet.

Da apostlene hadde ridd av sted visste ikke teatergruppa sin arme råd. De visste ikke hvor de var, men de hadde skjønt på apostlene at de var langt fra Polen. De visste ikke hvilken vei de skulle gå, og de hadde ingen portvin. De hadde begynt å vandre rundt på måfå, da de kom over et sørgelig syn. Midt i skogen sto noe som kunne minne om julenissens slede. Teatergruppen var slett ikke sikker på at det faktisk var nissens slede, for sleden var stygt skadet, med bulker både her og der, og en knekt meie. Foran sleden sto et enslig reinsdyr. Et kunne minne litt om Rudolf, men teatergruppen trodde ikke det virkelig var ham, for dette reinsdyret var så tynt at det så ut som det ikke hadde spist skikkelig på lang tid, det var matt i pelsen, og sev om nesten hadde en svak rødfarge var den slett ikke i stand til å lyse opp hverken for nissen eller noen andre. Reinsdyret hang med hodet, og hadde det ikke vært for at det både var bundet fast i et tre, og spent fast i sleden, trodde teatergruppen at det nok hadde falt overende. Hvis ikke han hadde fått hjelp da de kom hadde det nok snart vært Sau, eh, nei, Reinsdyr no more.

Gruppen samlet seg rundt det stakkarslige dyret, og løste ham forsiktig fra både tre og slede. Medlemmene av gruppen var godt utstyrt, de hadde jo pakket nødsekkene alle sammen. Nå var det dessverre ikke noen som hadde tenkt på å putte tepper i nødsekkene, men til gjengjeld hadde de uhorvelig mange kluter. Nå la de et tykt lag med kluter utover snøen, som en seng for reinsdyret. Deretter dekket de over ham med sametruser. Det var kanskje ikke det mest egnede plaget for oppvarming av reinsdyr, men har man mange nokk, og legger de tett nok, så kan de faktisk gjøre jobben. Når reinsdyret var godt pakket inn i den provisoriske sengen fikk han spise så mange nødbananer han ville.

 

Rudolf lurte på om han drømte. Kanskje han hallisunerte? Han synes vertfall det var rart at den lettkledde damen var vekk, og disse merkelige snille menneskene med Fredrikstaddialekt hadde dukket opp i stede. Han kunnne heller ikke forstå hvordan noen kunne komme på å ta med så mange kluter og sametruser på tur, men han var glad både for varmen fra plaggene, og for nødbananene. Rudolf følte seg mye bedre, og snart sov og drømte han på ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke 10:

Rudolf hadde våknet litt  og spist noen flere bannaner, før han sovnet, og sov videre. Teatergruppen passet på ham der i skogen, ingen visste hvor den lettkledde damen var.

Joooooooda kikket seg rundt. Hun var plutselig helt alene. Ingen av de andre dibdamene hadde sagt et ord siden sist luke. Hvor var de? Ville de ikke være med å redde julen likevel? Brydde de seg kanskje ikke om julen? Neivel, da så, tenkte Joooooda. Jeg får vente litt da, og se om de lar høre fra seg.

Joooooda tømte portvinsmelkeglasset og la seg til å sove, mens hun håpet at noen av damene ville komme på banen før neste luke. De kunne vel ikke på ramme alvor mene at hun skulle redde julen helt alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gamle danske hadde som lovet vent nesen mot Sverige idag, for å prøve å oppklare om hele denne juleaffære kunne være et komplott startet av svenskene. Hun hadde tenkt å være tidlig ut, men etter som det flyter gammel dansk i årene tenkte hun at var lurt å unngå å måtte blåse i politiets alkometer og hun måtte derfor tenke ut en måte å komme fort frem uten å bli stoppet. Flaks da at hun kjørte stigebil. På med sirenen og av gårde mot Sverige. Men akk, med glatte veier og julesstresset folk ble det på turen til Sverige ofte bruk for stigebilens assistanse og da den gamle danske kom frem til Sveriges grense var alt utstyr og verktøy brukt opp.

