Jump to content
Anonym bruker

Hvordan klare å se en fremtid med den jævla Aspergers diagnosen?

Recommended Posts

Anonym bruker
30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjipt å reise alene?! Det er det vel ikke, det er mer spennende. Har selv reist alene til land i Midtøsten da jeg var tidlig i 20-årene.

Synes du er litt tiltaksløs. I stedet for å kaste bort masse tid på å tenke på dette or skrive på et forum, må du handle! Flytt til Oslo, der får du deg jobb. Bestill tur tilTyrkia, ta noen sjanser. Verste som kan skje er jo at det blir kjipt. Hva så? Det er kjipere å være 80 og angre på alt du hadde lyst til men ikke prøvde.

Anonymkode: bfe37...45d

Du har jo rett. Men nå er ikke Tyrkia stedet jeg tenkte først og fremst. Har andre steder jeg aldri har vært. Så kan jeg ta Tyrkia etterpå. 

Tror Tyrkia likevel er litt mer utfordrende å reise til enn det andre stedet. Er redd Tyrkia kanskje ikke er like trygt? Har aldri følt meg utrygg. Men nå skal jeg liksom booke alene . Føler kanskje folk kan være useriøse. Kanskje hotellet på booking eller hotels ikke eksisterer? Så står jeg i Tyrkia uten sted...eller mister alt av penger 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er en mystisk ting som rett og slett stenger for. Jeg har ikke følt meg deprimert, men jeg får tilbakemeldinger på at jeg virker slik. Konsekvensene av alt er at jeg må tilbake til det kjedelige og ta til takke med det. jeg har alltid følt at det er noe glat med meg, da jeg var barn ble jeg foralt at det er det ikke, men nå ser vi jo at det er det. 
Mamma skulle på dø og liv gå for alternativbehandling i stedet. trang til å være spesiell? eller jeg vet ikke jeg. 
Flere år kastet bort. BUP var jeg hos tidligere, men det var ikke interesse av å følge meg opp, hverken fra lærere eller bup. Så jeg gikk og trodde at alt var normalt. 
Men så føler jeg at livet blir fint, men så havner jeg helt mot viljen min der jeg ikke vil. Så må jeg kanskje innstille meg på et helt annet liv igjen nå :( 
Jævla lavkvalitetshjerne, som ikke klarer å finne en måte fungere på. Jeg kaster bort hele jævla livet!! Det er helt jævlig å ikke ha noe å stå opp for. jeg søker og søker jobb, men det varierer når firsten er ute, derfor senere intervju. 
Jeg hadde en annen plan for okotober, men det ble ikke noe av. Noe jeg egentlig skulle i vinter er utsatt for 2.gang. :( 
Kom på jobbintervju dagen etter jeg sendte en søknad, men den ble faen meg utsatt den og!!!!! så ringte det en annen noen dager etterpå, jeg reiste langt for å møte de og så fikk jeg avslag :( Det er ingenting som legger seg til rette og det er ingenting som går frem. alt går liksom bare bak. men folk som alltid tar flere skritt tilbake 

Anonymkode: 00147...460

Det høres ut som din "dille" er at du har aspergers. Du er ufattelig og intenst opptatt av det. Klarer du ikke å la være? 
Det hadde nok gjort livet bedre for deg. Det virker som du sliter veldig og henger deg veldig opp i det.

Jeg kjente en som hadde aspergers, hun var sånn som deg. 

Anonymkode: 0983d...8c7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Mener det ikke vondt, bare oppriktig. Livet hadde blitt bedre da.

Anonymkode: 0983d...8c7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det høres ut som din "dille" er at du har aspergers. Du er ufattelig og intenst opptatt av det. Klarer du ikke å la være? 
Det hadde nok gjort livet bedre for deg. Det virker som du sliter veldig og henger deg veldig opp i det.

Jeg kjente en som hadde aspergers, hun var sånn som deg. 

