«Man blir ikke lykkelig av penger» og «man kan ikke kjøpe lykke» = bullshit!

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan på en måte forstå at du umiddelbart, i den situasjonen du er i her og nå, tenker at du velger pengene.

Men valgte du helse istedenfor så ville du kunnet endre din helhetssituasjon varig. Du ville kunnet jobb fullt, du kunne hatt kolleger, du kunne hatt overskudd til å gjøre det du vil, overskudd til å være sosial.

Jeg hadde valgt helse, uten tvil. Fordi det ville gitt meg kontrollen over eget liv igjen. Det har jeg ikke som syk.

Men, siden man reelt sett ikke bare kan velge bort sykdom, så kan jeg forstå at du realistisk sett ville valgt penger - selv om jeg ikke forstår at du hadde valgt det om du hadde et reelt valg hvor du kunne fått tilbake helsen din.

Anonymkode: 8769c...686

Fordi jeg kunne sikret barna mine en fremtid. Jeg kunne gitt barna mine det de trenger. Jeg er ikke så egoistisk at jeg tenker mest på meg selv. Jeg vil at barna mine skal ha det så godt at de ikke trenger å bekymre seg for penger. Jeg fatter ikke at mødre tenker at de heller ville gitt barna sine et ræva liv og en ræva barndom og vært frisk selv enn å gi de alt de trenger og så slenge på litt slik at de har et godt grunnlag når de blir voksne selv. 

Jeg driter egentlig i meg selv, men jeg vil at barna mine skal ha en sjanse til å ikke ende opp som en del av statistikken. Forstår ikke at det er vanskelig for andre mødre å forstå.

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi jeg kunne sikret barna mine en fremtid. Jeg kunne gitt barna mine det de trenger. Jeg er ikke så egoistisk at jeg tenker mest på meg selv. Jeg vil at barna mine skal ha det så godt at de ikke trenger å bekymre seg for penger. Jeg fatter ikke at mødre tenker at de heller ville gitt barna sine et ræva liv og en ræva barndom og vært frisk selv enn å gi de alt de trenger og så slenge på litt slik at de har et godt grunnlag når de blir voksne selv. 

Jeg driter egentlig i meg selv, men jeg vil at barna mine skal ha en sjanse til å ikke ende opp som en del av statistikken. Forstår ikke at det er vanskelig for andre mødre å forstå.

Anonymkode: 84ad8...248

Men hvis man får god helse, så kan man jobbe igjen

Anonymkode: 5b31d...eed

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvis man får god helse, så kan man jobbe igjen

Anonymkode: 5b31d...eed

Men jeg kan ikke få god helse. Det er ikke realistisk over hodet. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

Man vet ikke hva man har før det blir borte . 

Hvis man har mye penger og mister alt blir man ULYKKELIG garantert men vinner man i Lotto blir man nok også lykkeligere pga økonomiske bekymringer som de aller fleste av oss har fra tid til annen. 

Jeg fks blir dritlykkelig av å sløse penger . Det er mitt dop😛

Anonymkode: c222e...4be

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Fordi jeg kunne sikret barna mine en fremtid. Jeg kunne gitt barna mine det de trenger. Jeg er ikke så egoistisk at jeg tenker mest på meg selv. Jeg vil at barna mine skal ha det så godt at de ikke trenger å bekymre seg for penger. Jeg fatter ikke at mødre tenker at de heller ville gitt barna sine et ræva liv og en ræva barndom og vært frisk selv enn å gi de alt de trenger og så slenge på litt slik at de har et godt grunnlag når de blir voksne selv. 

Jeg driter egentlig i meg selv, men jeg vil at barna mine skal ha en sjanse til å ikke ende opp som en del av statistikken. Forstår ikke at det er vanskelig for andre mødre å forstå.

Anonymkode: 84ad8...248

Kanskje fordi vi kjenner statistikken om sosial arv...? Dersom mor er syk og uten jobb, øker det sjansen ganske grandiost for at barna heller ikke blir yrkesaktive. 

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Pashla skrev:

Kanskje fordi vi kjenner statistikken om sosial arv...? Dersom mor er syk og uten jobb, øker det sjansen ganske grandiost for at barna heller ikke blir yrkesaktive. 

Og det gjelder ikke fattigdom? 

Bedre at barna er fattige med frisk mor enn å ha en normal inntekt med syk mor? Hvor tror du det er størst sjanse for at barna ikle følger den sosiale arven?

Anonymkode: 84ad8...248

[Gjest Antarctica]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Og det gjelder ikke fattigdom? 

Bedre at barna er fattige med frisk mor enn å ha en normal inntekt med syk mor? Hvor tror du det er størst sjanse for at barna ikle følger den sosiale arven?

