«Man blir ikke lykkelig av penger» og «man kan ikke kjøpe lykke» = bullshit!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg HI. Jeg har vært fattig alenemor som panter flasker for å kunne kjøpe mat til å være svært velstående og ikke ha en eneste bekymring når det gjelder penger. Livet blir lettere med penger. Jeg sover bedre, har råd til å kjøpe god mat og varme klær. Jeg synes ikke det er greit at noen skal ha det sånn og håper du kan være ærlig med de rundt deg om hvordan du har det. Hadde du vært en mor i mitt nærmiljø ville jeg mer enn gjerne hjulpet til. Ikke av medlidenhet, men som medmenneske. Det er jeg helt sikker på at andre ville gjort også. 

Anonymkode: e91c2...5fe

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nå spør du ikke meg igjen, men jeg nevnte en hel rekke ting som bidrar til følelsen av lykke og som ikke koster penger i sted. 

Milliardæren bekymrer seg ikke for hvorvidt han eller hun er i stand til å forsørge barnet sitt, men det er da ikke ensbetydende med å være lykkelig. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Nei. Men han eller hun kan være lykkelig i det øyeblikket barnet blir født. Det er ikke en mor som vet hun ikke kan forsørge barnet. Mulig må hun gi det fra seg. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

Nei. Men han eller hun kan være lykkelig i det øyeblikket barnet blir født. Det er ikke en mor som vet hun ikke kan forsørge barnet. Mulig må hun gi det fra seg. 

Anonymkode: 84ad8...248

Ja, det kan det godt hende at milliardæren må også. 

Men for all del ... Du skal få lov til å beholde illusjonen din om at penger er synonymt med lykke. 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig med deg HI. Jeg har vært fattig alenemor som panter flasker for å kunne kjøpe mat til å være svært velstående og ikke ha en eneste bekymring når det gjelder penger. Livet blir lettere med penger. Jeg sover bedre, har råd til å kjøpe god mat og varme klær. Jeg synes ikke det er greit at noen skal ha det sånn og håper du kan være ærlig med de rundt deg om hvordan du har det. Hadde du vært en mor i mitt nærmiljø ville jeg mer enn gjerne hjulpet til. Ikke av medlidenhet, men som medmenneske. Det er jeg helt sikker på at andre ville gjort også. 

Anonymkode: e91c2...5fe

Jeg har ingen rundt meg å være ærlig med. Jeg hadde en masse venner før, da jeg jobbet og orket alt. Da jeg ble syk og inntekten gikk ned, fikk jeg dårligere og dårligere råd og ikke mulighet til å være med på noe med venner. Så ble jeg alene og om jeg kunne ha råd til å være med på noe, så kunne jeg ikke fordi jeg hadde barna og ikke råd til barnevakt. En etter en forsvant de og jeg fikk fler og fler økonomiske bekymringer. Jeg sperret meg inne fordi jeg ble deprimert av alle bekymringene. Jeg har en eneste venninne igjen. Hun bor så langt unna at vi nesten aldri ses. Jeg er blitt ensom, deprimert og innesperret i mine den leilighet og i mitt eget hode og eget tankespinn. 

Jeg har rett og slett mistet alt som gjorde meg lykkelig fordi jeg ikke har penger til noe annet enn å overleve. 

Og selvsagt forteller man ikke til bekjente/foreldre på skolen at man er fattig. Det er forferdelig flaut

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det kan det godt hende at milliardæren må også. 

Men for all del ... Du skal få lov til å beholde illusjonen din om at penger er synonymt med lykke. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Jeg mener oppriktig at man blir lykkeligere med mer penger enn hva fattigdom byr på av lykke. 

Men for all del ... hvis pengene dine ikke er viktige, så gi de bort! Bli kvitt de om de står på kontoen og plager deg. Gi de bort til de som ikke har noe. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er så enkelt. Du kan oppleve lykke uten penger. Du kan ikke oppleve lykke uten mennesker.

