Mannen går fra meg

[Keiserpingvin]

 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe, men føler at jeg er enig med de som sier at han får gjøre som han vil uten konsekvenser, og hele tiden med vitenen om at du venter på han når han er ferdig med å "finne seg sjæl". 

 

Hvis du vil gi han en vekker, ikke la han flytte ut. Flytt ut selv. Han er i en slags rus nå, høy på masse rare følelser, og han er den som forlater huset til tider, og kommer hjem til det akkurat som det har vært. Du sitter igjen i et tomt hus og venter og kjenner på ensomheten. 

Hvis DU tar med barna (eller ikke, han kan jo godt få kjenne på følelsen av å være alenepappa også mens du tar en uke på hotell) og drar, så får han kjenne på tomheten du etterlater, han får muligheten til å tenke på hva han er i ferd med å miste, og hva livet uten deg vil være. Da kanhende forsvinner fort det spennende og nye, når han får kjenne på den ensomheten du kjenner på nå. 

 

Så det er det eneste rådet jeg vil gi deg nå: Selv om det blir litt stress for dere, så bør DU være den som drar, så HAN får kjenne på ensomheten og tomheten.

Hadde det enda vært så enkelt....Jeg sa faktisk at jeg kunne flytte ut, men det lar seg ikke gjennomføre rent praktisk. Yngstemann har spesielle behov og er 100% avhengig av meg, jeg har ingen (absolutt ingen) her vi bor nå, eldste går på skolen og heller ikke økonomi til å ta inn på hotell.

Han er jo per i dag ferdig med meg som kjæreste, så at han skal gjøre som han vil uten konsekvenser er jeg ikke enig i. Jeg håper han finner ut at dette er helt feil, og at følelsene har oppstått fordi han har savnet noe hjemme. Videre at terapi vil hjelpe han å se at hjertet han faktisk tilhører meg......Skikkelig klisje I know.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

 

 

Det er jo ikke uten grunn at det kalles en klisjé. Det er bare naturlig å håpe og ønske det. Og jeg håper virkelig du har rett, og at mannen din innser hvilken idiot han er og har vært og hva han er i ferd med å miste. 

Det jeg mener med at han ikke får noen konsekvenser er at det høres ut som om du fortsatt venter på han hvis alt skulle gå åt helskogen i hans nye eventyr som fri og singel middelaldrende mann. Han kunne kanskje ha trengt at du gjør det klart at du ikke blir sittende og vente på gjerdet i tilfelle han ombestemmer seg. Går han nå så går han for alltid. Sørg for at han ser det endelige punktum og at han forstår hva det betyr. 

[Anonym bruker]

Jeg har sagt han gjerne må reise til broren i kveld, men han vil ikke. Han er ikke klar for å reise fra oss enda. Derfor vi har kommet frem til en myk overgang hvor han er litt her og litt hos broren. Han trenger meg også i denne vanskelige situasjonen, og vi prater mye for å få ting på plass. Han vil være der for meg og for ungene.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

 

 

HAN trenger deg...... men ikke mer enn at han vil avslutte forholdet fordi han er forelsket og ikke har giddet å jobbe med forholdet siste årene.

 

Det er flott at dere kan prate sammen. Men det er noe som blir veldig, veldig feil med dette.

 

Hva trenger DU oppi dette, Hi?

 

Hva gjør HAN for deg? Han sier at han vil være der for deg og ungene. Men det er jo akkurat det han IKKE vil. Han vil bort fra deg og ungene, han har tatt et bevisst valg på akkurat det.

