«Man blir ikke lykkelig av penger» og «man kan ikke kjøpe lykke» = bullshit!

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg velger ikke det. Jeg har ikke råd til joggesko, så jeg kan ikke løpe, løping gjør meg forøvrig ikke lykkelig heller da jeg ikke liker det. Men for å ta det som gjør meg lykkelig: Jeg har ikke råd til fiskestang, så jeg kan ikke fiske. Jeg har ikke råd til turklær, så fjellturen kan jeg ikke dra på. Jeg har ikke råd til bil, så jeg kan ikke reise på biltur. Jeg har ikke råd til telt, så jeg kan ikke dra på telttur. Jeg har ikke råd til soveposer, så jeg kan ikke sove under åpen himmel en sommernatt, og ikke har jeg råd til liggeunderlag heller. Jeg har ikke råd til sykler, så vi kan ikke ta en sykkeltur. Jeg har ikke råd til buss og heiskort, så jeg kan ikke ta med barna i slalombakken selv om vi kunne lånt utstyr fra utstyrsentralen. Jeg kan gå på langrenn med barna, da må vi bære ski og staver 2,5 km for å komme til skiløypene. Også har vi ikke råd til kakao, men vi drar på skitur med lånt utstyr de årene vi er heldige å få tak i. Vi kan gå i skogen og plukke bær og det gjør vi, men vi kan aldri grille pølser på bål.

Jeg må spare i nesten et år for å ha råd til barnebursdag og da bare med kaker og saft. Pølser kan jeg ikke ta meg råd til. 

Jeg har spart alle penger jeg har fått i gave til konfirmasjoner i tilfelle et eller fler av barna vil konfirmeres. 

Tenker du at jeg velger å ikke gjøre noe som gjør meg lykkelig?

Anonymkode: 84ad8...248

Unnskyld at jeg spør. Har du Noensinne vert på ett loppemarked eller gis bort på Finn?? Alle de tingene du ramser opp har jeg sett i gies bort seksjonen. Jeg hadde en tid veldig lite penger. Jeg var høygravid og gråt hos den gangen sosialen. Jeg fikk ikke en krone da jeg fikk støtte fra Lånekassen. Det vil si lån hver måned på hele 6000 kroner det var det. Ikke fikk jeg jobbet ved siden av som gravid og sykepenger hadde jeg ikke rett på. Så vips der stod jeg. Jeg kjøpte omtrent alt til babyen på loppemarked tror jeg brukte i underkant av 500 kroner faktisk. På ALT. Eneste jeg ikke kjøpte der var seng den brukte 150 kroner på på IKEA. 

Hvorfor for du ikke uførestønad om du er kronisk syk? Som sagt jeg har vert fattig men alt det du ramser opp. Du trenger da ikke bergans tur bukse for å gå tur en joggebukse holde om så med hull. Gamle soveposene oppe på loftet fra 80 tallet holder som sovepose det og. Jeg hadde sympati med deg helt ti dette innlegget. Nå er det ikke helt der lenger kjenner jeg

Anonymkode: f1e2c...b20

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Unnskyld at jeg spør. Har du Noensinne vert på ett loppemarked eller gis bort på Finn?? Alle de tingene du ramser opp har jeg sett i gies bort seksjonen. Jeg hadde en tid veldig lite penger. Jeg var høygravid og gråt hos den gangen sosialen. Jeg fikk ikke en krone da jeg fikk støtte fra Lånekassen. Det vil si lån hver måned på hele 6000 kroner det var det. Ikke fikk jeg jobbet ved siden av som gravid og sykepenger hadde jeg ikke rett på. Så vips der stod jeg. Jeg kjøpte omtrent alt til babyen på loppemarked tror jeg brukte i underkant av 500 kroner faktisk. På ALT. Eneste jeg ikke kjøpte der var seng den brukte 150 kroner på på IKEA. 

