Hvordan klare å se en fremtid med den jævla Aspergers diagnosen?

[Anonym bruker]

Det skal liksom ikke så mye til før jeg og moren min begynner å krangle. 
Jeg ble forbasket irritert etter at hun la seg opp i det med han mannen. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor voksne sier «fått deg kjæreste da?» til tenåringene, men når du er voksen så er det liksom bare alvor. Selvfølgelig instinktsdritten!? Instinktet sier at jeg snart skal ha barn. 
Hvorfor er det alltid det mest kjedelige som gjelder? For det er faktisk dit det ender hele tiden. De menn jeg liker godt er liksom så «forbudt». Hun er så mye mer positivt når det er en lokal en som er interessert! 
Men hvorfor? Hun har sagt i ettertid at hun bare vil jeg skal være lykkelig, at hun gjerne treffer han osv. Men jeg tror det er forseint. Poenget er at jeg egentlig tror hun lyver. Hun vil ikke at jeg skal date han. Hun vil at jeg skal finne en i Norge.,. Hvorfor lyver folk slik? Hva tror dere egentlig? 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Tror du må slutte å skrive på nettet, for tankene dine går i ring og du repeterer bare manisk de samme tingene opp igjen og opp igjen. Du starter en hel masse tråder på flere forum hele tiden. Og det gjør deg bare sykere.

Logg av nettet og ta alt dette med terapeuten din!

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror du må slutte å skrive på nettet, for tankene dine går i ring og du repeterer bare manisk de samme tingene opp igjen og opp igjen. Du starter en hel masse tråder på flere forum hele tiden. Og det gjør deg bare sykere.

Logg av nettet og ta alt dette med terapeuten din!

Anonymkode: f20f6...a0e

Men hva tror dere moren min tenker? Blir irritert på væremåten.

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hva tror dere moren min tenker? Blir irritert på væremåten.

Anonymkode: 00147...460

Hjelper ikke hva andre tror, du tar ikke til deg noen svar uansett, du bruker det bare for å forsterke din maniske tenking. Du må finne ut av dette sammen med terapeuten din og slutte å skrive så manisk på alle mulige forumer. Du blir bare dårligere av det.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hjelper ikke hva andre tror, du tar ikke til deg noen svar uansett, du bruker det bare for å forsterke din maniske tenking. Du må finne ut av dette sammen med terapeuten din og slutte å skrive så manisk på alle mulige forumer. Du blir bare dårligere av det.

Anonymkode: f20f6...a0e

Men hvorfor virker hun så positiv til han norske? Eller til at jeg skal date en norsk? Hun blir mer stille når d gjelder han i utlandet. Men mener plutselig at jeg velger selv.

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor virker hun så positiv til han norske? Eller til at jeg skal date en norsk? Hun blir mer stille når d gjelder han i utlandet. Men mener plutselig at jeg velger selv.

Anonymkode: 00147...460

Logg av - ta det med terapeuten din!

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Logg av - ta det med terapeuten din!

Anonymkode: f20f6...a0e

Du klarer å svare dette. Kanskje du kan svare hva moren min tenker og...synes det er passe frekt! Å tro jeg er så dum at hun kan overtale meg til å velge en norsk mann, selvfølgelig fordi det er mer behagelig for henne... ved å virke så positiv

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Hvorfor skal vi svare? Her er det 14 sider av lett blanding med gode råd fra folk som vil hjelpe og de samme 14 sidene klaging og misnøye fra deg. Vi er flere som har prøvd å komme med konkrete råd uten at du har tatt det til deg. 

Jeg klarer ikke å se at du får noe utbytte av at jeg fortsetter å svare. 

Anonymkode: 09b84...bb6

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skal vi svare? Her er det 14 sider av lett blanding med gode råd fra folk som vil hjelpe og de samme 14 sidene klaging og misnøye fra deg. Vi er flere som har prøvd å komme med konkrete råd uten at du har tatt det til deg. 

Jeg klarer ikke å se at du får noe utbytte av at jeg fortsetter å svare. 

