«Man blir ikke lykkelig av penger» og «man kan ikke kjøpe lykke» = bullshit!

[Syngensang]

4 timer siden, Pashla skrev:

...så lenge der ikke er ANDRE TING (u-kjøpelige ting) vedkommende også mangler. Det er ikke semantikken som plager oss. Men det faktum at det igjen og igjen påstås at lykken kan kjøpes for penger. I så fall må pengemangelen være ditt ENESTE problem i livet.

 År du står i ein slik problematikk, så trur eg faktisk pengemangel føles som ditt einaste problem. Og viss vi kan tenke oss at fråvær av pengar fører til at ein blir ulukkelege, og den tanken kan dei fleste av oss akseptere, så kan ein òg tenke seg at det å få pengar vil skape lukke. Eg trur òg at om ein er så desperat så vil ein tenke at ingenting anna betyr noko. Men det vil det jo etterkvart. Eg forstår veldig godt at ein tenkjer at ein ein kan kjøpe lukke om ein ikkje har pengar. 

[Anonym bruker]

På 28.8.2019 den 13.26, Anonym bruker skrev:

Jeg blir rett og slett litt lei meg av sånne innlegg. Ikke nok med at jeg er syk, har mistet alt i som gjorde livet mitt til et godt liv, men jeg skal ikke kunne ønske meg et bedre liv uten å bli sett på som bitter, klagete og misunnelig

Anonymkode: 5b31d...eed

Men du er bitter. Du klager og du er misunnelig. Det gjør deg ikke til noe dårlig menneske. I din situasjon er det naturlig.

Anonymkode: 9d584...455

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men du er bitter. Du klager og du er misunnelig. Det gjør deg ikke til noe dårlig menneske. I din situasjon er det naturlig.

Anonymkode: 9d584...455

Hvor har jeg vært bitter, klagd og vært misunnelig?

Anonymkode: 5b31d...eed

[Anonym bruker]

Forstår deg så ubeskrivelig godt, HI! Å være fattig er grusomt. Jeg har selv vært i den situasjonen. Svært syk med ansvar for små barn og absolutt ingen økonomiske midler. For min del ordnet det seg økonomisk av ulike grunner (selv om jeg fortsatt er svært syk). Jeg kjenner fortsatt på lykkefølelse og takknemlighet for at jeg har så jeg klarer meg nå. At lykkefølelse påvirkes av økonomi støtter forskning meg i: https://forskning.no/ny-psykologi-arbeid/sa-mye-penger-gjor-oss-lykkelige/287597. Vel og merke synes "lykkefølelsen" å avta etter et visst inntektsnivå. Så her er det snakk om økonomisk trygghet og ikke økonomisk frihet til å gjøre absolutt alt man vil. 

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fastlegen din (om det stemmer at du har frikort, noe jeg har inntrykk av at du har?) Du trenger noen å snakke med! Han kan også henvise deg videre til psykolog. Du bør ikke gå helt alene med dette. 

 

Til dere som svarer her og blir provosert av HI: Så lite forståelsesfulle mange av dere er! HI står jo i en dyp og permanent livskrise, ser dere ikke det? Klart det påvirker lykkefølelsen at man ikke har noe som helst av det andre regner som en selvfølge! Å gå med konstant stress i kroppen og følelsen av håpløshet - og altså være nedkjørt både psykisk og fysisk - det sier seg jo selv at hun ville hatt det bedre om hun hadde hatt mer stabil økonomi! Og "å ha det bedre" kan vel være synonymt med "å være lykkeligere"? Dere henger dere opp i bruk av ord. Negativt stress over tid er svært skadelig. Det er vel heller ingen tvil om at kropp og sjel påvirkes av muligheten for et sunt og variert kosthold - noe som nesten er umulig når man er dypt fattig. Når man i tillegg er syk er dette ekstra skadelig.  

 

All sympati til deg, HI, Jeg er sikker på at du er et godt menneske som prøver alt du kan, at du har stått på og står på for ungene dine til det ytterste ❤️ Til sist: Kanskje du kan forsøke noen avspenningsteknikker, pusteøvelser og enkel meditasjon for å få stresset til å slippe litt? Høre på musikk og synge høyt? Og dagdrømme om fine ting. Jeg dagdrømmer ofte om at kroppen min fungerer som den skal og det gir meg faktisk mye! Og ikke gi opp håpet, aldri aldri gi opp håpet, om at situasjonen kan endre seg til et bedre❤️

 

(Jeg trekker meg ut av tråden nå, jeg orker ikke å diskutere, dette var først og fremst ment som et støtteinnlegg til deg, HI)

Anonymkode: 490b7...d8b

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forstår deg så ubeskrivelig godt, HI! Å være fattig er grusomt. Jeg har selv vært i den situasjonen. Svært syk med ansvar for små barn og absolutt ingen økonomiske midler. For min del ordnet det seg økonomisk av ulike grunner (selv om jeg fortsatt er svært syk). Jeg kjenner fortsatt på lykkefølelse og takknemlighet for at jeg har så jeg klarer meg nå. At lykkefølelse påvirkes av økonomi støtter forskning meg i: https://forskning.no/ny-psykologi-arbeid/sa-mye-penger-gjor-oss-lykkelige/287597. Vel og merke synes "lykkefølelsen" å avta etter et visst inntektsnivå. Så her er det snakk om økonomisk trygghet og ikke økonomisk frihet til å gjøre absolutt alt man vil. 

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fastlegen din (om det stemmer at du har frikort, noe jeg har inntrykk av at du har?) Du trenger noen å snakke med! Han kan også henvise deg videre til psykolog. Du bør ikke gå helt alene med dette. 

 

Til dere som svarer her og blir provosert av HI: Så lite forståelsesfulle mange av dere er! HI står jo i en dyp og permanent livskrise, ser dere ikke det? Klart det påvirker lykkefølelsen at man ikke har noe som helst av det andre regner som en selvfølge! Å gå med konstant stress i kroppen og følelsen av håpløshet - og altså være nedkjørt både psykisk og fysisk - det sier seg jo selv at hun ville hatt det bedre om hun hadde hatt mer stabil økonomi! Og "å ha det bedre" kan vel være synonymt med "å være lykkeligere"? Dere henger dere opp i bruk av ord. Negativt stress over tid er svært skadelig. Det er vel heller ingen tvil om at kropp og sjel påvirkes av muligheten for et sunt og variert kosthold - noe som nesten er umulig når man er dypt fattig. Når man i tillegg er syk er dette ekstra skadelig.  

 

All sympati til deg, HI, Jeg er sikker på at du er et godt menneske som prøver alt du kan, at du har stått på og står på for ungene dine til det ytterste ❤️ Til sist: Kanskje du kan forsøke noen avspenningsteknikker, pusteøvelser og enkel meditasjon for å få stresset til å slippe litt? Høre på musikk og synge høyt? Og dagdrømme om fine ting. Jeg dagdrømmer ofte om at kroppen min fungerer som den skal og det gir meg faktisk mye! Og ikke gi opp håpet, aldri aldri gi opp håpet, om at situasjonen kan endre seg til et bedre❤️

 

(Jeg trekker meg ut av tråden nå, jeg orker ikke å diskutere, dette var først og fremst ment som et støtteinnlegg til deg, HI)

Anonymkode: 490b7...d8b

Jeg har svart noen ganger tidligere i tråden, og er helt enig med det du sier. Flott skrevet!

 

Anonymkode: 8769c...686