Anonymkode: 84ad8...248

Nå setter du bare opp hypotetiske umuligheter. Du ble stilt et spørsmål om hva du VILLE ha valgt, HVIS det var mulig, av å bli frisk (og detmed arbeidsfør!) eller å fortsatt være nav-klient, bare på høyere sats. Du ville det siste, for som du sa, «å bli frisk er umulig». Det samme kan man jo egentlig si om det andre alternativet, større tilskudd er umulig, i alle fall med dagens regjering. Men spørsmålet var jo hypotetisk ment,

Jeg er ikke uenig i at satsene er for lave, og du virker til å ha blitt bondefanga i ett av regelverkets smutthull. Men nå vrir og vender du på selv de HYPOTETISKE spørsmålene for å vise hvor synd det er på deg, og for å framstå som ekstra uselvisk... Du dikter opp ekstrabetingelser som ikke var med i spørsmålsstillingen opprinnelig. Det er uredelig, men har lite å si for svaret på spørsmålet ditt: ja, det er faktisk klientstatusen og klientatferden som går i arv. Ikke selve inntektsnivået.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Og det gjelder ikke fattigdom? 

Bedre at barna er fattige med frisk mor enn å ha en normal inntekt med syk mor? Hvor tror du det er størst sjanse for at barna ikle følger den sosiale arven?

Anonymkode: 84ad8...248

Unnskyld meg, men for en idiotisk diskusjon. Hvorfor skal man ta stilling til situasjoner som ikke er reelle? Hvorfor maser dere på annie 248 om hva hun ville valgt? Det er ikke reelt, hvorfor sitte å diskutere valget ditt dersom og hvis om noe som ikke er tilfelle? 

Når det er sagt, annie 248. Tro det eller ei, jeg skjønner at du er frustrert og skuffet over at livet ikke tok den retningen du håpet. Dessverre blir ikke livet ditt bedre ved å prøve å overbevise en haug ukjente folk på et forum at dette er verre eller diskutere hvordan alle med penger kunne vært så mye mer lykkelig. Du har mange motargumenter for alle andre situasjoner i livet som ikke innebærer penger. Hva med å implementere de i eget liv? 

Kanskje det er på tide å ta innover seg de gode innspillene du har fått i denne tråden? For det er en del her, og det er mye omsorg i det som er skrevet her også. Noen ting i livet kan du ikke gjøre noe med. Men du er ikke dømt til å være ulykkelig fordi du ikke har penger. Og ungene dine kan vokse opp med en god barndom selv om ikke dere eier nåla i veggen. Det å bli sett, anerkjent og elsket. Det er faktisk det viktigste i livet. 

Jeg tenker at det er noe rart i venner og familie som stikker så fort man har dårlig råd? Vi har damer i venninnegjengen her som har vært på randen av personlig konkurs, gode venner snur ikke ryggen til. Om de uansett var dårlige venner eller om kanskje du har satt opp en mur som gjør dette vanskelig, det vet ikke jeg. Kanskje du bør oppsøke andre arenaer? Det finnes en menge fantastiske mennesker der ute, men du må faktisk åpne opp døren selv for å slippe de inn. 

Som sagt før, jeg håper du finner ut av det. Ingen fortjener å være ulykkelig slik du er nå. Prøv å åpne døra di litt på gløtt. Kanskje du blir positivt overrasket? Uansett tipper jeg det meste er bedre enn slik du har det nå, så hva har du å tape? 

 

Anonymkode: 5e4ba...66c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Pashla skrev:

Nå setter du bare opp hypotetiske umuligheter. Du ble stilt et spørsmål om hva du VILLE ha valgt, HVIS det var mulig, av å bli frisk (og detmed arbeidsfør!) eller å fortsatt være nav-klient, bare på høyere sats. Du ville det siste, for som du sa, «å bli frisk er umulig». Det samme kan man jo egentlig si om det andre alternativet, større tilskudd er umulig, i alle fall med dagens regjering. Men spørsmålet var jo hypotetisk ment,

Jeg er ikke uenig i at satsene er for lave, og du virker til å ha blitt bondefanga i ett av regelverkets smutthull. Men nå vrir og vender du på selv de HYPOTETISKE spørsmålene for å vise hvor synd det er på deg, og for å framstå som ekstra uselvisk... Du dikter opp ekstrabetingelser som ikke var med i spørsmålsstillingen opprinnelig. Det er uredelig, men har lite å si for svaret på spørsmålet ditt: ja, det er faktisk klientstatusen og klientatferden som går i arv. Ikke selve inntektsnivået.

Det finnes de som er arbeidsføre som er fattige også. De får bare ikke jobb. De jobber deltid på nærbutikken, for det er alt de har muligheten til. 

Om man er syk og har penger, så øker det lykken. Man kan gi barna sine noe. 

Jeg stilte ikle noe spørsmål i det hele tatt. Jeg forklarte opprinnelig og helt ærlig at man kan kjøpe lykke og at penger gjør en mer lykkelig om man ikke har noe. 

Se mitt budsjett

Inn hver mnd: 14 000

husleie hver mnd: 9000

strøm: 1000-1500

telefon og Internett: 1000

vann/avløp: sparer 500 hver mnd

da er det igjen 2000-2500 til mat, klær og alt annet. 

Tenker du da at vi lever eller overlever? 

Klarer du 500 i uken til mat hver eneste uke, hvert eneste år?

lykkefølelsen, hva tenker du om den? Det eneste barna mine kan arve er 0kr eller gjeld.