 

 

Anonymous poster hash: a5fe6...e83

[mamma_bergen]

 

Jeg må virkelig si jeg synes fyren er en total idiot som behandler deg sånn . På en annen side hadde jeg også fått litt klaustrofobisk følelse om jeg var han. Han har jo gått fra deg, men du virkelig nekter han å gå !! Anonymous poster hash: 82b07...724

Jeg har sagt han gjerne må reise til broren i kveld, men han vil ikke. Han er ikke klar for å reise fra oss enda. Derfor vi har kommet frem til en myk overgang hvor han er litt her og litt hos broren. Han trenger meg også i denne vanskelige situasjonen, og vi prater mye for å få ting på plass. Han vil være der for meg og for ungene.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Unnskyld, men er du virkelig så blind/kuet/treg eller noe?? Stakkars mann?? Han ødelegger sin egen familie med din tillatelse og det er synd i han???

[Anonym bruker]

Jeg er så overrasket at du nekter å se hva alle har inne sier, HI. Det virker som du blir mer og mer trofast hver gang vi sier at han er en dust. Tuller du med oss, HI? Du kan da virkelig ikke mene at du føler synd på han??

Anonymous poster hash: 1dd53...599

[Gjest Antarctica]

Et siste spørsmål, HI:

Du sier yngstemann er 100% avhengig av deg.

Hvordan ser din eksmann for seg at han skal kunne skille seg og fortsatt utøve sin farsrolle overfor det barnet?

Skal han bo sammen med sin nye dame og komme på besøk i ditt hjem for å møte det yngste barnet?

 

Har det falt deg inn at 10-15 år på det viset der er uholdbart, og at han plikter å stille opp med et bedre alternativ?

[Anonym bruker]

Du som ikke innser at du ødelegger for deg selv og resten av familen dessverre . Du velger å leve i ett eventyr , i en fantasi verden.

 

Anonymous poster hash: 82b07...724

[Gjest Antarctica]

Du som ikke innser at du ødelegger for deg selv og resten av familen dessverre . Du velger å leve i ett eventyr , i en fantasi verden.

 

Anonymous poster hash: 82b07...724

Det var vel et stykke under beltestedet, vel? Har du moro av å sparke folk når de er nede?

[Anonym bruker]

Nei , absolutt ikke , svart hun flere ganger her og virkelig sagt jeg føler med hun . Men hun velger jo å lukke øra for hva han sier . Hun fortjener så mye bedre enn å faktisk vente på han . Hun ødelegger for seg selv ved å lage en virkelighet som ikke er sann :/ han er en stor drittsekk , særlig som får hun til faktisk synes synd på han. Funnet meg i altfor mye dessverre før fra mannfolk jeg og, tii noen fikk meg tii å åpne øynene . Hvorfor skal hun finne seg å bli tråkket på !?

 

Anonymous poster hash: 82b07...724

[Anonym bruker]

Han sier han ikke elsker meg mer, men jeg håper faktisk det vil endre seg. Vi skal i terapi, om det ikke hjelper han i forhold til å finne tilbake til følelsene sine for meg, så kanskje det hjelper meg i forhold til å få en avslutning. Jeg mener at ting kan endre seg, derfor jeg tviholder på håpet og tror på kjærligheten.

Ungene skjermes inntil videre, slik at de får en myk overgang. Yngste er 100% avhengig av meg ja, så samvær vil uansett den første tiden foregå i hjemmet vårt. Hvis vi ender opp med å flytte så vil han reise til hjembyen for å ha samvær, så får vi da se hvordan vi løser det.

Alt er fremdeles ganske uavklart i forhold til veien videre. Det jeg vet er følgende:

Han er forelsket i en annen, og har ikke følelser for meg- Jeg håper det kan endre seg, og at han finner igjen følelsene sine for meg.

Han ser per i dag ingen mulighet for at det blir oss igjen.- jeg sier at han ikke vet hva han føler i fremtiden, men han ønsker ikke å gi meg forhåpninger. (De står naive meg for selv).

Vi skal i terapi- Jeg håper det hjelper både meg og han på den ene eller andre måten.

Ungene skal skjermes foreløpig- De er det viktigste i livet mitt akkurat nå.

Mannen skal bo litt her og litt hos broren de neste ukene, vi ser om vi kan finne en rimelig hybel slik at han har et sted å være.