Så kan du komplisere det hele og si at, "hvis du må ha en mengde penger for å kunne sosialisere med mennesker, og du må kjøpe deg passering gjennom bomringer, betale for parkeringsplass, betale for inngang, og betale for en rekke andre ting, for å kunne sosialisere, så er det pengene som er kilde til lykke". Men det er altså feil.

Pengene frigjør deg fra økonomiske problemer. Det er alt de gjør. I et kapitalistisk system så er penger frihet. Men de er ikke lykke. En milliardær som tjener 1 million på aksjer blir ikke lykkelig av den grunn. En milliardær som får barn for første gang, derimot. Det er ikke pengene som gir lykken. Det er ikke pengene som er kilden til lykken. Det er kjærligheten som er det.

Can't buy me love.

Anonymkode: 693bd...fb4

Nå er jo de fleste som lever i fattigdom, syke. Det er jo grunnen til at de ikke kan jobbe, og dermed får svært lav inntekt. Og er man både syk og fattig. Hvor mange mennesker tror du man har i livet sitt da? For her er alle borte, og jeg er så syk, at jeg ser aldri for meg at jeg kan få meg kjæreste. For hvem vil ha en som er så syk. Og vennene de har forsvunnet en etter en. Familie har jeg ikke. Så da er man både fattig, syk og uten venner og kjærlighet.

Hadde jeg vært frisk, så hadde jeg jobbet og tjent minst dobbelt så mye som jeg har i dag, og jeg hadde hatt venner, og kunne få meg kjæreste. 

Anonymkode: cacdb...386

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det kan det godt hende at milliardæren må også. 

Men for all del ... Du skal få lov til å beholde illusjonen din om at penger er synonymt med lykke. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Så får du leve i den illusjonen om at penger ikke betyr noe

Anonymkode: 5b31d...eed

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Jeg mener oppriktig at man blir lykkeligere med mer penger enn hva fattigdom byr på av lykke. 

Men for all del ... hvis pengene dine ikke er viktige, så gi de bort! Bli kvitt de om de står på kontoen og plager deg. Gi de bort til de som ikke har noe. 

Anonymkode: 84ad8...248

Ja, nettopp. Tror ikke penger vil gjøre det lykkeligere. Det er vel heller bitterheten din du må jobbe med. 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Så får du leve i den illusjonen om at penger ikke betyr noe

Anonymkode: 5b31d...eed

Jeg kan kanskje spandere et lesekurs på deg? 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg kan kanskje spandere et lesekurs på deg? 

Anonymkode: 805f3...8e8

Det skinner ganske tydelig gjennom hva du mener

Anonymkode: 5b31d...eed

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Det skinner ganske tydelig gjennom hva du mener

Anonymkode: 5b31d...eed

Nei, det er din fortolkning av mine ord. Jeg mener derimot akkurat det jeg skriver. 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja, nettopp. Tror ikke penger vil gjøre det lykkeligere. Det er vel heller bitterheten din du må jobbe med. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Jeg er bitter fordi venner stakk da jeg ble fattig. Jeg er bitter for at livet ikke ble som det jeg planla.

Jeg er ikke bitter for at du har penger du ikke får brukt til noe, men finner det merkelig at du ikke kvitter deg med de om de er til godt for noe. Når ei bukse ikke lenger kan brukes av deg, så gir du den til andre? Når pengene dine ikke kan brukes av deg, så kvitt deg med de. Kast de for alt jeg brur meg. De kommer ikke til meg uansett. Du kan sutre over at du har penger du aldri vil kunne bruke, og da tenker jeg enkelt «kvitt deg med de hvis det plager deg at du har for mye».

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

Jeg er bitter fordi venner stakk da jeg ble fattig. Jeg er bitter for at livet ikke ble som det jeg planla.

