«Man blir ikke lykkelig av penger» og «man kan ikke kjøpe lykke» = bullshit!

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Må si meg uenig og jeg er fattig. 

Ekte lykke og kjærlig kan ikke kjøpes. Men med bedre økonomi så kjøper man seg mindre bekymringer for å ha nok mat på bordet, tak over hodet og det man trenger ellers i hverdagen av klær og utstyr osv.

Anonymkode: c2548...270

ALLTID de fattige som sier slik, men hadde du hatt penger så hadde nok visa vært annerledes. Hilsen en i samme situasjon som er totalt uenig. 

Anonymkode: 83ed3...34f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ingen rundt meg å være ærlig med. Jeg hadde en masse venner før, da jeg jobbet og orket alt. Da jeg ble syk og inntekten gikk ned, fikk jeg dårligere og dårligere råd og ikke mulighet til å være med på noe med venner. Så ble jeg alene og om jeg kunne ha råd til å være med på noe, så kunne jeg ikke fordi jeg hadde barna og ikke råd til barnevakt. En etter en forsvant de og jeg fikk fler og fler økonomiske bekymringer. Jeg sperret meg inne fordi jeg ble deprimert av alle bekymringene. Jeg har en eneste venninne igjen. Hun bor så langt unna at vi nesten aldri ses. Jeg er blitt ensom, deprimert og innesperret i mine den leilighet og i mitt eget hode og eget tankespinn. 

Jeg har rett og slett mistet alt som gjorde meg lykkelig fordi jeg ikke har penger til noe annet enn å overleve. 

Og selvsagt forteller man ikke til bekjente/foreldre på skolen at man er fattig. Det er forferdelig flaut

Anonymkode: 84ad8...248

Klem til deg. Hadde jeg vunnet i lotto hadde jeg hjulpet mine egne, og jeg skulle hatt full kontroll på hvor pengene gikk, jeg vet Hvor lite som skal til for å hjelpe, og ikke minst barna som lever med slike bekymringer. ❤ Håper jeg en dag vinner da skal jeg hjelpe deg ❤

Anonymkode: 83ed3...34f

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke noen å støtte meg på. Jeg har en venn. Det er alt. Alle de andre er borte. Familie har jeg ikke kontakt med. Ene barnet har arvet noe, men det er mye som ikke passer. To av barna er samme kjønn, og arver av hverandre, men ikke alt er like helt når det er brukt av to før de arver. 

Jeg tråler Finn hver dag. Og Facebook. Ene barnet har juniorseng hun har vokst ut av. Beina er på utsiden. Finner senger som gis bort, men de kan ikke levere hos meg og jeg kan ikke ta med en seng på bussen. Ikle har jeg råd til bussen heller. Så da byttet jeg seng med barnet og sover nå i en seng som er 160 lang (jeg er 175). Barna skal ha det best.

Jeg får tak i en del på Finn og Facebook, men større ting er vanskelig. 

Jeg oppretter ikke en spleis. Jeg har ingen venner, så ingen setter inn noe på den. Dessuten er det mye skam med fattigdom. Jeg skammer meg. Jeg synes det er flaut. Jeg er ikke bare syk, jeg er fattig også. Jeg får ikke dyre medisiner heller, jeg får helt vanlige medisiner til vanlig pris, men det tipper budsjettet og jeg velger barna foran meg selv. Så får migrenen ta meg og leddgikten være vond. 

Anonymkode: 84ad8...248

Syns det er trist du skammer deg, for det gjør det bare verre. 😕 Du trenger ikke være flau for noe som er ute av din kontroll.  Ja skjønner store ting blir et problem. . Hadde du bodd i nærheten av meg, skulle jeg kjørt å henta ei seng for deg jeg 😅 

Hva med en anonym annonse på Finn? Der du forklarer litt løst situasjonen? De fleste ønsker å hjelpe bare de veit om det. Rart med det, men det kan hjelpe noens andres lykkefølelse å bidra 😊

Du må bare svelge stoltheten å spørre om hjelp. Det er surt først, men så går det over.

