Hvordan klare å se en fremtid med den jævla Aspergers diagnosen?

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor er jeg så opptatt av det i utlandet? Alt er så lite i Norge bare.. jeg liker det pulserende

Anonymkode: 00147...460

Fordi det er en hangup du har, noe du fikserer tankene dine på fordi du ikke forholder deg til det du må gjøre.

Du svarte ikke på det jeg spurte om. EN ENESTE TING kan du greie å gjøre for deg selv i morgen - vis terapeut og lege hele denne tråden!?!?!?!!!!!!

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi det er en hangup du har, noe du fikserer tankene dine på fordi du ikke forholder deg til det du må gjøre.

Du svarte ikke på det jeg spurte om. EN ENESTE TING kan du greie å gjøre for deg selv i morgen - vis terapeut og lege hele denne tråden!?!?!?!!!!!!

Anonymkode: f20f6...a0e

Ja. 

Men problemet er at jeg begynte med trådene delvis pga han. Søkte råd og synspunkter. Så har bare blitt mer også mer nedfor. Hvorfor kan en annen bli sammen med han? Men ikke jeg? Hvorfor må språk og kultur og økonomi hindre? Det irriterer meg også at man ikke lærer språk så fort.  hvordan i helsikke klare folk slik?

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja. 

Men problemet er at jeg begynte med trådene delvis pga han. Søkte råd og synspunkter. Så har bare blitt mer også mer nedfor. Hvorfor kan en annen bli sammen med han? Men ikke jeg? Hvorfor må språk og kultur og økonomi hindre? Det irriterer meg også at man ikke lærer språk så fort.  hvordan i helsikke klare folk slik?

Anonymkode: 00147...460

Du KAN ikke sitte og leite deg tilbake i tråden etter gamle innlegg å vikle deg inn i. Nå var du litt på gli, og vi hadde faktisk en toveis-kommunikasjon, men nå ramla du utpå igjen. 
Du snakker KUN om «hvis bare», «hvorfor» osv. Om ting du ikke kan styre. Det har INGEN hensikt. 
Misunnelse er ingen fruktbar følelse, med mindre det gjør deg motivert nok til å skaffe deg det du vil ha. 
 

-Hvorfor kan en annen bli sammen med han og ikke jeg? 

-Fordi 1: man kan ikke styre andre folks følelser, 2: fordi sannsynligheten er stor for at han finner seg noen som snakker sitt eget språk og er i nærheten av der han er. 
Hvis du tenker at sjansen faktisk er der, for at han en gang skal velge deg, så må du lære deg tyrkisk og flytte inn i nabolaget hans. Enkelt og greit. 
 

-Det irriterer deg at folk lærer språk så fort.. 

Vel - For det første har noen bedre språkøre enn andre (sånn er livet, deal with it..) men den viktigste faktoren er vel at de bruker motivasjonen sin på å faktisk gå inn for å lære språket, gå på kurs, praktisere etc., istedet for å bruke tid og energi på å sitte på et anonymforum og spy ut innlegg.

-Hvorfor må språk og religion og økonomi hindre? 
-Språk, religion og økonomi er, og har alltid vært hindre. Du stiller et stort spørsmål, som gjelder MANGE andre enn bare deg. Tror du ikke økonomi er noe som er til hinder for de fleste? 
Jeg ønsker meg både utenlandsferier, større hus og ny bil, men det har jeg ikke råd til. Skal jeg da sette meg ned og grine fordi jeg er misunnelig på de som har råd? Nei, det funker ikke sånn. Verden er urettferdig. 

DU er sjefen i ditt liv. Det har INGEN hensikt å velte seg i selvmedlidenhet og verdens urettferdighet. 
Hvis du vil noe, så må DU ta ansvar for å få det til. 

Anonymkode: 3bd4e...b68

[Hjertefru]

Du må hvertfall slutte å snakke ned Norge og tro at alt er så mye bedre i utlandet. 
Realitysjekk: du er født med sølvskje i munnen. Norge har verdens beste sikkerhetsnett; hadde du blitt født i Brasil zb hadde du kanskje endt opp på gata. 
Skjønner at du strever med å få deg jobb og syns livet er grått. Du har noen ekstra utfordringer skjønner jeg, som kan gjøre det å få jobb enda vanskeligere. Men siden du bor i Norge tar «onkel Stat» vare på deg økonomisk ihvertfall.

Bra at du søker jobb. Flytt gjerne til Oslo. Har et konkret forslag til deg: ta kontakt med frivilligheten der du kommer. Det er masse eldre som sitter alene. Meld deg som besøksvenn fex. Vær interessert i folk. Om du ikke er det, lat som du er interessert. Etter hvert vil du oppdage at alle har sine problemer...

Og for all del, slutt å drømme om en eksotisk prins som liksom skal redde deg ut av miseren.

[Anonym bruker]

Kanskje du sikter litt høyt? 

Hva med å akseptere? Det vil gjøre mye lettere. Jeg har ikke noe høystatusyrke, men jeg har valgt en jobb som passer til min diagnose (adhd). Jeg trenger ikke sitte stille. Jeg jobber egentlig på kontor, men av og til jobber jeg på lageret og av og til kjører jeg ut til bedrifter med ting og tang. Da slipper jeg å sitte stille for lenge. 
 

Skal jeg finne en mann, så må jeg finne en som tåler tempoet mitt. Som aksepterer at jeg ikke klarer å se en hel film eller sitte stille for lenge. At jeg gjør alt for mye husarbeid og at jeg plutselig bestemmer meg for å gå en tur med eller uten han. 
 

I stedet for å forsøke å tilpasse deg mennesker, så må fu finne mennesker som aksepterer deg og den du er. Om det så er i en vernet bedrift, så er det jo bedre enn ingen jobb? 

Anonymkode: 3b5a4...a76

[Anonym bruker]

4 timer siden, Hjertefru skrev:

Du må hvertfall slutte å snakke ned Norge og tro at alt er så mye bedre i utlandet. 
Realitysjekk: du er født med sølvskje i munnen. Norge har verdens beste sikkerhetsnett; hadde du blitt født i Brasil zb hadde du kanskje endt opp på gata. 
Skjønner at du strever med å få deg jobb og syns livet er grått. Du har noen ekstra utfordringer skjønner jeg, som kan gjøre det å få jobb enda vanskeligere. Men siden du bor i Norge tar «onkel Stat» vare på deg økonomisk ihvertfall.

Bra at du søker jobb. Flytt gjerne til Oslo. Har et konkret forslag til deg: ta kontakt med frivilligheten der du kommer. Det er masse eldre som sitter alene. Meld deg som besøksvenn fex. Vær interessert i folk. Om du ikke er det, lat som du er interessert. Etter hvert vil du oppdage at alle har sine problemer...

Og for all del, slutt å drømme om en eksotisk prins som liksom skal redde deg ut av miseren.

Snakker ikke ned Norge. Bare synes alt er så lite her. 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje du sikter litt høyt? 

Hva med å akseptere? Det vil gjøre mye lettere. Jeg har ikke noe høystatusyrke, men jeg har valgt en jobb som passer til min diagnose (adhd). Jeg trenger ikke sitte stille. Jeg jobber egentlig på kontor, men av og til jobber jeg på lageret og av og til kjører jeg ut til bedrifter med ting og tang. Da slipper jeg å sitte stille for lenge. 
 

Skal jeg finne en mann, så må jeg finne en som tåler tempoet mitt. Som aksepterer at jeg ikke klarer å se en hel film eller sitte stille for lenge. At jeg gjør alt for mye husarbeid og at jeg plutselig bestemmer meg for å gå en tur med eller uten han. 
 

I stedet for å forsøke å tilpasse deg mennesker, så må fu finne mennesker som aksepterer deg og den du er. Om det så er i en vernet bedrift, så er det jo bedre enn ingen jobb? 

Anonymkode: 3b5a4...a76

Virker da ikke som din disgnose er vanskelig å akseptere. Du er bare mer skriv enn snittet. 

Problemet er at det virker nesten som det er de fra hjemstedet som til syvende og sist vil akseptere meg. Men så synes jeg alt bare ble nedtur. Kjedelig bygd. Folka ble ikke lenger noe jeg strevde etter. Jeg passer ikke der jeg trives  og det er kjedelig at det ikke var en positiv mening med han tyrkeren. Det gjorde bare alt verre... 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du KAN ikke sitte og leite deg tilbake i tråden etter gamle innlegg å vikle deg inn i. Nå var du litt på gli, og vi hadde faktisk en toveis-kommunikasjon, men nå ramla du utpå igjen. 
Du snakker KUN om «hvis bare», «hvorfor» osv. Om ting du ikke kan styre. Det har INGEN hensikt. 
Misunnelse er ingen fruktbar følelse, med mindre det gjør deg motivert nok til å skaffe deg det du vil ha. 
 

-Hvorfor kan en annen bli sammen med han og ikke jeg? 

-Fordi 1: man kan ikke styre andre folks følelser, 2: fordi sannsynligheten er stor for at han finner seg noen som snakker sitt eget språk og er i nærheten av der han er. 
Hvis du tenker at sjansen faktisk er der, for at han en gang skal velge deg, så må du lære deg tyrkisk og flytte inn i nabolaget hans. Enkelt og greit. 
 

-Det irriterer deg at folk lærer språk så fort.. 

Vel - For det første har noen bedre språkøre enn andre (sånn er livet, deal with it..) men den viktigste faktoren er vel at de bruker motivasjonen sin på å faktisk gå inn for å lære språket, gå på kurs, praktisere etc., istedet for å bruke tid og energi på å sitte på et anonymforum og spy ut innlegg.

-Hvorfor må språk og religion og økonomi hindre? 
-Språk, religion og økonomi er, og har alltid vært hindre. Du stiller et stort spørsmål, som gjelder MANGE andre enn bare deg. Tror du ikke økonomi er noe som er til hinder for de fleste? 
Jeg ønsker meg både utenlandsferier, større hus og ny bil, men det har jeg ikke råd til. Skal jeg da sette meg ned og grine fordi jeg er misunnelig på de som har råd? Nei, det funker ikke sånn. Verden er urettferdig. 

DU er sjefen i ditt liv. Det har INGEN hensikt å velte seg i selvmedlidenhet og verdens urettferdighet. 
Hvis du vil noe, så må DU ta ansvar for å få det til. 

Anonymkode: 3bd4e...b68

Hva med hun fra Brazil? Hun fant jo en og er fra andre siden av havet...

Anonymkode: 00147...460

[Gjest Antarctica]

Denne tråden er som en bilulykke - ganske fæle greier, men man må liksom bort og kikke likevel. Huff, HI, kan du ikke finne et forum for folk med tilsvarende problemer som deg. Ingen av oss er jo i stand til å gi deg noe, så lenge du ikke responderer på vanlig logikk.

[Anonym bruker]

Hei HI, eg ser at du ikkje klarar å ta til deg desse råda du får om å gjere det beste ut av situasjonen og slutte og sutre. Og det er forståeleg, det er mykje meir behageleg å lulle seg inni tankar om at dette er berre slik det er. Eg kjem aldri til å klare å gjere det betre for meg sjølv. Noko anna ville vere å måtte forandre på rutiner, endre tankegang osb. Og det kjennest veldig skummelt for mange. Og sidan du strevar så mykje som du gjer, så forstår eg at det er vanskeleg. Men!! du skal vite at eg har fått meg ein oppvekker i denne tråden. Eg har lenge gått å sutra (mest for meg sjølv rett nok) med tenkt at eg ikkje taklar livet. At eg like godt kan ete alle sjokoladane (eg strevar med vekta) at eg kan slutte å røyke ein anna dag. At eg må byrja å trimme, men har ikkje tid. 

Denne tråden har fått opp augene mine. Ein må faktisk ta tak sjølve. Det er berre eg som kan gjere mitt liv betre. Så no har eg ikkje røykt på 48 timar, og sjokoladane får ligge i fred i skapet. 

Du treng nok meir hjelp enn meg. Men vi kan!! Både du og eg.😊

Anonymkode: 5a1cf...1af

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager fortsetter dere å svare hi i tråd etter tråd? Hun tar jo ikke til seg noe som helst, bare surver i vei på samme gamle visa, hun er jo ikke interessert i hjelp eller råd i det hele tatt.

Anonymkode: 29a19...286

[Gjest Antarctica]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor i alle dager fortsetter dere å svare hi i tråd etter tråd? Hun tar jo ikke til seg noe som helst, bare surver i vei på samme gamle visa, hun er jo ikke interessert i hjelp eller råd i det hele tatt.

Anonymkode: 29a19...286

Huff, du har så rett. Men det blir litt som å pille på et sår: jeg vet jeg ikke bør, men det frister! 

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor i alle dager fortsetter dere å svare hi i tråd etter tråd? Hun tar jo ikke til seg noe som helst, bare surver i vei på samme gamle visa, hun er jo ikke interessert i hjelp eller råd i det hele tatt.

Anonymkode: 29a19...286

Mener dere at jeg skal ta til takke med livet på bygda blandt totalt uinteressante folk?

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mener dere at jeg skal ta til takke med livet på bygda blandt totalt uinteressante folk?

Anonymkode: 00147...460

JA

Anonymkode: 29a19...286

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mener dere at jeg skal ta til takke med livet på bygda blandt totalt uinteressante folk?

Anonymkode: 00147...460

Hva er valgene dine? 

1) Bli på bygda

eller

2) flytte et annet sted

Du argumenterer for at du vil flytte et annet sted, men samtidig argumenterer du for at det er umulig. Da blir svaret nr 1, bli på bygda.

Du må gjerne motsi meg, men da er det fint om du beskriver hva du kan gjøre for å oppnå det du bestemmer deg for samtidig. Om du ikke kan gjøre noe må du velge nr 1.

Anonymkode: 8a213...693

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mener dere at jeg skal ta til takke med livet på bygda blandt totalt uinteressante folk?

Anonymkode: 00147...460

Nei, vi mener at du må jobbe med deg selv for å få det livet du kan bli fornøyd med!

Anonymkode: f659f...59b

[Forumassistent]

Tråden er ryddet for personangrep og duplikatinnlegg.

Forumansvarlig

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva med hun fra Brazil? Hun fant jo en og er fra andre siden av havet...

Anonymkode: 00147...460

HUN gjorde det. HUN er IKKE DEG! Andre folk gjør andre ting enn meg hele tida, ting jeg også har lyst til! Jeg har lyst på en tesla, jeg har lyst til å bli popstjerne. Noen har tesla, noen blir popstjerner. JEG kan IKKE grave meg ned fordi noen andre får noe jeg ikke får. 

Anonymkode: 3bd4e...b68

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hei HI, eg ser at du ikkje klarar å ta til deg desse råda du får om å gjere det beste ut av situasjonen og slutte og sutre. Og det er forståeleg, det er mykje meir behageleg å lulle seg inni tankar om at dette er berre slik det er. Eg kjem aldri til å klare å gjere det betre for meg sjølv. Noko anna ville vere å måtte forandre på rutiner, endre tankegang osb. Og det kjennest veldig skummelt for mange. Og sidan du strevar så mykje som du gjer, så forstår eg at det er vanskeleg. Men!! du skal vite at eg har fått meg ein oppvekker i denne tråden. Eg har lenge gått å sutra (mest for meg sjølv rett nok) med tenkt at eg ikkje taklar livet. At eg like godt kan ete alle sjokoladane (eg strevar med vekta) at eg kan slutte å røyke ein anna dag. At eg må byrja å trimme, men har ikkje tid. 

Denne tråden har fått opp augene mine. Ein må faktisk ta tak sjølve. Det er berre eg som kan gjere mitt liv betre. Så no har eg ikkje røykt på 48 timar, og sjokoladane får ligge i fred i skapet. 

Du treng nok meir hjelp enn meg. Men vi kan!! Både du og eg.😊

Anonymkode: 5a1cf...1af

Så flott! :) Dette greier du! :)

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

Og du har selvfølgelig valgt å ikke være 100 % ærlig med behandleren din eller bestilt hastetime til legen din i dag heller.

Da har du akkurat valgt at tiden du trenger behandling vil ta enda lenger tid.

Ditt valg. Du, og bare du!, kan gjøre noe med det. Du kan begynne her og nå, ta en utskrift av denne tråden og så bestille en hastetime til fastlegen din i morgen, eller be om en hastetime til behandleren din.

Da er du i gang. Det er ikke vanskelig. Det er ikke krevende. Du må bare gjøre en eneste liten ting.