Jeg er ikke bitter for at du har penger du ikke får brukt til noe, men finner det merkelig at du ikke kvitter deg med de om de er til godt for noe. Når ei bukse ikke lenger kan brukes av deg, så gir du den til andre? Når pengene dine ikke kan brukes av deg, så kvitt deg med de. Kast de for alt jeg brur meg. De kommer ikke til meg uansett. Du kan sutre over at du har penger du aldri vil kunne bruke, og da tenker jeg enkelt «kvitt deg med de hvis det plager deg at du har for mye».

Anonymkode: 84ad8...248

Nei, her er det du som påberoper deg en slags innsikt i mine tanker og følelser. Jeg har ikke ytret meg i den retning du hevder overhodet, så dette blir bare for dumt. 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nei, her er det du som påberoper deg en slags innsikt i mine tanker og følelser. Jeg har ikke ytret meg i den retning du hevder overhodet, så dette blir bare for dumt. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Men å si at jeg lever i en illusjon om jeg hevder at mer penger vil gjøre meg, og andre fattige, lykkeligere er ikke for dumt?

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

Men å si at jeg lever i en illusjon om jeg hevder at mer penger vil gjøre meg, og andre fattige, lykkeligere er ikke for dumt?

Anonymkode: 84ad8...248

Nei, det er ikke for dumt å hevde at lykke ikke kan kjøpes. Jeg diskuterer påstanden din, mens du fabulerer. 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Omsorg/kjærlighet, tilhørighet, god helse (psykisk og fysisk), anerkjennelse, egenkjærlighet, fred +++ Og naturligvis fysiologiske behov. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Du skrev at penger kan bidra til trygghetsfølelse, men at det er mye mer som må til før penger, og så nevner du det som du skriver her.

Fysiologiske behov. I dagens samfunn er det svært vanskelig å dekke sine basale fysiologiske behov uten nok penger.

Tilhørighet. Dessverre forsvinner dette ofte også med pengene, da mange er opptatt av at man må gjøre ting som koster noe for å være med i vennegjengen. Det i seg selv er helt greit, synes jeg, at de forsvinner, altså, det viser hvem som er egentlig venner og ikke. Jeg har ikke problemer med å skaffe meg venner i en normalsituasjon. Men når man ikke lenger kommer seg ut blant folk fordi man ikke greier å komme seg fra a til b, ikke har penger til å delta på aktiviteter der man kan møte nye, eller ikke har helse til å delta, da blir man isolert, man mister tilhørigheten sin. Og den kollegiale tilhørigheten forsvant jo da jobben forsvant med langvarig sykdom, så man mister det kollegiale fellesskapet, tilhørigheten til fagmiljøet.

God helse. Jeg tror de fleste ville valgt god helse fremfor mye penger. For god helse gir muligheter til å skape en positiv endring, noe det er mange muligheter for i dette landet når man er frisk og har vilje til det. Men havner man der at man er blitt veldig syk og fattig, da oppstår mange ekstra problemer. Man kan kanskje ikke gå så ofte til legen som man bør, fordi man ikke har penger til det. Man går gjerne ikke til tannlege selv om man trenger det, også fordi det ikke finnes penger til det. Man kan gjerne ikke ta behandling fordi det også koster penger. Man kan kanskje ikke kjøpe medisiner fordi man ikke har penger til det heller hvis man ønsker å ha noe å spise. Det er tilværelsen til mange fattige i dag. Det er mye enklere om man kan kjøpe seg varer og tjenester som kan bedre helsen.

Anerkjennelse. Vanskelig når man mer eller mindre får stempelet kasteløs i samfunnet. Bare les her inne og se alle fordommene mot de som er syke, mot uføre, mot fattige.

Er man alene eller blir alene pga. sykdommen så er det vanskelig å få omsorg og kjærlighet, spesielt når man heller nesten ikke har muligheter til å treffe nye. Ikke alle har familie som stiller opp. Ikke alle har familie i det hele tatt.