En spleis som er offentlig til medisiner i utlandet er ikke flaut. Dette er noe alle skjønner og du trenger ikke legge ut om alt for mye privat om den daglige økonomien.

Anonymkode: d3534...8ed

[Anonym bruker]

Trur det er omvendt. Ein kan ikkje kjøpe lukke, ikkje viss du er van med pengar og kan leve noko lunde normalt. Men ein blir jammen ganske ulukkeleg av å ikkje ha pengar!! 

Anonymkode: d4e97...51d

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke noen å støtte meg på. Jeg har en venn. Det er alt. Alle de andre er borte. Familie har jeg ikke kontakt med. Ene barnet har arvet noe, men det er mye som ikke passer. To av barna er samme kjønn, og arver av hverandre, men ikke alt er like helt når det er brukt av to før de arver. 

Jeg tråler Finn hver dag. Og Facebook. Ene barnet har juniorseng hun har vokst ut av. Beina er på utsiden. Finner senger som gis bort, men de kan ikke levere hos meg og jeg kan ikke ta med en seng på bussen. Ikle har jeg råd til bussen heller. Så da byttet jeg seng med barnet og sover nå i en seng som er 160 lang (jeg er 175). Barna skal ha det best.

Jeg får tak i en del på Finn og Facebook, men større ting er vanskelig. 

Jeg oppretter ikke en spleis. Jeg har ingen venner, så ingen setter inn noe på den. Dessuten er det mye skam med fattigdom. Jeg skammer meg. Jeg synes det er flaut. Jeg er ikke bare syk, jeg er fattig også. Jeg får ikke dyre medisiner heller, jeg får helt vanlige medisiner til vanlig pris, men det tipper budsjettet og jeg velger barna foran meg selv. Så får migrenen ta meg og leddgikten være vond. 

Anonymkode: 84ad8...248

Jeg kjenner at jeg får helt vondt, vet godt hvordan det er å ikke ha noen å støtte seg på, hvordan nettverket bare forsvinner sakte men sikkert.  Skulle gjerne kjørt en seng for deg, men du vil kanskje ikke si hvor du bor hen i landet. Sørlandet her i hvert fall.

Har dere hjelp oss å hjelpe der du bor? De leverer endel etter som jeg har forstått

Anonymkode: 5b31d...eed

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trur det er omvendt. Ein kan ikkje kjøpe lukke, ikkje viss du er van med pengar og kan leve noko lunde normalt. Men ein blir jammen ganske ulukkeleg av å ikkje ha pengar!! 

Anonymkode: d4e97...51d

AMEN!!

Anonymkode: 83ed3...34f

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver at du aldri har hatt økonomiske bekymringer, så du aner ikke hva det er. Vi kan bytte liv en dag. Så kan du se hvordan det fungerer? 

Jeg må nemlig gå til butikken nesten hver dag med alle smertene som følger med det. Jeg er en voksen, ikke to. Barna mine har ingen andre enn meg, så jeg kan ikke legge meg nedpå om jeg er aldri så sliten og syk. Jeg har besvimt på kjøkkenet, badet, stuen og jeg har egentlig ikke et eneste gram energi eller orker et eneste snev til av smerte, men jeg kan ikke legge meg ned. 

Barna kan hjelpe til med mye, men de er ikke slavene mine og skal jobbe mens jeg ser på. De har også skolearbeid jeg egentlig ikke makter å hjelpe de med fordi jeg ikke er frisk. 

Det er ofte sykdom som gjør folk fattige. De fleste som kan jobbe jobber og tjener penger og har moderate midler. De lever ikke på minimum.

Men for all del. Vi kan bytte liv i en uke. Ville du gjort det?

Anonymkode: 84ad8...248

Så du har en strevsom sykdom som gir deg dårlig helse. Tenk deg i din situasjon: ville du aller helst blitt helt frisk: ha overskudd til barna dine, til å være sosial, jobbe og faktisk ha mulighet til å komme videre i livet ELLER ville du hatt noen tusenlapper til fra nav hver måned slik at økonomien gikk greit rundt?

 

jeg skjønner at det er slitsomt å tenke økonomi hele tiden. Samtidig vet jeg at jeg ville valgt helse og venner/familie og heller vært fattig.

Anonymkode: e912f...8dc

[Anonym bruker]

Hvorfor har du ikke kontakt med familie? 

Jeg leste nettopp i avisen om ei som var fattig og stolt. Når ho svelget stoltheten og ba om hjelp så fantes det løsninger. Saken handlet om at ho bad om å få kjøpe en sparkesykkel på Finn som kostet 100kr til 50kr og forklarte at det var det eneste ho har. Mulig noen vet hvor denne stod og kan linje?

 

hva med å kontakte frivillighetssentralen i kommunen? Eller gjennbruksbutikken? Men du må tørre å forklare situasjonen, BE om hjelp. Det samme med de som leverer ut matkasser. Forklar at du er syk, har ikke råd til buss og ikke har bil. Frivillighetssentralen her hadde skaffet noen til å hjelpe deg å kjøre eller levert til deg.

 

det finnes mange gode folk som vil hjelpe, men du må la de få hjelpe. Ingen kan hjelpe dersom de ikke vet. Jeg selger endel ull på Finn og har skrevet at ting må hentes. Men hadde noen forklart at de kun klarte betale litt, ungen manglet dress og at de dessverre ikke hadde anledning til å hente pga sykdom. Da hadde jeg pakket det jeg hadde av klær, dratt hjem og levert en sekk tøy inkludert omtrent ubrukt dress og sagt at dette kunne du få. Hadde du kun prutet på pris og spurt om jeg leverte,hadde jeg svart nei og antagelig levert klærne til innsamling for Ukraina dersom jeg ikke fikk solgt de.

 

problemet på Finn er at om jeg legger ut en annnonse for å gi bort klær til noen som trenger det, så tenker noen at de kan hente gratis og selge videre. Derfor må du faktisk ta kontakt selv, ikke vente på gratis ting. 

 

Hva med å si hvor i landet du bor? Jeg hjelper gjerne fra Stavanger. 

Anonymkode: e912f...8dc

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Men han eller hun kan være lykkelig i det øyeblikket barnet blir født. Det er ikke en mor som vet hun ikke kan forsørge barnet. Mulig må hun gi det fra seg. 

Anonymkode: 84ad8...248

Man har valgt å få barn, man kan velge å ikke få barn. Og man kan velge antall barn. 

 

Du virker deprimert og bør finne noen som kan hjelpe deg. Frisklivssentralen er gratis, finnes det?

og slutt å si at det koster penger for å komme seg dit. Forklar situasjonen og be om hjelp!

Anonymkode: e912f...8dc

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du har en strevsom sykdom som gir deg dårlig helse. Tenk deg i din situasjon: ville du aller helst blitt helt frisk: ha overskudd til barna dine, til å være sosial, jobbe og faktisk ha mulighet til å komme videre i livet ELLER ville du hatt noen tusenlapper til fra nav hver måned slik at økonomien gikk greit rundt?

 

jeg skjønner at det er slitsomt å tenke økonomi hele tiden. Samtidig vet jeg at jeg ville valgt helse og venner/familie og heller vært fattig.

Anonymkode: e912f...8dc

Jeg ville valgt pengene. 

Fattigdom fører til sosial isolasjon. 

Økonomien går ikke greit rundt. Hver gang jeg betaler noe så går det på bekostning av noe annet. Hver gang jeg kjøper en pose potetgull på lørdager går det på bekostning av noe annet. Jeg har ikke mulighet for et sosialt liv fordi venner forlater deg fordi det er slitsomt å ha en fattig venn og man tenker ofte ikke over at ting koster penger selv om det kan virke gratis. 