Hvorfor for du ikke uførestønad om du er kronisk syk? Som sagt jeg har vert fattig men alt det du ramser opp. Du trenger da ikke bergans tur bukse for å gå tur en joggebukse holde om så med hull. Gamle soveposene oppe på loftet fra 80 tallet holder som sovepose det og. Jeg hadde sympati med deg helt ti dette innlegget. Nå er det ikke helt der lenger kjenner jeg

Anonymkode: f1e2c...b20

Jeg er heller ikke ute etter din sympati. Gis bort er en fin ting det, men når man må bo billig, så bor man litt grisgrendt til og jeg er på Finn hver dag og leter etter nesten hva som helst som gis bort. Det er veldig få ting i nærheten. Heldigvis betaler kommunen for at barna skal kunne gå på fotball, jeg har fått tak i fotballsko gratis. Vintersko også. Og av og til joggesko. Men det må være i gangavstand. 

Hvorfor får jeg ikke ufør? Det er visse regler for når man kan og ikke kan få ufør. Hvis man tror sykdommen endres ved behandling, så forsøker man det. Så må man jobbe for å se hvor mye man klarer å jobbe (restarbeidsevne). Etter et år med aap, så kan arbeidsgiver si deg opp. Så kan du føle at du er mye bedre etter to år og søker deg ut i arbeid. Så får du et vikariat og aap utbetales ikke lenger og du regnes som arbeidsfør. Etter en stund i vikariatet svikter helsen og du klarer ikke utføre jobben slik du skal. Nav regner deg fortsatt som arbeidsfør og vikariatet blir ikke forlenget. Du har ikke lenger rett på aap, så du får utbetalt dagpenger, 60% av aap, som betyr 4000 annenhver uke. Du må søke om supplerende sosialstønad og får ikke dette innvilget fordi du jo får både barnetrygd på 4000 og bostøtte på 2000. 

Så skal det igangsettes ny plan. Du må følge opp alle de kravene nav stiller til deg. Behandling på nytt, utprøving dersom behandling ikke fungerer, og da er det allerede gått 5 år og enda finnes ingen løsning. Får man uføretrygd vil ikke den være på spesielt mye den heller. Det vil bli noe mer, men ikke mye. Laveste sats og det er minst 3 år frem i tid. 

Jeg krever ikke stort og ønsker leg ikke så mye, men jeg har ikke råd til loppemarked. Jeg har ikke råd til buss for å hente ting som gis bort og er jeg for stolt til å be folk levere ting de for bort til meg. Men jeg har lånt trillebår av naboen for å gå over 2 km og hente en skrivepult som ble gitt bort.

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel egentlig heller slik at man kan bli dypt ulykkelig av å ikke ha penger.

Anonymkode: cd459...38e

Og man blir lykkeligere om man har mer penger.

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er heller ikke ute etter din sympati. Gis bort er en fin ting det, men når man må bo billig, så bor man litt grisgrendt til og jeg er på Finn hver dag og leter etter nesten hva som helst som gis bort. Det er veldig få ting i nærheten. Heldigvis betaler kommunen for at barna skal kunne gå på fotball, jeg har fått tak i fotballsko gratis. Vintersko også. Og av og til joggesko. Men det må være i gangavstand. 

Hvorfor får jeg ikke ufør? Det er visse regler for når man kan og ikke kan få ufør. Hvis man tror sykdommen endres ved behandling, så forsøker man det. Så må man jobbe for å se hvor mye man klarer å jobbe (restarbeidsevne). Etter et år med aap, så kan arbeidsgiver si deg opp. Så kan du føle at du er mye bedre etter to år og søker deg ut i arbeid. Så får du et vikariat og aap utbetales ikke lenger og du regnes som arbeidsfør. Etter en stund i vikariatet svikter helsen og du klarer ikke utføre jobben slik du skal. Nav regner deg fortsatt som arbeidsfør og vikariatet blir ikke forlenget. Du har ikke lenger rett på aap, så du får utbetalt dagpenger, 60% av aap, som betyr 4000 annenhver uke. Du må søke om supplerende sosialstønad og får ikke dette innvilget fordi du jo får både barnetrygd på 4000 og bostøtte på 2000. 

Så skal det igangsettes ny plan. Du må følge opp alle de kravene nav stiller til deg. Behandling på nytt, utprøving dersom behandling ikke fungerer, og da er det allerede gått 5 år og enda finnes ingen løsning. Får man uføretrygd vil ikke den være på spesielt mye den heller. Det vil bli noe mer, men ikke mye. Laveste sats og det er minst 3 år frem i tid. 