Egenkjærlighet. Det tror jeg man kan greie å beholde tross sykdom. Men det er veldig utfordrende i perioder å holde på den når man føler at man ikke strekker til, ikke greier seg, ikke har det mest nødvendige og heller ikke får noen tilbakemeldinger fra andre om man lever så isolert som mange fattige og syke gjør. Det er lett å miste seg selv i den tilværelsen, spesielt når man ikke en gang har mulighet til å gi seg selv det som man trenger av menneskelige basalbehov.

Jeg er helt enig med deg i at det du beskriver her er kjempeviktig, og viktigere enn overflod av penger. Poenget mitt er at selv mange av disse elementære menneskelige behovene som du beskriver kan være svært vanskelige å få eller opprettholde om man lever med så lite penger som mange fattige og syke gjør. Da blir faktisk penger viktigere i en periode, for å dekke de mest basale behovene før de andre menneskelige behovene. Penger kan dekke basalbehovene våre, og det kan gjøre oss lykkeligere enn vi ville vært om vi ikke fikk dekket de helt grunnleggende menneskelige behovene. Noen ganger kan til og med nok penger kjøpe helse. Der er jo Stordalen et godt eksempel. Selv kjenner jeg to som har har reist til utlandet og betalt for behandling som har fått dem fra ingen arbeidsevne og knapt mulighet til å greie seg selv, til å kunne jobbe fullt igjen, greie seg selv, men ingen eller få plager. Men penger kan dessverre ikke kjøpe helse for alle, og heller ikke lykke for alle. Men man kan bli lykkeligere med nok penger enn om man ikke har nok penger, pga. fravær av unødvendige bekymringer som går utover helsen, og pga. mulighetene pengene gir og håpet det kan gi.

 

Anonymkode: 8769c...686

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er ikke for dumt å hevde at lykke ikke kan kjøpes. Jeg diskuterer påstanden din, mens du fabulerer. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Men du har aldri levd i fattigdom og aner ikke hva det er. Hvordan kan du diskutere noe du aldri har opplevd? For fattige så kan penger kjøpe lykke og man blir lykkeligere av penger. Det er kun en fattig i denne tråden som sier noe annet. Hvordan kan du da mene at du vet hvordan lykke påvirkes av penger hos de som er fattige?

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Men du har aldri levd i fattigdom og aner ikke hva det er. Hvordan kan du diskutere noe du aldri har opplevd? For fattige så kan penger kjøpe lykke og man blir lykkeligere av penger. Det er kun en fattig i denne tråden som sier noe annet. Hvordan kan du da mene at du vet hvordan lykke påvirkes av penger hos de som er fattige?

Anonymkode: 84ad8...248

Økonomisk trygghet bidrar til færre bekymringer, som igjen KAN bidra til lykke. Men da må veldig mye annet være på plass også. Det hjelper ikke hvis pengene er det eneste man har.

Penger kan kjøpe kortvarig glede også, eller opplevelser. Men penger i seg selv er ingen oppskrift på lykke. Lykkeligere indikerer allerede at du er lykkelig, som med andre ord betyr at du må kjenne deg lykkelig til tross for at du er fattig. Da er det ikke pengene som har gjort deg lykkelig i utgangspunktet. 

 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Økonomisk trygghet bidrar til færre bekymringer, som igjen KAN bidra til lykke. Men da må veldig mye annet være på plass også. Det hjelper ikke hvis pengene er det eneste man har.

Penger kan kjøpe kortvarig glede også, eller opplevelser. Men penger i seg selv er ingen oppskrift på lykke. Lykkeligere indikerer allerede at du er lykkelig, som med andre ord betyr at du må kjenne deg lykkelig til tross for at du er fattig. Da er det ikke pengene som har gjort deg lykkelig i utgangspunktet. 

 

Anonymkode: 805f3...8e8

Lykkeligere indikerer at jeg vil bli lykkeligere enn jeg er nå. Hvis min lykke er på 1 på en skala fra 1-10 nå, vil den kanskje bli 5 med mer penger. Eller om du har 0 på konto og får 1000 inn så har du mer penger, men det betyr ikke at du hadde penger i utgangspunktet. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er bitter for at livet ikke ble som det jeg planla.