Vi synes begge dette er utrolig vanskelig siden vi har delt et helt liv sammen.

Det som er uavklart er om vi flytter eller ikke. Ser på muligheten for å beholde huset sammen for en periode, men at han da bor på hybel. Han vil at vi skal ha det best mulig. Snakker også om muligheten for å leie ut huset, og vi flytter til hjembyen, men har da muligheten for å komme tilbake hvis det er bedre for oss. Det er mange ting og tenke på og hensyn som skal tas. Nå er det først og fremst parterapi.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Gjest Antarctica]

Nei , absolutt ikke , svart hun flere ganger her og virkelig sagt jeg føler med hun . Men hun velger jo å lukke øra for hva han sier . Hun fortjener så mye bedre enn å faktisk vente på han . Hun ødelegger for seg selv ved å lage en virkelighet som ikke er sann :/ han er en stor drittsekk , særlig som får hun til faktisk synes synd på han. Funnet meg i altfor mye dessverre før fra mannfolk jeg og, tii noen fikk meg tii å åpne øynene . Hvorfor skal hun finne seg å bli tråkket på !?

 

Anonymous poster hash: 82b07...724

Å si at hun ødelegger for familien er nå uansett drøyt. Det er da bare hun som gjør noe for å holde den sammen. Det vil neppe lykkes, men du kan ikke si hun ødelegger fordi hun prøver å holde den sammen.

 

Og jeg tror egentlig ikke noen "utenfra" kan vente at prosessen går så kjapt som den burde gjøre, vi ser det fra utsiden. Hun skal avvikle 22 år, det går ikke på ei helg. Men om ett år er jeg sikker på at dette forholdet er helt, helt over.

[Gjest Antarctica]

Ungene skjermes inntil videre, slik at de får en myk overgang. Yngste er 100% avhengig av meg ja, så samvær vil uansett den første tiden foregå i hjemmet vårt. Hvis vi ender opp med å flytte så vil han reise til hjembyen for å ha samvær, så får vi da se hvordan vi løser det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

På hvilken måte er det at din mann ikke kan erstatte deg i forhold til det syke barnet, det er det jeg vil ha deg til å si.

Han er da en voksen mann, han må kunne klare de samme tingene som du klarer? Hvis ikke så har han jo forsømt seg siden barnet ble født...? Hva gjør han hvis du dør, kan han ikke overta din rolle da heller?

[Anonym bruker]

Jeg er helt for å holde familien sammen , men hun fortjener så sykt mye bedre. Jeg har en familie hvor min far Psyket ut moren min , litt annen historie, men mamma holdt sammen for meg . Og det ødela mye , veldig mye. Jeg har ingen interesse av å brette ut livet mitt , men glemme man seg selv og lar seg gå tii grunne ødelegger man for de andre ja. Jeg vet ingenting annet enn det hun har skrevet her . Men skulle ønske hun fikk opp øya å tenkte hun fortjene bedre. Følte hun det var eb stygg kommentar unnskylder jeg, men å Leve i en fantasi verden er ikke noe man burde gjøre tii en hver pris .

 

Anonymous poster hash: 82b07...724

[smiia]

 

Jeg må virkelig si jeg synes fyren er en total idiot som behandler deg sånn . På en annen side hadde jeg også fått litt klaustrofobisk følelse om jeg var han. Han har jo gått fra deg, men du virkelig nekter han å gå !! Anonymous poster hash: 82b07...724

Jeg har sagt han gjerne må reise til broren i kveld, men han vil ikke. Han er ikke klar for å reise fra oss enda. Derfor vi har kommet frem til en myk overgang hvor han er litt her og litt hos broren. Han trenger meg også i denne vanskelige situasjonen, og vi prater mye for å få ting på plass. Han vil være der for meg og for ungene.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Dette er jo en utro manns våte drøm: Han får dra ut til spennende møter/flørting/vill og heftig sex/dating med den nye flammen, samtidig som han er velkommen hjem til den trygge og kjente atmosfæren, gode samtaler, trøstende klemmer og nystekte vafler hjemme hos konemor.

Alt dette kan han gjøre helt åpent og med tillatelse fra deg, slipper å snike seg rundt slik som andre menn som ønsker denne dobbelpakken.

[Tough Shit]

Altså, jeg må bare få si dette etter å ha lest alt her: Har du lest hva du selv skriver HI? Mange opplever utroskap og jobber seg gjennom det og kommer sterkere ut av det. Men dette er ganske så syk lesing. Jeg tror ikke du helt ser at dette ikke er en vanlig "midtlivskrisesituasjon" man så ofte hører om. Det er noe ganske annet. Jeg blir helt sjokkert.

[Anonym bruker]

Jeg er på ingen måte blind, men jeg klarer faktisk ikke å gi slipp på et helt liv på to dager. Mannen er veldig opptatt av at jeg må passe på meg selv, og finne ut av hva jeg vil og ønsker med livet.

Det som er absurd og vanskelig er at han ikke er tiltrukket av utseendet hennes, men at de har så mye fellestrekk og interesser. Jeg er høy, lys og objektivt sett ganske attraktiv.....hun er lav, rund og rødhåret (ikke noe galt med det, men er jo totalt motsatt av meg).

Jeg har sagt at jeg kan komme over kysset i døren, men gjør han noe mer ut av dette er det finito. Vet jeg tviholder på en drøm om en fremtid som mest sannsynlig ikke eksisterer, men jeg har ikke kommet lenger enda....det er håp i hengende snøre. Veldig store muligheter for at jeg ser ting annerledes neste uke, eller neste måned, men jeg er bare ikke helt der enda.

Alt går i bølgedaler her, egentlig for oss begge.

Yngstemann har vært helt avhengig av meg siden han ble født (prematurt) , men vi har gjort så godt vi kan i forhold til denne avhengigheten. Han er glad i pappaen sin, og tilbringer gjerne tid med han, men kan være vanskelig å forstå og hanskes med. Det er kun jeg som forstår alt han sier, og han føler en spesiell trygghet med dette. Det er mange aspekter her i forhold til yngstemann, men vi har ingen som kan sitte barnevakt for å si det slik. Her ligger vel også noe av problemet, vi har aldri kjæreste-og voksentid.

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Ønsker deg lykke til og sender deg en klem. ❤️

 

Anonymous poster hash: 82b07...724

[Gjest Antarctica]

Yngstemann har vært helt avhengig av meg siden han ble født (prematurt) , men vi har gjort så godt vi kan i forhold til denne avhengigheten. Han er glad i pappaen sin, og tilbringer gjerne tid med han, men kan være vanskelig å forstå og hanskes med. Det er kun jeg som forstår alt han sier, og han føler en spesiell trygghet med dette. Det er mange aspekter her i forhold til yngstemann, men vi har ingen som kan sitte barnevakt for å si det slik. Her ligger vel også noe av problemet, vi har aldri kjæreste-og voksentid.

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Hva med at mannen din går inn og lærer seg hva barnet sier? Hvis du kan, så kan han.

 

Vet du hva, jeg bare gjenkjenner strukturene her så innmari godt.

Du er den som får familien til å gå rundt, du er den som vet hva alle trenger, den som kjenner alles behov og dekker dem.

 

Husker du den første tråden din? Du beskrev han kunstneren, som hadde så vondt for å kommunisere med deg, han hadde seksuelle preferanser og whatnot som du ikke hadde tatt hensyn til eller tilfredsstilt på rett måte. Han ville sitte og snakke og ta opp dype emner. Han kommer hjem fra en slitsom dag og kjefter på deg, for det går ikke an å snakke med deg. Han bruker imot deg at du ikke tok imot tilbud om terapi for mange år siden, men vil selv ikke ha terapi (før nå).

 

Han er en egen planet i det kosmos du prøver å skape. Hans bekymringer er om ham selv, han har ikke en gang giddet å bli så kjent med sitt eget syke barn at han kan være alene med det. Ser du ikke selv hvilken rolle du har fått? Han er blindpassasjeren som slipper å bli voksen, du er den som skal planere veien foran ham der han går!

[smiia]

Jeg er på ingen måte blind, men jeg klarer faktisk ikke å gi slipp på et helt liv på to dager. Mannen er veldig opptatt av at jeg må passe på meg selv, og finne ut av hva jeg vil og ønsker med livet.

Det som er absurd og vanskelig er at han ikke er tiltrukket av utseendet hennes, men at de har så mye fellestrekk og interesser. Jeg er høy, lys og objektivt sett ganske attraktiv.....hun er lav, rund og rødhåret (ikke noe galt med det, men er jo totalt motsatt av meg).

Jeg har sagt at jeg kan komme over kysset i døren, men gjør han noe mer ut av dette er det finito. Vet jeg tviholder på en drøm om en fremtid som mest sannsynlig ikke eksisterer, men jeg har ikke kommet lenger enda....det er håp i hengende snøre. Veldig store muligheter for at jeg ser ting annerledes neste uke, eller neste måned, men jeg er bare ikke helt der enda.

Alt går i bølgedaler her, egentlig for oss begge.

Yngstemann har vært helt avhengig av meg siden han ble født (prematurt) , men vi har gjort så godt vi kan i forhold til denne avhengigheten. Han er glad i pappaen sin, og tilbringer gjerne tid med han, men kan være vanskelig å forstå og hanskes med. Det er kun jeg som forstår alt han sier, og han føler en spesiell trygghet med dette. Det er mange aspekter her i forhold til yngstemann, men vi har ingen som kan sitte barnevakt for å si det slik. Her ligger vel også noe av problemet, vi har aldri kjæreste-og voksentid.

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Jeg håper du klarer å gi slipp i nær fremtid, først da kan du begynne å bygge deg selv opp igjen. Det finnes faktisk en ny og spennende verden for deg der ute også, ikke bare for han. Klem

[Anonym bruker]

Takk, alle sammen <3

Vet at det ordner seg på et vis, er bare veldig vanskelig å se det akkurat nå.

Jeg rasjonaliserer så godt jeg kan og prøver å finne gode langsiktige løsninger, men er altfor emosjonell til å tenke klart nok.

Hovedproblemet er ikke språket til minstemann, men at det kun er jeg som kan legge han...noe vi forøvrig har jobbet med å endre de siste tre årene.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Gjest Antarctica]

Takk, alle sammen <3

Vet at det ordner seg på et vis, er bare veldig vanskelig å se det akkurat nå.

Jeg rasjonaliserer så godt jeg kan og prøver å finne gode langsiktige løsninger, men er altfor emosjonell til å tenke klart nok.

Hovedproblemet er ikke språket til minstemann, men at det kun er jeg som kan legge han...noe vi forøvrig har jobbet med å endre de siste tre årene.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Flott. Hold hodet høyt.

 

Og så kan jo mannen din holde seg hjemme fra brorebassen de neste dagene og øve på å stelle og legge sitt eget barn. I stedet for å utforske damen på jobb, mener jeg, så kan han utforske hva DIN hverdag går ut på.

[Anonym bruker]

 

Takk, alle sammen <3

Vet at det ordner seg på et vis, er bare veldig vanskelig å se det akkurat nå.

Jeg rasjonaliserer så godt jeg kan og prøver å finne gode langsiktige løsninger, men er altfor emosjonell til å tenke klart nok.

Hovedproblemet er ikke språket til minstemann, men at det kun er jeg som kan legge han...noe vi forøvrig har jobbet med å endre de siste tre årene.

HIAnonymous poster hash: 9deb7...2cd

 

Flott. Hold hodet høyt.

