Jump to content
Anonym bruker

Hvordan klare å se en fremtid med den jævla Aspergers diagnosen?

Recommended Posts

Anonym bruker
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det du ikke vil innse er at slik er livet for uendelig mange andre også. Det går fremover, så skjer noe uforutsett eller man tar feil valg og plutselig så er man flere skritt bakover igjen. Da er det bare en ting å gjøre, brette opp ermene, jobbe seg fremover igjen, gjøre det som må til, lære av de erfaringene man gjør seg.

Det er ikke Aspergerdiagnosen du har som gjør dette. Livet er slik for veldig, veldig, veldig mange andre også.

Ta utskrift av flere av de lengste trådene du har opprettet, vis dem til behandleren din slik at denne forstår hvor mye du sliter med disse maniske tankene dine, angsten og depresjonen.

Når du får styr på dette, da vil det ikke hemme deg på den måten, da vil du også se at du har mange gode og positive muligheter tross den andre diagnosen. Om du velger noe kjedelig da, da er det ditt valg. Du skaper livet ditt. Du velger nye muligheter når du er frisk av det som nå hemmer deg mest.

Men skal du bli det, da må du begynne med full åpenhet med terapeuten din, for det har du innrømmet at du ikke er, fordi du synes det er flaut og et nederlag. Det er langt flauere og langt større nederlag å ikke være helt ærlig med terapeuten din, for da sabotterer du også din egen mulighet til å få riktig hjelp. Så atter en gang, ditt valg, du som må gjøre.

Anonymkode: f20f6...a0e

Men tenk så udugelig denne møkkakroppen er. Eller hjernen. Tar flere skritt tilbake til hver gang det er fremgang. 

Tid trenger den også. Vi mennesker er veldig talentløse egentlig. For det eneste vi klarer er å få problemer. 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men tenk så udugelig denne møkkakroppen er. Eller hjernen. Tar flere skritt tilbake til hver gang det er fremgang. 

Tid trenger den også. Vi mennesker er veldig talentløse egentlig. For det eneste vi klarer er å få problemer. 

Anonymkode: 00147...460

Du gjør det igjen - du ignorerer fullstendig de rådene du får. Og så kommer du med noen dumme utsagn som liksom fritar deg fra å ta ansvar for eget liv og lykke.

Vil du ha det bedre så vet du hva du må gjøre!

 

Anonymkode: f20f6...a0e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Syngensang

Men du likar jo å skrive tydlegvis! Kan du skrive av deg dei verste tankane og gje det du har skrive til behandlarane dine? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Huff så er det bare jævlig igjen :( jg får meg ikke til å bestille noen reise, hverken til Tyrkia eller noe annet. Saken er at jeg har "en del penger" som mest sannsynlig jeg må bruke på husleie når jeg flytter til Oslo. Derfor tenker jeg at før jeg evt. boir bundet til en jobb så vil jeg reise. Men hva skal jeg liksom si til folk??? At jeg bare er et tomt skall? De har et nettverk og mange svarer meg ganske likegyldig. Jeg hører ikke til noe sted. Nå skulle jeg egentlig reise i neste uke, men utsatte til det ble for dyrt med mindre jeg reiser med et annet selskap og det tør jeg ikke av en grunn. Jeg tenker "hvorfor gjør jeg dette" og jeg føler den tyrkern er langt unna. Han lever livet. Han bor i hjembyen sin, har sine kompiser som han kjenner fra barndommen...dessverre kom han ikke inn i livet mitt av en grunn jeg ønsket....dessverre virker det som det mest er de kjedelige gamle som helst vil være i mitt liv...de fra hjemtraktene :( men de har blitt mer interessert fordi jeg flyttet vekk og fikk et liv. 

Men ting gikk ikke så bra, for hele tiden får jeg høre at det er noe "rart" med meg. Mange sier nok heller ikke noe, sånjeg har bare blitt paranoid på hvordan jeg er. Hvorfor skal den mannen like meg? Føles som jeg ikke kan nå opp til en slik fyr rett og slett. Jeg blir den kvinnen en vil sjule fordi jeg er "venneløs, men fin nok til å knulle". Jeg er totalt arbeidsleig. Sendte masse søknader tidligere i oktober og en melding tikket inn morgenen etter og jeg gikk på intervju. De hadde en fulltidsstilling, men så fikk jeg beskjed om at den ble utsatt. Så ringte en annen plass og jeg reiste 50 mil for å møte på intervju, men nei, fikk mail forrige uke og jeg trenger ikke engang åone mailen for å skjønne...da forhåndsvisningen viser "Hei, dessverre.......". 

Skammer meg over hele meg. Evig annerledes? Gleder meg ikke over noe ved meg selv. Jeg er lei meg hver dag jeg får våkne. 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Du må bestille time til fastlege og be om henvisning til psykolog. Du kan si du sliter med å se mening i noe som helst, føler deg mislykket, mislikt og degradert. At dette mønsteret å tenke i har vart så lenge at du er reelt forvirret. 

Du må snakke med fagfolk videre og ikke folk på nett. De kan ikke hjelpe deg tilstrekkelig.

Lykke til 🙂 

Anonymkode: 4bffb...6cb

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du må bestille time til fastlege og be om henvisning til psykolog. Du kan si du sliter med å se mening i noe som helst, føler deg mislykket, mislikt og degradert. At dette mønsteret å tenke i har vart så lenge at du er reelt forvirret. 

Du må snakke med fagfolk videre og ikke folk på nett. De kan ikke hjelpe deg tilstrekkelig.

Lykke til 🙂 

Anonymkode: 4bffb...6cb

Jeg er allerede under dps så legen er allerede besøkt. Men ting tar så jævla lang tid!

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Du har jo fortsatt å skrive tråd på tråd på et annet forum siste dagene. Når du fortsetter å skrive alle disse trådene hvor du hundre og kanskje tusenvis at ganger gjentar negative ting om deg selv og det meste annet, da gjør du deg selv mer deprimert, du skaper mer angst og håpløshet i deg selv, og du trigger manien din.

Du trenger ikke gjøre det, men skal du få riktig hjelp av din terapeut så MÅ du bli 100 % ærlig, og faktisk vise det du skriver, for hvis ikke får du ikke riktig og nok hjelp!

Anonymkode: f20f6...a0e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har jo fortsatt å skrive tråd på tråd på et annet forum siste dagene. Når du fortsetter å skrive alle disse trådene hvor du hundre og kanskje tusenvis at ganger gjentar negative ting om deg selv og det meste annet, da gjør du deg selv mer deprimert, du skaper mer angst og håpløshet i deg selv, og du trigger manien din.

Du trenger ikke gjøre det, men skal du få riktig hjelp av din terapeut så MÅ du bli 100 % ærlig, og faktisk vise det du skriver, for hvis ikke får du ikke riktig og nok hjelp!

Anonymkode: f20f6...a0e

Terapauten vet om at jeg skriver tråder her. Hun spør også om jeg har skrevet i det siste og jeg sier at det har jeg. Hun har forståelse for at det er et slags sted jeg kan kaste fra meg, i tedet for å være slik i virkeligheten. Jeg kan da ikke ringe til venner og si alt til dem liksom. Jeg vil ikke at de skal huske meg som ei negativ megge. Ei vet jeg er litt nedfor, men skal jeg begynne å ha venninner som samtalepartner slik så blir det også en måte å fore problemene på. 

Jeg mister jo identiteten helt. Jeg er fanget inni meg. 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Terapauten vet om at jeg skriver tråder her. Hun spør også om jeg har skrevet i det siste og jeg sier at det har jeg. Hun har forståelse for at det er et slags sted jeg kan kaste fra meg, i tedet for å være slik i virkeligheten. Jeg kan da ikke ringe til venner og si alt til dem liksom. Jeg vil ikke at de skal huske meg som ei negativ megge. Ei vet jeg er litt nedfor, men skal jeg begynne å ha venninner som samtalepartner slik så blir det også en måte å fore problemene på. 

Jeg mister jo identiteten helt. Jeg er fanget inni meg. 

Anonymkode: 00147...460

Du har selv innrømmet at du ikke er ærlig med hvor mye du faktisk skriver på nettet, hvor mange hundre tråder du har opprettet dette året om akkurat det samme og hvor manisk denne skrivingen din er. Du har også innrømmet at du ikke har vist særlig mye av det du skriver. Ergo vet ikke terapeuten hvor stort dette problemet er, hvor mye du forsterker din egen depresjon, angst og mani.

Du fanger deg selv når du ikke gjør annet enn å forsterke alle negative ting ved å kun skrive negative og nedsettende ting om deg selv, mange, mange ganger om dagen, i uker og måneder og år.

Du må begynne å fokusere på andre ting, slutte å skrive deg inn i alt det negative.

Be om kognitive metoder for å snu tankene dine. Hør om du kan få et livsmestringskurs gjennom Nav. Begynn å gjøre noe positivt hver dag.

Anonymkode: f20f6...a0e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
På 20.10.2019 den 0.29, Anonym bruker skrev:

"Folk" tenker ikke slik - DU tenker slik.

Anonymkode: f20f6...a0e

Det er jo bare tull. Det er en rekke jobber de med adhd utelukkes fra kun på bakgrunn av diagnose. F.eks. ambulansesjåfør.

Anonymkode: 55b9e...3c7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Har tenkt mer på han tyrkeren igjen i det siste, fordi han tok kontakt. Men jeg «vet» at han ikke er interessert og ikke i livet mitt en gang. Sist jeg fysisk så han så turte jeg ikke snakke med. Han er for tiltrekkende og jeg blir klønete. føler meg kjempe underlegen. 

 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Men så føler ikke jeg at det er vits i å glede seg over ag han har tatt kontakt. For det er garantert ei som er bedre . Han kjenner mange som gjør gode karrierer. Hva skal han med ei med disgnose og som jobber i oppvask osv? 

Redd jeg er dømt til å være helt annerledes :( kanskje mine «forhold» bør være de jeg selv finner på. For jeg er kanskje totalt feil for de jeg liker? Kanskje jeg bare ikke kan inn i forhold, for jeg blir garantert lett byttet ut. :( 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Og jeg klarer ikke å nyte noe jeg skal. Tenker på alle vellykkede. 

Jeg tenker også at en mann møter meg fordi jeg har ei uprøvd fitte....

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

men hva i helvete gjør jeg med den mannen? jeg føler at jeg rett og slett ikke får lov til å forelske meg!! hele tiden skal folk bremse meg når jeg er i ferd med  å ta et eget valg! er så lei av all forsiktigheten min og fornuften hele tiden!!!! 
og at jeg har aspeger da. hele tiden blir jeg påminnet at noe er galt med meg. 
Hver dag hører jeg at det er noe galt med meg. 
Jeg hater når jeg ser bilder av han, han er jo så flott. hater når folk skal drive og si at jeg er flott, for jeg klaerer ikke se det. 
Jeg er rett og slett ike selvsikker, for hadde jeg vært det, så hadde folk ikke sagt til meg hva jeg bør og ikke. 
Jeg har ikke etablert noe som helst!!! er så lei av at mamma alltid er den som er mest med meg. 
og at hun liksom er klar for å "gi slipp" først nå! nå som det ikke er en fare for at jeg blir sammen med en mann fra der.
Hun sa en gang at hvis jeg hadde vært trygg av meg så hadde hun ikke vært bekymret. men jeg er ei sånn evig diskvalifisert jente som må passes på selv om hun er voksen. jeg trodde denne følelsen var ferdig, da jeg etablerte meg..men neida....det virker som at asåergersen/eller annerledesheten ved meg skal forfulge ALLE steder! 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

men hva i helvete gjør jeg med den mannen? jeg føler at jeg rett og slett ikke får lov til å forelske meg!! hele tiden skal folk bremse meg når jeg er i ferd med  å ta et eget valg! er så lei av all forsiktigheten min og fornuften hele tiden!!!! 
og at jeg har aspeger da. hele tiden blir jeg påminnet at noe er galt med meg. 
Hver dag hører jeg at det er noe galt med meg. 
Jeg hater når jeg ser bilder av han, han er jo så flott. hater når folk skal drive og si at jeg er flott, for jeg klaerer ikke se det. 
Jeg er rett og slett ike selvsikker, for hadde jeg vært det, så hadde folk ikke sagt til meg hva jeg bør og ikke. 
Jeg har ikke etablert noe som helst!!! er så lei av at mamma alltid er den som er mest med meg. 
og at hun liksom er klar for å "gi slipp" først nå! nå som det ikke er en fare for at jeg blir sammen med en mann fra der.
Hun sa en gang at hvis jeg hadde vært trygg av meg så hadde hun ikke vært bekymret. men jeg er ei sånn evig diskvalifisert jente som må passes på selv om hun er voksen. jeg trodde denne følelsen var ferdig, da jeg etablerte meg..men neida....det virker som at asåergersen/eller annerledesheten ved meg skal forfulge ALLE steder! 

Anonymkode: 00147...460

Ta kontakt med ham igjen da, send en hyggelig melding. Du vet ingenting om hva han tenker og at han kommer til å gå fra deg. Og ingen bestemmer over deg og dine valg. Selvfølgelig får du lov å forelske deg.

Anonymkode: ca766...b72

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ta kontakt med ham igjen da, send en hyggelig melding. Du vet ingenting om hva han tenker og at han kommer til å gå fra deg. Og ingen bestemmer over deg og dine valg. Selvfølgelig får du lov å forelske deg.

Anonymkode: ca766...b72

Men så fort han svarer så analyserer jeg. ned til hver minste detalj. Og hvordan vil jeg reagere på en avvsining? kanskje alt bunner i at jeg ikke kjenner meg selv ? :( jeg har jo noen gagner lurt på om jeg kan bli en morder en gang. jeg har absolutt ikke ønsker eller tanker om å drepe andre, men ejg er redd mennesker kan forandre seg til noe de ikke ønsker.

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men så fort han svarer så analyserer jeg. ned til hver minste detalj. Og hvordan vil jeg reagere på en avvsining? kanskje alt bunner i at jeg ikke kjenner meg selv ? :( jeg har jo noen gagner lurt på om jeg kan bli en morder en gang. jeg har absolutt ikke ønsker eller tanker om å drepe andre, men ejg er redd mennesker kan forandre seg til noe de ikke ønsker.

Anonymkode: 00147...460

Det er alltid skummelt å ta kontakt med en som en er forelsket i, det er det for alle. Sjansen for avvisning ligger der, det er en sjanse en må ta. Nå er det bare snakk om meldinger, eventuelt ferietur. Det er langt fram til et forhold. Det er da ingen grunn til at du skal bli en morder.

 

 

Anonymkode: ca766...b72

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er alltid skummelt å ta kontakt med en som en er forelsket i, det er det for alle. Sjansen for avvisning ligger der, det er en sjanse en må ta. Nå er det bare snakk om meldinger, eventuelt ferietur. Det er langt fram til et forhold. Det er da ingen grunn til at du skal bli en morder.

 

 

Anonymkode: ca766...b72

Ja det er det. Men jeg føler det er noe mellom oss, altså, som stenger. Slik har det vært siden dagen vi møttes. Men jeg kommer da fort til å "er jeg bra nok?" "hvorfor prioriterer han ikke meg?" osv...... jeg tenker jo så negativt at jeg tror ikke jeg kan tilføre noe positivt. Jeg aner heller ikke med kulturer. noen kan jo innlede et forhold til noen langt borte, mens det kanskje fortere kan gå galt for min del. jeg vet ike

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Og så er jeg så redd jeg må flytte til ei bygd igjen :( er så lei av å måtte være en annen en den jeg vil. Jeg er jo kjempe kjedelig føler jeg. Er så «missunneli» på de som etablerer seg i Tyrkia eller har familie i utlandet de kan bo hos eller besøke. Hele jævla slekta mi er samlet i den derre bygda vår!! Alle er redde for det fremmede...