Anonymkode: 84ad8...248

[Gjest Antarctica]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det finnes de som er arbeidsføre som er fattige også. De får bare ikke jobb. De jobber deltid på nærbutikken, for det er alt de har muligheten til. 

Om man er syk og har penger, så øker det lykken. Man kan gi barna sine noe. 

Jeg stilte ikle noe spørsmål i det hele tatt. Jeg forklarte opprinnelig og helt ærlig at man kan kjøpe lykke og at penger gjør en mer lykkelig om man ikke har noe. 

Se mitt budsjett

Inn hver mnd: 14 000

husleie hver mnd: 9000

strøm: 1000-1500

telefon og Internett: 1000

vann/avløp: sparer 500 hver mnd

da er det igjen 2000-2500 til mat, klær og alt annet. 

Tenker du da at vi lever eller overlever? 

Klarer du 500 i uken til mat hver eneste uke, hvert eneste år?

lykkefølelsen, hva tenker du om den? Det eneste barna mine kan arve er 0kr eller gjeld.

Anonymkode: 84ad8...248

Du stilte et spørsmål, nemlig dette:

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og det gjelder ikke fattigdom? 

Bedre at barna er fattige med frisk mor enn å ha en normal inntekt med syk mor? Hvor tror du det er størst sjanse for at barna ikle følger den sosiale arven?

Anonymkode: 84ad8...248

Og det er det jeg svarer på. Og jo, det er klientstatusen som arves. At det fins arbeidsføre som ikke får jobb er selvsagt mulig, men da er det ikke en fastlåst situasjon.

Gjennom tråden her klarer jeg kun å se én ting: det er visst verre å være fattig og bitter, enn å være kun fattig. 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Unnskyld meg, men for en idiotisk diskusjon. Hvorfor skal man ta stilling til situasjoner som ikke er reelle? Hvorfor maser dere på annie 248 om hva hun ville valgt? Det er ikke reelt, hvorfor sitte å diskutere valget ditt dersom og hvis om noe som ikke er tilfelle? 

Når det er sagt, annie 248. Tro det eller ei, jeg skjønner at du er frustrert og skuffet over at livet ikke tok den retningen du håpet. Dessverre blir ikke livet ditt bedre ved å prøve å overbevise en haug ukjente folk på et forum at dette er verre eller diskutere hvordan alle med penger kunne vært så mye mer lykkelig. Du har mange motargumenter for alle andre situasjoner i livet som ikke innebærer penger. Hva med å implementere de i eget liv? 

Kanskje det er på tide å ta innover seg de gode innspillene du har fått i denne tråden? For det er en del her, og det er mye omsorg i det som er skrevet her også. Noen ting i livet kan du ikke gjøre noe med. Men du er ikke dømt til å være ulykkelig fordi du ikke har penger. Og ungene dine kan vokse opp med en god barndom selv om ikke dere eier nåla i veggen. Det å bli sett, anerkjent og elsket. Det er faktisk det viktigste i livet. 

Jeg tenker at det er noe rart i venner og familie som stikker så fort man har dårlig råd? Vi har damer i venninnegjengen her som har vært på randen av personlig konkurs, gode venner snur ikke ryggen til. Om de uansett var dårlige venner eller om kanskje du har satt opp en mur som gjør dette vanskelig, det vet ikke jeg. Kanskje du bør oppsøke andre arenaer? Det finnes en menge fantastiske mennesker der ute, men du må faktisk åpne opp døren selv for å slippe de inn. 

Som sagt før, jeg håper du finner ut av det. Ingen fortjener å være ulykkelig slik du er nå. Prøv å åpne døra di litt på gløtt. Kanskje du blir positivt overrasket? Uansett tipper jeg det meste er bedre enn slik du har det nå, så hva har du å tape? 

 

Anonymkode: 5e4ba...66c

Hvor ofte inviterer man venner som aldri kan? Går man lei etter 2 år med «nei»? 4 år? Familien forsvant ikke fordi jeg er fattig. Det er andre årsaker til at de forsvant. Men det har ikke noe med denne saken å gjøre. 

Jeg forsøkte i lange drag å være sosial. Komme på besøk til andre og invitere på besøk. «Kan du kjøpe med en pose kaffe på veien» og håpe at de ikke ber om penger for den. Ikke noe å servere. Måtte flytte fordi vi ikke hadde råd til å bo der vi bodde. Solgte hus og måtte selge bilen fordi hussalget gikk med tap da det var midt i oppussingen. Klarte å sitte igjen med nok til depositum. Må ta buss jeg ikke har råd til for å besøke venner, kan servere vann om de kommer til meg. En av alle de jeg hadde ble. Den beste vennen. 

Jeg leter hver dag etter ting på Finn. I dag var dette hva jeg fant i gangavstand: sofa, kjøkkeninnredning og skrivepult. 

Kjøp/salg på Facebook var det ikke noe. 

Jeg «jobber» hver dag for å få til ting, planlegge, regne ut, telle dager til neste utbetaling, ringe og utsette fakturaer, skrive handlelister, rette på handlelister fordi Ole har bursdag og da må jeg fjerne noe til en 50-lapp. 