Anonymkode: 0983d...8c7

Ja da er det jo ingen trøst. Vi er så like vi med AS! Hvordan kan livet på noen som helst måte ikke være upraktisk med denne jævla diagnosen? Verste er at vi med AS er forskjellige! Men felles er at hjernen er innstilt på å ikke fungere sosialt. Feilkodet rett og slett. 

Jeg ser for meg hjernen som en person. En person som ikke klarer å gå ordentlig. Jeg går bak. Sparker vedkommende så skal komme seg i gang. Brekker heller ryggen på vedkommende fordi kvaliteten er så dårlig. Man går videre forbi fordi vedkommende er verdiløs. 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har jo rett. Men nå er ikke Tyrkia stedet jeg tenkte først og fremst. Har andre steder jeg aldri har vært. Så kan jeg ta Tyrkia etterpå. 

Tror Tyrkia likevel er litt mer utfordrende å reise til enn det andre stedet. Er redd Tyrkia kanskje ikke er like trygt? Har aldri følt meg utrygg. Men nå skal jeg liksom booke alene . Føler kanskje folk kan være useriøse. Kanskje hotellet på booking eller hotels ikke eksisterer? Så står jeg i Tyrkia uten sted...eller mister alt av penger 

Anonymkode: 00147...460

Hvis hotellet ikke eksisterer finner du er annet sted å sove. Hvis du mister alt av penger drar du til ambassaden. Det ordner seg jo.

Anonymkode: bfe37...45d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du har jo rett. Men nå er ikke Tyrkia stedet jeg tenkte først og fremst. Har andre steder jeg aldri har vært. Så kan jeg ta Tyrkia etterpå. 

Tror Tyrkia likevel er litt mer utfordrende å reise til enn det andre stedet. Er redd Tyrkia kanskje ikke er like trygt? Har aldri følt meg utrygg. Men nå skal jeg liksom booke alene . Føler kanskje folk kan være useriøse. Kanskje hotellet på booking eller hotels ikke eksisterer? Så står jeg i Tyrkia uten sted...eller mister alt av penger 

Anonymkode: 00147...460

Du kan stole på booking.com og hotels.com. Du kan også betale når du kommer ned dit. 

Anonymkode: ca766...b72

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis hotellet ikke eksisterer finner du er annet sted å sove. Hvis du mister alt av penger drar du til ambassaden. Det ordner seg jo.

Anonymkode: bfe37...45d

Hva om ambassaden ligger i en annen by????? hvordan komer du dit da?
Men når man booker på booking, er det en sjanse for at stedet du booker ikke eksisterer? 

Jeg vet ikke hva det er jeg egentlig er redd for altså...jeg bare er det. 

Føler jeg burde holde meg hjemme innenfor husets fire vegger. det er mest miljøvennelig rett og slett

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva om ambassaden ligger i en annen by????? hvordan komer du dit da?
Men når man booker på booking, er det en sjanse for at stedet du booker ikke eksisterer? 

Jeg vet ikke hva det er jeg egentlig er redd for altså...jeg bare er det. 

Føler jeg burde holde meg hjemme innenfor husets fire vegger. det er mest miljøvennelig rett og slett

Anonymkode: 00147...460

Nei, det er ikke en sjanse for at stedet du booker ikke eksisterer. Da hadde nettsiden fått beskjed og fjernet det. Du bør ha safe på hotellet med ekstra penger/kort.

Anonymkode: ca766...b72

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Du skylder veldig på diagnosen din. Ikke vær så opphengt i den, prøv å lev livet selv om du har en diagnose!!

Jeg kjenner ei med aspergers. Hun har jobb, er gift og har en liten datter. Hun har også reist mye alene! 

Anonymkode: f659f...59b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skylder veldig på diagnosen din. Ikke vær så opphengt i den, prøv å lev livet selv om du har en diagnose!!

Jeg kjenner ei med aspergers. Hun har jobb, er gift og har en liten datter. Hun har også reist mye alene! 

Anonymkode: f659f...59b

takk. 
Men, jeg føler meg så venneløs når jeg reiser alene. 😕 
ikke at jeg ser på andre som det, men jeg har ikke spurt hvor mange som reiser alene heller.
Det kan hende det er mange som gjør det, men jeg føler det er en deperat ting en gjør ? dersom en ikke har venner.
Nå er det 2 jeg har snakket med som kan møte meg i landet jeg skal til ... har aldri vært der før. men hvorfor gruer jeg meg så jævig liksom? :( 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

har en slags "stemme " som forteller at jeg er hadicapet og ikke kan reise alene. Men jeg har jo gjort det i ofrbindelse med jobb...men så har jeg lbitt ledig og ikke sett noen grunn til å liksom reise da...

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Det er ikke sikkert at det gleder meg å treffe han, eller å dra til Tyrkia... kanskje jeg bare savner noe fra fortiden. Men jeg fikk aldri handlet. Men nå har jeg brukt masse krefter på å planlegge utenlandsturer 😕 men så klarer jeg ikke å kose meg med noen verdens ting 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Æsj så sitter jeg her og gråter. jeg bestilte ingen tur i kveld heller. Jeg skulle egentlig reise 29, men så når jeg skulle bestille så hadde billettprisene steget. nå skjer sikkert det samme igjen 😢 jeg har ikke jobb, ikke eget sted å bo (enda) , skammer meg over fremtidsplanene mine., måtte gi opp drømmekarrieren og føler han mannen egentlig ikke tenker på meg heller. 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Jeg får dårlig samvittighet så fort jeg prøver å leve. Jeg er kjempe flau over den jeg er. :( og ei venninne som mente jeg flørtet for lite sa til meg at jeg ikke skal satse på en derfra . Hvorfor vil folk alltid bremse meg når jeg finner ting på egen hånd ?

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Snakk med terapeuten din, være 100 % ærlig og åpen med denne og vis alle trådene du oppretter på ulike forum. Du har bl.a. opprettet en hel rekke tråder på kg siste par dagene.

Du kommer deg ingen vei før du blir helt ærlig med terapeuten din. Du trenger mer behandling enn du har nå, men for å få det må du begynne å være ærlig!

 

Anonymkode: f20f6...a0e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Snakk med terapeuten din, være 100 % ærlig og åpen med denne og vis alle trådene du oppretter på ulike forum. Du har bl.a. opprettet en hel rekke tråder på kg siste par dagene.

Du kommer deg ingen vei før du blir helt ærlig med terapeuten din. Du trenger mer behandling enn du har nå, men for å få det må du begynne å være ærlig!

 

Anonymkode: f20f6...a0e

Jeg går bare i samtaler! Jeg skal ikke på hab før i nov. Men HVA ser behandling? Eneste medisinen jeg vil ta er ADHD medisin. Orker ikke noe antidepressiva. 

Saken er at jeg var glad i Tyrkia, men nå føler jeg bare at jeg har blitt et spøkelse. Jeg kjeder vettet av meg. Jeg ser ikke engang frem til å flytte til Oslo , fordi jeg vil være hos han eller bo i et annet land. Men jeg vet jo at man må jobbe. Og jeg er for dum til det meste. Synes jeg har så lav kapasitet på hjernen. 

Føler ikke jeg har tid til denne behandlingen. Må sikker vente med å reise noen år, så er det kjedelig å begynne igjen når man har blitt gammel. Men jeg vil ikke ha identiteten min. De andre jeg lyte i utlandet er fra byene der, hodet er aldri kjedelig. Mens jeg er i en liten kjedelig drittbygda hvor jeg nesten ikke kjenner noen 😕 kjedelig skapt på alle måter. 

 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Snakk med terapeuten din, være 100 % ærlig og åpen med denne og vis alle trådene du oppretter på ulike forum. Du har bl.a. opprettet en hel rekke tråder på kg siste par dagene.

Du kommer deg ingen vei før du blir helt ærlig med terapeuten din. Du trenger mer behandling enn du har nå, men for å få det må du begynne å være ærlig!

 

Anonymkode: f20f6...a0e

Jeg går bare i samtaler! Jeg skal ikke på hab før i nov. Men HVA ser behandling? Eneste medisinen jeg vil ta er ADHD medisin. Orker ikke noe antidepressiva. 