Jeg krever ikke stort og ønsker leg ikke så mye, men jeg har ikke råd til loppemarked. Jeg har ikke råd til buss for å hente ting som gis bort og er jeg for stolt til å be folk levere ting de for bort til meg. Men jeg har lånt trillebår av naboen for å gå over 2 km og hente en skrivepult som ble gitt bort.

Anonymkode: 84ad8...248

Kanskje på tide å legge bort stoltheten og ta imot hjelp. Det er sikkert mennesker i din nærhet som ville kjørt og hentet den pulten, men du må våge å spørre og å ta imot når noen tilbyr. Hva med hjelp oss å hjelpe for sko og klær? Frelsesarmeen for mat? Røde kors har julegaveaksjon her jeg bor, sjekk om det er noe du kan melde ungene på, frivillighetssentralen, sanitetskvinnene, sjekk om det er stipender og legater du kan søke osv. 

Anonymkode: d3333...e7d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje på tide å legge bort stoltheten og ta imot hjelp. Det er sikkert mennesker i din nærhet som ville kjørt og hentet den pulten, men du må våge å spørre og å ta imot når noen tilbyr. Hva med hjelp oss å hjelpe for sko og klær? Frelsesarmeen for mat? Røde kors har julegaveaksjon her jeg bor, sjekk om det er noe du kan melde ungene på, frivillighetssentralen, sanitetskvinnene, sjekk om det er stipender og legater du kan søke osv. 

Anonymkode: d3333...e7d

Jeg har sjekket alt. ALT. Jeg har fått gratis fotball. Den eneste idretten i gangavstand. 

De har matutdeling, men det tar meg en time med buss hver vei og kostnad deretter med bussbytter. Det er det nærmeste jeg vet om og har funnet. 

Grunnen til at jeg måtte gå og hente den er jo fordi ingen kunne kjøre. Jeg Jar ingen å spørre om å kjøre annet enn de som gir det bort, og etter å ha vært på DIB i 13 år, så vet jeg at man aldri spør giver om de kan levere ting de gir bort gratis.

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje på tide å legge bort stoltheten og ta imot hjelp. Det er sikkert mennesker i din nærhet som ville kjørt og hentet den pulten, men du må våge å spørre og å ta imot når noen tilbyr. Hva med hjelp oss å hjelpe for sko og klær? Frelsesarmeen for mat? Røde kors har julegaveaksjon her jeg bor, sjekk om det er noe du kan melde ungene på, frivillighetssentralen, sanitetskvinnene, sjekk om det er stipender og legater du kan søke osv. 

Anonymkode: d3333...e7d

Nå er ikke jeg hun du har sitert. Men det er noen som faktisk ikke har noen, som vil stille opp og hjelpe. Jeg ble svært syk for 3 år siden, skulle legges inn på sykehuset. Men trengte at noen passet sønnen min den natten. Tok kontakt med alle foreldrene, til vennene hans, og forklarte hvorfor. Alle sa nei. Så jeg måtte pent dra hjem, men sykehuset var informert, så ble jeg dårligere så skulle jeg ringe, og de skulle sende en ambulanse og få meg lagt ut. Jeg hadde lungebetennelse, og har astma, så slet så fælt med pusten. 

Jeg har og spurt familie og venner om hjelp før, jeg har aldri fått ja. Så jeg har helt sluttet å spørre om hjelp. Spurte sjelden om hjelp før og. Og før da jeg var frisk, var jeg hun som alltid hjalp til. 

Anonymkode: cacdb...386

[Anonym bruker]

Altså, selvfølgelig blir de med lite penger mer lykkelig av å få mer penger, det er selvsagt.
En som lever på et minimum hadde vært overlykkelig for å få en årslønn på kr 500.000,-.
Det er ingen tvil om det, akkurat som at en som er sykt hadde blitt overlykkelig om noen hadde kommet med en vidundermedisin som gjorde dem friske.

Det HI påstår er at mer penger alltid gjør en mer lykkelig.

Det stemmer inne som jeg har sagt tidligere.
Det forskning sier er at man opp til rundt en årslønn på kr 750.000,- blir mer lykkelig av mer penger, så flater det ut eller reverseres siden med den lønnen følger ofte mer ansvar, mer stress og større krav om å være tilgjengelig hele tiden, også i ferier.

