Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Får plutselig litt sånn angst følelse, spesielt på kvelden i forhold til det å føde... er liksom tredje gangs og føler jeg egentlig har full kontroll, men innimellom er det akkurat som ei klo om hjertet, redd for at fødselen skal starte akkurat nå liksom... føler meg ikke klar, selv om jeg er jo det, ganske lei nå.... 38 uker i ja i dag faktis...Flere som føler det sånn?

Fortsetter under...

Får plutselig litt sånn angst følelse, spesielt på kvelden i forhold til det å føde... er liksom tredje gangs og føler jeg egentlig har full kontroll, men innimellom er det akkurat som ei klo om hjertet, redd for at fødselen skal starte akkurat nå liksom... føler meg ikke klar, selv om jeg er jo det, ganske lei nå.... 38 uker i ja i dag faktis...Flere som føler det sånn?

Jeg er også 38+0 i dag og får innimellom litt panikk når det går opp for meg at baby kan komme hvilken dag som helst... mest fordi huset er et salig kaos med det gamle badet i deler på gårdsplassen og det nye stablet pent i garasjen, innholdet i boden min strødd utover hele underetasjen, babyklær i sofaen (fordi stellekommoden står i kjelleren i påvente av at badet skal bli ferdig)... stort sett: kaos. Jeg er på ingen måte klar! Å skulle ha barnevakt til storesøster her hjemme akkurat nå går ikke, og tanken på å komme hjem med baby til dette rotet byr meg sterkt i mot 😛

 

Og samtidig observerer jeg at kroppen klargjøres, det tøyes og strekkes og jeg har nesten regelmessige kynnere hver kveld, så det er bare å innse at jeg er en tikkende bombe.

 

Dessuten har jeg en sterk følelse av at denne gangen vil det gå fortere enn sist, for det virker som kroppen vet mer hva den driver med og jobber mer målrettet... sist hadde jeg ingen modningstegn før vannet gikk på termindato, og da tok det 30 timer før frøkna var ute (riene tok seg gradvis opp hele veien og fødselen var fin og ukomplisert, men jeg startet virkelig på null og ting tok tid). Denne gangen har jeg mer følelsen av at kroppen tilrettelegger på forhånd sånn at ting skal gå litt kjappere. Og det er skremmende å tenke på at jeg kanskje ikke rekker å bli klar før ungen er ute 😛

 

Merker også at hodet mitt modnes mer i forhold til mammarollen, det har vært så fjernt med baby og fødsel fram til den siste uka - men nå begynner det å demre litt for meg at jeg når som helst kan sitte der med en liten knott i fanget og få hverdagen helt snudd opp ned...

 

Trøsten får være at man blir aldri helt klar. Men det går bra allikevel 😊

Kjenner litt på de samme følelsene selv nå som tiden nærmer seg! 😊 men jeg går inn i dette helt totalt uvitende om hvordan det blir eller hvordan en fødsel er! Første gangen er alltid spennende vil jeg tro 😊 er ikke redd, men mer stressa for hvordan reaksjonen min til fødselen blir og veldig stressa over at jeg ikke aner NÅR den starter 😜😜

Ja da ble lillegull født igår, 25/7 kl1527.

Han har 3475g 51cm 35hom. Akkurat passe og den minste av mine nå 4 gutter.

Han ble født 1 uke Før termin, 2,5 døgn etter vannavgang, så det blir ekstra kontroller på ham I dagene som følger.

 

Jeg orker ikke si så mye om fødselen nå, for den var ikke noe god, en helt ny opplevelse for meg.

Jeg fikk 8 kurer med cytotek, å jeg kjente at det ikke var noe godt å presse I gang en fødsel når kroppen ikke var klar.

 

Jeg gikk fra umodne 0cm til han var ute på under 1,5 time.

når jeg begynte å åpne meg på den tiden vet jeg ikke da det ikke ble sjekket Før han var ute. Jeg føler jeg hadde en eneste lang ri som reiv meg opp fra åpning ble sjekket til han var ute.

Jeg kan "stolt" fortelle at jeg gråt meg gjennom fødsel. Faren fikk ikke være inne da jeg ikke klarte forholde meg til de enorme smertene og sa heller ikke ham.

Men han ble hentet inn idet gutten kom ut.

 

Jeg har alltid vært redd for pressriene, pga at jeg hadde en totalruptur med førstemann, og det var såpass traumatisk og svært smertefullt at det alltid dukker opp når jeg får pressriene.

Men denne gang tenkte jeg ikke på det, jeg bare presset og presset, selv om jordmor sa vent. Hun måtte holde igjen så jeg ikke revnet.

det presset og gjorde vondt, men jeg blåste I det. Jeg måtte bare få ham ut.

Så to pressriene så var det gjort.

var heldig å slapp med et par sting.

I ettertid føler jeg meg heldig med den, for jeg kjente jeg begynte å presse Før jeg var helt åpen og det kjentes nærmest ut som om jeg revnet I selve livmpråpningen, men jeg gjorde ikke det.

 

Er så glad der er over :)

Annonse

Jeg har kjøpt tissematter på apoteket. Egentlig til å ha I katteburene for katter som driter på biltur :legrine: men får vel bruk for dem om vannet går om natta :-) heller det enn kaos med overmadrasseren som er relativt ny!

Annonse

Ja da ble lillegull født igår, 25/7 kl1527.

Han har 3475g 51cm 35hom. Akkurat passe og den minste av mine nå 4 gutter.

Han ble født 1 uke Før termin, 2,5 døgn etter vannavgang, så det blir ekstra kontroller på ham I dagene som følger.

 

Jeg orker ikke si så mye om fødselen nå, for den var ikke noe god, en helt ny opplevelse for meg.

Jeg fikk 8 kurer med cytotek, å jeg kjente at det ikke var noe godt å presse I gang en fødsel når kroppen ikke var klar.

 

Jeg gikk fra umodne 0cm til han var ute på under 1,5 time.

når jeg begynte å åpne meg på den tiden vet jeg ikke da det ikke ble sjekket Før han var ute. Jeg føler jeg hadde en eneste lang ri som reiv meg opp fra åpning ble sjekket til han var ute.

Jeg kan "stolt" fortelle at jeg gråt meg gjennom fødsel. Faren fikk ikke være inne da jeg ikke klarte forholde meg til de enorme smertene og sa heller ikke ham.

Men han ble hentet inn idet gutten kom ut.

 

Jeg har alltid vært redd for pressriene, pga at jeg hadde en totalruptur med førstemann, og det var såpass traumatisk og svært smertefullt at det alltid dukker opp når jeg får pressriene.

Men denne gang tenkte jeg ikke på det, jeg bare presset og presset, selv om jordmor sa vent. Hun måtte holde igjen så jeg ikke revnet.

det presset og gjorde vondt, men jeg blåste I det. Jeg måtte bare få ham ut.

Så to pressriene så var det gjort.

var heldig å slapp med et par sting.

I ettertid føler jeg meg heldig med den, for jeg kjente jeg begynte å presse Før jeg var helt åpen og det kjentes nærmest ut som om jeg revnet I selve livmpråpningen, men jeg gjorde ikke det.

 

Er så glad der er over :)

Gratulerer så masse 😄

Ringte Nav i dag, og er 8 ukers saksbehandlingstid. Så må vente til midten av august før jeg får svar, selv om perm starter på torsdag :P de sa alt så riktig ut og at søknaden lå klar til behandling. Sendte inn 7 uker før permisjonsstart, men de brukte en hel uke på å registrere søknaden :P

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...