Saken er at jeg var glad i Tyrkia, men nå føler jeg bare at jeg har blitt et spøkelse. Jeg kjeder vettet av meg. Jeg ser ikke engang frem til å flytte til Oslo , fordi jeg vil være hos han eller bo i et annet land. Men jeg vet jo at man må jobbe. Og jeg er for dum til det meste. Synes jeg har så lav kapasitet på hjernen. 

Føler ikke jeg har tid til denne behandlingen. Må sikker vente med å reise noen år, så er det kjedelig å begynne igjen når man har blitt gammel. Men jeg vil ikke ha identiteten min. De andre jeg lyte i utlandet er fra byene der, hodet er aldri kjedelig. Mens jeg er i en liten kjedelig drittbygda hvor jeg nesten ikke kjenner noen 😕 kjedelig skapt på alle måter. 

 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg går bare i samtaler! Jeg skal ikke på hab før i nov. Men HVA ser behandling? Eneste medisinen jeg vil ta er ADHD medisin. Orker ikke noe antidepressiva. 

Saken er at jeg var glad i Tyrkia, men nå føler jeg bare at jeg har blitt et spøkelse. Jeg kjeder vettet av meg. Jeg ser ikke engang frem til å flytte til Oslo , fordi jeg vil være hos han eller bo i et annet land. Men jeg vet jo at man må jobbe. Og jeg er for dum til det meste. Synes jeg har så lav kapasitet på hjernen. 

Føler ikke jeg har tid til denne behandlingen. Må sikker vente med å reise noen år, så er det kjedelig å begynne igjen når man har blitt gammel. Men jeg vil ikke ha identiteten min. De andre jeg lyte i utlandet er fra byene der, hodet er aldri kjedelig. Mens jeg er i en liten kjedelig drittbygda hvor jeg nesten ikke kjenner noen 😕 kjedelig skapt på alle måter. 

 

Anonymkode: 00147...460

Men du må begynne å være ærlig med behandleren din, for det har du selv innrømmet at du IKKE er!

Tyrkia er en unnskyldning du bruker for ikke å ta ansvar for ditt eget liv. Du er så full av angst at du ikke orker å møte venner, ikke vil gå ut av huset. Da må du faktisk ta tak i dette, det enkle, det som får deg videre.

Å si at du føler du ikke har tid til behandlingen gjør bare at den vil ta uendelig mye lenger tid - fordi du sabotterer deg selv, ved å ikke være helt ærlig og åpen med terapeuten din.

Alle, absolutt alle, må gjøre masse ting de føler er kjedelige. Skal man nå sine mål eller få et bedre liv må man akseptere både hvor man er og det som skal til for å få det bedre og bra.

Så langt har du innrømmet at du ikke ønsker å gjøre det som skal til, hverken med enkle ting du selv kan gjøre eller med å være ærlig og åpen med terapeuten om hvor angstfylt, manisk med skriving/klaging og deprimert du er.

Og så må du slutte å sutre. Mange har like store og større problemer enn deg, men likevel tar de tak i ting, de gjør det de kan, de samarbeider med de som kan hjelpe dem, de er villige til å gjøre også kjedelige ting inntil videre, og de aksepterer at det må ta den tiden det må ta for å blir frisk. Du gjør ikke noe av dette, da kommer du heller ingen vei.

Bruk helga til å ta utskrift av alle trådene du har skrevet på ulike forum siste to-tre uker. Og så tar du dette med til terapeuten neste gang. Og så innrømmer du hvor opphengt du er i å skrive negativt om deg selv på nettet, at du er veldig manisk på dette, at du er så full av angst at du ikke får gjort noe og at du er deprimert. DA gjør du noe for deg selv og for at du skal få fremgang i behandlingen.

Om du ikke tar deg tid til behandlingen du trenger, da vet du at det vil ta mye lenger tid. Så det er opp til deg, skal det ta den tiden det må ta, eller skal det ta mye, mye, mye lenger tid?