På veien hadde hun passert Fredrikstad. Det var så vit hun så det lå en by der, så grått og trøsteløst det så ut. Ingen tegn på den nærkommende jul der. Ingen lys, julesanger eller julenek. Fuglene satt og hang med nebbet og alle bare kjørte forbi Fredrikstad.

Vel fremme i Sverige derimot møtte den gamle danske julen. Julemusikk, julelys og masse ikke svenskere i ikke julehumør. Research ble gjort i flere butikker og rapporter ble skrevet (disse er sendt til Amazing Spidermamma og er egentlig topphemmelig), men ettersom den gamle danske er mer redd for grinete unger som ikke får feiret jul enn både CIA, KGB og polsk etterrettiningstjeneste så deler jeg gjerne mine resultater: I Sverige finnes masse julenek, masse julemat (mye har norsk produsenter og er sikkert julenappet fra Norge) og masse julestemning. Hun fant dessverre ikke overveldende tekniske bevis på at svenskene står bak julekomplottet (fant derimot bevis for at svenskene står bak en masse kompott).

Ettersom Jooooooda via julebrevdue hadde videreformidlet at teatergruppen nå hadde funnet frem til Rudolf og sleden, svingte den gamle danske sin bitte(r) kropp opp i stigebilen og kjøre mot den økende rødfargen som viste seg i skogen til venstre mot nord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott, stigebilen er tilbake i fortellingen! Er det noen som vet hvordan det går med pandaen, traktoren med hjulekrybben og/eller traileren med portvin? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Altså, jeg er urolig for Rudolf. Først er han på kåldiett, og nå er han på banandiett! Det er jo værre enn meg i januar! 

Om vi ikke passer oss stinker han snart så ille at svenskene deporterer ham!

Jeg foreslår at vi hiver oss i pandaen/traktoren/snøscooteren og andre passende kjøretøy og drar på redningsaksjon over svenskegrensen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Giss skrev:

Altså, jeg er urolig for Rudolf. Først er han på kåldiett, og nå er han på banandiett! Det er jo værre enn meg i januar! 

Om vi ikke passer oss stinker han snart så ille at svenskene deporterer ham!

Jeg foreslår at vi hiver oss i pandaen/traktoren/snøscooteren og andre passende kjøretøy og drar på redningsaksjon over svenskegrensen!

Se der ja, nå kommer den ene etter den andre på banen. Dere skal se vi kanskje klarer å redde både Rudolf og jula før kalenderen er over...

Endret av jooooooda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, jooooooda skrev:

Se der ja, nå kommer den ene etter den andre på banen. Dere skal se vi kanskje klarer å redde både Rudolf og jula før kalenderen er over...

Kanskje han kvikner til av litt portvin. Har vi mer igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Giss skrev:

Kanskje han kvikner til av litt portvin. Har vi mer igjen?

Det bør vi ha, vi hadde jo en hel trailer full. Men hvor er traileren? Er det noen som har sett Luten og Lektoren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jooooooda skrev:

Luke 10:

Rudolf hadde våknet litt  og spist noen flere bannaner, før han sovnet, og sov videre. Teatergruppen passet på ham der i skogen, ingen visste hvor den lettkledde damen var.

Joooooooda kikket seg rundt. Hun var plutselig helt alene. Ingen av de andre dibdamene hadde sagt et ord siden sist luke. Hvor var de? Ville de ikke være med å redde julen likevel? Brydde de seg kanskje ikke om julen? Neivel, da så, tenkte Joooooda. Jeg får vente litt da, og se om de lar høre fra seg.

Joooooda tømte portvinsmelkeglasset og la seg til å sove, mens hun håpet at noen av damene ville komme på banen før neste luke. De kunne vel ikke på ramme alvor mene at hun skulle redde julen helt alene?