Jeg gjør virkelig alt jeg kan hver eneste dag for å løse denne floken, men det er jammen ikke lett. Vi får til en halvtime eller time på tur nesten hver lørdag og søndag. Etter det er jeg skutt og må hvile. Barna får da lov å bruke telefonen min til å se på NRK super. Det er stor stas for dem.

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Pashla skrev:

Du stilte et spørsmål, nemlig dette:

Og det er det jeg svarer på. Og jo, det er klientstatusen som arves. At det fins arbeidsføre som ikke får jobb er selvsagt mulig, men da er det ikke en fastlåst situasjon.

Gjennom tråden her klarer jeg kun å se én ting: det er visst verre å være fattig og bitter, enn å være kun fattig. 

Du henviste til spørsmålet opprinnelig. Dette er ikke det opprinnelige spørsmålet mitt. Jeg hadde ikke noe spørsmål opprinnelig. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da er det jo helse du bør ønske deg...

Anonymkode: da993...662

Flåsete svart 🤦‍♀️

Anonymkode: 83ed3...34f

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor ofte inviterer man venner som aldri kan? Går man lei etter 2 år med «nei»? 4 år? Familien forsvant ikke fordi jeg er fattig. Det er andre årsaker til at de forsvant. Men det har ikke noe med denne saken å gjøre. 

Jeg forsøkte i lange drag å være sosial. Komme på besøk til andre og invitere på besøk. «Kan du kjøpe med en pose kaffe på veien» og håpe at de ikke ber om penger for den. Ikke noe å servere. Måtte flytte fordi vi ikke hadde råd til å bo der vi bodde. Solgte hus og måtte selge bilen fordi hussalget gikk med tap da det var midt i oppussingen. Klarte å sitte igjen med nok til depositum. Må ta buss jeg ikke har råd til for å besøke venner, kan servere vann om de kommer til meg. En av alle de jeg hadde ble. Den beste vennen. 

Jeg leter hver dag etter ting på Finn. I dag var dette hva jeg fant i gangavstand: sofa, kjøkkeninnredning og skrivepult. 

Kjøp/salg på Facebook var det ikke noe. 

Jeg «jobber» hver dag for å få til ting, planlegge, regne ut, telle dager til neste utbetaling, ringe og utsette fakturaer, skrive handlelister, rette på handlelister fordi Ole har bursdag og da må jeg fjerne noe til en 50-lapp. 

Jeg gjør virkelig alt jeg kan hver eneste dag for å løse denne floken, men det er jammen ikke lett. Vi får til en halvtime eller time på tur nesten hver lørdag og søndag. Etter det er jeg skutt og må hvile. Barna får da lov å bruke telefonen min til å se på NRK super. Det er stor stas for dem.

Anonymkode: 84ad8...248

Det verste med et slikt innlegg er at man kan tenke at du synes synd på deg selv og at du pynter litt på sannheten, men etter å ha vært der selv så vet jeg hvordan  det er å være deg❤

Anonymkode: 83ed3...34f

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det verste med et slikt innlegg er at man kan tenke at du synes synd på deg selv og at du pynter litt på sannheten, men etter å ha vært der selv så vet jeg hvordan  det er å være deg❤

Anonymkode: 83ed3...34f

Det er mulig det virker sånn. Men.. jeg synes synd på barna mine. Det er de som har det verst her. Jeg kan alltids klare meg, men de skal ikke lide fordi jeg er fattig. 

Alle som har vært i den dypeste fattigdom (for det finnes i Norge) vet hvordan det er. Og hvordan man drømmer om en tusenlapp ekstra, drister seg til to kanskje. Og så vet man at det ikke er sant. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det finnes de som er arbeidsføre som er fattige også. De får bare ikke jobb. De jobber deltid på nærbutikken, for det er alt de har muligheten til. 

Om man er syk og har penger, så øker det lykken. Man kan gi barna sine noe. 

Jeg stilte ikle noe spørsmål i det hele tatt. Jeg forklarte opprinnelig og helt ærlig at man kan kjøpe lykke og at penger gjør en mer lykkelig om man ikke har noe. 

Se mitt budsjett

Inn hver mnd: 14 000

husleie hver mnd: 9000

strøm: 1000-1500

telefon og Internett: 1000

vann/avløp: sparer 500 hver mnd

da er det igjen 2000-2500 til mat, klær og alt annet. 

Tenker du da at vi lever eller overlever? 

Klarer du 500 i uken til mat hver eneste uke, hvert eneste år?

lykkefølelsen, hva tenker du om den? Det eneste barna mine kan arve er 0kr eller gjeld.

Anonymkode: 84ad8...248

Det er ingen tvil om at du har det tøft og sliter hver eneste dag. Men jeg synes det er synd at ikke er åpen for, og responderer på positive og støttende innspill i det hele tatt. Du har gått deg skikkelig fast i ett negativt spor (noe som ikke er rart i det hele tatt) men det er positive tilbakemeldinger i tråden hvis du bare klarer å se det.