Anonymkode: 84ad8...248

Den bitterheten din må du jobbe for å bli kvitt! Den skader bare deg selv og tapper deg mer for energi, energi du ikke har nok av i øyeblikket. Jeg snakker av erfaring. Det er ikke gjort over natten, det krever stadig innsats, men det er mulig å ikke være bitter. Kunsten er å akseptere at ting er som de er. Greier du å virkelig akseptere det, da slipper bitterheten. Og den må slippe, for den bare spiser deg opp innvendig.

Ved å akseptere sier du ikke at du liker det å ha det slik, og det betyr heller ikke at du gir opp. Det betyr bare at du aksepterer at det er blitt som det er blitt, at det er som det er nå. Uten å la tankene om urettferdighet, uflaks, ulykke osv. få tappe deg for energi.

Kanskje du kan høre hos Nav om de har livsmestringskurs eller lignende der du bor? Noen av de kursene er gode! Det hjalp i hvert fall meg veldig å lære å gi slipp på slike destruktive tanker og følelser. Du kan ikke endre fortiden, men du kan akseptere nåtiden, og du kan jobbe for at fremtiden skal bli lettere.

 

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og selvsagt forteller man ikke... at man er fattig. Det er forferdelig flaut

Anonymkode: 84ad8...248

Jeg har valgt det motsatte. Jeg sier det akkurat som det er. Hvis jeg skjuler det så må jeg jo hele tiden leve med et ekstra stress, frykt for å bli avslørt. Men må også leve med at andre kanskje blir usikre fordi de ikke forstår væremåte eller valg.

Og nei, jeg skammer meg ikke over å være fattig. Jeg er ikke selv skyld i det som har skjedd med helsen min og det som gjorde at jeg endte som fattig. Jeg er stolt av det jeg har gjort tidligere på tross av mye sykdom. Og jeg nekter å skamme meg for noe som jeg ikke er skyld i.

Jeg føler at det blir enklere. I begynnelsen var det ubehagelig og tildels veldig ubehagelig å innrømme at jeg er fattig. Men nå kan jeg si det som hva som helst annet. Jeg nekter å være flau pga. noe jeg ikke er skyld i og ikke har valgt selv. Om andre blir flaue av å høre det, da er det ikke mitt problem, men deres. Det er absolutt ikke slik at jeg går ut og forteller alle og enhver at jeg er fattig, det gjør jeg selvfølgelig ikke. Men jeg forteller det når det oppstår noe i en samtale hvor det blir naturlig for å forklare valg jeg tar eller ting jeg gjør eller ikke gjør. Jeg sier det heller ikke på noen måte som om det er synd i meg eller som om jeg ber om noe. Jeg sier det bare som en saklig faktaopplysning, og så gjør jeg minst mulig ut av det.

Så ikke skjul at du er fattige for alle. Ikke rop det ut med basun heller, men la de bekjente som det er greit vet få vite. Kanskje får du noen positive opplevelser av det etterhvert også.

Så forsøk å snu om både på det med bitterhet og flauhetsfølelse - begge deler er destruktive for deg selv, og bare ødelegger deg.

Anonymkode: 8769c...686

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Lykkeligere indikerer at jeg vil bli lykkeligere enn jeg er nå. Hvis min lykke er på 1 på en skala fra 1-10 nå, vil den kanskje bli 5 med mer penger. Eller om du har 0 på konto og får 1000 inn så har du mer penger, men det betyr ikke at du hadde penger i utgangspunktet. 

Anonymkode: 84ad8...248

Tja, det er komparativ, så det fordrer faktisk at følelsen av lykke er der til å begynne med. Jeg tror uansett du er bedre tjent med å jobbe med bitterheten din. Den er nok en større trussel for manglende lykkefølelse enn hva mangel på økonomiske midler er. 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den bitterheten din må du jobbe for å bli kvitt! Den skader bare deg selv og tapper deg mer for energi, energi du ikke har nok av i øyeblikket. Jeg snakker av erfaring. Det er ikke gjort over natten, det krever stadig innsats, men det er mulig å ikke være bitter. Kunsten er å akseptere at ting er som de er. Greier du å virkelig akseptere det, da slipper bitterheten. Og den må slippe, for den bare spiser deg opp innvendig.

