Mannen går fra meg

[Anonym bruker]

Det går egentlig ganske greit Jeg har fokus på ungene og deres beste siden de er i en vanskelig situasjon de også. Eldstemann fikk beskjed på fredag, og er helt knust. Livredd for å miste hus, rom og venner.....og ikke minst for at pappa ikke skal bo med oss mer.

Jeg tenker å bruke god tid på å tenke igjennom hva JEG vil, men slik det er nå er det stor sannsynlighet for jeg flytter hjem med ungene.

 

Mannen er sitt vanlig irrasjonelle seg, men han er sammen med ungene og vi er siviliserte og har en grei tone. Har gitt beskjed om at de neste ukene er unntakstilstand, så da får vi være her så mye vi kan for dem begge to. Mannen hadde nok sett for seg å kunne komme å gå litt som det passer han, men det er ikke greit. Skal sette oss ned til kvelden og gjøre noen avtaler for denne uken, så tar vi en uke av gangen. I dag er vi litt irriterte begge to og har sagt i fra til hverandre, så da er det greit å holde en litt lav profil

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

 

 

Terapitimen gikk helt fint, det kom ikke frem noe nytt, og mannen står fremdeles på sitt. Jeg for min del har jo ikke lyst tl å være sammen med en som ikke elsker meg nok.

Han er på randen av sammenbrudd og sier selv han er et følelsesmessig kaos, og prøver desperat å få ro og orden. Han satt i går kveld og bare gråt, men som jeg sa til han at jeg kan ikke synes synd på han og trøste han for noe han gjør bevisst. Han sier selv at han føler at han vil få sterkere følelser for hun andre, og det river han opp innvendig siden han egentlig ikke ønsker det.

Vi skal snakke litt forsiktig med ungene i helgen, og jeg har sagt han får være her da. Dette skal ikke jeg håndtere alene. Vi er gode venner og prater godt sammen, og jeg synes det er vanskelig å forstå dette ordentlig for jeg kjenner ikke igjen mannen overhodet. (Han kjenner ikke seg selv igjen heller)

Han fikk panikkangst i går kveld da vi skulle legge oss i samme seng, for da gikk det opp for han at han faktisk hadde lyst på meg seksuelt.....noe han ikke hadde forventet. Jeg gikk å la meg på sofaen!

Vi skal til time på familievernkontoret neste uke, og jeg har sagt til han at han har så store psykiske problemer at han bør få alenetimer der, og han var faktisk enig.

Eldstemann skal få si hva han tenker i forhold til flytting etterhvert, men vi vil ta dette pent og rolig.

Et alternativ nå er at vi blir boende i huset, og han er med på å betale utgiftene. Vi finner en hybel i nærheten som vi bytter litt på å være på slik at ungene får ro og en myk overgang. Dette er en ordning vi ser for oss kan vare ett år frem til yngstemann skal begynne på skolen.

HIAnonymous poster hash: 9deb7...2cd

Du høres veldig ryddig og fornuftig ut, at du klarer å sette dine egne ting til side for å ivareta barna i situsjonen. Det er flott!

Jeg bare håper du klarer å ivareta deg selv og sette grenser når han begynner å dra den nye inn i dette. Så lenge hun bare befinner seg i deres familie på et teoretisk nivå går det jo greit å være venner og samarbeide tett. Jeg håper bare du klarer å sette grenser dersom hun begynner å overnatte i deres seng, bli en del av livet til mannen med og uten barna der. Du kan nemlig ikke forvente at mannen kommer til å være såpass fornuftig som dere har blitt enig om. Han er forelsket, og forelskede mennesker er per definisjon ufornuftige.

Kanskje jeg tar feil, kanskje han holder sin sti ren, tar det piano i forhold til den nye, har barnas og ditt beste som prioritet.

Men, dersom han IKKE klarer dette, håper jeg du klarer å sette tydelige grenser og vise at han ikke kan være sånn halvveis del av to familier/forhold.

Jeg er nok flinkere til å ta vare på andre enn meg selv i denne situasjonen, men det er slik jeg er som person...

Jeg har allerede lagt føringer for hvordan ting skal være hvis det blir et forhold ut av dette, og han er enig. Barna skal beskyttes og de er de viktigste. Det er en karantenetid for å introdusere noen som helst (fra begges side) før det har gått 1 år, det skal være stabilt og sikkert.