Strømmen har blitt stengt, telefonen blir sperret, man går dager uten mat slik at barna kan spise og for å klare å betale regninger. Man må ha Internett, man må ha telefon. Man må bo. Så blir det ei uke til med å drikke vann fordi husleien må betales. Barna vil ikke ha med venner hjem (det sparer meg for penger, men er trist for barna) fordi vi bor trangt og alle deler rom med noen. Selvfølgeligheter for andre, men ikke for oss. 

Min aller største drøm er at barna får børe friske og ikke arver mine plager. At de får seg utdannelse og lærer seg at det er normalt å leve, ikke bare overleve. 

Det hadde vært fint med bedre helse og det kunne jeg hatt om jeg hadde råd til lege, spesialister og medisiner. Da kunne jeg jobbet noe. Tjent egne penger, ikke vært en belastning. Og jeg kunne vært sosial. Funnet på ting med venner. Levd litt mer enn fra hånd til munn.

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man har valgt å få barn, man kan velge å ikke få barn. Og man kan velge antall barn. 

 

Du virker deprimert og bør finne noen som kan hjelpe deg. Frisklivssentralen er gratis, finnes det?

og slutt å si at det koster penger for å komme seg dit. Forklar situasjonen og be om hjelp!

Anonymkode: e912f...8dc

Jeg er ikke deprimert. Jeg er sliten av å slåss meg gjennom livet. Jeg er drittlei av å alltid si nei til alt barna ønsker seg.

 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor har du ikke kontakt med familie? 

Jeg leste nettopp i avisen om ei som var fattig og stolt. Når ho svelget stoltheten og ba om hjelp så fantes det løsninger. Saken handlet om at ho bad om å få kjøpe en sparkesykkel på Finn som kostet 100kr til 50kr og forklarte at det var det eneste ho har. Mulig noen vet hvor denne stod og kan linje?

 

hva med å kontakte frivillighetssentralen i kommunen? Eller gjennbruksbutikken? Men du må tørre å forklare situasjonen, BE om hjelp. Det samme med de som leverer ut matkasser. Forklar at du er syk, har ikke råd til buss og ikke har bil. Frivillighetssentralen her hadde skaffet noen til å hjelpe deg å kjøre eller levert til deg.

 

det finnes mange gode folk som vil hjelpe, men du må la de få hjelpe. Ingen kan hjelpe dersom de ikke vet. Jeg selger endel ull på Finn og har skrevet at ting må hentes. Men hadde noen forklart at de kun klarte betale litt, ungen manglet dress og at de dessverre ikke hadde anledning til å hente pga sykdom. Da hadde jeg pakket det jeg hadde av klær, dratt hjem og levert en sekk tøy inkludert omtrent ubrukt dress og sagt at dette kunne du få. Hadde du kun prutet på pris og spurt om jeg leverte,hadde jeg svart nei og antagelig levert klærne til innsamling for Ukraina dersom jeg ikke fikk solgt de.

 

problemet på Finn er at om jeg legger ut en annnonse for å gi bort klær til noen som trenger det, så tenker noen at de kan hente gratis og selge videre. Derfor må du faktisk ta kontakt selv, ikke vente på gratis ting. 

 

Hva med å si hvor i landet du bor? Jeg hjelper gjerne fra Stavanger. 

Anonymkode: e912f...8dc

Jeg har kontaktet folk på Finn. Men det er mye sure folk og da tør man ikke lenger. Vi har en utstyrsentral, og det er matutdeling en time unna. De leverer ikke. 

Hvorfor jeg ikke har kontakt med familie er min sak. Legger ikke ut det her, men de tålte ikke sannheten, og det er årsaken. 

Det er alt min lille kommune kan tilby. 

Jeg bor grisgrendt til på Østlandet. Det billigste stedet jeg fant.

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

Lite penger kan definitivt gjøre deg ulykkelig, men mye penger kan også gjøre deg ulykkelig. Ikke pengene i seg selv, men hva betyr penger om du sliter med deg selv. Se på Avicii f.eks. Han hadde ræva full av penger, kjæreste med en modell, fine hus, bra familie og en lovende karriere. Allikevel var han dypt ulykkelig og tok selvmord. Han kunne rett og slett ikke kjøpe lykke. Med andre ord, penger kan ikke ene og alene gi deg lykkefølelsen da mange andre faktorer spiller inn. 

Anonymkode: 86da3...049

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Lite penger kan definitivt gjøre deg ulykkelig, men mye penger kan også gjøre deg ulykkelig. Ikke pengene i seg selv, men hva betyr penger om du sliter med deg selv. Se på Avicii f.eks. Han hadde ræva full av penger, kjæreste med en modell, fine hus, bra familie og en lovende karriere. Allikevel var han dypt ulykkelig og tok selvmord. Han kunne rett og slett ikke kjøpe lykke. Med andre ord, penger kan ikke ene og alene gi deg lykkefølelsen da mange andre faktorer spiller inn. 

Anonymkode: 86da3...049

Og han var nok deprimert før han fikk karrieren. Det er ofte vanskelige situasjoner som gjør at det blir bra musikk. 

Men de aller fleste som har nok penger så de klarer å leve er mer lykkelig enn de som er fattige. De rike er generelt mer lykkelig enn de fattige.

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Og han var nok deprimert før han fikk karrieren. Det er ofte vanskelige situasjoner som gjør at det blir bra musikk. 

Men de aller fleste som har nok penger så de klarer å leve er mer lykkelig enn de som er fattige. De rike er generelt mer lykkelig enn de fattige.

Anonymkode: 84ad8...248

Jeg tror alle har sine problemer uansett. Om han hadde problemer før er mulig, men så vidt jeg vet er ikke det noe som har kommet frem. Kanskje hadde han levd å vært lykkeligere som fattig, igjen spekulasjoner men lykkelig av penger ble han ikke. Se på Robin Williams, Amy winehouse (overdose) Og mange andre kjendiser med dop og alkohol problemer. Jeg tror en mellomting er fint jeg, ikke for mye og ikke for lite. Samtidig finnes det folk der også som er ulykkelige. 

Anonymkode: 86da3...049

[gale damen]

Dette er en av de mest negative trådene jeg noensinne har lest her inne. Jeg begriper ikke at det er mulig å sperre seg inne fordi man er fattig, syk og flau over det som tross alt er uforskyldt, for så å klage over at det er mangel på penger som er årsaken!

Når det er sagt - ingen barn skulle måtte leve som du skisserer. Hvor gamle er barna og hvilket kjønn? Jeg har et omfattende lager av barneklær, og sender deg gjerne en del om det er av interesse. Send meg en pm.

[Anonym bruker]

12 minutter siden, gale damen skrev:

Dette er en av de mest negative trådene jeg noensinne har lest her inne. Jeg begriper ikke at det er mulig å sperre seg inne fordi man er fattig, syk og flau over det som tross alt er uforskyldt, for så å klage over at det er mangel på penger som er årsaken!

Når det er sagt - ingen barn skulle måtte leve som du skisserer. Hvor gamle er barna og hvilket kjønn? Jeg har et omfattende lager av barneklær, og sender deg gjerne en del om det er av interesse. Send meg en pm.

Penger er ikke årsaken til at jeg er syk. Årsaken til at jeg er fattig er at jeg er syk. Mangel på penger isolerer folk. De kan ikke komme på besøk, ikke invitere på besøk, ikke delta på aktiviteter osv. Og de fleste synes det er flaut. Selv om det er uforskyldt, så er det flaut å ikke kunne kjøpe vinterklær til barna. De går alltid med for små vinterdresser frem til familien, fordi de føler at de må, vippser penger i julegave. Barna får altså to julegaver hver. Hvert år. Fra meg og fars foreldre. 