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Det virker så stengt 😕 hva skal jeg i utlandet liksom når jeg ikke har noe nettverk ? 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og så er jeg så redd jeg må flytte til ei bygd igjen :( er så lei av å måtte være en annen en den jeg vil. Jeg er jo kjempe kjedelig føler jeg. Er så «missunneli» på de som etablerer seg i Tyrkia eller har familie i utlandet de kan bo hos eller besøke. Hele jævla slekta mi er samlet i den derre bygda vår!! Alle er redde for det fremmede...

Anonymkode: 00147...460

Jammen så flytt da, hva er problemet?! Er jo bare å bestemme seg for å gjøre det.

Anonymkode: bfe37...45d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det virker så stengt 😕 hva skal jeg i utlandet liksom når jeg ikke har noe nettverk ? 

Anonymkode: 00147...460

Du skal vel på ferie i første omgang? 

Anonymkode: ca766...b72

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skal vel på ferie i første omgang? 

Anonymkode: ca766...b72

Ferie? Ferie fra min ikke eksisterende jobb...

det er litt kjipt å dra alene.....

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Det er en mystisk ting som rett og slett stenger for. Jeg har ikke følt meg deprimert, men jeg får tilbakemeldinger på at jeg virker slik. Konsekvensene av alt er at jeg må tilbake til det kjedelige og ta til takke med det. jeg har alltid følt at det er noe glat med meg, da jeg var barn ble jeg foralt at det er det ikke, men nå ser vi jo at det er det. 
Mamma skulle på dø og liv gå for alternativbehandling i stedet. trang til å være spesiell? eller jeg vet ikke jeg. 
Flere år kastet bort. BUP var jeg hos tidligere, men det var ikke interesse av å følge meg opp, hverken fra lærere eller bup. Så jeg gikk og trodde at alt var normalt. 
Men så føler jeg at livet blir fint, men så havner jeg helt mot viljen min der jeg ikke vil. Så må jeg kanskje innstille meg på et helt annet liv igjen nå :( 
Jævla lavkvalitetshjerne, som ikke klarer å finne en måte fungere på. Jeg kaster bort hele jævla livet!! Det er helt jævlig å ikke ha noe å stå opp for. jeg søker og søker jobb, men det varierer når firsten er ute, derfor senere intervju. 
Jeg hadde en annen plan for okotober, men det ble ikke noe av. Noe jeg egentlig skulle i vinter er utsatt for 2.gang. :( 
Kom på jobbintervju dagen etter jeg sendte en søknad, men den ble faen meg utsatt den og!!!!! så ringte det en annen noen dager etterpå, jeg reiste langt for å møte de og så fikk jeg avslag :( Det er ingenting som legger seg til rette og det er ingenting som går frem. alt går liksom bare bak. men folk som alltid tar flere skritt tilbake 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ferie? Ferie fra min ikke eksisterende jobb...

det er litt kjipt å dra alene.....

Anonymkode: 00147...460

Kjipt å reise alene?! Det er det vel ikke, det er mer spennende. Har selv reist alene til land i Midtøsten da jeg var tidlig i 20-årene.

Synes du er litt tiltaksløs. I stedet for å kaste bort masse tid på å tenke på dette or skrive på et forum, må du handle! Flytt til Oslo, der får du deg jobb. Bestill tur tilTyrkia, ta noen sjanser. Verste som kan skje er jo at det blir kjipt. Hva så? Det er kjipere å være 80 og angre på alt du hadde lyst til men ikke prøvde.

Anonymkode: bfe37...45d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...