Anonymkode: f20f6...a0e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men du må begynne å være ærlig med behandleren din, for det har du selv innrømmet at du IKKE er!

Tyrkia er en unnskyldning du bruker for ikke å ta ansvar for ditt eget liv. Du er så full av angst at du ikke orker å møte venner, ikke vil gå ut av huset. Da må du faktisk ta tak i dette, det enkle, det som får deg videre.

Å si at du føler du ikke har tid til behandlingen gjør bare at den vil ta uendelig mye lenger tid - fordi du sabotterer deg selv, ved å ikke være helt ærlig og åpen med terapeuten din.

Alle, absolutt alle, må gjøre masse ting de føler er kjedelige. Skal man nå sine mål eller få et bedre liv må man akseptere både hvor man er og det som skal til for å få det bedre og bra.

Så langt har du innrømmet at du ikke ønsker å gjøre det som skal til, hverken med enkle ting du selv kan gjøre eller med å være ærlig og åpen med terapeuten om hvor angstfylt, manisk med skriving/klaging og deprimert du er.

Og så må du slutte å sutre. Mange har like store og større problemer enn deg, men likevel tar de tak i ting, de gjør det de kan, de samarbeider med de som kan hjelpe dem, de er villige til å gjøre også kjedelige ting inntil videre, og de aksepterer at det må ta den tiden det må ta for å blir frisk. Du gjør ikke noe av dette, da kommer du heller ingen vei.

Bruk helga til å ta utskrift av alle trådene du har skrevet på ulike forum siste to-tre uker. Og så tar du dette med til terapeuten neste gang. Og så innrømmer du hvor opphengt du er i å skrive negativt om deg selv på nettet, at du er veldig manisk på dette, at du er så full av angst at du ikke får gjort noe og at du er deprimert. DA gjør du noe for deg selv og for at du skal få fremgang i behandlingen.

Om du ikke tar deg tid til behandlingen du trenger, da vet du at det vil ta mye lenger tid. Så det er opp til deg, skal det ta den tiden det må ta, eller skal det ta mye, mye, mye lenger tid?

Anonymkode: f20f6...a0e

Tyrkia er ikke en unnskyldning. Folk flytter til utlandet. Jeg har hatet å komme hjem igjen til familien min etter dette. Jeg har fra en liten bygd hvor det er vanskelig å komme seg! Jeg liker så mye bedre Tyrkia. Hva tror du liksom? At når jeg er i balanse vil jeg slå meg ned nærmere moren min med norsk mann? 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men du må begynne å være ærlig med behandleren din, for det har du selv innrømmet at du IKKE er!

Tyrkia er en unnskyldning du bruker for ikke å ta ansvar for ditt eget liv. Du er så full av angst at du ikke orker å møte venner, ikke vil gå ut av huset. Da må du faktisk ta tak i dette, det enkle, det som får deg videre.

Å si at du føler du ikke har tid til behandlingen gjør bare at den vil ta uendelig mye lenger tid - fordi du sabotterer deg selv, ved å ikke være helt ærlig og åpen med terapeuten din.

Alle, absolutt alle, må gjøre masse ting de føler er kjedelige. Skal man nå sine mål eller få et bedre liv må man akseptere både hvor man er og det som skal til for å få det bedre og bra.

Så langt har du innrømmet at du ikke ønsker å gjøre det som skal til, hverken med enkle ting du selv kan gjøre eller med å være ærlig og åpen med terapeuten om hvor angstfylt, manisk med skriving/klaging og deprimert du er.

Og så må du slutte å sutre. Mange har like store og større problemer enn deg, men likevel tar de tak i ting, de gjør det de kan, de samarbeider med de som kan hjelpe dem, de er villige til å gjøre også kjedelige ting inntil videre, og de aksepterer at det må ta den tiden det må ta for å blir frisk. Du gjør ikke noe av dette, da kommer du heller ingen vei.

Bruk helga til å ta utskrift av alle trådene du har skrevet på ulike forum siste to-tre uker. Og så tar du dette med til terapeuten neste gang. Og så innrømmer du hvor opphengt du er i å skrive negativt om deg selv på nettet, at du er veldig manisk på dette, at du er så full av angst at du ikke får gjort noe og at du er deprimert. DA gjør du noe for deg selv og for at du skal få fremgang i behandlingen.