Ved å akseptere sier du ikke at du liker det å ha det slik, og det betyr heller ikke at du gir opp. Det betyr bare at du aksepterer at det er blitt som det er blitt, at det er som det er nå. Uten å la tankene om urettferdighet, uflaks, ulykke osv. få tappe deg for energi.

Kanskje du kan høre hos Nav om de har livsmestringskurs eller lignende der du bor? Noen av de kursene er gode! Det hjalp i hvert fall meg veldig å lære å gi slipp på slike destruktive tanker og følelser. Du kan ikke endre fortiden, men du kan akseptere nåtiden, og du kan jobbe for at fremtiden skal bli lettere.

 

Jeg har valgt det motsatte. Jeg sier det akkurat som det er. Hvis jeg skjuler det så må jeg jo hele tiden leve med et ekstra stress, frykt for å bli avslørt. Men må også leve med at andre kanskje blir usikre fordi de ikke forstår væremåte eller valg.

Og nei, jeg skammer meg ikke over å være fattig. Jeg er ikke selv skyld i det som har skjedd med helsen min og det som gjorde at jeg endte som fattig. Jeg er stolt av det jeg har gjort tidligere på tross av mye sykdom. Og jeg nekter å skamme meg for noe som jeg ikke er skyld i.

Jeg føler at det blir enklere. I begynnelsen var det ubehagelig og tildels veldig ubehagelig å innrømme at jeg er fattig. Men nå kan jeg si det som hva som helst annet. Jeg nekter å være flau pga. noe jeg ikke er skyld i og ikke har valgt selv. Om andre blir flaue av å høre det, da er det ikke mitt problem, men deres. Det er absolutt ikke slik at jeg går ut og forteller alle og enhver at jeg er fattig, det gjør jeg selvfølgelig ikke. Men jeg forteller det når det oppstår noe i en samtale hvor det blir naturlig for å forklare valg jeg tar eller ting jeg gjør eller ikke gjør. Jeg sier det heller ikke på noen måte som om det er synd i meg eller som om jeg ber om noe. Jeg sier det bare som en saklig faktaopplysning, og så gjør jeg minst mulig ut av det.

Så ikke skjul at du er fattige for alle. Ikke rop det ut med basun heller, men la de bekjente som det er greit vet få vite. Kanskje får du noen positive opplevelser av det etterhvert også.

Så forsøk å snu om både på det med bitterhet og flauhetsfølelse - begge deler er destruktive for deg selv, og bare ødelegger deg.

Anonymkode: 8769c...686

Jeg sliter mer med bekymringene for hva jeg kan kjøpe og ikke enn bitterhet. Jeg skrev bare hvilke andre ting enn hun jeg svarte jeg var bitter for enn at hun har penger og jeg ikke. 

Det å være flau er personlighet. Jeg deler ikke mine private og personlige ting med noen og heller ikke økonomien min. De fleste vet at jeg ikke har bil og at barna derfor trenger skyss til kamper og de hjelper til der. Jeg stiller til gjengjeld opp og tar kioskvakten deres på hjemmekamper. Men å si at jeg er fattig gjør jeg ikke. Jeg synes det er flaut og jeg ønsker ikke å fortelle det. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tja, det er komparativ, så det fordrer faktisk at følelsen av lykke er der til å begynne med. Jeg tror uansett du er bedre tjent med å jobbe med bitterheten din. Den er nok en større trussel for manglende lykkefølelse enn hva mangel på økonomiske midler er. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Lykkeligere=mer lykkelig.

bitterheten er nok mitt minste problem.