Jeg har to jenter og en gutt. Jentene er 165 og 163 høye, gutten er 160. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Økonomisk trygghet bidrar til færre bekymringer, som igjen KAN bidra til lykke. Men da må veldig mye annet være på plass også. Det hjelper ikke hvis pengene er det eneste man har.

Penger kan kjøpe kortvarig glede også, eller opplevelser. Men penger i seg selv er ingen oppskrift på lykke. Lykkeligere indikerer allerede at du er lykkelig, som med andre ord betyr at du må kjenne deg lykkelig til tross for at du er fattig. Da er det ikke pengene som har gjort deg lykkelig i utgangspunktet. 

 

Anonymkode: 805f3...8e8

Du har ikke opplevd å være ordentlig ulykkelig når du ikke aner hvordan det er å hele tiden bekymre seg for penger eller om man har råd til mat. Aldri kunne være med på noe. 

Anonymkode: d55b7...c7b

[Anonym bruker]

38 minutes ago, Anonym bruker said:

Du har ikke opplevd å være ordentlig ulykkelig når du ikke aner hvordan det er å hele tiden bekymre seg for penger eller om man har råd til mat. Aldri kunne være med på noe. 

Anonymkode: d55b7...c7b

Det vet du veldig lite om. Relativ fattigdom, selv i en velferdsstat, er naturligvis tøft. Men det er på ingen måte det verste som kan ramme en. 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så du har en strevsom sykdom som gir deg dårlig helse. Tenk deg i din situasjon: ville du aller helst blitt helt frisk: ha overskudd til barna dine, til å være sosial, jobbe og faktisk ha mulighet til å komme videre i livet ELLER ville du hatt noen tusenlapper til fra nav hver måned slik at økonomien gikk greit rundt?

 

jeg skjønner at det er slitsomt å tenke økonomi hele tiden. Samtidig vet jeg at jeg ville valgt helse og venner/familie og heller vært fattig.

Anonymkode: e912f...8dc

Selvfølgelig vil man bli frisk, da har man jo og mulighet til å jobbe, studere osv, noe som fører til mer penger. Jeg er for syk til å jobbe, være sosial osv. Men jeg mangler 30 studiepoeng for å få en bachelorgrad, som gir 500 000 i startlønn, og det er ikke vanskelig å få jobb. Så hadde jeg blitt frisk, hadde jeg jo bare tatt de siste studiepoengene, fått jobb og dermed doblet inntekten min. Jeg elsket jobben min, og gråt den dagen jeg fikk innvilget uføretrygd. For jeg skulle ha gjort hva som helst, for å kunne jobbe.

Anonymkode: cacdb...386

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og han var nok deprimert før han fikk karrieren. Det er ofte vanskelige situasjoner som gjør at det blir bra musikk. 

Men de aller fleste som har nok penger så de klarer å leve er mer lykkelig enn de som er fattige. De rike er generelt mer lykkelig enn de fattige.

Anonymkode: 84ad8...248

Du vet da virkelig ikke noe om hvordan han hadde det før han fikk karrieren...

Og hvis din teori stemmer, så burde han jo bare ha kjøpt seg lykke, da, når han endelig ble rik. Skulle jo være en smal sak.

Anonymkode: da993...662

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

enger er ikke årsaken til at jeg er syk. Årsaken til at jeg er fattig er at jeg er syk.

Da er det jo helse du bør ønske deg...

Anonymkode: da993...662

[Anonym bruker]

På ‎28‎.‎08‎.‎2019 den 16.23, Anonym bruker skrev:

Hvis du måler lykke i hvor mange mennesker du har sett dø eller nesten dø, så vil du aldri bli lykkelig. Du vet at alle skal dø en gang? Er du ikke lykkelig for at barnet overlevde? 

Jeg sier ikke at penger vil løse alt. Mennesker dør selv om de har penger, men ja, jeg er overbevist om at om jeg hadde mer penger, så ville jeg vært lykkeligere og mange med meg. 