Anonymkode: 09b84...bb6

Hvorfor i himmelens navn drar du den frem igjen da

Anonymkode: 29a19...286

[Anonym bruker]

På 6.11.2019 den 2.24, Anonym bruker skrev:

Du klarer å svare dette. Kanskje du kan svare hva moren min tenker og...synes det er passe frekt! Å tro jeg er så dum at hun kan overtale meg til å velge en norsk mann, selvfølgelig fordi det er mer behagelig for henne... ved å virke så positiv

Anonymkode: 00147...460

Ingen kan svare på hva din mor tenker, det forstår du vel selv også. Snakk med terapeuten din og logg av nettet.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor i himmelens navn drar du den frem igjen da

Anonymkode: 29a19...286

Jeg fikk den opp som varsel når jeg åpnet dinbaby, jeg tenkte ikke på å sjekke når det var skrevet. 😅

Anonymkode: 09b84...bb6

[Anonym bruker]

Fyren tok kontakt. Han spør bare hva som skjer.....jeg har ikke åpnet meldingen. Blir en stund til. Vet ikke hva jeg skal svare . Er annerledes når det er han... 😕 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Jeg ble bare litt nervøs. Jeg har ikke åpnet meldingen hans enda. Jeg analyserer ingen andre. Bare han. 
Jeg likte et bilde han la ut, og da tok han kontakt. Veldig dårlig tegn er det ikke ? Jeg vet ikke engang hva jeg skal svare. jeg gjør ingenting. ejg har laget iskrem, har laget snickers 😛 jeg lager alltid fra bunnen. Og gått tur i snøen. Og sett på ledige stillinger...........   

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Har ikke svart han enda! Noen forslag til hva jeg skal svare?

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

svarte han for  1 time siden, og skjønner han nok sover. Men gikk på appen nå og det står at han har sett. 
Altså, jeg leser ikke meldingen hans før jeg har tenkt å svare, for han blir jo usikker dersom det står "sett" og jeg ikke har svart. 
Så jeg svarte han. 

Nå har han sett, men tydeligvis ikke svart meg. Enten er han stuptrøtt og svarer i morgen, ellers gå gir han faen i at jeg faktisk kan se at meldingen er sett og ikke får noe svar..

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

så svarte han nå, men så og spør hvor jeg er . men ejg vet ikke vha jeg skal svare. jeg skammer meg sånn over den jeg er !!  han er etablet med jobb og nettverk der han er. jeg er i jobbsøkerprosesse og har liksom ingen trygghet.... 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Hi, du har skrevet veldig manisk og negativt i mange tråder på kg de siste dagene. Nå MÅ du bli veldig tydelig på hvordan du har det med terapeuten din. Du gjør deg selv sykere med måten du hele tiden rakker ned på deg selv. Du er ikke slik du føler deg, det er tankene dine som spiller deg et puss. Og du forsterker bare dette jo mer du skriver negativt om deg selv.

Du er ikke den eneste som sitter uten jobb eller som er syk. Aksepter at sånn er det nå i livet ditt, men det betyr ikke at det vil fortsette slik. Men skal du snu ting så må du slutte å hele tiden omtale deg selv så negativt, og du MÅ være 100 % ærlig med terapeuten din!

Svarer du tyrkeren, si det som det er, du er ikke helt frisk og du står uten jobb, men søker jobber. Stå for det. Det er ikke noe å skamme seg over.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, du har skrevet veldig manisk og negativt i mange tråder på kg de siste dagene. Nå MÅ du bli veldig tydelig på hvordan du har det med terapeuten din. Du gjør deg selv sykere med måten du hele tiden rakker ned på deg selv. Du er ikke slik du føler deg, det er tankene dine som spiller deg et puss. Og du forsterker bare dette jo mer du skriver negativt om deg selv.

Du er ikke den eneste som sitter uten jobb eller som er syk. Aksepter at sånn er det nå i livet ditt, men det betyr ikke at det vil fortsette slik. Men skal du snu ting så må du slutte å hele tiden omtale deg selv så negativt, og du MÅ være 100 % ærlig med terapeuten din!

Svarer du tyrkeren, si det som det er, du er ikke helt frisk og du står uten jobb, men søker jobber. Stå for det. Det er ikke noe å skamme seg over.

Anonymkode: f20f6...a0e

Hvor pa KG?