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet. Utstyrsentralen nevnte jeg i innlegget. Men de har dessverre ikke ubegrenset med utstyr og man må reise dit i august/september for vinterutstyr og i februar for sommerutstyr. Av og til er vi ikke tidlig nok ute eller de har bare feil størrelser igjen slik at det ikke passer. 

Røde kors sine turer må man søke om å bli med på og foreløpig har jeg ikke fått søknadene mine igjennom og man må komme seg til stedet selv, som koster penger. 

Enestående familier heter det. Jeg er medlem der, men de har begrenset med plasser for hver aktivitet og nye får tilslag først. Vi har deltatt på to arrangement med de.

Anonymkode: 84ad8...248

Jeg må bare spørre litt dumt .. Men har du sagt til folk rundt deg at du trenger hjelp?  Tenker at de fleste ønsker å hjelpe, men da må de vite   

Hørt på Finn om det er noen du kan arve av (gratis så klart).? Sånne ting er ikke noe å skamme seg over. Har du venner , familie, noen foreldre i klassen du har god tone med? Noen å arve av?

Her har vi 2 normale inntekter og jeg tråler Finn på gis bort... Ting til barna alle årstider er dyrt! Barna mine arver klær og sko og er super fornøyde med det.  Eldste er så miljøbevisst at hun legger ting ut på byttesider på face osv.

Sammenligner ikke situasjoner her altså! Bare prøver å fokusere på løsninger 😅

Hvis det finnes medisiner du kan bli bedre av og kanskje mer arbeidsfør så opprett en spleis!  Du skal ikke skamme deg for å være syk.

Til påstanden din. .. Ja man kan få det bedre med nok penger. Ingen tvil.

 

Anonymkode: d3534...8ed

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må bare spørre litt dumt .. Men har du sagt til folk rundt deg at du trenger hjelp?  Tenker at de fleste ønsker å hjelpe, men da må de vite   

Hørt på Finn om det er noen du kan arve av (gratis så klart).? Sånne ting er ikke noe å skamme seg over. Har du venner , familie, noen foreldre i klassen du har god tone med? Noen å arve av?

Her har vi 2 normale inntekter og jeg tråler Finn på gis bort... Ting til barna alle årstider er dyrt! Barna mine arver klær og sko og er super fornøyde med det.  Eldste er så miljøbevisst at hun legger ting ut på byttesider på face osv.

Sammenligner ikke situasjoner her altså! Bare prøver å fokusere på løsninger 😅

Hvis det finnes medisiner du kan bli bedre av og kanskje mer arbeidsfør så opprett en spleis!  Du skal ikke skamme deg for å være syk.

Til påstanden din. .. Ja man kan få det bedre med nok penger. Ingen tvil.

 

Anonymkode: d3534...8ed

Jeg har ikke noen å støtte meg på. Jeg har en venn. Det er alt. Alle de andre er borte. Familie har jeg ikke kontakt med. Ene barnet har arvet noe, men det er mye som ikke passer. To av barna er samme kjønn, og arver av hverandre, men ikke alt er like helt når det er brukt av to før de arver. 

Jeg tråler Finn hver dag. Og Facebook. Ene barnet har juniorseng hun har vokst ut av. Beina er på utsiden. Finner senger som gis bort, men de kan ikke levere hos meg og jeg kan ikke ta med en seng på bussen. Ikle har jeg råd til bussen heller. Så da byttet jeg seng med barnet og sover nå i en seng som er 160 lang (jeg er 175). Barna skal ha det best.

Jeg får tak i en del på Finn og Facebook, men større ting er vanskelig. 

Jeg oppretter ikke en spleis. Jeg har ingen venner, så ingen setter inn noe på den. Dessuten er det mye skam med fattigdom. Jeg skammer meg. Jeg synes det er flaut. Jeg er ikke bare syk, jeg er fattig også. Jeg får ikke dyre medisiner heller, jeg får helt vanlige medisiner til vanlig pris, men det tipper budsjettet og jeg velger barna foran meg selv. Så får migrenen ta meg og leddgikten være vond. 

Anonymkode: 84ad8...248