Lykke er mye mer enn penger, og jakten på penger kan fort gå utover ting som familie og venner som også er viktige faktorer til lykke

Anonymkode: 69f41...b1d

[Anonym bruker]

Nei, det du skriver er bullshit!

Penger kan fjerne noen bekymringer, men det er ikke det samme som at det kan gi deg lykke. Jeg har aldri hatt en økonomisk bekymring i mitt liv, og aldri kommer jeg til å ha det heller, men jeg hadde utvilsomt gitt fra meg den tryggheten dersom det kunne garantere meg god helse og et liv der jeg fikk være i fred. Penger kan kjøpe meg beste tilgjengelige behandling, men jeg er langt fra garantert et velfungerende liv av den grunn. 

Det aller viktigste jeg har i livet mitt er barna mine, partneren min og andre jeg har en nær relasjon til, etter det kommer lidenskapen min. Alt det pengene kan kjøpe meg, betyr veldig, veldig lite. Nå er jeg så dårlig at jeg ikke har overskudd til de som betyr aller mest for meg, inkludert barna mine. Jeg er ikke i stand til å ta vare på mine egne barn. Jeg har ikke energi til å gi lidenskapen min plass, selv om det er tett forbundet med lykkefølelse hos meg. Og ikke har jeg energi til å ha glede av disse pengene heller. Hva godt er de egentlig da? 

Kan gå med på at jeg slipper å bekymre meg for penger, og det kan jeg helt klar ha forståelse for at er tungt, men jeg hadde med glede tatt imot den bekymringen dersom det betød at jeg kunne bli frisk og finne tilbake til livet igjen. 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså, selvfølgelig blir de med lite penger mer lykkelig av å få mer penger, det er selvsagt.
En som lever på et minimum hadde vært overlykkelig for å få en årslønn på kr 500.000,-.
Det er ingen tvil om det, akkurat som at en som er sykt hadde blitt overlykkelig om noen hadde kommet med en vidundermedisin som gjorde dem friske.

Det HI påstår er at mer penger alltid gjør en mer lykkelig.

Det stemmer inne som jeg har sagt tidligere.
Det forskning sier er at man opp til rundt en årslønn på kr 750.000,- blir mer lykkelig av mer penger, så flater det ut eller reverseres siden med den lønnen følger ofte mer ansvar, mer stress og større krav om å være tilgjengelig hele tiden, også i ferier.

Lykke er mye mer enn penger, og jakten på penger kan fort gå utover ting som familie og venner som også er viktige faktorer til lykke

Anonymkode: 69f41...b1d

Jeg påstår ikke at mer penger gjør en mer lykkelig. Jeg påstår at penger gjør en lykkelig. Å ha nok penger til å leve, ikke bare overleve. 

Familie og venner forsvinner like fort i den andre enden av skalaen. Man har ikke råd til å være sosial og mister venner. Man ser at man ikke har råd til å forsørge barna sine og må overlate de til noen andre som kan gi de et bedre liv. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg påstår ikke at mer penger gjør en mer lykkelig. Jeg påstår at penger gjør en lykkelig. Å ha nok penger til å leve, ikke bare overleve. 

Familie og venner forsvinner like fort i den andre enden av skalaen. Man har ikke råd til å være sosial og mister venner. Man ser at man ikke har råd til å forsørge barna sine og må overlate de til noen andre som kan gi de et bedre liv. 

Anonymkode: 84ad8...248

Og jakter man for mye på disse pengene så har man heller ikke tid til det sosiale og da er man like langt.
Det er en balansegang her, hverken for lite eller for mye gir lykke

Anonymkode: 69f41...b1d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det du skriver er bullshit!

Penger kan fjerne noen bekymringer, men det er ikke det samme som at det kan gi deg lykke. Jeg har aldri hatt en økonomisk bekymring i mitt liv, og aldri kommer jeg til å ha det heller, men jeg hadde utvilsomt gitt fra meg den tryggheten dersom det kunne garantere meg god helse og et liv der jeg fikk være i fred. Penger kan kjøpe meg beste tilgjengelige behandling, men jeg er langt fra garantert et velfungerende liv av den grunn. 

Det aller viktigste jeg har i livet mitt er barna mine, partneren min og andre jeg har en nær relasjon til, etter det kommer lidenskapen min. Alt det pengene kan kjøpe meg, betyr veldig, veldig lite. Nå er jeg så dårlig at jeg ikke har overskudd til de som betyr aller mest for meg, inkludert barna mine. Jeg er ikke i stand til å ta vare på mine egne barn. Jeg har ikke energi til å gi lidenskapen min plass, selv om det er tett forbundet med lykkefølelse hos meg. Og ikke har jeg energi til å ha glede av disse pengene heller. Hva godt er de egentlig da? 

Kan gå med på at jeg slipper å bekymre meg for penger, og det kan jeg helt klar ha forståelse for at er tungt, men jeg hadde med glede tatt imot den bekymringen dersom det betød at jeg kunne bli frisk og finne tilbake til livet igjen. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Du skriver at du aldri har hatt økonomiske bekymringer, så du aner ikke hva det er. Vi kan bytte liv en dag. Så kan du se hvordan det fungerer? 

Jeg må nemlig gå til butikken nesten hver dag med alle smertene som følger med det. Jeg er en voksen, ikke to. Barna mine har ingen andre enn meg, så jeg kan ikke legge meg nedpå om jeg er aldri så sliten og syk. Jeg har besvimt på kjøkkenet, badet, stuen og jeg har egentlig ikke et eneste gram energi eller orker et eneste snev til av smerte, men jeg kan ikke legge meg ned. 

Barna kan hjelpe til med mye, men de er ikke slavene mine og skal jobbe mens jeg ser på. De har også skolearbeid jeg egentlig ikke makter å hjelpe de med fordi jeg ikke er frisk. 

Det er ofte sykdom som gjør folk fattige. De fleste som kan jobbe jobber og tjener penger og har moderate midler. De lever ikke på minimum.

Men for all del. Vi kan bytte liv i en uke. Ville du gjort det?

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og jakter man for mye på disse pengene så har man heller ikke tid til det sosiale og da er man like langt.
Det er en balansegang her, hverken for lite eller for mye gir lykke

Anonymkode: 69f41...b1d

Jeg har jo ikke noe sted påstått at man må være rik for å være lykkelig. Men man blir mer lykkelig om man har til salt i grøten og litt til.

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det du skriver er bullshit!

Penger kan fjerne noen bekymringer, men det er ikke det samme som at det kan gi deg lykke. Jeg har aldri hatt en økonomisk bekymring i mitt liv, og aldri kommer jeg til å ha det heller, men jeg hadde utvilsomt gitt fra meg den tryggheten dersom det kunne garantere meg god helse og et liv der jeg fikk være i fred. Penger kan kjøpe meg beste tilgjengelige behandling, men jeg er langt fra garantert et velfungerende liv av den grunn. 

Det aller viktigste jeg har i livet mitt er barna mine, partneren min og andre jeg har en nær relasjon til, etter det kommer lidenskapen min. Alt det pengene kan kjøpe meg, betyr veldig, veldig lite. Nå er jeg så dårlig at jeg ikke har overskudd til de som betyr aller mest for meg, inkludert barna mine. Jeg er ikke i stand til å ta vare på mine egne barn. Jeg har ikke energi til å gi lidenskapen min plass, selv om det er tett forbundet med lykkefølelse hos meg. Og ikke har jeg energi til å ha glede av disse pengene heller. Hva godt er de egentlig da? 

Kan gå med på at jeg slipper å bekymre meg for penger, og det kan jeg helt klar ha forståelse for at er tungt, men jeg hadde med glede tatt imot den bekymringen dersom det betød at jeg kunne bli frisk og finne tilbake til livet igjen. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Du har ingen som helst peiling på hvordan det er å være fattig, men det er veldig lett å slenge ut av seg når man aldri har hatt en økonomisk bekymring i sitt liv

Anonymkode: 5b31d...eed

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Du skriver at du aldri har hatt økonomiske bekymringer, så du aner ikke hva det er. Vi kan bytte liv en dag. Så kan du se hvordan det fungerer? 

Jeg må nemlig gå til butikken nesten hver dag med alle smertene som følger med det. Jeg er en voksen, ikke to. Barna mine har ingen andre enn meg, så jeg kan ikke legge meg nedpå om jeg er aldri så sliten og syk. Jeg har besvimt på kjøkkenet, badet, stuen og jeg har egentlig ikke et eneste gram energi eller orker et eneste snev til av smerte, men jeg kan ikke legge meg ned. 

Barna kan hjelpe til med mye, men de er ikke slavene mine og skal jobbe mens jeg ser på. De har også skolearbeid jeg egentlig ikke makter å hjelpe de med fordi jeg ikke er frisk. 

Det er ofte sykdom som gjør folk fattige. De fleste som kan jobbe jobber og tjener penger og har moderate midler. De lever ikke på minimum.

Men for all del. Vi kan bytte liv i en uke. Ville du gjort det?

Anonymkode: 84ad8...248

Ja, det ville jeg i grunnen ha gjort gjort - med glede! Du har åpenlyst bestemt deg for at du lever det verste tenkelige liv fordi du har økonomiske bekymringer. Vel, jeg sier deg at penger ikke betyr en dritt når alt annet ikke er på plass. 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Du har ingen som helst peiling på hvordan det er å være fattig, men det er veldig lett å slenge ut av seg når man aldri har hatt en økonomisk bekymring i sitt liv

Anonymkode: 5b31d...eed

Har jeg hevdet at det er lett å være fattig? 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det ville jeg i grunnen ha gjort gjort - med glede! Du har åpenlyst bestemt deg for at du lever det verste tenkelige liv fordi du har økonomiske bekymringer. Vel, jeg sier deg at penger ikke betyr en dritt når alt annet ikke er på plass. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Jeg har ikke skrevet at jeg lever det verst tenkelig liv. Men jeg lever i fattigdom og har to kroniske sykdommer. Jeg mener at om jeg hadde hatt mer penger, bare 10 000 ekstra hver mnd, så hadde jeg vært lykkeligere. Selv med de sykdommene jeg har. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du slipper å skuffe barna dine gang på gang. Du slipper å se sorgen i øynene deres selv om de sier «det går bra mamma» når du nok en gang ikke har råd til en ny bukse til barna. Du slipper å være fortvilet når skoene er så for små at tærne har laget hull i de. Oppå de. Jeg ville gjerne byttet de bekymringene jeg har med dine. Ville du byttet dine med mine?

Anonymkode: 84ad8...248

Det var det veldig til irritasjon over hvordan jeg har opplevd mitt liv... Jeg kan ikke forandre ditt. Og mine opplevelser er mine.

Og ja, er har vært i situasjoner nå som faktisk jeg godt kunne byttet mot havregrøt til middag og brukte klær. Det er ikke så svart/hvitt. Livet er enklere økonomisk, men langt mer komplisert på andre områder. 

Anonymkode: 5e4ba...66c

[Anonym bruker]

Hvor er barne faren? Og ikke minst for du ikke penger fra han?

Anonymkode: f1e2c...b20

[Anonym bruker]

11 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg har ikke skrevet at jeg lever det verst tenkelig liv. Men jeg lever i fattigdom og har to kroniske sykdommer. Jeg mener at om jeg hadde hatt mer penger, bare 10 000 ekstra hver mnd, så hadde jeg vært lykkeligere. Selv med de sykdommene jeg har. 

Anonymkode: 84ad8...248

Mindre bekymringer, ja, helt klart. Lykkeligere? Det er ingen garanti. 

Anonymkode: 805f3...8e8

[Anonym bruker]

7 timer siden, gale damen skrev:

Her er jeg enig med annie 270. Lykke kan ikke kjøpes fordi det ikke er et materielt gode.
Færre bekymringer for økonomi, bedre klær og utstyr, finere hus og den slags kan kjøpes, men lykke er det ikke.

Det er jo lykke! 

Hver gang jeg slipper å bekymre meg for økonomien, kjenner jeg på en indre lykke, en ro, tilfredshet. 

Det er lykke å "kjøpe" seg et hus, der man kan bo så lenge man vil, uten å være redd for at utleieren skal kaste deg ut med 3 måneders oppsigelsesvarsel.

Anonymkode: d732e...cdd

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det var det veldig til irritasjon over hvordan jeg har opplevd mitt liv... Jeg kan ikke forandre ditt. Og mine opplevelser er mine.

Og ja, er har vært i situasjoner nå som faktisk jeg godt kunne byttet mot havregrøt til middag og brukte klær. Det er ikke så svart/hvitt. Livet er enklere økonomisk, men langt mer komplisert på andre områder. 

Anonymkode: 5e4ba...66c

Og de fleste mennesker, uansett hva de har opplevd, har det bedre om de har nok penger til å leve, ikke bare overleve. De aller fleste voksne har mistet noen de var glad i. Noen har mistet en, noen har mistet 5. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mindre bekymringer, ja, helt klart. Lykkeligere? Det er ingen garanti. 

Anonymkode: 805f3...8e8

Jeg hadde blitt veldig lykkelig om jeg kunne kjøpt TV. Og om vi kunne sett på den. Om jeg kunne skaffet meg en gammel og sliten bil så jeg kunne tatt med barna til svømmehallen eller sendt de dit men venner. Om jeg kunne deltatt på avslutninger på skolen, blitt med på en fotballkamp borte, betalt for meg selv i stedet for at staten skulle gjøre det. Visst at jeg hele tiden tjente meg pensjonspoeng og kanskje kjøpt meg en liten bolig så barna kunne arvet og fått noe annet enn null og niks fra meg. 

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor er barne faren? Og ikke minst for du ikke penger fra han?

Anonymkode: f1e2c...b20

Borte. Nei

Anonymkode: 84ad8...248

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og de fleste mennesker, uansett hva de har opplevd, har det bedre om de har nok penger til å leve, ikke bare overleve. De aller fleste voksne har mistet noen de var glad i. Noen har mistet en, noen har mistet 5. 

Anonymkode: 84ad8...248

Klart det er lettere å ha råd til det du trenger enn ikke, hvis du kun tar pengene med i regnestykket. Men hva er du egentlig ute etter at jeg skal si? Jeg opplevde det som tøffere å drive et firma med usikkerhet i oppstartsperioden som gjorde at det ble jobbing døgnet rundt tross sykdom og ingen lønn selv, for at ansatte skulle få lønnen sin. Eller å ikke kunne sitte på sykehuset da en lå på sitt siste fordi jeg måtte jobbe. Eller være i en rettslig tvist fordi noen ikke godtok at det ble satset på eget firma. Dette ansvaret tynget meg faktisk langt mer enn da jeg hadde en pappeske som stuebord og levde på 50 kr dagen til mat, klær og annet. Det er slik jeg har opplevd mitt liv og det er prisen jeg har betalt for å i dag ha råd til det jeg trenger. Så når noen tar opp hvorvidt man blir mer lykkelig av penger, så er også det også mitt svar.  

Anonymkode: 5e4ba...66c

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Klart det er lettere å ha råd til det du trenger enn ikke, hvis du kun tar pengene med i regnestykket. Men hva er du egentlig ute etter at jeg skal si? Jeg opplevde det som tøffere å drive et firma med usikkerhet i oppstartsperioden som gjorde at det ble jobbing døgnet rundt tross sykdom og ingen lønn selv, for at ansatte skulle få lønnen sin. Eller å ikke kunne sitte på sykehuset da en lå på sitt siste fordi jeg måtte jobbe. Eller være i en rettslig tvist fordi noen ikke godtok at det ble satset på eget firma. Dette ansvaret tynget meg faktisk langt mer enn da jeg hadde en pappeske som stuebord og levde på 50 kr dagen til mat, klær og annet. Det er slik jeg har opplevd mitt liv og det er prisen jeg har betalt for å i dag ha råd til det jeg trenger. Så når noen tar opp hvorvidt man blir mer lykkelig av penger, så er også det også mitt svar.  

Anonymkode: 5e4ba...66c

Men det er forskjell på å leve på en 50-lapp om dagen alene og med 3 barn. 

Og så får man stadig høre «alle har råd til en 50-lapp». Men det ryker faktisk en dag med mat i mitt budsjett. 

Klart det er kjedelig å ikke kunne komme når noen ligger på sitt siste på grunn av jobb med å etablere eget firma. Men like kjipt er det (og mindre forståelig) om man ikke har råd til buss for å komme (man TAR seg råd til slikt). Det er alltid vanskelig å miste noen. Det er tøft å måtte jobbe beinhardt. Men firma kan avvikles/selges og jobber kan sies opp om det blir for mye. Fattigdom kan man ikke bare si opp. 

Anonymkode: 84ad8...248