Om du ikke tar deg tid til behandlingen du trenger, da vet du at det vil ta mye lenger tid. Så det er opp til deg, skal det ta den tiden det må ta, eller skal det ta mye, mye, mye lenger tid?

Anonymkode: f20f6...a0e

Men det er vondt å være på et sted som ikke betyr noe for deg. Føler vi er slike «annereldesmennesker» som bor på isolerte steder. Gjemt seg inni landet liksom. Misunner så vennene mine fra by

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tyrkia er ikke en unnskyldning. Folk flytter til utlandet. Jeg har hatet å komme hjem igjen til familien min etter dette. Jeg har fra en liten bygd hvor det er vanskelig å komme seg! Jeg liker så mye bedre Tyrkia. Hva tror du liksom? At når jeg er i balanse vil jeg slå meg ned nærmere moren min med norsk mann? 

Anonymkode: 00147...460

Jo, alt dette er også en unnskyldning for å skape deg det livet du vil ha, uansett hvor det blir.

Men realiteten er at du må ha behandling før du greier å skape deg det livet du vil ha. Og så lenge du ikke vil ta ansvar for din egen behandling og være ærlig med terapeuten om hvor dårlig du faktisk er, da kommer du heller ingen vei.

Du har fått tonnevis av gode råd. Enkle råd på ting du kan gjøre, ting som er realistisk å gjøre, men du er prinsesse-vil-ikke, og vil ikke gjøre noe selv. Da får du bare fortsette å drømme, for det er det eneste det vil fortsette å være om du ikke begynner å gjøre noe som vil fungere - nemlig spille på lag med terapeuten din slik at denne kan gi riktig og nok hjelp, og å gjøre andre ting underveis som må gjøres for at du skal komme deg ut i livet igjen.

Anonymkode: f20f6...a0e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er vondt å være på et sted som ikke betyr noe for deg. Føler vi er slike «annereldesmennesker» som bor på isolerte steder. Gjemt seg inni landet liksom. Misunner så vennene mine fra by

Anonymkode: 00147...460

Da får du starte med å være 100 % ærlig med terapeuten din, være åpen om hvordan du faktisk har det, din maniske skriving (og gi terapeuten nok eksempler på dette!), din depresjon, din angst, dine tvangstanker, det at du selv har skrevet at du ikke ønsker å bli bedre. Først hvis du blir ærlig på dette kan du begynne å snu livet ditt og psyken i riktig retning.

Du må starte et sted, og dette er stedet å starte - 100 % ærlighet og åpenhet med terapeuten din.

Anonymkode: f20f6...a0e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da får du starte med å være 100 % ærlig med terapeuten din, være åpen om hvordan du faktisk har det, din maniske skriving (og gi terapeuten nok eksempler på dette!), din depresjon, din angst, dine tvangstanker, det at du selv har skrevet at du ikke ønsker å bli bedre. Først hvis du blir ærlig på dette kan du begynne å snu livet ditt og psyken i riktig retning.

Du må starte et sted, og dette er stedet å starte - 100 % ærlighet og åpenhet med terapeuten din.

Anonymkode: f20f6...a0e

men terapauten vet alt dette. det er en samtalepartner i psykisk helse. dette er ingen terapaut tror jeg?  
Jeg har ikke time hos hab før i midten av november.

Kan du nevne hva som er realitsitsk å gjøre? Hvorfor får jeg ikke levd det livet jeg vil når jeg var i gang med det ? Men den jævla aspergesen banker på hele tiden. jeg føler ikke jeg kan ha det gøy slik som andre rett og slett . 
Og så vil jeg liksom ikke være slik som de som er fra der jeg er heller...jeg prøvde å passe inn før, men nå som det ikke er snev av interesse fra min side lenger er selvfølgelig de mer interssert 😕 jeg har kjempe angst for å få nettverket mitt i hjembygda igjen. beuandrer mye mer folk som reiser til utlandet og danner alt eget. 
 