Hvis vi blir boende her ett år til vil jeg bo fast i huset, og han på hybel i nærheten. Når han skal være med barna er jeg på hybelen....den er en frisone hvor ikke andre menn eller damer er velkomne.

Hans nye forelskelse er alenemor og vil beskytte sine barn, og er ikke interessert i å ha han opp i dem. Hun har de halvparten av tiden, og har da eget hus på landet hvor de bor sammen. Den andre halvparten av tiden bor hun i leilighet i byen, så han behøver ikke å dra med henne noe sted.

Han ser heldigvis ungenes ve og vel som det viktigste i denne situasjonen. Han er også veldig opptatt av at jeg skal ha det bra, og er villig til å strekke seg langt for dette. Det skulle egentlig bare mangle, det er han som er idioten her!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Å hoi, dette er som å lese om meg selv for noen år siden... Begge var så enige om alt, kontrakter var skrevet og barnas beste var det eneste som betydde noe. Jommen sa jeg smør... Etter tre uker var barna introdusert for sin nye stemor og så gikk det slag i slag med brutte avtaler og barn som gikk for lut og kaldt vann...

 

 

Anonymous poster hash: ece1a...082

[Anonym bruker]

 

 

 

Terapitimen gikk helt fint, det kom ikke frem noe nytt, og mannen står fremdeles på sitt. Jeg for min del har jo ikke lyst tl å være sammen med en som ikke elsker meg nok.

Han er på randen av sammenbrudd og sier selv han er et følelsesmessig kaos, og prøver desperat å få ro og orden. Han satt i går kveld og bare gråt, men som jeg sa til han at jeg kan ikke synes synd på han og trøste han for noe han gjør bevisst. Han sier selv at han føler at han vil få sterkere følelser for hun andre, og det river han opp innvendig siden han egentlig ikke ønsker det.

Vi skal snakke litt forsiktig med ungene i helgen, og jeg har sagt han får være her da. Dette skal ikke jeg håndtere alene. Vi er gode venner og prater godt sammen, og jeg synes det er vanskelig å forstå dette ordentlig for jeg kjenner ikke igjen mannen overhodet. (Han kjenner ikke seg selv igjen heller)

Han fikk panikkangst i går kveld da vi skulle legge oss i samme seng, for da gikk det opp for han at han faktisk hadde lyst på meg seksuelt.....noe han ikke hadde forventet. Jeg gikk å la meg på sofaen!

Vi skal til time på familievernkontoret neste uke, og jeg har sagt til han at han har så store psykiske problemer at han bør få alenetimer der, og han var faktisk enig.

Eldstemann skal få si hva han tenker i forhold til flytting etterhvert, men vi vil ta dette pent og rolig.

Et alternativ nå er at vi blir boende i huset, og han er med på å betale utgiftene. Vi finner en hybel i nærheten som vi bytter litt på å være på slik at ungene får ro og en myk overgang. Dette er en ordning vi ser for oss kan vare ett år frem til yngstemann skal begynne på skolen.

HIAnonymous poster hash: 9deb7...2cd

Du høres veldig ryddig og fornuftig ut, at du klarer å sette dine egne ting til side for å ivareta barna i situsjonen. Det er flott!

Jeg bare håper du klarer å ivareta deg selv og sette grenser når han begynner å dra den nye inn i dette. Så lenge hun bare befinner seg i deres familie på et teoretisk nivå går det jo greit å være venner og samarbeide tett. Jeg håper bare du klarer å sette grenser dersom hun begynner å overnatte i deres seng, bli en del av livet til mannen med og uten barna der. Du kan nemlig ikke forvente at mannen kommer til å være såpass fornuftig som dere har blitt enig om. Han er forelsket, og forelskede mennesker er per definisjon ufornuftige.

Kanskje jeg tar feil, kanskje han holder sin sti ren, tar det piano i forhold til den nye, har barnas og ditt beste som prioritet.

Men, dersom han IKKE klarer dette, håper jeg du klarer å sette tydelige grenser og vise at han ikke kan være sånn halvveis del av to familier/forhold.

Jeg er nok flinkere til å ta vare på andre enn meg selv i denne situasjonen, men det er slik jeg er som person...

Jeg har allerede lagt føringer for hvordan ting skal være hvis det blir et forhold ut av dette, og han er enig. Barna skal beskyttes og de er de viktigste. Det er en karantenetid for å introdusere noen som helst (fra begges side) før det har gått 1 år, det skal være stabilt og sikkert.

Hvis vi blir boende her ett år til vil jeg bo fast i huset, og han på hybel i nærheten. Når han skal være med barna er jeg på hybelen....den er en frisone hvor ikke andre menn eller damer er velkomne.

Hans nye forelskelse er alenemor og vil beskytte sine barn, og er ikke interessert i å ha han opp i dem. Hun har de halvparten av tiden, og har da eget hus på landet hvor de bor sammen. Den andre halvparten av tiden bor hun i leilighet i byen, så han behøver ikke å dra med henne noe sted.

Han ser heldigvis ungenes ve og vel som det viktigste i denne situasjonen. Han er også veldig opptatt av at jeg skal ha det bra, og er villig til å strekke seg langt for dette. Det skulle egentlig bare mangle, det er han som er idioten her!

HIAnonymous poster hash: 9deb7...2cd

Å hoi, dette er som å lese om meg selv for noen år siden... Begge var så enige om alt, kontrakter var skrevet og barnas beste var det eneste som betydde noe. Jommen sa jeg smør... Etter tre uker var barna introdusert for sin nye stemor og så gikk det slag i slag med brutte avtaler og barn som gikk for lut og kaldt vann...Anonymous poster hash: ece1a...082

Han får bare innlede forhold så mye som han vil, vi vil ikke være her å se det......vi flytter så snart skoleåret er over. Samvær får han komme hjem til oss å ha, ungene skal ikke sendes i skytteltrafikk for å treffe han i en by de har flyttet fra!

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Skal han ha samværet hos deg? Hvorfor?

 

Anonymous poster hash: 0b194...420

[Anonym bruker]

Gikk ikke samtalen så bra ikveld siden du ( heldigvis virker litt forbanna på han)?

 

Anonymous poster hash: c231c...75a

[Anonym bruker]

Synes oppførselen til mannen din er skikkelig sær.

 

Alt han psykisk før dere fikk problemer i forholdet?

Han vil jo ikke ha deg mer. Han unngår bevisst kontakt med deg for å ikke gi gnist til følelsene som kanskje ligger der.

Han vil utforske en annen kvinne.

Ha. Trenger trøst fra deg?

Det er det verste! Han kan godt være lei seg for situasjonen, men han er superegoist som ikke ser verden med dine øyne nå.

 

Du fortjener så utrolig mye bedre enn dette, HI!

 

 

 

Anonymous poster hash: 5d0dc...0a0

[Anonym bruker]

Skal han ha samværet hos deg? Hvorfor? Anonymous poster hash: 0b194...420

Vi flytter til andre siden av landet, hvor han også har familie. Yngste barnet har spesielle behov og har lite tilknytning til far, eldste er livredd for å fly....Han roter det til, han kommer til oss for samvær!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Gikk ikke samtalen så bra ikveld siden du ( heldigvis virker litt forbanna på han)?Anonymous poster hash: c231c...75a

Parterapi hadde vi forrige uke og skal til ny time på fvk seinere denne uken. Han er irrasjonell.....jeg er rasjonell Er forbanna, lei meg og sint om hverandre.

Vi prater fint sammen, men jeg synes han er ordentlig dum som ikke ser hva han gjør. Velger derfor å tro at vi får det bedre hjemme, enn å sitte her å se på denne galskapen....

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Kan man flytte langt vekk uten samtykke fra andre parten ? Jeg bare spør selv fordi lurer . Og dessverre selvom man blir bitre i brudd kan man ikke nekte samvær ( altså selvom han går har han krav på barna hjem til seg , selvom avstanden er lang har vel krav på samvær i allefall ferie )

 

Anonymous poster hash: 82b07...724

[Anonym bruker]

Synes oppførselen til mannen din er skikkelig sær.

Alt han psykisk før dere fikk problemer i forholdet?

Han vil jo ikke ha deg mer. Han unngår bevisst kontakt med deg for å ikke gi gnist til følelsene som kanskje ligger der.

Han vil utforske en annen kvinne.