 

Anonymkode: 84ad8...248

Jo, jeg er lykkelig. Hver dag er jeg lykkelig og takknemlig over at jeg lever AKKURAT dette livet. Fordi jeg har bestemt meg for å være lykkelig, ikke fordi jeg er rik, det er jeg nemlig ikke. Og ikke har jeg en lukrativ jobb heller, jeg jobber bare 45%, det er så mye som jeg klarer. 

Er du ikke lykkelig for at alle dine barn lever, uten å ha vært dødssyke? Eller må de bli dødssyke først, sånn at du kan begynne å sette pris på dem?

Anonymkode: da993...662

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, jeg er lykkelig. Hver dag er jeg lykkelig og takknemlig over at jeg lever AKKURAT dette livet. Fordi jeg har bestemt meg for å være lykkelig, ikke fordi jeg er rik, det er jeg nemlig ikke. Og ikke har jeg en lukrativ jobb heller, jeg jobber bare 45%, det er så mye som jeg klarer. 

Er du ikke lykkelig for at alle dine barn lever, uten å ha vært dødssyke? Eller må de bli dødssyke først, sånn at du kan begynne å sette pris på dem?

Anonymkode: da993...662

Det livet jeg kan gi mine barn gjør meg ikke lykkelig. Jeg var lykkelig. Vi hadde alt vi. Alt! Vi hadde venner, familie, klær, mat, kino og teaterturer. Vi kunne gå tur i skogen uten problemer. Vi var en familie og vi hadde alt vi trengte og vi var lykkelige. 

Jeg er ikke lykkelig for at barna mine er i live. Jeg er glad for at de er her, selvsagt, men det gjør meg ikke lykkelig å se de triste øynene deres hver dag. Da hjelper det ikke å si «men dere lever! Vær lykkelig for det!»

 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville valgt pengene. 

Fattigdom fører til sosial isolasjon. 

Økonomien går ikke greit rundt. Hver gang jeg betaler noe så går det på bekostning av noe annet. Hver gang jeg kjøper en pose potetgull på lørdager går det på bekostning av noe annet. Jeg har ikke mulighet for et sosialt liv fordi venner forlater deg fordi det er slitsomt å ha en fattig venn og man tenker ofte ikke over at ting koster penger selv om det kan virke gratis. 

Strømmen har blitt stengt, telefonen blir sperret, man går dager uten mat slik at barna kan spise og for å klare å betale regninger. Man må ha Internett, man må ha telefon. Man må bo. Så blir det ei uke til med å drikke vann fordi husleien må betales. Barna vil ikke ha med venner hjem (det sparer meg for penger, men er trist for barna) fordi vi bor trangt og alle deler rom med noen. Selvfølgeligheter for andre, men ikke for oss. 

Min aller største drøm er at barna får børe friske og ikke arver mine plager. At de får seg utdannelse og lærer seg at det er normalt å leve, ikke bare overleve. 

Det hadde vært fint med bedre helse og det kunne jeg hatt om jeg hadde råd til lege, spesialister og medisiner. Da kunne jeg jobbet noe. Tjent egne penger, ikke vært en belastning. Og jeg kunne vært sosial. Funnet på ting med venner. Levd litt mer enn fra hånd til munn.

Anonymkode: 84ad8...248

Jeg kan på en måte forstå at du umiddelbart, i den situasjonen du er i her og nå, tenker at du velger pengene.

Men valgte du helse istedenfor så ville du kunnet endre din helhetssituasjon varig. Du ville kunnet jobb fullt, du kunne hatt kolleger, du kunne hatt overskudd til å gjøre det du vil, overskudd til å være sosial.

Jeg hadde valgt helse, uten tvil. Fordi det ville gitt meg kontrollen over eget liv igjen. Det har jeg ikke som syk.

Men, siden man reelt sett ikke bare kan velge bort sykdom, så kan jeg forstå at du realistisk sett ville valgt penger - selv om jeg ikke forstår at du hadde valgt det om du hadde et reelt valg hvor du kunne fått tilbake helsen din.

Anonymkode: 8769c...686