Anonymkode: 5b31d...eed

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ingen tvil om at du har det tøft og sliter hver eneste dag. Men jeg synes det er synd at ikke er åpen for, og responderer på positive og støttende innspill i det hele tatt. Du har gått deg skikkelig fast i ett negativt spor (noe som ikke er rart i det hele tatt) men det er positive tilbakemeldinger i tråden hvis du bare klarer å se det.

Anonymkode: 5b31d...eed

Hvilke støttende innspill har jeg ikke respondert på? Mener du da at jeg skal takke alle som forstår meg?

Hvis du mener alle de forslagene som er kommet, så kan jeg love deg en ting: jeg har vendt alle steiner og lett i alle smutthull. Jeg har oppsøkt alt jeg kan oppsøke. Jeg henter skiutstyr om det er mer igjen. Jeg saumfarer Finn hver sag etter ting som gis bort, etter deltidsstillinger jeg kan utføre. Det samme gjelder Facebook. Jeg har solgt hus og bil, jeg har solgt sofa, TV, PlayStation, data, iPader. Jeg har solgt nesten alle lekene til barna de har litt igjen som jeg ikke ønsker å ta fra de.

problemet er at nav og husbanken mener jeg har så jeg klarer meg. Jeg kan bare bo litt billigere. Leie noe som er mindre. En hybel feks. Og når det blir en ledig hybel i området, så må jeg prøve å få fingrene i den. Da blir det alle på et rom, men billigere. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Gjest Antarctica]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så du har en strevsom sykdom som gir deg dårlig helse. Tenk deg i din situasjon: ville du aller helst blitt helt frisk: ha overskudd til barna dine, til å være sosial, jobbe og faktisk ha mulighet til å komme videre i livet ELLER ville du hatt noen tusenlapper til fra nav hver måned slik at økonomien gikk greit rundt?

 

jeg skjønner at det er slitsomt å tenke økonomi hele tiden. Samtidig vet jeg at jeg ville valgt helse og venner/familie og heller vært fattig.

Anonymkode: e912f...8dc

"Du henviste til spørsmålet opprinnelig. Dette er ikke det opprinnelige spørsmålet mitt. Jeg hadde ikke noe spørsmål opprinnelig. 

Anonymkode: 84ad8...248"

 

Klarer ikke å dobbeltsitere her. Men det er dette spørsmålet jeg mener

 

Endret 29. august 2019 av Pashla
Plages litt

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det finnes de som er arbeidsføre som er fattige også. De får bare ikke jobb. De jobber deltid på nærbutikken, for det er alt de har muligheten til. 

Om man er syk og har penger, så øker det lykken. Man kan gi barna sine noe. 

Jeg stilte ikle noe spørsmål i det hele tatt. Jeg forklarte opprinnelig og helt ærlig at man kan kjøpe lykke og at penger gjør en mer lykkelig om man ikke har noe. 

Se mitt budsjett

Inn hver mnd: 14 000

husleie hver mnd: 9000

strøm: 1000-1500

telefon og Internett: 1000

vann/avløp: sparer 500 hver mnd

da er det igjen 2000-2500 til mat, klær og alt annet. 

Tenker du da at vi lever eller overlever? 

Klarer du 500 i uken til mat hver eneste uke, hvert eneste år?

lykkefølelsen, hva tenker du om den? Det eneste barna mine kan arve er 0kr eller gjeld.

Anonymkode: 84ad8...248

Jeg stusser i det med at barna arver null. Altså min bror er 40 han er millionær med knalle fall 4-5 eiendommer han har aldri fått noe om helst fra våre foreldre. Min mor som jobbet som renholder og min far som var rørlegger. Broren min gjorde utdannelsen dannet eget firma og solgte det til et stort norsk firma. 

Så er det meg ikke millionær ble ung mor men har en fast godt betalende jobb det samme har mannen min. Vi har 4 barn å forsørge og pga av investeringer som han gjorde er vi heldige som nå sitter i drømme huset med relativt lite. Han har aldri fått så mye som ett øre av foreldrene. Far er der også rørlegger mens mor er ufør! Jeg har heller aldri fått ett øre tvert i mot ble jeg nesten hatet etter at jeg ble gravid som 18 åring. 

Vi har alle klart oss helt fint. Selv uten å ha fått hverken arv, støtter eller andre penger alt har vi selv jobbet for!

 

Anonymkode: f1e2c...b20

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg stusser i det med at barna arver null. Altså min bror er 40 han er millionær med knalle fall 4-5 eiendommer han har aldri fått noe om helst fra våre foreldre. Min mor som jobbet som renholder og min far som var rørlegger. Broren min gjorde utdannelsen dannet eget firma og solgte det til et stort norsk firma. 

Så er det meg ikke millionær ble ung mor men har en fast godt betalende jobb det samme har mannen min. Vi har 4 barn å forsørge og pga av investeringer som han gjorde er vi heldige som nå sitter i drømme huset med relativt lite. Han har aldri fått så mye som ett øre av foreldrene. Far er der også rørlegger mens mor er ufør! Jeg har heller aldri fått ett øre tvert i mot ble jeg nesten hatet etter at jeg ble gravid som 18 åring. 