 

Og så kan jo mannen din holde seg hjemme fra brorebassen de neste dagene og øve på å stelle og legge sitt eget barn. I stedet for å utforske damen på jobb, mener jeg, så kan han utforske hva DIN hverdag går ut på.

Takk

Han vet hva hverdagen går ut på, har bare litt problemer med å håndtere den I etterpåklokskapens ånd ser vi jo begge at vi burde ha søkt hjelp for mange år siden, med en kronisk syk unge og en med spesielle behov....Støtteapparatet har nok sviktet litt rundt oss, og vi har latt det skje.

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Grensa til "platonisk" krysset han i det sekundet han valgte å kysse henne, hi!

 

Og HAN trenger DEG?? Hæææ?? Stakkars mann som har forelsket seg i en annen, så nå trenger han støtte og trøst av deg??

 

Jeg får så vondt av deg, hi! Jeg har vært igjennom disse følelsene selv, og jeg har bare ett tips til deg; selv om det er vanskelig, vær så snill, slutt å lev i fornektelse! Du klamrer deg til håpet om at parterapi skal redde forholdet deres, men som fvk sa til oss; "dessverre oppsøke de fleste oss når den ene allerede står med den ene foten utenfor døra. Og da er det som regel for sent". For at terapien skal funke så må BEGGE ønske 100% å redde forholdet og jobbe hardt for det. Og denne mannen vil egentlig ikke i terapi engang, han gjør det bare fordi han føler han må. Jeg kan nesten garantere deg at dette mirakelet du venter på aldri vil skje

Jeg vet det gjør vondt, jeg unner ikke disse følelsene på min verste fiende, men når du er over det verste sjokket må du prøve å virkelig HØRE hva han sier, SE selv hva som egentlig har skjedd!

 

 

Anonymous poster hash: 90408...ea6

[Anonym bruker]

Hodet ser og forstår alt, det er hjertet som ikke henger med.... Han sier jo selv at det er litt seint å begynne å kjempe når toget allerede har forlatt perrongen.

Jeg er bare ikke klar for å gi slipp enda. 22 år forsvinner ikke på 2 dager 💔

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Havhesten]

Han har vært hos brodern, og han synes han gjør en stor feil. Vi har hatt en lang samtale igjen, og han mener denne forelskelsen ikke er et blaff, og må finne ut om det er noe mer. Han sier jeg er den perfekte partner på absolutt alle måter, men at følelsene ikke er der. Han er redd for at om han ikke finner ut av disse følelsene så vil de alltid ligge å lure i bakhodet selv om vi skulle finne ut av det. Vi skal uansett gå til en parterapeut, så får vi se hva det vil medbringe.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

 

Kjære HI

 

Følelser er ikke noe som bare "er der". De må jobbes med. De kan jobbes med. Vi er ikke passive mottakere men aktive, handlende og ansvarlige mennesker.

 

Still krav til mannen og bygg opp deg selv og ditt eget liv

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

 

 

Han har vært hos brodern, og han synes han gjør en stor feil. Vi har hatt en lang samtale igjen, og han mener denne forelskelsen ikke er et blaff, og må finne ut om det er noe mer. Han sier jeg er den perfekte partner på absolutt alle måter, men at følelsene ikke er der. Han er redd for at om han ikke finner ut av disse følelsene så vil de alltid ligge å lure i bakhodet selv om vi skulle finne ut av det. Vi skal uansett gå til en parterapeut, så får vi se hva det vil medbringe.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Kjære HI

 

Følelser er ikke noe som bare "er der". De må jobbes med. De kan jobbes med. Vi er ikke passive mottakere men aktive, handlende og ansvarlige mennesker.

 

Still krav til mannen og bygg opp deg selv og ditt eget liv

 

Lykke til!

Takk! Problemet er at han ikke vil slippe meg inn i hjertet hans igjen, men jeg håper han vil endre mening😥

HI

 

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd