Mannen går fra meg

[Anonym bruker]

Terapitimen gikk helt fint, det kom ikke frem noe nytt, og mannen står fremdeles på sitt. Jeg for min del har jo ikke lyst tl å være sammen med en som ikke elsker meg nok.

Han er på randen av sammenbrudd og sier selv han er et følelsesmessig kaos, og prøver desperat å få ro og orden. Han satt i går kveld og bare gråt, men som jeg sa til han at jeg kan ikke synes synd på han og trøste han for noe han gjør bevisst. Han sier selv at han føler at han vil få sterkere følelser for hun andre, og det river han opp innvendig siden han egentlig ikke ønsker det.

Vi skal snakke litt forsiktig med ungene i helgen, og jeg har sagt han får være her da. Dette skal ikke jeg håndtere alene. Vi er gode venner og prater godt sammen, og jeg synes det er vanskelig å forstå dette ordentlig for jeg kjenner ikke igjen mannen overhodet. (Han kjenner ikke seg selv igjen heller)

Han fikk panikkangst i går kveld da vi skulle legge oss i samme seng, for da gikk det opp for han at han faktisk hadde lyst på meg seksuelt.....noe han ikke hadde forventet. Jeg gikk å la meg på sofaen!

Vi skal til time på familievernkontoret neste uke, og jeg har sagt til han at han har så store psykiske problemer at han bør få alenetimer der, og han var faktisk enig.

Eldstemann skal få si hva han tenker i forhold til flytting etterhvert, men vi vil ta dette pent og rolig.

Et alternativ nå er at vi blir boende i huset, og han er med på å betale utgiftene. Vi finner en hybel i nærheten som vi bytter litt på å være på slik at ungene får ro og en myk overgang. Dette er en ordning vi ser for oss kan vare ett år frem til yngstemann skal begynne på skolen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Terapitimen gikk helt fint, det kom ikke frem noe nytt, og mannen står fremdeles på sitt. Jeg for min del har jo ikke lyst tl å være sammen med en som ikke elsker meg nok.

Han er på randen av sammenbrudd og sier selv han er et følelsesmessig kaos, og prøver desperat å få ro og orden. Han satt i går kveld og bare gråt, men som jeg sa til han at jeg kan ikke synes synd på han og trøste han for noe han gjør bevisst. Han sier selv at han føler at han vil få sterkere følelser for hun andre, og det river han opp innvendig siden han egentlig ikke ønsker det.

Vi skal snakke litt forsiktig med ungene i helgen, og jeg har sagt han får være her da. Dette skal ikke jeg håndtere alene. Vi er gode venner og prater godt sammen, og jeg synes det er vanskelig å forstå dette ordentlig for jeg kjenner ikke igjen mannen overhodet. (Han kjenner ikke seg selv igjen heller)

Han fikk panikkangst i går kveld da vi skulle legge oss i samme seng, for da gikk det opp for han at han faktisk hadde lyst på meg seksuelt.....noe han ikke hadde forventet. Jeg gikk å la meg på sofaen!

Vi skal til time på familievernkontoret neste uke, og jeg har sagt til han at han har så store psykiske problemer at han bør få alenetimer der, og han var faktisk enig.

Eldstemann skal få si hva han tenker i forhold til flytting etterhvert, men vi vil ta dette pent og rolig.

Et alternativ nå er at vi blir boende i huset, og han er med på å betale utgiftene. Vi finner en hybel i nærheten som vi bytter litt på å være på slik at ungene får ro og en myk overgang. Dette er en ordning vi ser for oss kan vare ett år frem til yngstemann skal begynne på skolen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Jo da, han ønsker å få sterkere følelser for hun andre. Og han ønsker at hun får sterkere følelser for han.

 

Anonymous poster hash: 33992...aa8

[Anonym bruker]

Høres ut som du begynner å våkne, HI, d gleder meg!

 

Lykke til

 

PS. Og jeg kan ikke dy meg - mannen er en egoistisk, patetisk dust!

 

Anonymous poster hash: b58b7...30a

[Anonym bruker]

Terapitimen gikk helt fint, det kom ikke frem noe nytt, og mannen står fremdeles på sitt. Jeg for min del har jo ikke lyst tl å være sammen med en som ikke elsker meg nok.

Han er på randen av sammenbrudd og sier selv han er et følelsesmessig kaos, og prøver desperat å få ro og orden. Han satt i går kveld og bare gråt, men som jeg sa til han at jeg kan ikke synes synd på han og trøste han for noe han gjør bevisst. Han sier selv at han føler at han vil få sterkere følelser for hun andre, og det river han opp innvendig siden han egentlig ikke ønsker det.

Vi skal snakke litt forsiktig med ungene i helgen, og jeg har sagt han får være her da. Dette skal ikke jeg håndtere alene. Vi er gode venner og prater godt sammen, og jeg synes det er vanskelig å forstå dette ordentlig for jeg kjenner ikke igjen mannen overhodet. (Han kjenner ikke seg selv igjen heller)

Han fikk panikkangst i går kveld da vi skulle legge oss i samme seng, for da gikk det opp for han at han faktisk hadde lyst på meg seksuelt.....noe han ikke hadde forventet. Jeg gikk å la meg på sofaen!

Vi skal til time på familievernkontoret neste uke, og jeg har sagt til han at han har så store psykiske problemer at han bør få alenetimer der, og han var faktisk enig.

Eldstemann skal få si hva han tenker i forhold til flytting etterhvert, men vi vil ta dette pent og rolig.

Et alternativ nå er at vi blir boende i huset, og han er med på å betale utgiftene. Vi finner en hybel i nærheten som vi bytter litt på å være på slik at ungene får ro og en myk overgang. Dette er en ordning vi ser for oss kan vare ett år frem til yngstemann skal begynne på skolen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Selv med ekstrem PMS er jeg hundre ganger mer rasjonell enn mannen din!

Jeg må riste på hodet av det du skriver her. Har du ikke litt problem med å ta ham seriøst?

 

 

 

Anonymous poster hash: b15d8...512

[Anonym bruker]

Han er helt irrasjonell, det er i grunn det som er vanskelig her. Han sier jeg er verdens beste og derfor fortjener mer og bedre enn han. Jeg er helt enig i det. Den personen han er nå er ikke bra for noen... Jeg håper jo han finner ut av tingene sine for vi har jo tross alt to barn sammen. Han sier han er helt avhengig av at vi har det bra for å leve. Han var så langt nede tidligere i uken at han vurderte seriøst å hoppe utfor ei bro. Jeg skal i hvertfall sørge for at han får hjelp, slik at han kan være en god far.

Jeg er som sagt ikke naiv, men er ganske rasjonelt og oppegående menneske.

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Han er helt irrasjonell, det er i grunn det som er vanskelig her. Han sier jeg er verdens beste og derfor fortjener mer og bedre enn han. Jeg er helt enig i det. Den personen han er nå er ikke bra for noen... Jeg håper jo han finner ut av tingene sine for vi har jo tross alt to barn sammen. Han sier han er helt avhengig av at vi har det bra for å leve. Han var så langt nede tidligere i uken at han vurderte seriøst å hoppe utfor ei bro. Jeg skal i hvertfall sørge for at han får hjelp, slik at han kan være en god far.

Jeg er som sagt ikke naiv, men er ganske rasjonelt og oppegående menneske.

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Herregud for et brødhue av en "mann". Hvis han er så langt nede at han faktisk er suicidal bør han kanskje ikke ta så store beslutninger som å dumpe familien sin? På den andre siden virker du tøff og stabil (og i ferd med å våkne?), og fortjener bedre enn denne fjotten. Med mindre han faktisk er psykisk syk og godtar å motta hjelp. Lykke til, HI!

 

Anonymous poster hash: 073c2...654

[smiia]

Terapitimen gikk helt fint, det kom ikke frem noe nytt, og mannen står fremdeles på sitt. Jeg for min del har jo ikke lyst tl å være sammen med en som ikke elsker meg nok.

Han er på randen av sammenbrudd og sier selv han er et følelsesmessig kaos, og prøver desperat å få ro og orden. Han satt i går kveld og bare gråt, men som jeg sa til han at jeg kan ikke synes synd på han og trøste han for noe han gjør bevisst. Han sier selv at han føler at han vil få sterkere følelser for hun andre, og det river han opp innvendig siden han egentlig ikke ønsker det.

Vi skal snakke litt forsiktig med ungene i helgen, og jeg har sagt han får være her da. Dette skal ikke jeg håndtere alene. Vi er gode venner og prater godt sammen, og jeg synes det er vanskelig å forstå dette ordentlig for jeg kjenner ikke igjen mannen overhodet. (Han kjenner ikke seg selv igjen heller)

Han fikk panikkangst i går kveld da vi skulle legge oss i samme seng, for da gikk det opp for han at han faktisk hadde lyst på meg seksuelt.....noe han ikke hadde forventet. Jeg gikk å la meg på sofaen!

Vi skal til time på familievernkontoret neste uke, og jeg har sagt til han at han har så store psykiske problemer at han bør få alenetimer der, og han var faktisk enig.

Eldstemann skal få si hva han tenker i forhold til flytting etterhvert, men vi vil ta dette pent og rolig.

Et alternativ nå er at vi blir boende i huset, og han er med på å betale utgiftene. Vi finner en hybel i nærheten som vi bytter litt på å være på slik at ungene får ro og en myk overgang. Dette er en ordning vi ser for oss kan vare ett år frem til yngstemann skal begynne på skolen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Du høres veldig ryddig og fornuftig ut, at du klarer å sette dine egne ting til side for å ivareta barna i situsjonen. Det er flott!

Jeg bare håper du klarer å ivareta deg selv og sette grenser når han begynner å dra den nye inn i dette. Så lenge hun bare befinner seg i deres familie på et teoretisk nivå går det jo greit å være venner og samarbeide tett. Jeg håper bare du klarer å sette grenser dersom hun begynner å overnatte i deres seng, bli en del av livet til mannen med og uten barna der. Du kan nemlig ikke forvente at mannen kommer til å være såpass fornuftig som dere har blitt enig om. Han er forelsket, og forelskede mennesker er per definisjon ufornuftige.

Kanskje jeg tar feil, kanskje han holder sin sti ren, tar det piano i forhold til den nye, har barnas og ditt beste som prioritet.

Men, dersom han IKKE klarer dette, håper jeg du klarer å sette tydelige grenser og vise at han ikke kan være sånn halvveis del av to familier/forhold.

[Anonym bruker]

 

Terapitimen gikk helt fint, det kom ikke frem noe nytt, og mannen står fremdeles på sitt. Jeg for min del har jo ikke lyst tl å være sammen med en som ikke elsker meg nok.

Han er på randen av sammenbrudd og sier selv han er et følelsesmessig kaos, og prøver desperat å få ro og orden. Han satt i går kveld og bare gråt, men som jeg sa til han at jeg kan ikke synes synd på han og trøste han for noe han gjør bevisst. Han sier selv at han føler at han vil få sterkere følelser for hun andre, og det river han opp innvendig siden han egentlig ikke ønsker det.

Vi skal snakke litt forsiktig med ungene i helgen, og jeg har sagt han får være her da. Dette skal ikke jeg håndtere alene. Vi er gode venner og prater godt sammen, og jeg synes det er vanskelig å forstå dette ordentlig for jeg kjenner ikke igjen mannen overhodet. (Han kjenner ikke seg selv igjen heller)

Han fikk panikkangst i går kveld da vi skulle legge oss i samme seng, for da gikk det opp for han at han faktisk hadde lyst på meg seksuelt.....noe han ikke hadde forventet. Jeg gikk å la meg på sofaen!

Vi skal til time på familievernkontoret neste uke, og jeg har sagt til han at han har så store psykiske problemer at han bør få alenetimer der, og han var faktisk enig.

Eldstemann skal få si hva han tenker i forhold til flytting etterhvert, men vi vil ta dette pent og rolig.

Et alternativ nå er at vi blir boende i huset, og han er med på å betale utgiftene. Vi finner en hybel i nærheten som vi bytter litt på å være på slik at ungene får ro og en myk overgang. Dette er en ordning vi ser for oss kan vare ett år frem til yngstemann skal begynne på skolen.

HIAnonymous poster hash: 9deb7...2cd

Du høres veldig ryddig og fornuftig ut, at du klarer å sette dine egne ting til side for å ivareta barna i situsjonen. Det er flott!

Jeg bare håper du klarer å ivareta deg selv og sette grenser når han begynner å dra den nye inn i dette. Så lenge hun bare befinner seg i deres familie på et teoretisk nivå går det jo greit å være venner og samarbeide tett. Jeg håper bare du klarer å sette grenser dersom hun begynner å overnatte i deres seng, bli en del av livet til mannen med og uten barna der. Du kan nemlig ikke forvente at mannen kommer til å være såpass fornuftig som dere har blitt enig om. Han er forelsket, og forelskede mennesker er per definisjon ufornuftige.

Kanskje jeg tar feil, kanskje han holder sin sti ren, tar det piano i forhold til den nye, har barnas og ditt beste som prioritet.

Men, dersom han IKKE klarer dette, håper jeg du klarer å sette tydelige grenser og vise at han ikke kan være sånn halvveis del av to familier/forhold.

Jeg er nok flinkere til å ta vare på andre enn meg selv i denne situasjonen, men det er slik jeg er som person...

Jeg har allerede lagt føringer for hvordan ting skal være hvis det blir et forhold ut av dette, og han er enig. Barna skal beskyttes og de er de viktigste. Det er en karantenetid for å introdusere noen som helst (fra begges side) før det har gått 1 år, det skal være stabilt og sikkert.

Hvis vi blir boende her ett år til vil jeg bo fast i huset, og han på hybel i nærheten. Når han skal være med barna er jeg på hybelen....den er en frisone hvor ikke andre menn eller damer er velkomne.

Hans nye forelskelse er alenemor og vil beskytte sine barn, og er ikke interessert i å ha han opp i dem. Hun har de halvparten av tiden, og har da eget hus på landet hvor de bor sammen. Den andre halvparten av tiden bor hun i leilighet i byen, så han behøver ikke å dra med henne noe sted.

Han ser heldigvis ungenes ve og vel som det viktigste i denne situasjonen. Han er også veldig opptatt av at jeg skal ha det bra, og er villig til å strekke seg langt for dette. Det skulle egentlig bare mangle, det er han som er idioten her!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Han fikk panikk og sjokk for han hadde lyst på deg seksuelt? Hvorfor og hvorfor gikk du og la deg på sofaen?

 

Var det ikke slik at du ville at forholdet skulle fortsette, da vil jo det være ett godt tegn?

 

Eller er det sånn at han egentlig vil ha følelser for hun andre?

 

Syns det hele virker noget spesielt. Det finnes jo ikke en rasjonell tanke i mannens hjerne. Alle følelser er mer intense med engang man møtes og blir kjent, det er jo når det har godt en stund man ser det. 

 

lykke til

Anonymous poster hash: ec7fc...e1c

[Anonym bruker]

Han får i pose og sekk, får trøst og trygghet og et nytt forhold i tillegg, det er jo en drømmedeal. For ham.

Anonymous poster hash: df260...218

[Anonym bruker]

Han fikk panikk og sjokk for han hadde lyst på deg seksuelt? Hvorfor og hvorfor gikk du og la deg på sofaen? Var det ikke slik at du ville at forholdet skulle fortsette, da vil jo det være ett godt tegn? Eller er det sånn at han egentlig vil ha følelser for hun andre? Syns det hele virker noget spesielt. Det finnes jo ikke en rasjonell tanke i mannens hjerne. Alle følelser er mer intense med engang man møtes og blir kjent, det er jo når det har godt en stund man ser det.  lykke til Anonymous poster hash: ec7fc...e1c

Han var på vei til å legge seg på sofaen siden han synes følelsene ble feil og vanskelige....Ville ikke bli liggende igjen å føle meg dum og "forsmådd", så da gikk jeg. La meg i sengen igjen etter en halvtime da han hadde sovnet.

Han var veldig opptatt av at vi ikke kunne ha hudkontakt, men ville at jeg skulle ligge i armkroken.....Tror ikke det rette er å hoppe til sengs akkurat nå, han er jo helt på bærtur emosjonelt. Vil virkelig ikke ha mer å tenke på enn det jeg har nå.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[FrøkenFreidig]

Mann din vil ha i både pose og sekk her. Han er 41 år og har begynt å lukte litt på sin egen dødelighet (som ofte skjer rundt den tida) - det er for så vidt ikke noe unormalt ved det. Det som er problemet her er at han legger fram sin side på en måte som skal få deg til å føle at dette er det siste han ville og at han har gjort så godt han kan, og at ingen er bedre enn deg, men han har det så fælt i seg selv og livet er kort og han er ikke forelska og det er ei dame, som ikke er interessert i ham, men som han har lyst til å utforske videre med, men hun kommer aldri til å bli som deg - egentlig, men han vil allikevel ikke ha deg. Spenstig.

 

Han spiller på noen følelser hos deg som skaper empati for den situasjonen han mener han er i, og som han mener han ikke kan kontrollere selv. Jeg mener at grunnen til at gjør dette er fordi det er kjekt å ha en back-up (deg altså) hvis det viser seg at livet som 41 år gammel singel mann ikke egentlig er så sprekt allikevel. Pose og sekk.

 

Som påpekt mange ganger i denne tråden - når man har vært sammen med noen i mange år er man ikke nyforelska lenger. I perioder så tåler man faktisk ikke trynet på den man er sammen med. Irritasjonene er mange, sexlivet hangler, det er mye hverdag og plikter. Alle har det sånn. Og så plutselig ser gresset grønnere ut på den andre siden, fordi man går og tråkker i det samma gamle hver dag. Og det er lov å bli betatt av andre, men det er langt fra bli betatt til å ville gruse en familie fordi hverdagen er kjedelig og man ikke lenger er forelska - og attpåtil ville ha sympati for det.   

[*Miss Marple*]

Hvordan du kan orke å dele seng med denne 'mannen' fatter jeg ikke! Å ligge der ved siden av en som ikke elsker deg og som vil bort virker for meg som ren tortur. Har dere ikke et gjesterom eller kjellerstue hvor HAN kan sove?

 

Igjen er det stort fokus på hvor fælt han har det! Han gråter, han får panikkanfall, han vil hoppe fra en bro (omtenksomt ovenfor de han verdsetter så høyt), han TROR han KAN få følelser for denne damen, men det vil han ikke (så får han søren meg holde seg unna henne da, og ikke gi næring til disse 'uønskede' følelsene).

 

Han (og du?) påstår at han har stort fokus på at du og ungene skal ha det så bra. Dessverre, nei. Han har ikke det. Han har fokus på at det er synd på han som blir den stygge ulven her. Om barnas vel er så viktig, om du er så fantastisk og god for han, så får han enten bite tennene sammen og vente på bedre tider (de fleste av oss som lever i langvarige forhold har vel vært der) eller så får han bryte opp ryddig og greit og vente med nye kjærester til ting har stabilisert seg og han vet hvor han har følelsene sine.

 

Å legge så mye til rette for et forhold som ikke engang er påbegynt og kanskje aldri skjer er i beste fall meget spesielt.

 

Han er ikke snill med deg. Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Han er helt irrasjonell, det er i grunn det som er vanskelig her. Han sier jeg er verdens beste og derfor fortjener mer og bedre enn han. Jeg er helt enig i det. Den personen han er nå er ikke bra for noen... Jeg håper jo han finner ut av tingene sine for vi har jo tross alt to barn sammen. Han sier han er helt avhengig av at vi har det bra for å leve. Han var så langt nede tidligere i uken at han vurderte seriøst å hoppe utfor ei bro. Jeg skal i hvertfall sørge for at han får hjelp, slik at han kan være en god far.

Jeg er som sagt ikke naiv, men er ganske rasjonelt og oppegående menneske.

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

 

Fortalte han i terapien i går at han tidligere i uken var så langt nede at han seriøst vurderte å hoppe utfor en bro?

Eller er det noe han har fortalt deg på tomannshånd?

 

Hvis han er alvorlig når han sier at han nesten hoppet utfor en bro, da er mannen så suicidal at han trenger hjelp umiddelbart!

Hvis han er så ustabil så må du nesten bare kontakte legen hans eller kommunens vakttelefon innen psykiatrien. Ikke i neste uke, men NÅ!

Er han suicidal så trenger han hjelp umiddelbart, ikke en gang i fremtiden, men NÅ.

 

Hans hang til drama og selvfokus gjør at jeg blir svært skeptisk når du forteller at han har sagt han holdt på å hoppe. Er det sant så kan det forklare mye av oppførselen hans i lang tid, og han trenger hjelp.

Men det skulle dessverre ikke forundre meg at dette er nok en del av hans store drama for å vise hvor synd det er i HAM.

 

Det er så mye som skurrer i alt han sier og gjør at jeg har ikke ord.

 

Det virker som om mannen din er helt ute og kjører emosjonelt.

Du skriver at du skal sørge for at han får hjelp slik at han i hvert fall kan være en god far i fremtiden.

Jeg synes det er flott at du er villig til å hjelpe så mye som du gjør. Men for all del - ikke gå inn og bli hans terapeut i dette.

Hjelp ham til å få hjelp for psyken sin så raskt som overhodet mulig. Og igjen - jeg mener du bør kontakte legen hans nå eller  kommunens akutteam (eller legevakten om akutteam ikke finnes).

Slik det er nå virker det som om du delvis er hans terapeut. Han støtter seg til deg som er villig til å prate og prate og prate med ham.

 

For hans del, for barnas del og for din del så håper jeg du tar kontakt med kommunens akutteam NÅ, dvs. i dag.

Fortell at mannen er suicidal, at han selv har sagt han tidligere i uken nesten hoppet utfor en bro. Da kan han tvangsinnlegges og få hjelp. Er hans behov for psykisk hjelp reelt så stor, da får han den hjelpen han trenger, noe som vil være bra for dere alle. Hvis dette skulle være enda en scene i hans drama som han spiller ut, da vil han få en realitetsorientering - valgene han tar, det han sier og gjør får følger og hans forsøk på å manipulere deg vil få konsekvenser for HAM.

 

Som andre har skrevet her i dag også, så virker det som om du er i ferd med å "våkne", og det er bra. Bare pass på deg selv, og pass på hva som er ditt ansvar og ikke ditt ansvar!

 

Kontakt noen I DAG slik at mannen får hjelp.

 

Det er IKKE ditt ansvar å være mannens terapeut nå slik at han ikke skal hoppe utfor en bro!!!

Så vær så snill, kontakt hjelpeapparatet I DAG. For dine barns skyld, om ikke for deg selv.

 

Klem til deg

 

 

 

Anonymous poster hash: a5fe6...e83

[Anonym bruker]

Ja virkelig....stakkars mannen din. Uff det er synd på han. Fy jeg blir dårlig av denne tråden. Du er utrolig manipulert av han.

 

Anonymous poster hash: 1e226...dc0

[Anonym bruker]

Har vært hos legen i dag, og han er mye roligere nå enn tidligere i uken så jeg er ikke redd for at han skal gjøre noe drastisk.... Jeg er ikke hjernevasket over hodet, jeg sier klart i fra at hverken jeg eller forelskelsen hans kan være en skulder å gråte på. Han har fått klar beskjed om å prate med en objektiv tredjepart, og her regner jeg med at familievernkontoret kan være behjelpelig. Jeg ønsker også å ha enesamtaler der slik at jeg har noen å prate med. Jeg bor nå i en fremmed by uten familie (bortsett fra hans, og de vil helt sikkert støtte meg) og null nettverk...altså Viggo venneløs.

Er allikevel en ressurssterk person og vil alltid lande på beina, ting ordner seg for (litt for) snille jenter.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Har vært hos legen i dag, og han er mye roligere nå enn tidligere i uken så jeg er ikke redd for at han skal gjøre noe drastisk.... Jeg er ikke hjernevasket over hodet, jeg sier klart i fra at hverken jeg eller forelskelsen hans kan være en skulder å gråte på. Han har fått klar beskjed om å prate med en objektiv tredjepart, og her regner jeg med at familievernkontoret kan være behjelpelig. Jeg ønsker også å ha enesamtaler der slik at jeg har noen å prate med. Jeg bor nå i en fremmed by uten familie (bortsett fra hans, og de vil helt sikkert støtte meg) og null nettverk...altså Viggo venneløs.

Er allikevel en ressurssterk person og vil alltid lande på beina, ting ordner seg for (litt for) snille jenter.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

 

Bra du har sagt tydelig fra at hverken du eller hun andre skal være en skulder å gråte på.

 

Føler med deg at du ikke har mer nettverk, det er tøft i den situasjonen du er i nå. Du virker tross alt sterk i dette, men godt du har bedt om enetimer på fvk for din egen skyld. Har du en venninne som kanskje kunne kommet en helg til deg?

 

Ta vare på deg selv!

 

Anonymous poster hash: a5fe6...e83

[Anonym bruker]

 

Har vært hos legen i dag, og han er mye roligere nå enn tidligere i uken så jeg er ikke redd for at han skal gjøre noe drastisk.... Jeg er ikke hjernevasket over hodet, jeg sier klart i fra at hverken jeg eller forelskelsen hans kan være en skulder å gråte på. Han har fått klar beskjed om å prate med en objektiv tredjepart, og her regner jeg med at familievernkontoret kan være behjelpelig. Jeg ønsker også å ha enesamtaler der slik at jeg har noen å prate med. Jeg bor nå i en fremmed by uten familie (bortsett fra hans, og de vil helt sikkert støtte meg) og null nettverk...altså Viggo venneløs.Er allikevel en ressurssterk person og vil alltid lande på beina, ting ordner seg for (litt for) snille jenter.HIAnonymous poster hash: 9deb7...2cd

 Bra du har sagt tydelig fra at hverken du eller hun andre skal være en skulder å gråte på. Føler med deg at du ikke har mer nettverk, det er tøft i den situasjonen du er i nå. Du virker tross alt sterk i dette, men godt du har bedt om enetimer på fvk for din egen skyld. Har du en venninne som kanskje kunne kommet en helg til deg? Ta vare på deg selv! Anonymous poster hash: a5fe6...e83

Det at jeg har sagt i fra betyr jo ikke at han etterfølger det, men da får det være hans problem. Har vært tydelig på at han har å oppføre seg respektfullt overfor meg og ungene.

Mulig jeg kan få en over på besøk om ikke lenge, men synes det er greit å få fortalt ungene hva som skjer først slik at de har mulighet til å bearbeide litt. Vi skal snakke litt med dem i kveld, og da er det viktig at vi begge er her for å skape mest mulig trygghet.

Tar vare på ungene først å fremst, så får jeg bli litt flinkere til å ta vare på meg selv etterhvert Takk for omsorgen

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Englenemine]

Signerer Miss Marple og Frøkenfreidig. Han får i pose og sekk... Buhu stakkars voksne far på 41 år som kanskje vil bli forelska i en annen... Har aldri skrevet dette før men her er det på sin plass. På hue og ræva ut ! Så kanskje han innser han ødelegger for alle for det klør i buksene...

[Anonym bruker]

Her kommer noen ærlige tanker fra den andre siden:

 

Jeg og mannen har flyttet fra hverandre, og årsaken til dette er at han har store problemer som ødelegger for meg og barna. Så den saken er jo grei. Men problemet er at han ser for seg at vi skal flytte sammen igjen når han har ordnet opp i sitt. Han overøser meg med kjærlighetserklæringer og snakker om hvor fint alt skal bli.

 

Jeg synes faktisk veldig synd i ham, for han har hatt noen fryktelige år bak seg, og nå har jeg totalt knust livet og hjertet hans ved å "kaste" ham ut. Jeg skulle ønske alt kom til å bli bra og at vi kan leve sammen som en familie, men jeg tror aldri dette kommer til å skje.

 

Så kommer likheten med dere:

Siden jeg har så dårlig samvittighet for ham, fordi jeg har ødelagt livet hans (vårt), selv om han faktisk er skyld i dette selv, så har jeg mange imaginære samtaler i hodet mitt der jeg sier slike ting som mannen din nå sier til deg. At det er jeg som er slem, at jeg skal sørge for at han har det bra, at jeg alltid vil stille opp for ham og at han for evig vil ha en plass i hjertet mitt. At jeg er utrolig glad i ham, bare ikke på den rette måten. At jeg bryr meg om han og at jeg håper vi finner tilbake til hverandre og at alt vil bli bra igjen for oss alle.

 

Men det er jo ikke sant. Jeg vil ikke tilbake. Jeg vil ut i verden, jeg drømmer om å treffe en ny mann, hvor spennende det vil være å ha sex med noen andre osv. Kjenne den første forelskelsen igjen, selv om den går over med tiden.

 

Jeg vil ikke ha ham, men jeg har så dårlig samvittighet. Og nå har jeg disse samtalene i hodet mitt, for jeg vil ikke gi ham falske forhåpninger. De har han nok av allerede. Jeg klarer bare ikke å knuse hjertet hans mer.

 

Poenget er at i slike situasjoner er det lett å si ting for å skåne den andre parten. Det er en naturlig refleks.

 

Anonymous poster hash: 7ff65...897

[Anonym bruker]

Han gir meg ikke falske forhåpninger, han sier rett ut at han ikke ser for seg at vi kan finne tilbake til hverandre. Han vil helst slippe å være under samme tak som oss fordi det er så vanskelig, derfor må han være her i helgen! Han skal virkelig få kjenne på det!!! Jeg sa klart i fra at han bare får stå i det slik som jeg gjør. Det er ikke meningen at han skal være med å slippe bomben til ungene for å løpe med halen mellom beina, så skal jeg plukke opp restene. Dette er hans valg og derfor hans ansvar. Gruer meg skikkelig for jeg vet at eldstemann kommer til å bli knust, dette er det siste han trenger nå...han har det vanskelig nok ellers😢

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

Essensen i det jeg skrev er at du skal ikke tro for mye på ham når han sier at han helst ønsker at han kan finne tilbake til kjærligheten til deg. Det er TULL. Da hadde han gjort alt han kunne for å fokusere på deg og glemt hun andre. Tro meg. Han vil ikke det, han vil være fri. Det virker som du begynner å innse det nå, og det er bra, for du bare piner deg selv ved å tro noe annet

 

Anonymous poster hash: 7ff65...897

[Anonym bruker]

Essensen i det jeg skrev er at du skal ikke tro for mye på ham når han sier at han helst ønsker at han kan finne tilbake til kjærligheten til deg. Det er TULL. Da hadde han gjort alt han kunne for å fokusere på deg og glemt hun andre. Tro meg. Han vil ikke det, han vil være fri. Det virker som du begynner å innse det nå, og det er bra, for du bare piner deg selv ved å tro noe annet Anonymous poster hash: 7ff65...897

Nei, tror ikke han ønsker å finne tilbake til kjærligheten til meg, han skulle bare ønske ting var annerledes. Jeg skulle ønske han kunne finne tilbake til kjærligheten til meg, men kommer ikke til å gå og vente på han. Jeg er mer verdt enn det Jeg tenker annerledes enn han også siden jeg etter 22 år uansett grunn til brudd ikke hadde vært klar for noe nytt forhold. Det er selvsagt viktig å finne igjen seg selv i en slik situasjon, men min hovedprioritet her er mine fantastiske barn

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

[Anonym bruker]

 

Essensen i det jeg skrev er at du skal ikke tro for mye på ham når han sier at han helst ønsker at han kan finne tilbake til kjærligheten til deg. Det er TULL. Da hadde han gjort alt han kunne for å fokusere på deg og glemt hun andre. Tro meg. Han vil ikke det, han vil være fri. Det virker som du begynner å innse det nå, og det er bra, for du bare piner deg selv ved å tro noe annet Anonymous poster hash: 7ff65...897

Nei, tror ikke han ønsker å finne tilbake til kjærligheten til meg, han skulle bare ønske ting var annerledes. Jeg skulle ønske han kunne finne tilbake til kjærligheten til meg, men kommer ikke til å gå og vente på han. Jeg er mer verdt enn det Jeg tenker annerledes enn han også siden jeg etter 22 år uansett grunn til brudd ikke hadde vært klar for noe nytt forhold. Det er selvsagt viktig å finne igjen seg selv i en slik situasjon, men min hovedprioritet her er mine fantastiske barn

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9deb7...2cd

Så bra, you go girl!

 

Anonymous poster hash: 7ff65...897

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg HI??

Anonymous poster hash: b3e72...c69