Og gidder du heller ikke nå - da anbefaler jeg deg atter en gang å virkelig spørre deg selv hvorfor du ikke vil gjøre det du må for å bli bedre, og også spørre deg selv om du tror du blir magisk bedre av å ikke gjøre noe.

Alle vet, du også, at man ikke magisk blir frisk, ikke magisk får alt man ønsker seg. Alle vet, også du, at man må jobbe for å få det man ønsker seg. De som er villige til å jobbe får det ofte, eller de får det uendelig mye bedre. De som ikke er villige, de får det som regel aldri bedre, heller verre. Du, og bare du, velger hvilken kategori du ønsker å være i.

Om du ikke ønsker å fortsette som nå, da gjør du i morgen det du skulle gjøre i dag. Ditt valg.

Og nei, dette har ikke noe med om du kan få eller ikke få en tyrker, om du kan flytte et annet sted eller om du tror din kjedsomhet og depresjon er alle andres ansvar! Så ikke en gang spør noe om det!

Dette er det viktigste valget du tar i ditt liv - vil du gjøre det som du VET må til for at du skal få riktig hjelp slik at du kan få det bra?

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og du har selvfølgelig valgt å ikke være 100 % ærlig med behandleren din eller bestilt hastetime til legen din i dag heller.

Da har du akkurat valgt at tiden du trenger behandling vil ta enda lenger tid.

Ditt valg. Du, og bare du!, kan gjøre noe med det. Du kan begynne her og nå, ta en utskrift av denne tråden og så bestille en hastetime til fastlegen din i morgen, eller be om en hastetime til behandleren din.

Da er du i gang. Det er ikke vanskelig. Det er ikke krevende. Du må bare gjøre en eneste liten ting.

Og gidder du heller ikke nå - da anbefaler jeg deg atter en gang å virkelig spørre deg selv hvorfor du ikke vil gjøre det du må for å bli bedre, og også spørre deg selv om du tror du blir magisk bedre av å ikke gjøre noe.

Alle vet, du også, at man ikke magisk blir frisk, ikke magisk får alt man ønsker seg. Alle vet, også du, at man må jobbe for å få det man ønsker seg. De som er villige til å jobbe får det ofte, eller de får det uendelig mye bedre. De som ikke er villige, de får det som regel aldri bedre, heller verre. Du, og bare du, velger hvilken kategori du ønsker å være i.

Om du ikke ønsker å fortsette som nå, da gjør du i morgen det du skulle gjøre i dag. Ditt valg.

Og nei, dette har ikke noe med om du kan få eller ikke få en tyrker, om du kan flytte et annet sted eller om du tror din kjedsomhet og depresjon er alle andres ansvar! Så ikke en gang spør noe om det!

Dette er det viktigste valget du tar i ditt liv - vil du gjøre det som du VET må til for at du skal få riktig hjelp slik at du kan få det bra?

Anonymkode: f20f6...a0e

Hele det lange fine innlegget ditt er helt bortkastet på hi desverre.

Anonymkode: 29a19...286

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Virker da ikke som din disgnose er vanskelig å akseptere. Du er bare mer skriv enn snittet. 

Problemet er at det virker nesten som det er de fra hjemstedet som til syvende og sist vil akseptere meg. Men så synes jeg alt bare ble nedtur. Kjedelig bygd. Folka ble ikke lenger noe jeg strevde etter. Jeg passer ikke der jeg trives  og det er kjedelig at det ikke var en positiv mening med han tyrkeren. Det gjorde bare alt verre... 

Anonymkode: 00147...460

Adhd er ikke lett å akseptere i det hele tatt. Jeg stresser folk hele tiden. Hva er det som gjør at du tror din diagnose er verre enn alle andre? 
Jeg vandrer rundt hele tiden. Rydder, vasker, støvsuger. Tar aldri pauser. Sitte stille og prate orker jeg ikke. Da stresser hodet. Bytter samtaleemne fortere enn su kan si «hei». Er alltid sliten og samtidig klarer jeg ikke sitte stille. Å ha adhd er ikke å bare være mer aktiv enn snittet. Det er konstant mas, stress, bytte tema, vandre omkring, ikke lytte, ikke få med meg beskjeder og mye mer. 
 

Skal du gå gjennom livet med å synes synd på deg selv?

Anonymkode: 3b5a4...a76

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

HUN gjorde det. HUN er IKKE DEG! Andre folk gjør andre ting enn meg hele tida, ting jeg også har lyst til! Jeg har lyst på en tesla, jeg har lyst til å bli popstjerne. Noen har tesla, noen blir popstjerner. JEG kan IKKE grave meg ned fordi noen andre får noe jeg ikke får. 

Anonymkode: 3bd4e...b68

Men hvordan blir jeg mer slik? Jeg er mer slik som resten av familien. Havnet i bygda. Jeg er mer kjedelig, og må ta slike kjedelige liv. Og det er pga jeg er meg. Virker ikke som keg er skapt for forandringer egentlig  

Når ei fra Brasil kan flytte til Tyrkia så kan vel el norsk? Mamma skal ihvertfal ikke bekymre seg for at hun må ta fly til meg. 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan blir jeg mer slik? Jeg er mer slik som resten av familien. Havnet i bygda. Jeg er mer kjedelig, og må ta slike kjedelige liv. Og det er pga jeg er meg. Virker ikke som keg er skapt for forandringer egentlig  

Når ei fra Brasil kan flytte til Tyrkia så kan vel el norsk? Mamma skal ihvertfal ikke bekymre seg for at hun må ta fly til meg. 

Anonymkode: 00147...460

Du må ta til deg de rådene du har fått i hundrevis av tråder.

Start med de du har fått i denne tråden. Det er ingen snarveier, DU må gjøre det som skal til, og du må begynne med å være ærlig med lege/terapeut slik at du kan få riktig og nok behandling. Og slutt å skrive på nett, du får ikke noe ut av det likevel. Slutt å skrive, begynn å gjøre det som er positivt for deg. Start med det du skulle gjøre i dag!

Hvorfor tok du ikke kontakt med terapeut/lege og gjorde det du skulle i dag?

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du må ta til deg de rådene du har fått i hundrevis av tråder.

Start med de du har fått i denne tråden. Det er ingen snarveier, DU må gjøre det som skal til, og du må begynne med å være ærlig med lege/terapeut slik at du kan få riktig og nok behandling. Og slutt å skrive på nett, du får ikke noe ut av det likevel. Slutt å skrive, begynn å gjøre det som er positivt for deg. Start med det du skulle gjøre i dag!

Hvorfor tok du ikke kontakt med terapeut/lege og gjorde det du skulle i dag?

Anonymkode: f20f6...a0e

Jeg har samtalepartner fra psykiske helse, aner ikkke om det kan kalees terapaut. "Terapauten" eller egentlig psyklogen jeg hadde på dps duger ikke. hun er ikke interessert i å høre på hva jeg sier. 
Men skal jeg på annen dps, på hab. Og der finner vi ut mye mer.

Men jeg er ikke deprimert når jeg i utlandet osv.. når jeg hadde en jobb. Det her er noe irriterende som kommer i veien og jeg aner ikke hva det er. og det er det jeg tenker kaanskje er Aspergersen. En usynlig irriterende grie hvor bare andre merker at det er noe galt med meg, men jeg merker det ikke selv. 
Så må jeg ta til takke med det som velkommer meg da, nemlig hjembygda med alle trygge omgivelsene. Det er såååå rart! Da jeg var ungdom gruet jeg meg sånn for å flytte herfra! Men etter jeg har reist og absolutt ikke ville tilbake, så er det liksom dit jeg trekkes mot :(  
Hvordan klarer noen å havne på andre siden av kloden? mens jeg som gjerne skulle hatt en grunn til å reise hele tiden, og kunne tenkt medg å kjenne flere kulturer, har hele jævla familien samlet på ETT STED :( Er redd for å selv bli slik. 

Er redd for den sosiale arven/skjebnen eller hva jeg skal kalle det. At siden dem er slik så er jeg automatisk ganske lik dem.
For det har ALLTId vært litt slik. Hvordan bli totalt ulik? og så er jeg ikke lenger interessert i de som jeg gikk på skole med :/ jeg har DEN lille klassen liksom, mens byvennene mine har kjempe mange å velge i

Anonymkode: 00147...460