Ikke gi oss opp, du er vårt store hvite håp! Jeg tror noen av damene har gått seg bort i smult og sirup og perlesukker, mens andre har gått i rugg i et hjørne på Meny eller i bokbaren på Bristol. Men jeg har hørt rykter om at fru Olaisen og mannen er gamle fremvandrere dukket opp i det lysglimtet som også ga oss tre vise menn, Jesusbarnet, en krybbe og en stall? Og i så fall, har noen spurt gamla om hun heter Maria?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, sug lut skrev:

Ikke gi oss opp, du er vårt store hvite håp! Jeg tror noen av damene har gått seg bort i smult og sirup og perlesukker, mens andre har gått i rugg i et hjørne på Meny eller i bokbaren på Bristol. Men jeg har hørt rykter om at fru Olaisen og mannen er gamle fremvandrere dukket opp i det lysglimtet som også ga oss tre vise menn, Jesusbarnet, en krybbe og en stall? Og i så fall, har noen spurt gamla om hun heter Maria?

Har ikke gitt dere opp enda, men var litt ensom her en stund...

Men du, du er etterlyst altså, for vi vet ikke hvor portvinstraileren befinner seg, og om vi mister den vil vel det være den største katastrofen i hele 2019!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, jooooooda skrev:

Har ikke gitt dere opp enda, men var litt ensom her en stund...

Men du, du er etterlyst altså, for vi vet ikke hvor portvinstraileren befinner seg, og om vi mister den vil vel det være den største katastrofen i hele 2019!

Mmmmmhmmmm portviiiiiin? Mmmmmm aner ikke hva du schnakkerom...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, sug lut skrev:

Mmmmmhmmmm portviiiiiin? Mmmmmm aner ikke hva du schnakkerom...?

Luuuuuuuuuuuten!!!!!  Du stikker ikke av med portvinen vår, gjør du vel? Er det ingen som har lært deg å dele? Hvis du ikke skjerper deg her nå, så kan det hende FAU må begynne å arangere vennegrupper igjen, og du vet vel hvor lange tråder man kan lage om vennegrupper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, jooooooda skrev:

Luuuuuuuuuuuten!!!!!  Du stikker ikke av med portvinen vår, gjør du vel? Er det ingen som har lært deg å dele? Hvis du ikke skjerper deg her nå, så kan det hende FAU må begynne å arangere vennegrupper igjen, og du vet vel hvor lange tråder man kan lage om vennegrupper?

Å for helvete, vennegrupper og mammakvelder med ost og vin? Jesus i åkeren. Okey da, da får jeg dele. Portvina står parkert i låven til en god gammel bondeman  som som hadde gått ut etter øl. Jeg har bare tappa av litt med hevert og et åpent sinn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, sug lut skrev:

Å for helvete, vennegrupper og mammakvelder med ost og vin? Jesus i åkeren. Okey da, da får jeg dele. Portvina står parkert i låven til en god gammel bondeman  som som hadde gått ut etter øl. Jeg har bare tappa av litt med hevert og et åpent sinn...

Det er godt du kom på bedre tanker! Det ser ut som vi må komme oss til Sverige. Det er jo egentlig feil vei å smugle alkohol, men vi må jo ha noe å drikke hos søta bror også. foreløpig er det bare meg og gammel dansk her. Og den gamle dansne er ikke drikkende, det er faktisk en gammel danske. Hiver du deg i traileren og følger etter oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, jooooooda skrev:

Det er godt du kom på bedre tanker! Det ser ut som vi må komme oss til Sverige. Det er jo egentlig feil vei å smugle alkohol, men vi må jo ha noe å drikke hos søta bror også. foreløpig er det bare meg og gammel dansk her. Og den gamle dansne er ikke drikkende, det er faktisk en gammel danske. Hiver du deg i traileren og følger etter oss?

Tror ikke jeg er kjørbar før utpå nyåret, men Doppler kan alltids ta rattet så tar jeg gass og brems. Tut og kjør, konduktør! Vi er på vei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...