Ha. Trenger trøst fra deg?

Det er det verste! Han kan godt være lei seg for situasjonen, men han er superegoist som ikke ser verden med dine øyne nå.

Du fortjener så utrolig mye bedre enn dette, HI!Anonymous poster hash: 5d0dc...0a0

Takk, jeg vet Nå får jeg ordne det beste for meg og ungene.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Kan man flytte langt vekk uten samtykke fra andre parten ? Jeg bare spør selv fordi lurer . Og dessverre selvom man blir bitre i brudd kan man ikke nekte samvær ( altså selvom han går har han krav på barna hjem til seg , selvom avstanden er lang har vel krav på samvær i allefall ferie ) Anonymous poster hash: 82b07...724

Tro det eller ei så er ikke dette et bittert brudd, og han vil at vi skal flytte siden vi får det bedre i hjembyen vår Det er også han som vil at han skal komme på samvær siden det er enklest for alle parter.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Det er bra ønsker dere lykke til

 

Anonymous poster hash: 82b07...724

[Anonym bruker]

Det er bra ønsker dere lykke til Anonymous poster hash: 82b07...724

Takk, takk

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

 

Parterapi hadde vi forrige uke og skal til ny time på fvk seinere denne uken. Han er irrasjonell.....jeg er rasjonell Er forbanna, lei meg og sint om hverandre.

Vi prater fint sammen, men jeg synes han er ordentlig dum som ikke ser hva han gjør. Velger derfor å tro at vi får det bedre hjemme, enn å sitte her å se på denne galskapen....

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

 

 

Jeg er glad for at du har bestemt deg for at dere flytter tilbake der dere bodde før, Hi. Det er nok det beste for deg og barna slik situajonen er. Godt du ser tydeligere hvor irrasjonelt han har oppført seg i dette.

 

Bruk energien som ligger i det sinnet du nå føler til å gjøre de konstruktive tingene og planleggingen rundt flyttingen. Fokuser den negative energien til å bli noe positivt for deg og barna. Det ligger mye energi i sinne og du kan velge hvordan du bruker den - bruk den positivt til å gjøre det som må gjøres, men ellers er vanskelig.

 

Få all den hjelpen du trenger for å stå i dette stødig for barna. Du er den stødige i dette, mannen er det ikke.

Så få all hjelp du kan og fortsett å ta vare på deg selv!

 

Anonymous poster hash: a5fe6...e83

[Anonym bruker]

 

Parterapi hadde vi forrige uke og skal til ny time på fvk seinere denne uken. Han er irrasjonell.....jeg er rasjonell Er forbanna, lei meg og sint om hverandre.Vi prater fint sammen, men jeg synes han er ordentlig dum som ikke ser hva han gjør. Velger derfor å tro at vi får det bedre hjemme, enn å sitte her å se på denne galskapen....HIAnonymous poster hash: 9deb7...2cd

 

 Jeg er glad for at du har bestemt deg for at dere flytter tilbake der dere bodde før, Hi. Det er nok det beste for deg og barna slik situajonen er. Godt du ser tydeligere hvor irrasjonelt han har oppført seg i dette. Bruk energien som ligger i det sinnet du nå føler til å gjøre de konstruktive tingene og planleggingen rundt flyttingen. Fokuser den negative energien til å bli noe positivt for deg og barna. Det ligger mye energi i sinne og du kan velge hvordan du bruker den - bruk den positivt til å gjøre det som må gjøres, men ellers er vanskelig. Få all den hjelpen du trenger for å stå i dette stødig for barna. Du er den stødige i dette, mannen er det ikke.Så få all hjelp du kan og fortsett å ta vare på deg selv! Anonymous poster hash: a5fe6...e83

Har sett hele tiden hvor irrasjonell han er, og det gjør det ekstra vanskelig siden han ikke helt er seg selv... Jeg har heldigvis mennesker som vil være der for meg, og støtte meg på veien videre.

Jeg er glad for at vi per i dag klarer å prate godt sammen (kanskje litt for godt) og har en god tone her i huset. For barnas del tar vi dette gradvis slik at overgangen ikke blir så stor, det er som sagt de jeg har fokus på nå. Jeg har støtte i mannens familie også, så de stiller opp så godt de kan frem til vi flytter.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd