Hvordan klare å se en fremtid med den jævla Aspergers diagnosen?

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hverken snakker eller skriver særlig tyrkisk. Ar øvd, men nå er mye glemt pga jeg ikke tror jeg skal dit igjen. Bortkastet liksom. Det er folk jeg har truffet som er i Tyrkia hos kjærestene sine uten å ha jobb. 

Anonymkode: 00147...460

Hvis du virkelig ønsker å flutte til Tyrkia pg ikke bare bruker det som en grunn til å ha noe å klage på må du tenke gjennom de åraktiske tingene.

Tror du du har mulighet til å finne en tyrker som du vil elske og trives sammen med i mange år og som er villig til å forsærge deg 100%?

Tror du du vil være fornøyd med den levestandarden dere vil kunne ha på en lønning?

Hvis du virkelig ønsker å flyyte bør du legge stor innsats i å lære språket så godt som mulig. Få undervisning og oppsøk et tyrkisk miljø i Norge der du kan praktsere. Les om tyrkisk historie og kultur, følg med på tyrkiske idrettsutøvere, hør tyrkisk musikk osv. Da vil mulogheten for å få et godt liv der øke ekstremt.

Du har rett i en ting. Utlandet er vanskelig. Det vil kreves hard jobbing av deg for å bryte opp og lage deg et godt liv et annet sted. Det er på ingen måter umulig, men du må gjøre en innsats for at det skal skje. 

Anonymkode: 716e7...3ee

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du virkelig ønsker å flutte til Tyrkia pg ikke bare bruker det som en grunn til å ha noe å klage på må du tenke gjennom de åraktiske tingene.

Tror du du har mulighet til å finne en tyrker som du vil elske og trives sammen med i mange år og som er villig til å forsærge deg 100%?

Tror du du vil være fornøyd med den levestandarden dere vil kunne ha på en lønning?

Hvis du virkelig ønsker å flyyte bør du legge stor innsats i å lære språket så godt som mulig. Få undervisning og oppsøk et tyrkisk miljø i Norge der du kan praktsere. Les om tyrkisk historie og kultur, følg med på tyrkiske idrettsutøvere, hør tyrkisk musikk osv. Da vil mulogheten for å få et godt liv der øke ekstremt.

Du har rett i en ting. Utlandet er vanskelig. Det vil kreves hard jobbing av deg for å bryte opp og lage deg et godt liv et annet sted. Det er på ingen måter umulig, men du må gjøre en innsats for at det skal skje. 

Anonymkode: 716e7...3ee

Er det vanskelig å bli elsket av en tyrker? Hvorfor forslker jeg meg som norsk kvinne i utenlandkse da? 

MÅ han forsørge meg? 

Levestandard? Har de så dårlig levestandard? Det vet jeg da ikke.. EN lønning? 

Hva med noen aom er halvt tyrkisk og halvt norsk? Har de større muligheter til å velge fritt enn oss helnorske? Å bryte opp er noe jeg egentlig må uansett..... gor jeg liker ikke mon bakgrunn. Familien min er stagnert langt ut i gokk. Tungvindt å reise til og fra  alltid kaldt, lite som skjer...veldig veldig lokalt... 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Hva med kvinner fra øst-Europa? Virker som de kan date mye friere. Virker som vi i Norge må tenke oss så ekstra om hele tiden

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det vanskelig å bli elsket av en tyrker? Hvorfor forslker jeg meg som norsk kvinne i utenlandkse da? 

MÅ han forsørge meg? 

Levestandard? Har de så dårlig levestandard? Det vet jeg da ikke.. EN lønning? 

Hva med noen aom er halvt tyrkisk og halvt norsk? Har de større muligheter til å velge fritt enn oss helnorske? Å bryte opp er noe jeg egentlig må uansett..... gor jeg liker ikke mon bakgrunn. Familien min er stagnert langt ut i gokk. Tungvindt å reise til og fra  alltid kaldt, lite som skjer...veldig veldig lokalt... 

Anonymkode: 00147...460

Det er relativt vanskelig å finne en partner for resten av livet og spessielt om du har bestemt deg for at han skal bo i et land der du ikke bor selv. Kunskap om språket og landet ellers vil gjøre det mye enklere.

Hvis du ikke får jobb må dere leve på en lønning.

Hvis du klarer å være konkret på hva du ønsker deg og gå skikkelig inn i hva du trenger for å få det til er sjansen veldig mye større for å få det til.

Sett opp budsjett og lag en plan for hvordan du kan få penger nok.

Tenk på hvor du vil bo. Les deg opp på alt som gjelder området, sjekk jobbmarkedet, mattradisjonene, kvinnesynet, politikken osv.

Hva skjer med ditt forhold til norge om du flytter? Kan du beholde ytelser fra nav? Trenger du helseforsikkring? Har de gratis skolegang hvis du får barn? Kan du beholde medlemskapet i folketrygden?

Anonymkode: 716e7...3ee

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er relativt vanskelig å finne en partner for resten av livet og spessielt om du har bestemt deg for at han skal bo i et land der du ikke bor selv. Kunskap om språket og landet ellers vil gjøre det mye enklere.

Hvis du ikke får jobb må dere leve på en lønning.

Hvis du klarer å være konkret på hva du ønsker deg og gå skikkelig inn i hva du trenger for å få det til er sjansen veldig mye større for å få det til.

Sett opp budsjett og lag en plan for hvordan du kan få penger nok.

Tenk på hvor du vil bo. Les deg opp på alt som gjelder området, sjekk jobbmarkedet, mattradisjonene, kvinnesynet, politikken osv.

Hva skjer med ditt forhold til norge om du flytter? Kan du beholde ytelser fra nav? Trenger du helseforsikkring? Har de gratis skolegang hvis du får barn? Kan du beholde medlemskapet i folketrygden?

Anonymkode: 716e7...3ee

Jeg synes vi er veldig talentløse som lar oss styre av slik. Sikker på at vi i Norge bare ikke er ekstremt bortskjemte? Vi får støtte til det meste. Vi får tilrettelegging. Men vi er ikke det mest lykkelige folkeslaget. Er det derfor vi alltid skal tenke oss så om? 

Jeg føler det blir teit og sette seg inn i slik når det eneste jeg gjør er å tekste med han fyren. Jeg har likt han i skjul lenge. Jeg tror følelsene blir sittende i fordi jeg ikke fikk vist han det, og fordi jeg aldri har opplevd kjærligheten til noen. 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes vi er veldig talentløse som lar oss styre av slik. Sikker på at vi i Norge bare ikke er ekstremt bortskjemte? Vi får støtte til det meste. Vi får tilrettelegging. Men vi er ikke det mest lykkelige folkeslaget. Er det derfor vi alltid skal tenke oss så om? 

Jeg føler det blir teit og sette seg inn i slik når det eneste jeg gjør er å tekste med han fyren. Jeg har likt han i skjul lenge. Jeg tror følelsene blir sittende i fordi jeg ikke fikk vist han det, og fordi jeg aldri har opplevd kjærligheten til noen. 

Anonymkode: 00147...460

Hvorfor snakker du hele tiden om «vi i Norge»? Snakk for deg selv. Jeg har ektemann fra Midtøsten. (Og jeg har også 5-årig utdannelse, fordi jeg VALGTE å ta det).

Anonymkode: bfe37...45d

[Hannasbananas]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes vi er veldig talentløse som lar oss styre av slik. Sikker på at vi i Norge bare ikke er ekstremt bortskjemte? Vi får støtte til det meste. Vi får tilrettelegging. Men vi er ikke det mest lykkelige folkeslaget. Er det derfor vi alltid skal tenke oss så om? 

Jeg føler det blir teit og sette seg inn i slik når det eneste jeg gjør er å tekste med han fyren. Jeg har likt han i skjul lenge. Jeg tror følelsene blir sittende i fordi jeg ikke fikk vist han det, og fordi jeg aldri har opplevd kjærligheten til noen. 

Anonymkode: 00147...460

Du kan synes, mene og tro akkurat hva du vil om ditten og datten. Det har absolutt ingen hensikt. Du må begynne å forholde deg til realiteter, ikke «hvis«, «tenk om» og synsing. 

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes vi er veldig talentløse som lar oss styre av slik. Sikker på at vi i Norge bare ikke er ekstremt bortskjemte? Vi får støtte til det meste. Vi får tilrettelegging. Men vi er ikke det mest lykkelige folkeslaget. Er det derfor vi alltid skal tenke oss så om? 

Jeg føler det blir teit og sette seg inn i slik når det eneste jeg gjør er å tekste med han fyren. Jeg har likt han i skjul lenge. Jeg tror følelsene blir sittende i fordi jeg ikke fikk vist han det, og fordi jeg aldri har opplevd kjærligheten til noen. 

Anonymkode: 00147...460

Så da er enkelt og greit alt gnålet om Tyrkia ikke noe annet en måte å få moe å mase om å gnåle om. Det er ikke noe du egentlig drømmer om.

Du kan etter all sansynlighet ikke få alt du ønsker deg i lovet. Det er det ingen som får. Du må velge deg noe som er viktig for deg og så offre mye annet for å få det du vil ha.

Anonymkode: 716e7...3ee

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor snakker du hele tiden om «vi i Norge»? Snakk for deg selv. Jeg har ektemann fra Midtøsten. (Og jeg har også 5-årig utdannelse, fordi jeg VALGTE å ta det).

Anonymkode: bfe37...45d

hvorfor nevner du at du har en 5-årig utdannelse?

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så da er enkelt og greit alt gnålet om Tyrkia ikke noe annet en måte å få moe å mase om å gnåle om. Det er ikke noe du egentlig drømmer om.

Du kan etter all sansynlighet ikke få alt du ønsker deg i lovet. Det er det ingen som får. Du må velge deg noe som er viktig for deg og så offre mye annet for å få det du vil ha.

Anonymkode: 716e7...3ee

Jeg har hatt lyst til å møte han lenge, men så har tiden bare gått. Jeg synes fremdeles han er veldig tiltrekkende. men jeg kan absolutt ikke tro at jeg ville vært bra nok?
 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har hatt lyst til å møte han lenge, men så har tiden bare gått. Jeg synes fremdeles han er veldig tiltrekkende. men jeg kan absolutt ikke tro at jeg ville vært bra nok?
 

Anonymkode: 00147...460

Det tror ikke jeg heller at du er. 

Du må tak i deg selv og ikke vente at en utopisk drømmeprins skal komme og redde deg. 

Anonymkode: 8ef5d...fc3

[Anonym bruker]

jeg vet heller ikke hva som er mine øsnker for fremtiden. Jeg vet ikke hvor jeg hører til. Jeg ser gjerne heller ikke vitsen i å gå etter lyster. For jeg er ikke viktig. Ingen er særlig viktige. Noen få "supermennesker" er viktige, de får viktige roller. Men resten av oss har bare blitt født. Hvorfor er det egentlig så viktige at hver og enkelt trives? 
ALT er jo egentlig egoistisk. Jeg begynner jo å føle på at jeg har litt unge ønsker for min alder, skal jeg stresse med å finne en mann nå bare fordi tiden begynner å bli inne for å planlegge barn? 
Men hvme skal liksom være far? 
Jeg finner ingen mann som gir meg full glede. jeg tenner ikke helt rett og slett.  
 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det tror ikke jeg heller at du er. 

Du må tak i deg selv og ikke vente at en utopisk drømmeprins skal komme og redde deg. 

Anonymkode: 8ef5d...fc3

altså, jeg har truffet han irl, så han finnes. han er ikke en mann i hodet mitt, som jeg liksom kommunsierer med. 
Han er noe jeg kanskej mistet. Jeg fikk ikke levd ut noe. Jeg har ikke hatt sex en gang. 
Det jeg føler at er urettferdig er at en annen kvinne klaffer det sikkert med. Når jeg forelsket meg skulle plutselig alle bare snakke meg til fornuft og få meg til å glemme ham. 
Hvorfor skal man alltid bremses når livet begynner å bli gøy? 
Hvorfor får jeg ikke lov å være tiltrukket?
Hvorfor skrev han plutseig til meg for noen dager siden? sånn akkurat ett år etter sist jeg hørte fra han?
Jeg liker jo ikke meg selv, for jeg føler meg teit som liker han. 
Men jeg får ikke brukt energien min på en måte. Hvorfor kan man ikke like et annet menneske ekstra godt? føles som jeg skal pliktlike en annen i stedet.
 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du? Stor forskjell på å være i starten av 20 åra enn å ha bikket 40 ift råd man gir...

Anonymkode: 38500...ad6

[Anonym bruker]

og hvor preget er man egentlig av sin bakgrunn? jeg kjenner jo ei fra Oslo-området. tror foreldrene hadde feriehus i Tyrkia. hun er nå gift med en tyrkisk mann, men ganske høytstående. jeg aner ikke hvordan hun gjør det med inntekt. om begge lever på hans..
Ei annen er halvt tyrkisk.hun er jo der veldig ofte da hun har familie der.

Jeg er fra langt inni fjeller og fjord hvor hele familien er samlet. redde for alt som er fremmed  lærte meg veldig  fort å være redd for fremmede. Og man merket jo rasismen. selv om de ikke snakket stygt om dem, så hørte jeg likevel at de ikke likte folk fra utlandet 😕 så kommer eg etter hvert inn i bygjenger fordi jeg begnyner på skoler da, og får nesten sjokk for at de går så godt over ens med utlendinger....... 
Mens jeg har værti både Oslo og utlandet, har jeg blitt dratt mellom flere verdener og jeg vet nå ikke hvor jeg hører til. Merker jeg blir veldig fort preget av det jeg er oppvokst med, men så liker jeg bedre holdningene jeg lærte senere.

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammel er du? Stor forskjell på å være i starten av 20 åra enn å ha bikket 40 ift råd man gir...

Anonymkode: 38500...ad6

27 😢 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Hannasbananas skrev:

Du kan synes, mene og tro akkurat hva du vil om ditten og datten. Det har absolutt ingen hensikt. Du må begynne å forholde deg til realiteter, ikke «hvis«, «tenk om» og synsing. 

men hva er realiteten? det er liksom poenget mitt. vi er super svake og taltentløse som lar oss styre av religion, økonomi, det lille vi har mellom ørene (enkelte) . 
HVA er realiteten? hvor mye skaper vi den selv?

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

altså, jeg har truffet han irl, så han finnes. han er ikke en mann i hodet mitt, som jeg liksom kommunsierer med. 
Han er noe jeg kanskej mistet. Jeg fikk ikke levd ut noe. Jeg har ikke hatt sex en gang. 
Det jeg føler at er urettferdig er at en annen kvinne klaffer det sikkert med. Når jeg forelsket meg skulle plutselig alle bare snakke meg til fornuft og få meg til å glemme ham. 
Hvorfor skal man alltid bremses når livet begynner å bli gøy? 
Hvorfor får jeg ikke lov å være tiltrukket?
Hvorfor skrev han plutseig til meg for noen dager siden? sånn akkurat ett år etter sist jeg hørte fra han?
Jeg liker jo ikke meg selv, for jeg føler meg teit som liker han. 
Men jeg får ikke brukt energien min på en måte. Hvorfor kan man ikke like et annet menneske ekstra godt? føles som jeg skal pliktlike en annen i stedet.
 

Anonymkode: 00147...460

Du skriver akkurat det samme som du skrev for lenge siden. Du har fått massevis av svar om at ingen bestemmer over deg, du kan gjøre hva du vil og du har ansvar for eget liv. Så slutt å skrive at du ikke får lov til ditten og datten, du får lov til hva du vil. Du er redd du ikke er bra nok for ham, det får du aldri svar på hvis du ikke sender ham meldinger og gjerne reiser dit på ferie, men det er det bare du som bestemmer om du vil/tør.

Anonymkode: ca766...b72

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

jeg vet heller ikke hva som er mine øsnker for fremtiden. Jeg vet ikke hvor jeg hører til. Jeg ser gjerne heller ikke vitsen i å gå etter lyster. For jeg er ikke viktig. Ingen er særlig viktige. Noen få "supermennesker" er viktige, de får viktige roller. Men resten av oss har bare blitt født. Hvorfor er det egentlig så viktige at hver og enkelt trives? 
ALT er jo egentlig egoistisk. Jeg begynner jo å føle på at jeg har litt unge ønsker for min alder, skal jeg stresse med å finne en mann nå bare fordi tiden begynner å bli inne for å planlegge barn? 
Men hvme skal liksom være far? 
Jeg finner ingen mann som gir meg full glede. jeg tenner ikke helt rett og slett.  
 

Anonymkode: 00147...460

Før du i det hele tatt begynner å tenke på å få barn må du bli moden nok til å ta vare på deg selv! Du er ikke moden nok til å ta deg av barn slik du er i dag!

Du må begynne å jobbe med deg selv... men, nei... stemmer det, selv etter hundrevis av tråder og langt flere svar og gode råd, så vil du jo ikke ta ansvar for din egen psykiske helse og ditt eget liv, du vil jo bare at alt magisk skal løse seg, at penger dumper i fanget ditt, eller at en drømmemann dukker opp for å forsørge deg og gi deg et spennende liv, helt uten at du skal yte noe som helst selv...

Du bør ta en alvorlig virkelighetsorientering, for du er ikke i nærheten av å forholde deg til virkeligheten. Du skriver tvangsmessig og manisk på nettet og ødelegger deg selv mer for hver tråd du oppretter og hver gang du skriver i trådene, for ved å gjøre det flykter du fra virkeligheten.

Logg av nettet og begynn å gjøre det du må!!! Og ikke spør hva du må gjøre - det har du fått hundrevis av råd om, så det er bare så lese på nytt, så ser du det.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

hvorfor nevner du at du har en 5-årig utdannelse?

Anonymkode: 00147...460

Fordi du verken har jobb, utdannelse eller reiser dit du har lyst. Jeg prøver å vise deg at hva man gjør i livet i stor grad handler om hvilke valg man tar. Du sier at du ikke vil være en av disse «med dårlig kapasitet» «i lavtlønnsyrker» - så velg å la være da vel! Jeg har ikke spesielt høy iq. De aller fleste kan få til en utdannelse og reising.

Anonymkode: bfe37...45d

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi du verken har jobb, utdannelse eller reiser dit du har lyst. Jeg prøver å vise deg at hva man gjør i livet i stor grad handler om hvilke valg man tar. Du sier at du ikke vil være en av disse «med dårlig kapasitet» «i lavtlønnsyrker» - så velg å la være da vel! Jeg har ikke spesielt høy iq. De aller fleste kan få til en utdannelse og reising.

Anonymkode: bfe37...45d

grunnen til at jeg ikke har jobb skyldes noe annet. jeg har hatt jobb, jeg har kommet på intervju i sikkert 50% av stedene jeg søkte mens jeg hadde jobb. hadde en trang til å bytte hele tiden, men ble alltid i jobben jeg hadde. grunnen til at jeg ikke fikk de andre jobbene var fordi jeg sa hva jeg hadde planer om. eller de ringte meg for sent eller noe. 

Men nå søker jeg igjen, jeg bare vet ikke hva jeg vil ha. jeg har liksom ingen interser. har også så dårlig selvtillit at jeg ikke tror noen egentlig vil like meg. 
og så er jeg mer og mer trist. jeg vet ikke hvem jeg er. 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

4 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg tror du bare prøver å finne en måte å stikke på. Så Hitler hadde autisme? 

Jeg er faktisk ikke pliktig til å se på alle som likeverdige. Hun som mobbet meg feks, er ikke likeverdig. Jeg har ingen plikt til å ta hensyn til andres følelser, slik som henne. Men hun har ingenting jeg vil ha. 

 

Anonymkode: 00147...460

En jeg er veldig glad i har autisme, så jeg kjenner igjen mye av det samme hos h*n som hos deg.

Og dette er ikke ment som stikk, jeg er ærlig. Å være glad i noen med autisme kan være vanskelig. Du forventer så uendelig mer av andre mennesker enn du er villig til å gi selv.

Du forventer å bli forstått, mens du kan tilegne meg en mening om at jeg setter likhetstrekk mellom autisme og Hitler. 

Det er veldig synd du har tatt avstand fra familie. Du vil ha betingelsesløs kjærlighet. Men i voksne relasjoner ønsker man å være likeverdige, ikke gi mer enn man får. 

Anonymkode: d4a7e...217

[Anonym bruker]

y

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En jeg er veldig glad i har autisme, så jeg kjenner igjen mye av det samme hos h*n som hos deg.

Og dette er ikke ment som stikk, jeg er ærlig. Å være glad i noen med autisme kan være vanskelig. Du forventer så uendelig mer av andre mennesker enn du er villig til å gi selv.

Du forventer å bli forstått, mens du kan tilegne meg en mening om at jeg setter likhetstrekk mellom autisme og Hitler. 

Det er veldig synd du har tatt avstand fra familie. Du vil ha betingelsesløs kjærlighet. Men i voksne relasjoner ønsker man å være likeverdige, ikke gi mer enn man får. 

Anonymkode: d4a7e...217

det er jo derfor jeg tenekr at jeg er dømt til et liv i Helvete. For jeg har ikke evne til å leve i samme verden som vanlige personer tydeligvis Og hvordan skal jeg ta klare det med en tyrker???? 
Det er jo vondt å se hvordan folk lever videre uten meg. 

Jeg har da ikke tatt avstand fra familie. jeg bare føler familien min er veldig "spesiell" i det store og hele. gjemmer seg mellom fjell og fjord, isolert fra verdenen. vi var jo aldri på utenlandsturer heller, pga det var så vanskelig å planlegge reisen. vi var på kjøreturer. men det var det lksom...husker hvor kjedelig det var å kjøre hjem. 
Ikke noe nettverk i utlandet heller, bare i nærheten liksom  så det er ikke rart ingen kjenner til det fremmede. derfor føler jeg meg litt kjedelig. preget av det rett og slett. 
Jeg er redd sannheten heller er den at jeg må ta hensyn til at jeg har begrensninger på dette området, å holde meg i norge hvor jeg kjenner kulturen og alt, fordi jeg trenger ekstra trygghet?

Og til dere som mener at det ikke er asperger. Hvorfor får jeg da hele tiden, eller FIKK, alltid høre "har du aspergersyndrom? du er så....." "du ligner veldig på asperger" "har du følt at du kanskje er litt annerledes enn andre?" dette har vært fra lærere og tilsvarende  er det rart jeg tror at samme faen hva< jeg jgør er det sikkert rart? 
Hvordan skal en oppegående kjekk mann like ei som meg? siden jeger så rar tydeligvis. Og hvorfor må hjernen være SÅ innsilt på "jeg skal være sosialt handicapet" , det eneste hjernen har skjønt er at den skal være sosialt handicapet. den skjønner altså hva sosialt er, men den skal være handicapet. 

OG "man kan ha en fint liv med asperger". . kan man det? Når man til slutt finner ut at annerledesfølelsen og at folk flest ikke liker deg, faktisk har en grunn og ikke bare var i hodet ditt? 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

er så irrtert for at jeg fungerer som jeg gjør. det er noe svakt innvendig. jeg har alltid vært en av de som ikkke får til .blir som regel noen steg etter andre. helvetes lavkvalitetshjerne som trenger ekstra tid på alt

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Den eneste som dømmer deg til noe som helst er du selv, Hi!

Og det gjør du fordi du nekter å godta og akseptere at du må ta ansvar for ditt eget liv.

Her er andre MED diagnosen som har tatt ansvar for eget liv:

https://autismeforeningen.no/akershus/kjendiser-og-rollemodeller-med-asd/

https://www.appliedbehavioranalysisprograms.com/historys-30-most-inspiring-people-on-the-autism-spectrum/

Du kan også ta ansvar for eget liv, men da må du være villig til et, også gjøre de kjedelige tingene, for det er nettopp de kjedelige tingene som får deg dit du vil. Du trenger ikke ha spesielle talenter, du kan gjøre det beste ut fra dine forutsetninger, og det er nok til å få et godt liv.

Du kan få et godt liv om du vil, men da må du også være villig til å gjøre det som skal til for å få det. Opp til deg.

Anonymkode: f20f6...a0e