Vi har alle klart oss helt fint. Selv uten å ha fått hverken arv, støtter eller andre penger alt har vi selv jobbet for!

 

Anonymkode: f1e2c...b20

Nettopp! Å vokse opp i et hjem uten mye penger (ja, gjelder meg selv og) betyr ikke at fremtiden er steng for alltid. 

Anonymkode: 5e4ba...66c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor ofte inviterer man venner som aldri kan? Går man lei etter 2 år med «nei»? 4 år? Familien forsvant ikke fordi jeg er fattig. Det er andre årsaker til at de forsvant. Men det har ikke noe med denne saken å gjøre. 

Jeg forsøkte i lange drag å være sosial. Komme på besøk til andre og invitere på besøk. «Kan du kjøpe med en pose kaffe på veien» og håpe at de ikke ber om penger for den. Ikke noe å servere. Måtte flytte fordi vi ikke hadde råd til å bo der vi bodde. Solgte hus og måtte selge bilen fordi hussalget gikk med tap da det var midt i oppussingen. Klarte å sitte igjen med nok til depositum. Må ta buss jeg ikke har råd til for å besøke venner, kan servere vann om de kommer til meg. En av alle de jeg hadde ble. Den beste vennen. 

Jeg leter hver dag etter ting på Finn. I dag var dette hva jeg fant i gangavstand: sofa, kjøkkeninnredning og skrivepult. 

Kjøp/salg på Facebook var det ikke noe. 

Jeg «jobber» hver dag for å få til ting, planlegge, regne ut, telle dager til neste utbetaling, ringe og utsette fakturaer, skrive handlelister, rette på handlelister fordi Ole har bursdag og da må jeg fjerne noe til en 50-lapp. 

Jeg gjør virkelig alt jeg kan hver eneste dag for å løse denne floken, men det er jammen ikke lett. Vi får til en halvtime eller time på tur nesten hver lørdag og søndag. Etter det er jeg skutt og må hvile. Barna får da lov å bruke telefonen min til å se på NRK super. Det er stor stas for dem.

Anonymkode: 84ad8...248

Men du trenger ikke overbevise meg! Du trenger å finne ut av dette selv for å få et godt liv. 

Stå opp i morgen, se deg i speilet. Fortell deg selv hva du faktisk gir barna dine hver dag. De vokser opp i et trygt hjem, selv om de ikke spiser favorittmaten hver dag, så har de omsorg, en trygg og varm seng og en mor som elsker de. Fortell deg hver dag hvor stolt du er av det! Ikke grav deg ned i alt du mangler og som du ikke kan endre. Og oppsøk steder der du finne andre som forstår. 

Ikke bruk all tiden og energien du har på å fortelle deg selv og overbevise omverden om hva du ikke har. Mange mennesker har vokst opp lykkelige uten. 

Anonymkode: 5e4ba...66c

[Anonym bruker]

Et lite tips for å spe på budsjettene: Ta meningsmålinger på nettet, f.eks  ipsos.

Anonymkode: d3333...e7d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Pashla skrev:

... det er faktisk klientstatusen og klientatferden som går i arv.

Det er egentlig på siden av denne tråden, men det du skriver her har jeg et innspill på.

Det du skriver er nok riktig. Men klientadferd, det er ikke bare de fattige/syke som er skyld i. Jeg mener at man selvfølgelig er ansvarlig for egen adferd. Men slik systemene fungerer i dag, eller kanskje ikke fungerer, så er systemet med på å utvikle en "klientadferd" hos de som trenger hjelp.