Anonymkode: 00147...460

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

men terapauten vet alt dette. det er en samtalepartner i psykisk helse. dette er ingen terapaut tror jeg?  
Jeg har ikke time hos hab før i midten av november.

Kan du nevne hva som er realitsitsk å gjøre? Hvorfor får jeg ikke levd det livet jeg vil når jeg var i gang med det ? Men den jævla aspergesen banker på hele tiden. jeg føler ikke jeg kan ha det gøy slik som andre rett og slett . 
Og så vil jeg liksom ikke være slik som de som er fra der jeg er heller...jeg prøvde å passe inn før, men nå som det ikke er snev av interesse fra min side lenger er selvfølgelig de mer interssert 😕 jeg har kjempe angst for å få nettverket mitt i hjembygda igjen. beuandrer mye mer folk som reiser til utlandet og danner alt eget. 
 

Anonymkode: 00147...460

De som reiser ut har jobbet her hjemme først med nettverk, venner, livet her, alle de kjedelige oppgavene.

Du har selv sagt at du ikke har fortalt terapeuten din alt, hvordan du faktisk har det og hvor manisk du skriver på nettet og hvor mange tråder du faktisk oppretter.

Du må først få orden på deg selv, så kan du ha det å reise til utlandet som et langsiktig mål. Flytter du til storbyen eller utlandet vil ikke problemene dine forsvinne av seg selv. Men de kan forsvinne om du velger å ta tak i livet ditt her og nå.

Logg av fra alle forum for et par uker, kom deg ut, tren, vær aktiv, ikke la angsten hindre deg i å gå ut og treffe andre. Skaper du deg et liv der du bor nå så vil det kunne gi deg tryggheten til å komme deg videre senere.

Slutt å opprette mange tråder daglig slik du holder på nå, det bare forsterker manien din og det negative du da skaper for deg selv. Du er avhengig av nettet og å skrive negativt om deg selv, se på det som en hvilken som helst annen avhengighet og ta grep for å slutte med avhengigheten og manien din.

Anonymkode: f20f6...a0e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
På 20.10.2019 den 1.54, Anonym bruker skrev:

Ok! La meg forklare på det på en annen måte. Du nevner ressursene vi har. Vi som skiltenoss litt negativt ut på skolen, har veldig kjedelige ressurser. Og slik som mennesker oppfører seg mot naturen kan jeg ikke skjønne at vi er så mye berdt egentlig. Folk tror de er så fantastiske. Noen er det jo, da. Men jeg går på en måte alltid tilbake på "nivået" som mine tidligere mobbere osv... det er som om vi er hakket dummere enn andre. Ingen av oss har gjort karriere. Jeg har holdt på flere ganger, men det er alltid tilbake til det kjedelige som de. Det er som vi rett og slett er føtdt i en slags liga. Vi er rett og slett lengre ned på rangstigen. Og livet er bare gørr kjedelig så lenge det er slik. Men jeg gidder liksom ikke være som dem, med sine kjedelige ressurser. 

Hallo liksom...kjenner ei fra Brasil som fant seg kjæreste på andre siden av atlanteren. Og her går jeg, med hele familien samlet i hjembygda vår. Vil liksom ikke være slik:( slik er også de som mobbet....de ble værende i hjembygda. Så lokale som mulig. Kjedelige folk som ikke vil ut og se verden. 

Anonymkode: 00147...460

Dette her er jo nesten på grensen til vrangforestillinger.

Hva er dette vissvasset om kjedelige ressurser? Nivå? Og hva er dette med «hvordan man oppfører seg mot naturen» i denne sammenhengen? 

Til slutt et lite tips som du skal få helt gratis. Hvis du vil ha en kjæreste fra andre siden av Atlanterhavet, vel da lønner det seg å ta seg en tur over nevnte dam. Sitter du i hjembygda og sutrer på internet da blir det svært lite kjæresterier. Både eksotiske og mindre eksotiske.

 

Anonymkode: 3f3a5...0f1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...