Anonymkode: bfe37...45d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi, du har skrevet veldig manisk og negativt i mange tråder på kg de siste dagene. Nå MÅ du bli veldig tydelig på hvordan du har det med terapeuten din. Du gjør deg selv sykere med måten du hele tiden rakker ned på deg selv. Du er ikke slik du føler deg, det er tankene dine som spiller deg et puss. Og du forsterker bare dette jo mer du skriver negativt om deg selv.

Du er ikke den eneste som sitter uten jobb eller som er syk. Aksepter at sånn er det nå i livet ditt, men det betyr ikke at det vil fortsette slik. Men skal du snu ting så må du slutte å hele tiden omtale deg selv så negativt, og du MÅ være 100 % ærlig med terapeuten din!

Svarer du tyrkeren, si det som det er, du er ikke helt frisk og du står uten jobb, men søker jobber. Stå for det. Det er ikke noe å skamme seg over.

Anonymkode: f20f6...a0e

Men jeg føler meg ikke syk! Jeg blir bare sykere fordi jeg ikke har noen identitet! Jeg bor på helt feil sted (økonomisk årsaker) men nå er det ei som er så snill å låne ut rom til meg i byen slik at jeg skal kunne møte på intervjuer osv lettere uten å reise ørten mil! 
Jeg har så angst for å ikke få jobb. Tenk hvor mange søkere det kanskje er!  Det virker plutselig mye vanskigere enn det var i 2014. Jeg søkte fra da til 2016 og hadde da ingen problemer, ble oppringt av arbeidsgivere, men av en merkelig grunn virker det mye verre nå. 
Hele greia bare fordi jeg var så dum og hadde troen på meg selv og satset på noe annet. Jeg hadde jo jobben, men trodde jeg fant noe bedre. 
 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men jeg føler meg ikke syk! Jeg blir bare sykere fordi jeg ikke har noen identitet! Jeg bor på helt feil sted (økonomisk årsaker) men nå er det ei som er så snill å låne ut rom til meg i byen slik at jeg skal kunne møte på intervjuer osv lettere uten å reise ørten mil! 
Jeg har så angst for å ikke få jobb. Tenk hvor mange søkere det kanskje er!  Det virker plutselig mye vanskigere enn det var i 2014. Jeg søkte fra da til 2016 og hadde da ingen problemer, ble oppringt av arbeidsgivere, men av en merkelig grunn virker det mye verre nå. 
Hele greia bare fordi jeg var så dum og hadde troen på meg selv og satset på noe annet. Jeg hadde jo jobben, men trodde jeg fant noe bedre. 
 

Anonymkode: 00147...460

Du viser alle tegn på - og har selv innrømmet i ulike tråder - at du er veldig deprimert, at du har angst, at du har tvangstanker. I tillegg er det tydelig at all denne skrivingen din er manisk/tvangsaktig. Du har selv innrømmet det, og det er veldig tydelig for de som har lest det du skriver.

Hvor mange tråder har du f.eks. skrevet på kg i dag? Jeg har bare såvidt vært innom to ganger i kveld, og er i hvert fall oppe i å ha sett 3, kanskje 4 tråder du har opprettet bare i kveld. Fortell terapeuten din om dette!

Om du nå har begynt å benekte at du er psykisk syk, da er du inne på et skummelt spor, for da vil du også trolig sabottere din egen behandling - og er det noe jeg er helt sikker på så er det at du trenger behandling og at du må være villig til å virkelig jobbe med behandlingen for at du skal bli bedre og bra. Om du fortsetter å benekte alt så vil det komme tilbake og ødelegge for deg gang på gang.

Du har selv innrømmet at du ikke er fullstendig ærlig med terapeuten din fordi du synes det er flaut å innrømme hvor mye du sliter og hvordan du har det og tenker. Tro meg, de har vært borti langt, langt verre uten at de ser ned på pasientene sine av den grunn.

Få deg gjerne en jobb, men fortsett behandling og vær 100 % ærlig og oppriktig til terapeuten din.

For hver tråd du oppretter på nettet viser du at du er syk og trenger hjelp. Dessverre så gjør du deg selv mer manisk, mer tvangsaktig og mer deprimert jo mer du stadig snakker negativt om deg selv. Slutt å skrive negative ting om deg selv!

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du viser alle tegn på - og har selv innrømmet i ulike tråder - at du er veldig deprimert, at du har angst, at du har tvangstanker. I tillegg er det tydelig at all denne skrivingen din er manisk/tvangsaktig. Du har selv innrømmet det, og det er veldig tydelig for de som har lest det du skriver.

Hvor mange tråder har du f.eks. skrevet på kg i dag? Jeg har bare såvidt vært innom to ganger i kveld, og er i hvert fall oppe i å ha sett 3, kanskje 4 tråder du har opprettet bare i kveld. Fortell terapeuten din om dette!

Om du nå har begynt å benekte at du er psykisk syk, da er du inne på et skummelt spor, for da vil du også trolig sabottere din egen behandling - og er det noe jeg er helt sikker på så er det at du trenger behandling og at du må være villig til å virkelig jobbe med behandlingen for at du skal bli bedre og bra. Om du fortsetter å benekte alt så vil det komme tilbake og ødelegge for deg gang på gang.

Du har selv innrømmet at du ikke er fullstendig ærlig med terapeuten din fordi du synes det er flaut å innrømme hvor mye du sliter og hvordan du har det og tenker. Tro meg, de har vært borti langt, langt verre uten at de ser ned på pasientene sine av den grunn.

Få deg gjerne en jobb, men fortsett behandling og vær 100 % ærlig og oppriktig til terapeuten din.

For hver tråd du oppretter på nettet viser du at du er syk og trenger hjelp. Dessverre så gjør du deg selv mer manisk, mer tvangsaktig og mer deprimert jo mer du stadig snakker negativt om deg selv. Slutt å skrive negative ting om deg selv!

Anonymkode: f20f6...a0e

men hvor lang tid tror du det tar? er så bittert at hele unge tiden går bort i måtte konsentrere seg om en hjerne som ikke vil funke. 
Vedder på at min hjerne trenger ekstra lang tid på å bli bra.....slik at jeg går glipp av hele livet. får jo ikke sosial trening en gang jo, for jeg er jo bare hjemme!!! hvorfor klarer ikke hjernen bare å fungere? 
Er så lei av å føle meg stengt. Og jeg tenker fremdeles at det kan hende jeg må påtvinge meg andre interessser, fordi jeg har en hjerne som ikke har kapasitet til noe særlig. Eller er ting styrt av energier? det må det jo være? 
 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

men hvor lang tid tror du det tar? er så bittert at hele unge tiden går bort i måtte konsentrere seg om en hjerne som ikke vil funke. 
Vedder på at min hjerne trenger ekstra lang tid på å bli bra.....slik at jeg går glipp av hele livet. får jo ikke sosial trening en gang jo, for jeg er jo bare hjemme!!! hvorfor klarer ikke hjernen bare å fungere? 
Er så lei av å føle meg stengt. Og jeg tenker fremdeles at det kan hende jeg må påtvinge meg andre interessser, fordi jeg har en hjerne som ikke har kapasitet til noe særlig. Eller er ting styrt av energier? det må det jo være? 
 

Anonymkode: 00147...460

Du kan velge dette også, hvor lang tid det vil ta. I hvert fall til en viss grad.

Til nå har du valgt å ikke være fullstendig åpen og ærlig med din terapeut - da garanterer jeg at det vil ta et hav av tid, fordi du på den måten nekter deg selv riktig og nok behandling. Hvordan tror du noen skal kunne hjelpe deg ordentlig når du selv ikke er ærlig med dem om hvordan du har det?

Du kan velge at det skal ta kortere tid - men da må du også begynne å gjøre det som er riktig; være fullstendig åpen og ærlig med de som skal hjelpe deg. Og ikke minst må du være villig til å ta til deg de gode rådene du får.

De energiene du tror styrer deg nå, det er din depresjon, din angst, dine tvangstanker, dine manier. Det er ikke energier utenfra som styrer deg! Så lenge du fortsetter med den destruktive adferden din, ikke tar til deg noen gode råd, fortsetter å rakke ned på deg selv og finne alle mulige unnskyldninger for at du ikke skal være nødt å gjøre noe selv, da vil du føle det som du gjør nå. Snur du, begynner å bli fullstendig ærlig med terapeuten din, og begynner å ta ansvar for hverdagen din, begynner å gjøre også de kjedelige tingene absolutt alle andre også må gjøre for å nå sine mål - da vil du se at du får det bedre også.

Vil du komme deg ut av den situasjonen du er i nå, så må du begynne med å bli 100 % ærlig med terapeuten din. Først da kan du også få riktig og nok behandling!

Det er ikke enkelt, men det er det ikke nødvendigvis for andre heller, selv om du stadig sier du tror det er det. Alle sliter med sitt, og alle som sliter med noe må ta valg hver eneste dag - vil de gjøre det som er bra for dem, eller vil de fortsette en destruktiv adferd? Vil de samarbeide fullt ut med terapeut, eller vil de skjule ting for terapeuten? Er de villig til å endre ødeleggende vaner og heller lage seg bedre vaner?

Du, og bare du, bestemmer hva du vil gjøre fremover. Velg riktig.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du kan velge dette også, hvor lang tid det vil ta. I hvert fall til en viss grad.

Til nå har du valgt å ikke være fullstendig åpen og ærlig med din terapeut - da garanterer jeg at det vil ta et hav av tid, fordi du på den måten nekter deg selv riktig og nok behandling. Hvordan tror du noen skal kunne hjelpe deg ordentlig når du selv ikke er ærlig med dem om hvordan du har det?

Du kan velge at det skal ta kortere tid - men da må du også begynne å gjøre det som er riktig; være fullstendig åpen og ærlig med de som skal hjelpe deg. Og ikke minst må du være villig til å ta til deg de gode rådene du får.

De energiene du tror styrer deg nå, det er din depresjon, din angst, dine tvangstanker, dine manier. Det er ikke energier utenfra som styrer deg! Så lenge du fortsetter med den destruktive adferden din, ikke tar til deg noen gode råd, fortsetter å rakke ned på deg selv og finne alle mulige unnskyldninger for at du ikke skal være nødt å gjøre noe selv, da vil du føle det som du gjør nå. Snur du, begynner å bli fullstendig ærlig med terapeuten din, og begynner å ta ansvar for hverdagen din, begynner å gjøre også de kjedelige tingene absolutt alle andre også må gjøre for å nå sine mål - da vil du se at du får det bedre også.

Vil du komme deg ut av den situasjonen du er i nå, så må du begynne med å bli 100 % ærlig med terapeuten din. Først da kan du også få riktig og nok behandling!

Det er ikke enkelt, men det er det ikke nødvendigvis for andre heller, selv om du stadig sier du tror det er det. Alle sliter med sitt, og alle som sliter med noe må ta valg hver eneste dag - vil de gjøre det som er bra for dem, eller vil de fortsette en destruktiv adferd? Vil de samarbeide fullt ut med terapeut, eller vil de skjule ting for terapeuten? Er de villig til å endre ødeleggende vaner og heller lage seg bedre vaner?

Du, og bare du, bestemmer hva du vil gjøre fremover. Velg riktig.

Anonymkode: f20f6...a0e

Men hvordan forklarer man at man føler seg lykkelig, men likevel får høre at man ser ser ut som det motsatte? 
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg liksom ikke klarer meg? 
Jeg var aldri deprimert når jeg jobbet mot noe, men det er det at det ikke går veien. Jeg er så irritert på talentløsheten! Hele livet har jeg vært hun som ikke er bra nok eller blir avvist. Det eneste jeg ikke har blitt avvist av er menn. Men kan ikke drive å henge med alle menn resten av livet når jeg ikke vil være kjæresten deres engang. 
 

Men det virker som en del alltid har hatt ting å gjøre. Selv om jeg vet de sliter, så har det f.eks alltid hatt jobb. 
 

Jeg er mer slik som ble avvist alle steder. Fikk aldri sommerjobb slik som de andre fra bygda. Fikk først når jeg var 20. Venninnene mine fikk seg jobber hvor enn de flyttet! Jeg fikk avvisning etter avvisnging. Så fikk jeg en jobb hvor det jobbet bare menn, omtrent, fordi mammas kjæreste kjente sjefen. 
Så ville keg bare flytte men havet i samme type jobb der.

Hadde flaks og fikk en helt annen jobb. Trivdes greit. Men så hadde jeg tro på meg og satset på noe jeg følte var riktig. Men som vanlig blir jeg den dårligste. Dette er mønsteret hele tiden! 
Hvorfor skal jeg i det hele tatt finne noe jeg blir forbøyd med, siden jeg er født Lavkvalitetsmenneske? 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan forklarer man at man føler seg lykkelig, men likevel får høre at man ser ser ut som det motsatte? 
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg liksom ikke klarer meg? 
Jeg var aldri deprimert når jeg jobbet mot noe, men det er det at det ikke går veien. Jeg er så irritert på talentløsheten! Hele livet har jeg vært hun som ikke er bra nok eller blir avvist. Det eneste jeg ikke har blitt avvist av er menn. Men kan ikke drive å henge med alle menn resten av livet når jeg ikke vil være kjæresten deres engang. 
 

Men det virker som en del alltid har hatt ting å gjøre. Selv om jeg vet de sliter, så har det f.eks alltid hatt jobb. 
 

Jeg er mer slik som ble avvist alle steder. Fikk aldri sommerjobb slik som de andre fra bygda. Fikk først når jeg var 20. Venninnene mine fikk seg jobber hvor enn de flyttet! Jeg fikk avvisning etter avvisnging. Så fikk jeg en jobb hvor det jobbet bare menn, omtrent, fordi mammas kjæreste kjente sjefen. 
Så ville keg bare flytte men havet i samme type jobb der.

Hadde flaks og fikk en helt annen jobb. Trivdes greit. Men så hadde jeg tro på meg og satset på noe jeg følte var riktig. Men som vanlig blir jeg den dårligste. Dette er mønsteret hele tiden! 
Hvorfor skal jeg i det hele tatt finne noe jeg blir forbøyd med, siden jeg er født Lavkvalitetsmenneske? 

Anonymkode: 00147...460

Ikke noe som heter lavkvalitetsmenneske - slutt å snakke ned deg selv!

Du er jo ikke lykkelig, du har selv sagt du er veldig deprimert. Om du nå føler deg lykkelig så ville jeg snakket med behandleren din om dette også, for det å gå så ned og opp er ikke normalt for en stabil psyke.

Igjen - ta opp alt dette med terapeuten din. Du må først bli friskere psykisk, da vil du også se at det finnes langt flere muligheter for deg enn du tror nå - hvis du er villig til å gjøre det som skal til. Om du er det, det må du gå i deg selv for å finne ut.

Snakk med terapeuten din og logg av nettet!

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke noe som heter lavkvalitetsmenneske - slutt å snakke ned deg selv!

Du er jo ikke lykkelig, du har selv sagt du er veldig deprimert. Om du nå føler deg lykkelig så ville jeg snakket med behandleren din om dette også, for det å gå så ned og opp er ikke normalt for en stabil psyke.

Igjen - ta opp alt dette med terapeuten din. Du må først bli friskere psykisk, da vil du også se at det finnes langt flere muligheter for deg enn du tror nå - hvis du er villig til å gjøre det som skal til. Om du er det, det må du gå i deg selv for å finne ut.

Snakk med terapeuten din og logg av nettet!

Anonymkode: f20f6...a0e

Med det så mener jeg folk som ikke klarer noe særlig. Kommer jo an på hva man vil med livet. Men min personlighet passer ikke med livet jeg ønsker. 
Jeg blir liksom ikke så interessert i folk som alltid er deprimerte og aldri gjør noe jeg heller. Jeg skjønner at mange tar avstand. Stille personer har jeg selv vanket med, og det er liksom ingen som bryr seg helt om dem. Jeg har bare ikke lyst til å være slik! 
Hater når folk svarer «du er som du er og det nytter ikke streve etter å bli noe annet». Hva er vitsen da liksom? Jeg har liksom ikke øyst å gi opp dette her også, men nå må jeg søke på jobber igjen fordi jeg ikke oppfylte kravene til det jeg likte best. Jeg er ikke av innstillingen at jeg ikke skal jobbe, så jobb er bedre enn ingenting... 😕 men alt føles så demotiverende 

Anonymkode: 00147...460