De færreste som trenger hjelp er "passive og hjelpesløse" i utgangspunktet. Men når man har måttet forholde seg til systemet en stund, da utvikles for mange en lært håpløshet. Mange har ståpåvilje og har troen på å komme seg tilbake i jobb, bli friske, fungere igjen. Så opplever de kanskje at sykemeldingsåret er over før de i det hele tatt har fått en diagnose. De må over på aap, og inntekten reduseres deretter. Livet slik det var når de jobbet var gjerne lagt opp etter inntekt. En så stor reduksjon i inntekt får store følger. Er man enslig får de større følger enn om man er to, for prosentandelen man går ned som familie blir større. Mange mister også jobben idet de går over på aap, fordi arbeidsgiver ikke lenger trenger holde stillingen tilgjengelig. Så må man kanskje søke sosiale tjenester eller bostøtte for å overleve. Bostøtten bruker foreldede maler som sier at man i en bestemt kommune kan greie å finne seg et sted å bo til en viss pris, alt ettersom hvor mange personer man er i husholdningen. Problemet er at disse malene på ingen måte følger den generelle prisøkningen i leiemarkedet. Og mange steder har det vært en eksplosiv økning de siste 5-10 årene. Selv mange mindre steder opplever man slike enorme økninger i prisene på leiemarkedet. Er det umulig å finne bolig til den malen, da må man selv dekke mellomlegget. Om malen f.eks. sier at du skal kunne finne en leilighet til kr. 6000 i måneden og de mener du har 2000 for lite til å dekke kr 6000 i måneden selv, da får du 2000 kroner utbetalt. At det ikke er mulig å leie under f.eks. 8000 pr. måned, det spiller ingen rolle. Da må du finne en måte å dekke det selv. Og både husbanken og sosialkontorene bruker en mal for gjennomsnittlig månedsinntekt når de regner ut bostøtte og ev. livsopphold. Hadde man på aap fått utbetalt stønad en gang i måneden hadde det vært helt greit, da kunne man fått en forutsigbar økonomi (selv om man får for lite til å greie seg). Men aap betales ut hver 14. dag. Husleien betales da på to utbetalinger. Problemet blir da at de to gangene pr. år man på papiret får tre utbetalinger på en måned, da får man ikke bostøtte. Ergo går man da enda flere tusen i underskudd. Den tredje utbetalingen har man i prinsippet nemlig ikke, fordi man hele tiden må forholde seg til to betalinger mellom hver husleie uansett. Så man får et beløp reelt utbetalt pr. måned, men husbank og sosialkontor ser på hva man har på et år og deler på tolv måneder. Da får disse et beløp som er en god del høyere enn hva de på stønad i praksis har. Så der går man enda 1-2-3000 kroner i minus hver eneste måned. Det sier seg selv at de som allerede har for lite til å greie seg ikke kan skjære enda mer inn til beinet enn de allerede gjør.

Sosialkontorer, husbanken, de som driver med økonomisk rådgivning i kommunene, alle har gitt beskjed til politikerne at dette systemet (å utbetale stønad hver fjortende dag, istedenfor en gang i måneden) har vært med på å skape mengder av gjeldsoffer. Politikerne er fullstendig klar over dette - at deres beslutninger skaper gjeldsoffer helt unødvendig, men de velger å ikke gjøre en endring...

Personer som aldri har sløst, som aldri har gjort noe galt økonmisk ender som gjeldsoffer fordi økonmien deres ikke blir forutsigbar og oversiktlig. Datoene man får utbetalinger på varierer, fordi de følger slavisk hver 14. dag, ergo vil utbetalingsdatoene variere litt fra måned til måned. Noe som gjør det til et mareritt når større, faste utbetalinger, f.eks. husleie, vil man ofte måtte betale forsinket, fordi man rett og slett ikke får penger i tide. Andre regninger går til inkasso fordi man rett og slett ikke har pengene. Ikke fordi man sløser, ikke fordi man ikke er ryddig, ikke fordi man er ansvarsløs, men rett og slett fordi systemet ikke fungerer.

Bare den lille ordningen med å gå tilbake til utbetalinger en gang pr. måned kan hindre mange gjeldsofre. Men de politikerne som styrer nå vil ikke endre dette. De har muligheten. Det å endre vil heller ikke øke utbetalingene, men det kan gi de som allerede har for lite mulighet til å planlegge, ha en forutsigbar inntekt og forholde seg til faste regninger slik andre kan gjøre.

Systemet, slik det ikke fungerer i dag får også andre alvorlige følger. Siden man på papiret har en god del mer penger inn pr. måned enn hva som faktisk er tilfelle så får man ofte avslag også på å få dekket helt avgjørende ting, som f.eks. legeutgifter, medisiner, behandling, tannlege. Og samtidig som man får avslag på stønad til dette så forventer samme politikere at man skal komme seg raskere ut i jobb.

For perioden man kan gå på aap, den er redusert. Og det kunne det jo ha vært fornuft i hvis helsevesenet fungerte så effektivt at pasienter fikk den helsehjelpen de trenger når de trenger den og ikke blir gjemt i systemkøene for å hindre at sykehusene ikke taper penger på svikt i garantiordningene og for det de tjener mindre på. Bortsett fra få diagnoser, f.eks. kreft, så har man kun rettigheter mens man står i kø før man kommer til første time på sykehuset. Idet du har hatt den første poliklinikse timen på sykehuset har sykehuset oppfylt garantien og du kommer over på sykehusets interne, og uoffisielle venteliste. Når du har kommet dit, da har du i utgangspunktet ikke noen rettigheter. Ja, i teorien har man da rett på videre utredning og behandling. Men om du faktisk får det og når, det kommer an på hva du feiler. Feiler du noe sykehuset ikke tjener så mye på og du ikke har spesifikke rettigheter til, da risikerer du at det går både ett og flere år uten at det egentlig skjer noe mer. Når du da kanskje har brukt hele sykemeldingsåret ditt for å vente på poliklinisk time på sykehuset, og deretter blir den usynlige pasienten i systemet, da er tre år på aap altfor lite.

Men om du da ikke er ferdig utredet og behandlet, da mister du alle rettigheter til stønader. Selv om du ikke er skyld i at det har gått så mange år, selv om du kanskje ikke er ferdig utredet eller behandlet og kanskje har blitt enda mye sykere mens du har vært i den usynlige køen. Hvis en helt funksjonsfrisk person finner ut at den ikke gidder jobbe, da får den en karantere på 12 uker fra den slutter frivillig i jobben og til den får rettigheter på dagpenger. Hvis du helt uforskyldt overtreder aap-tiden, er like syk eller sykere enn tidligere og det kun er sykehusenes manglende innsats som er årsaken, da får du en karantene fra alle stønader på 52 uker. Så der du ikke gidder, der belønnes du. Der du fysisk ikke kan og ikke har noen skyld selv, der skal du som pasient straffes. Og sosialstønader som man da ev. kan søke på, det får man kun korte vedtak på, så der må man søke og søke og søke. Sosialsatsene er i tillegg så lave at de ikke er beregnet at man skal kunne leve på dem mer enn tre måneder. Dette står svart på hvitt, at man ikke kan forvente at folk kan greie seg mer enn tre måneder på så lave satser. Og likevel får man da altså syke personer som går på sosialstønader i årevis som det offentlige selv sier kun er forsvarlig å leve på i tre måneder.

Mot helsesystemet skal man kjempe for å få utredning, kjempe for å bli tatt på alvor, kjempe for å få behandling. Er man uheldig nok å ha noe som ikke er veldig kjent, da bør man som pasient ikke sette seg inn i ting, bør ikke komme med forslag til overlegene på sykehus. Og for all del ikke påpeke at disse gjør feil, selv når de beviselig ikke kan det de snakker om. For i helsevesenet skal man være nederst i hierarkiet og alltid være underdanig overfor fagpersoner, enten de gjør jobben sin eller ikke. Overfor Nav må man gjøre det samme, man må hele tiden fokusere på hvor syk man er, for om man ønsker å ha fokuset på at man kanskje kan bli frisk, da er man pr. definisjon for frisk til flere stønader, bl.a. uføretrygd, og er man tilsynelatende for oppegående overfor sosialkontor så mener de at du ikke trenger særlig hjelp uansett. Så systemet krever at man tilegner seg en pasient-/klientadferd. De som man f.eks. vet er på aap, eller har mistet aap, som man vet uten tvil ikke har arbeidsevne pr. i dag, de må fortsette å søke og søke, trygle og stadig overbevise at man virkelig er så dårlig som man faktisk er. Og dessverre så er man i tillegg ofte prisgitt den enkelte saksbehandler også. Om man ikke viser nok klientadferd, ikke kryper nok, da får man ofte ikke den støtten som man ville fått om man hadde istedenfor hadde finpusset "korrekt" klientadferd. Vil man da ha noe å leve for så må man faktisk tilpasse seg den rollen som gjør at man i det minste får nok til å eksistere, selv om det kanskje ikke er nok til å leve for og i hvert fall ikke nok til å skape bedre helse... Men tilpasser man seg ikke "riktig" klientadferd, da risikerer man å ikke få noe som helst. Dessverre er det også slik at "riktig" klientadferd som regel er uforenelig med positiv fremgang.

Og en slik lært adferd og en slik lært håpløshet, det vil selvfølgelig også unger få med seg. Det er nesten uunngåelig. Hvor mye de blir påvirket og arver, det er da ofte avhengig av tilfeldigheter. Hvor mye utdanning foreldre har fra før, hvor godt foreldrene likevel greier å støtte barna positivt, hvor robuste ungene er, hvilket nettverk de har rundt seg, hvor syke foreldrene er. Noen kan greie seg fint og de påkjenningene de vokser opp med kan motivere til å stå på enda mer. Men for de som da kanskje ikke har samme ressurser rundt seg så kan de også få en lært håpløshet inn fra barndommen. Har de da på toppen arvet noe av foreldrenes helseutfordringer eller har helt andre så blir de enda verre.

Dette ble veldig langt og egentlig på siden av His tråd. Men det er så viktig! For det snakkes ofte negativt om de som utvikler klientadferd, det ymtes gjerne om at de ikke vil nok, at de ikke er sterke nok, at de ikke har ressurser nok. Men i altfor mange tilfeller så skaper - og krever! - systemet slik adferd for at man skal få den hjelpen man så desperat trenger. Og om man først er kommet inn i den lærte håpløsheten og klientadferden, da er det langt verre å komme seg ut av den igjen. For på et punkt blir folk for slitne til å kjempe mot, og gir opp. Ofte da etter årevis med innbitt kamp på forhånd. Det er synd, for slik er politikerne og systemet, slik det fungerer, med på å sørge for at langt flere faller varig ut av arbeidslivet, og at langt færre kommer seg tilbake av de som kunne kommet tilbake.

Anonymkode: 8769c...686

[Anonym bruker]

Jeg tror at Hi og flere med henne har misforstått begrepet. HI har ikke opplevd å være ulykkelig, for om hun hadde, ville hun aldri ha startet slik tråd.

Anonymkode: 34f05...0b4

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror at Hi og flere med henne har misforstått begrepet. HI har ikke opplevd å være ulykkelig, for om hun hadde, ville hun aldri ha startet slik tråd.

Anonymkode: 34f05...0b4

Og hva baserer du den påstanden din på?

Anonymkode: 5b31d...eed