Gå til innhold

Oktober 2015


Livmor

Anbefalte innlegg

 

 

I dag var vi på nest siste UL, er 35+4 i dag. Så har siste UL om to uker,mot begynner virkelig å kjenne på hvor kort tid er igjen til lille gutten vår kommer :D Heldigvis sto alt bra til her, tror han har festet seg og ligger godt plantet nedover. fikk også vite at vi absolutt ikke venter på noen kjempebaby, hehe. Her var han bare 2.5 kg cirka, så de gjettet på at han akkurat runder 3 kg før termin :P

Men vi ble henvist til anestesilege for å få vite om smertestillende og epidural osv, uten at vi selv spurte etter dette. Trodde vi skulle få all infoen om smertestillende hos jordmor jeg? Eller er det andre som får henvisning eller noe til anestesilege? :P Har ikke noe imot å snakke med en som faktisk kan sakene sine, men trodde det var jordmor som ga denne typen info bare. :)

Jeg var ikke hos noen anestesilege med første, og heller ikke med denne. Ble egentlig snakket veldig lite om smertestillende i det hele tatt, og jeg hadde liksom ingen spørsmål heller, haha. Tok det som det kom, og heldigvis gikk det fint:-) Men har hørt mange som føler seg litt overkjørt på akkurat dette, så er nok fint å være godt informert!

Er det noe spesielt rundt fødselen som skulle tilsi at det er greit med en slik gjennomgang? Hvis ikke må jeg jo si at servicegraden er upåklagelig!:-)

Forresten, ganske like i størrelsen våre to da, Snerkern! Min var ca 2 kg da jeg var 33+5, så ender opp rundt 3 kilo en plass:-)

Føler meg utrolig usikker på dette her akkurat nå, og litt usikker (eller veldig) usikker på hva som egentlig skjer nå... For når jeg tittet litt nærmere på det arket som timen til anestesilegen står for å putte det inn i kalenderen osv, så er første setning "du har fått time til forundersøkelse på anestesipoliklinikken i forkant av din operasjon (...)" Det første jeg tenker på som i så fall blir en operasjon er jo keisersnitt, men ingen har sagt noe om det til meg. Det jordfar på UL sa var at jeg skulle snakke om epidural og sånt, så lurer jo på om arket bare er standard som da alle får eller om de faktisk driver å vurderer meg til ks uten å fortelle det. At jeg da får vite det i det møte med den legen. Så litt småstressa ble jeg når jeg så den setningen på arket, og aner lite hva jeg skal gjøre. Så blir jo spennende å se om jeg har fått standardark med info og får god "service", slik at jeg faktisk bare skal inn å få info om smertestillende eller om "servicen" egentlig ikke er så god og at de holder den infoen vekk fra meg. Tror jeg skal høre med jordmor på mandag, kanskje hun vet noe mer om det :/

Så rart.. Jeg skal sannsynligvis ha keisersnitt og jeg skal ikke på sånn forsamtale, er standard med spinalbedøvelse. Men har du noen sykdommer eller unormalheter i ryggen eller noe? For da kan det jo være derfor du skal til vurdering. Høres veldig rart ut om du skal ha keisersnitt uten å få noen grunn. Jeg ville ringt og hørt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

 

 

 

I dag var vi på nest siste UL, er 35+4 i dag. Så har siste UL om to uker,mot begynner virkelig å kjenne på hvor kort tid er igjen til lille gutten vår kommer :D Heldigvis sto alt bra til her, tror han har festet seg og ligger godt plantet nedover. fikk også vite at vi absolutt ikke venter på noen kjempebaby, hehe. Her var han bare 2.5 kg cirka, så de gjettet på at han akkurat runder 3 kg før termin :P

Men vi ble henvist til anestesilege for å få vite om smertestillende og epidural osv, uten at vi selv spurte etter dette. Trodde vi skulle få all infoen om smertestillende hos jordmor jeg? Eller er det andre som får henvisning eller noe til anestesilege? :P Har ikke noe imot å snakke med en som faktisk kan sakene sine, men trodde det var jordmor som ga denne typen info bare. :)

Jeg var ikke hos noen anestesilege med første, og heller ikke med denne. Ble egentlig snakket veldig lite om smertestillende i det hele tatt, og jeg hadde liksom ingen spørsmål heller, haha. Tok det som det kom, og heldigvis gikk det fint:-) Men har hørt mange som føler seg litt overkjørt på akkurat dette, så er nok fint å være godt informert!

Er det noe spesielt rundt fødselen som skulle tilsi at det er greit med en slik gjennomgang? Hvis ikke må jeg jo si at servicegraden er upåklagelig!:-)

Forresten, ganske like i størrelsen våre to da, Snerkern! Min var ca 2 kg da jeg var 33+5, så ender opp rundt 3 kilo en plass:-)

Føler meg utrolig usikker på dette her akkurat nå, og litt usikker (eller veldig) usikker på hva som egentlig skjer nå... For når jeg tittet litt nærmere på det arket som timen til anestesilegen står for å putte det inn i kalenderen osv, så er første setning "du har fått time til forundersøkelse på anestesipoliklinikken i forkant av din operasjon (...)" Det første jeg tenker på som i så fall blir en operasjon er jo keisersnitt, men ingen har sagt noe om det til meg. Det jordfar på UL sa var at jeg skulle snakke om epidural og sånt, så lurer jo på om arket bare er standard som da alle får eller om de faktisk driver å vurderer meg til ks uten å fortelle det. At jeg da får vite det i det møte med den legen. Så litt småstressa ble jeg når jeg så den setningen på arket, og aner lite hva jeg skal gjøre. Så blir jo spennende å se om jeg har fått standardark med info og får god "service", slik at jeg faktisk bare skal inn å få info om smertestillende eller om "servicen" egentlig ikke er så god og at de holder den infoen vekk fra meg. Tror jeg skal høre med jordmor på mandag, kanskje hun vet noe mer om det :/

Så rart.. Jeg skal sannsynligvis ha keisersnitt og jeg skal ikke på sånn forsamtale, er standard med spinalbedøvelse. Men har du noen sykdommer eller unormalheter i ryggen eller noe? For da kan det jo være derfor du skal til vurdering. Høres veldig rart ut om du skal ha keisersnitt uten å få noen grunn. Jeg ville ringt og hørt:)

Nei, har ikke noe n sykdommer eller plager med ryggen. Har vært plaget med kvalme og har O resus minus i blodtype (men danner ingen antistoffer som er påvist så er ikke farlig med det) eller så kommer jeg ikke på noe som kan være noen grunn til at de skulle ha vurdert meg til keisersnitt heller. Har heller ikke uttalt meg noe om tanker rundt fødselen som kunne ha blitt tolket som ekstrem fødselsangst heller, så prøver liksom å finne litt ut av det ved å gå gjennom helsekortet og andre papirer jeg har fått gjennom graviditeten. Skal heldigvis til jordmor mandagmorgen så trenger ikke gruble lenger enn det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med dere damer? Noen som har begynt å få fødselsnerver?

Jeg har vært tøff i trynet hele veien, men nå begynner jeg å bli nervøs så det holder. De siste dagene tenker jeg på fødsel hele tiden, lurer på om det er kroppen som begynner å gjøre seg klar? :) Får ikke sove om natta for jeg tenker og funderer så mye. Har masse tanker om både fødselen og tiden etterpå og har rett og slett fått litt kalde føtter føler jeg. Masse tanker om jeg egentlig er klar for dette og at livet blir snudd opp ned. I tillegg er jeg altfor mye alene siden samboeren er mye på jobb nå så jeg har mye tid å tenke på. Siden kroppen er så som så nå så klarer jeg ikke gjøre så mye for å holde tankene okkupert heller (men formen er egentlig ganske fin) Kjenner voldsomt på at familien bor langt unna og at nettverket ikke er så stort som det kanskje burde vært og føler liksom ikke jeg har noen å snakke med. (skjønner jo at andre mennesker ikke orker alt gravid-maset :P

 

Har også fått strekkmerker nederst på magen nå og det stresser meg mye (noe så latterlig egentlig). Hadde ikke trodd jeg skulle være så overfladisk at jeg brydde meg om det, men jammen så bryr jeg meg mer enn jeg hadde forutsett. Gløden og gleden fra 2. trimester føler jeg har forsvunnet og jeg føler meg bare som en massiv klump som vagger rundt og ser verre og verre ut :P Har jo hørt at det er vanlig å føle seg mer nedstemt, lei og oppgitt på slutten men det er jo fortsatt kanskje 5-6 uker igjen til fødsel som skal holdes ut. Puh, ble litt deprimerende skrevet dette her, men måtte bare tømme meg litt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er snart i uke 35 og begynner å bli ganske klar. Tenker så klart på fødselen, og gruer meg litt, men prøver å la være. Gleder meg veldig til å få igjen kroppen min.

 

Har ikke hatt noen plager bortsett fra litt bekkenløsning, men det er stort sett bare vondt med en gang jeg reiser meg etter å ha sittet stiller lenge. I går hadde jeg halsbrann og sure oppstøt, men det ga seg heldigvis. Tror han snudde seg litt igjen. :) Føles i hvert fall som om det er bedre plass i dag.

 

Kjenner også at jeg er sliten og oppgitt. Lurer på om ting blir mer slitsomt etter fødselen med tanke på lite søvn osv. Men prøver som sagt å tenke på andre ting, og kjenner at jeg gleder meg ganske mye. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner å tenke en del på det selv. Nesten så man får kalde føtter ja, men prøver å tenke positivt. Prøver å få tankene over på andre ting om dagen når kjæresten er på jobb :) kjenner jeg er litt bekymret for om fødselen skal starte på dagen de neste to ukene siden han jobber 1 times kjøretur fra leiligheten, men har vel bare 15 min hjemmefra til sykehuset med bil. Så skulle det skje noe så er vel ca 1,5 time god nok tid til å komme seg dit :)

 

Er 36+1 i dag så nærmer seg. Formen er bra her sett bort fra sure oppstøt og brygger på forkjølelse eller noe (*bank* i bordet for at det går over snart og ikke blir noe av) :) Klar til å få kroppen min for meg selv igjen egentlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å klage litt nå, syns jeg!

 

Gikk inn i uke 37 i dag, og kjenner som dere andre at det begynner å bli tungt. Bekkenløsningen er helt forferdelig, og det er tungt å ha baby helt opp i halsen (føles ihvertfall sånn). Har sluppet den største magen, men selv om alle sier at jeg er så liten og nett så tar babyen fortsatt godt med plass inni der, hehe.

 

Tenker overraskende lite på fødselen, ut må hun og det kommer til å gå bra. En form for benektelse, kanskje. Regner med at jeg ikke er så tøff i trynet når det endelig starter:-P 6 arbeidsdager igjen til permisjon, nedtellingen pågår for fullt. Det skal bli godt!

 

Ellers har hormonene fått kjørt seg i dag, lille undulaten min døde i dag:-( Høres kanskje tåpelig ut å bli så trist over det, men jeg fikk han sist jeg var gravid, så har hatt han i 10,5 år. Og en skikkelog personlighet! Har ikke vært i form de siste par månedene, men utrolig trist at han ikke lever mer allikevel. Ble noen tårer på denne høygravide dama gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min samboer jobber også en time unna Snerkern, men han har heldigvis fått lov til å ha med seg telefonen på jobb så han er tilgjengelig når fødselen begynner. Min jobber lange skift og er ofte borte fra 12-13 på dagen til 01-02 på natten så jeg tror nok det blir litt nervepirrende på slutten, men en time er jo ikke så ille og regner jo med fødselen vil ta en goood stund så det er vel ingen fare. Synes bare det er litt ubehagelig og kanskje måtte sitte her hjemme alene med rier uten noen i nærheten. Men om jeg klarer å holde hodet kaldt så blir det jo null stress, er vanligvis veldig glad i å være alene og sjeldent redd for noe som helst. Men akkurat denne fødinga er jeg litt mer usikker på hvordan jeg vil takle :P Tenker også en del på at jeg ikke må ringe han før jeg er sikker på at det faktisk er fødsel på gang, men hvordan vet man det liksom? Når man ikke har født før så kan det jo være maserier og det ene med det andre. I tillegg har han bilen min så jeg føler terskelen er høy for å ringe drosje å dra til sykehuset :P Men finner vel ut av det etterhvert, det blir som det blir og sykehuset er heldigvis bare 10 minutter herfra med bil. 

 

Uff Livmor, det er så fælt å miste kjæledyra sine! Jeg forstår deg kjempegodt jeg. De blir jo fullverdige familiemedlemmer og det er ufattelig trist når de blir syke eller dør. Jeg har selv katter og klarer ikke tenke på hva som skjer den dagen de går bort, jeg er så ekstremt knyttet til dyra mine så det blir voldsomt tror jeg. Sist en pus døde gråt jeg i mange uker (er en skikkelig følelsesperson :P ). Ser på de som barna mine, bruker mye tid og penger på dem siden begge mine har "spesielle" behov og sykdommer. Adopterte dyr fra Dyrebeskyttelsen som hadde store traumer, allergier og alt mulig, så det er mye jobb og kostnader. Men så klart verdt det :)

Det er lov å felle tårer for undulaten sin <3 

 

Er forresten 35+3 idag. At jeg stresser med fødselen nå er nok bare fordi jeg ikke har fått snakket nok om det og føler meg veldig alene. Har slitt mye med depresjoner siden jeg var tenåring (men vært helt frisk i flere år nå) , så kan være at jeg kjenner litt på en nå også som gjør meg litt ekstra sårbar. Tåler litt mindre når det blir ekstremt lite søvn og mye smerter og ubehag :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer jobber også en time unna Snerkern, men han har heldigvis fått lov til å ha med seg telefonen på jobb så han er tilgjengelig når fødselen begynner. Min jobber lange skift og er ofte borte fra 12-13 på dagen til 01-02 på natten så jeg tror nok det blir litt nervepirrende på slutten, men en time er jo ikke så ille og regner jo med fødselen vil ta en goood stund så det er vel ingen fare. Synes bare det er litt ubehagelig og kanskje måtte sitte her hjemme alene med rier uten noen i nærheten. Men om jeg klarer å holde hodet kaldt så blir det jo null stress, er vanligvis veldig glad i å være alene og sjeldent redd for noe som helst. Men akkurat denne fødinga er jeg litt mer usikker på hvordan jeg vil takle :P Tenker også en del på at jeg ikke må ringe han før jeg er sikker på at det faktisk er fødsel på gang, men hvordan vet man det liksom? Når man ikke har født før så kan det jo være maserier og det ene med det andre. I tillegg har han bilen min så jeg føler terskelen er høy for å ringe drosje å dra til sykehuset :P Men finner vel ut av det etterhvert, det blir som det blir og sykehuset er heldigvis bare 10 minutter herfra med bil.

 

Uff Livmor, det er så fælt å miste kjæledyra sine! Jeg forstår deg kjempegodt jeg. De blir jo fullverdige familiemedlemmer og det er ufattelig trist når de blir syke eller dør. Jeg har selv katter og klarer ikke tenke på hva som skjer den dagen de går bort, jeg er så ekstremt knyttet til dyra mine så det blir voldsomt tror jeg. Sist en pus døde gråt jeg i mange uker (er en skikkelig følelsesperson :P ). Ser på de som barna mine, bruker mye tid og penger på dem siden begge mine har "spesielle" behov og sykdommer. Adopterte dyr fra Dyrebeskyttelsen som hadde store traumer, allergier og alt mulig, så det er mye jobb og kostnader. Men så klart verdt det :)

Det er lov å felle tårer for undulaten sin <3

 

Er forresten 35+3 idag. At jeg stresser med fødselen nå er nok bare fordi jeg ikke har fått snakket nok om det og føler meg veldig alene. Har slitt mye med depresjoner siden jeg var tenåring (men vært helt frisk i flere år nå) , så kan være at jeg kjenner litt på en nå også som gjør meg litt ekstra sårbar. Tåler litt mindre når det blir ekstremt lite søvn og mye smerter og ubehag :)

Virkelig baksiden med kjæledyr når de dør:-( Stakkars, stakkars sønnen min er helt hjerteknust, han har jo aldri opplevd at Pippen ikke er her. Trøster oss med at han hadde et godt liv, var skikkelig tam og fløy løs hele livet:-)

 

Huden blir mye tynnere i denne "tilstanden" så ikke rart det er mye tanker. Ekstra tøft å være mye alene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Min samboer jobber også en time unna Snerkern, men han har heldigvis fått lov til å ha med seg telefonen på jobb så han er tilgjengelig når fødselen begynner. Min jobber lange skift og er ofte borte fra 12-13 på dagen til 01-02 på natten så jeg tror nok det blir litt nervepirrende på slutten, men en time er jo ikke så ille og regner jo med fødselen vil ta en goood stund så det er vel ingen fare. Synes bare det er litt ubehagelig og kanskje måtte sitte her hjemme alene med rier uten noen i nærheten. Men om jeg klarer å holde hodet kaldt så blir det jo null stress, er vanligvis veldig glad i å være alene og sjeldent redd for noe som helst. Men akkurat denne fødinga er jeg litt mer usikker på hvordan jeg vil takle :P Tenker også en del på at jeg ikke må ringe han før jeg er sikker på at det faktisk er fødsel på gang, men hvordan vet man det liksom? Når man ikke har født før så kan det jo være maserier og det ene med det andre. I tillegg har han bilen min så jeg føler terskelen er høy for å ringe drosje å dra til sykehuset :P Men finner vel ut av det etterhvert, det blir som det blir og sykehuset er heldigvis bare 10 minutter herfra med bil.

 

Uff Livmor, det er så fælt å miste kjæledyra sine! Jeg forstår deg kjempegodt jeg. De blir jo fullverdige familiemedlemmer og det er ufattelig trist når de blir syke eller dør. Jeg har selv katter og klarer ikke tenke på hva som skjer den dagen de går bort, jeg er så ekstremt knyttet til dyra mine så det blir voldsomt tror jeg. Sist en pus døde gråt jeg i mange uker (er en skikkelig følelsesperson :P ). Ser på de som barna mine, bruker mye tid og penger på dem siden begge mine har "spesielle" behov og sykdommer. Adopterte dyr fra Dyrebeskyttelsen som hadde store traumer, allergier og alt mulig, så det er mye jobb og kostnader. Men så klart verdt det :)

Det er lov å felle tårer for undulaten sin <3

 

Er forresten 35+3 idag. At jeg stresser med fødselen nå er nok bare fordi jeg ikke har fått snakket nok om det og føler meg veldig alene. Har slitt mye med depresjoner siden jeg var tenåring (men vært helt frisk i flere år nå) , så kan være at jeg kjenner litt på en nå også som gjør meg litt ekstra sårbar. Tåler litt mindre når det blir ekstremt lite søvn og mye smerter og ubehag :)

Virkelig baksiden med kjæledyr når de dør:-( Stakkars, stakkars sønnen min er helt hjerteknust, han har jo aldri opplevd at Pippen ikke er her. Trøster oss med at han hadde et godt liv, var skikkelig tam og fløy løs hele livet:-)

 

Huden blir mye tynnere i denne "tilstanden" så ikke rart det er mye tanker. Ekstra tøft å være mye alene!

 

Uff, ja det er fælt. Dere får minnes pippen og de gode stundene, fantastisk at han fikk fly løst og nyte livet :) Det er livets gang, men trist likevel.Da min barndoms pus gjennom 14 år døde satt jeg på kontoret mitt på jobb og gråt, var litt pinlig siden jeg var øverste leder , men klarte ikke holde tårene tilbake. Hadde supre ansatte da som var ute å hentet kake og prøvde å trøste. Hehe, må smile litt når jeg tenker tilbake på det selv om det var utrolig trist. :) Er så svak når det kommer til disse dyra. 

 

Ja, jeg tyr lettere til tårene nå og har vanskeligere for å være rasjonell kjenner jeg. Blir godt å bli seg selv igjen etterhvert, nå bare virrer jeg rundt som en hodeløs høne rett som det er, mens til vanlig er jeg langt over gjennomsnittlig organisert og har alltid full kontroll. Men nå er iallefall alt klart så slipper å stresse med noe, prøver å fordype meg i tv-serier og bøker nå for å tenke på noe annet om dagene. Sitter ikveld og kikker på spabehandlinger for gravide :) Har bursdag 3 dager etter termin, men tenkte jeg skulle unne meg en tidlig bursdagsgave sammen med samboeren og ta meg råd til litt bortskjemming av meg selv nå før fødselen rett og slett. Synes nesten vi fortjener det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos jordmor i dag og fikk ENDELIG svar angående lappen hvor det sto at jeg skulle ha en samtale før operasjon. Viser seg at det bare er et veldig dårlig formulert standardbrev, så jeg kan puste lettet ut. Grunnen, trodde hun, til at jeg må inn for å snakke med lege om det er fordi jeg har hatt litt høyt blodtrykk noen ganger, ekstrem kvalme og litt for høy BMI. Så skal lage ferdig en journal på dosering og hva kroppen min tåler av de ulike smertestillende, hvis jeg skulle trenge det. Fikk også vite at ahus har sluttet med lystgass og sånn så da er det bare å finne ut andre smertestillende, liker ikke nåler så vil helst ikke ha epidural :/

 

Eller så er alt bra med den lille gutten, og modningen er i gang for fult. Lå med mensenmurringer og mensensmerter i nesten 1 time i dag tidlig. Og jordmor sa ay han var godt festet og murringer er gode og sikre tegn på at modning er i gang for fult :) "Bare" 28 dager til termin nå :D

 

Hvordan er det med dere andre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos jordmor i dag og fikk ENDELIG svar angående lappen hvor det sto at jeg skulle ha en samtale før operasjon. Viser seg at det bare er et veldig dårlig formulert standardbrev, så jeg kan puste lettet ut. Grunnen, trodde hun, til at jeg må inn for å snakke med lege om det er fordi jeg har hatt litt høyt blodtrykk noen ganger, ekstrem kvalme og litt for høy BMI. Så skal lage ferdig en journal på dosering og hva kroppen min tåler av de ulike smertestillende, hvis jeg skulle trenge det. Fikk også vite at ahus har sluttet med lystgass og sånn så da er det bare å finne ut andre smertestillende, liker ikke nåler så vil helst ikke ha epidural :/

 

Eller så er alt bra med den lille gutten, og modningen er i gang for fult. Lå med mensenmurringer og mensensmerter i nesten 1 time i dag tidlig. Og jordmor sa ay han var godt festet og murringer er gode og sikre tegn på at modning er i gang for fult :) "Bare" 28 dager til termin nå :D

 

Hvordan er det med dere andre?

Åh, så godt å få svar på det! Helt merkelig at det ikke går an å sende ut brev som fjør at folk faktisk forstår hva det dreier seg om.

 

Vært mye murringer her også i noen uker, men roligere de siste dagene. Pessimist som jeg er, så antar jeg at det overhode ikke er modning på gang, haha! Klarer bare ikke se for meg noe annet enn at denne frøkna også må jages ut med makt på overtid. Men men, spiller jo forsåvidt ikke så mye rolle, ut må hun til slutt uansett!:-)

 

Akkurat nå sitter jeg strandet hos mamma med et helt forj..... vondt bekken. Måtte ta vaskefilla og støvsugeren fatt i ti minutter i dag for å få vasket bort etter undulaten vår. Har så vondt av sønnen min også, han er så trist i dag atte:-( En skikkelig bakside ved å ha kjæledyr når de blir borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra nyheter Snekkern! Det er bra du får god oppfølging :)

 

Det er ca. en uke igjen til permisjon og vi har nå handlet inn det siste til ungen kommer. Hvis noe mangler nå så får det vente til vi ser hva vi har bruk for.

 

I følge jordmor hadde ikke småen kommet helt ned i bekkenet hos meg, men er på god vei, så er nok ennå noen uker igjen for min del. Ellers er formen fin, men føler meg utrolig lat... Kommer hjem fra jobb, slår meg ned i sofaen og blir der til jeg skal sove. Omtrent samme mønster som i første trimester, men er ikke like trøtt bare slapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nei! Nå ser det ut som forkjølelsen har tenkt til å komme på besøk her... Sår og vond hals i to dager, og nå starter jeg å kjenne meg små frossen og slapp. Nei, vil ikke ha dette nå... Kan ta det en annen gang, om noen måneder eller noe! Morsom kombinasjon det her altså forkjølelse og mensenmurringer og mensensmerter, hvordan kan jeg få vekk forkjølelsen fort uten å gå på paracet og medisiner egentlig? Er det bare hvile, te og halstabletter som gjelder tiden fremover?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så kjedelig, Snerkern. Under dyna med deg, greit å spare på kreftene! Kanskje like godt å ha forkjølelsen unnagjort nå, med baby som kanskje er våken til alle døgnets tider er det nok ikke lettere å være syk.

 

Jeg skulle jo egentlig ta modningsakupunktur denne gangen, men som med alt annet i dette svangerskapet har jeg vært altfor treig med å bestille time. Er det for seint nå som jeg er 36+1? Ser at man ofte starter et par uker tidligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed av jordmor at de ikke satte modningsakupunktur før uke 38, så det er helt sikkert ikke for sent iallefall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed av jordmor at de ikke satte modningsakupunktur før uke 38, så det er helt sikkert ikke for sent iallefall :)

Oi, det var fint! Da har jeg noe på to do-lista for i morgen, ringe og bestille time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt skikkelig fødselsangst denne graviditeten grunnet dårlig opplevelse sist. Veldig slitsomt og har lagt mye dempe på gleden. Men har fått innvilget keisersnitt pga det, men fortsatt litt usikker på om jeg skal benytte meg av tilbudet..

Er 34uker i dag, så er vel en av de siste her inne, er ikke lei ennå selv om jeg har mye plager med bekken og utmattelse. Er sykemeldt nå, og prøver å kose meg med rolige dager på sofaen. Husker hvor hektisk det var med baby sist, så prøver å nyte mest mulig nå på slutten, selv om jeg gleder meg veldig til å hilse på lillebror:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel gi lyd fra meg igjen jeg også :) Var her inne i første trimester, men andre trimester har jo vært sommer og opptatt med så mye annet at jeg knapt har sitttet på nett. Nå i tredje trimester har jeg bare kikket innom av og til for å se hvordan det går med dere :)

Har to små barn fra før, så de holder meg stort sett opptatt gjennom dagene.

Jeg er i veldig god fysisk form egentlig. Har termin 11. oktober, så bare en måned igjen. Og da må man jo regne med litt ubehag. Men jeg syns ikke det er ille. Sliter vel kanskje mer mentalt. Må vel bare godta at jeg ikke kan være "supermamma" til alle døgnets tider heller nå på slutten. Men jeg er blitt utrolig dårlig på å takle stress de siste par ukene!

Kan ikke akkurat si at jeg gruer meg til fødselen, for det gikk veldlig fort og greit forrige gang. Men jeg gleder meg jo ikke akkurat heller. Det er jo vondt, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Tror jeg kommer til å benytte meg av tiden jeg får på sykehuset (2-3 dager) for å slappe av og kose meg alene sammen med baby. Forutsatt at jeg kommer på enerom eller et rolig rom ihvertfall. La noen andre passe storesøsknene for en gangs skyld.

Denne gangen har jeg faktisk omtrent alt klart til fødselen og til babyen. Tror det handler mest om at jeg vet hva som kommer og hva jeg trenger. Og deilig å slippe å styre med møbler, utstyr og ekstra klesvask på slutten. Vite at når fødselen starter kan jeg bare ta fødebagen og dra, og at alt står klart til jeg kommer hjem igjen med baby.

Det var noen som spurte om ull for ei tid tilbake. Min erfaring er at det blir sjeldent for varmt med tynne ullplagg. Temperaturen regulerer man mer med flere lag og tykkere klær utenpå. Jeg bruker til og med ullbody etc. til barna på sommeren når vi skal kjøre langt, siden de ikke blir så klamme i bilstolene da. Men når det er varmt trenger man jo ikke noe utenpå da.

Hva man forøvrig trenger av klær og utstyr er svært personlig. Jeg har for eksempel nesten aldri brukt kortermede bodyer på barna. Men jeg syns det er helt supert med sparkebukser med føtter! Vet at mange andre ikke liker det, men jeg på min side kan ikke fordra babysokker. De sitter aldri på likevel.

Mine tips til dere som er førstegangsfødende er å kjøpe en god ammepute. Mye enklere å få koselige ammestunder og rett teknikk med ammepute. Og ha en pakke eller to med "ferdig-NAN" i skapet. Selv om man har nok melk på sykehuset kan man forbigående få mindre i forbindelse med hjemreise. Og veldig trasig å komme hjem med en baby som bare skriker og skriker (av sult). Hvis man er redd for "sugeforvirring" kan man godt gi en liten melkeskvett i ny og ne med en sånn bitteliten kopp med avrundet kant (tror de har sånne kopper på apoteket som er spesielt til det formålet). Bare viktig å legge baby til puppen FØRST, slik at man stimulerer melkeproduksjonen.

Håper dere har det sånn noen lunde bra alle sammen :) Blir spennende å se når første "oktoberbaby" kommer, og hvem som blir først ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PippiK: så bra at du vurderer vanlig fødsel likevel :) I de aller fleste tilfeller går fødsel nr. to veldig mye lettere enn nr 1. Håper du finner den beste løsningen for deg, og at du får en fin opplevelse uansett hva du velger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble det forkjølelse her i gården... Feber i natt, samt mye dømming om at vannet gikk så våknet nesten hver time, tett nese og sår hals. Prøvd å vri og vende litt på situasjonen for å finne det positive i den sånn at det ikke bare er klaging og syting folk hører fra meg, er vel nok at man klager på at man vil være ferdig med graviditeten, hehe! Så det positive med å være forkjølet (har jeg funnet ut) og gravid er at man har enda større grunn til å bli på sofaen og ikke gjøre stort annet enn å lese, se på tv og lage en rask middag når kjæresten kommer hjem fra jobb :D

 

Eller så føler jeg meg som et oppblåst blåbær i ansiktet, kjennes ut som det svulmer opp og er skikkelig stort. Det rare er at det bare føles sånn, får jeg ser ikke noe forskjell i speilet. Kanskje litt rødere i kinnene enn normalt, men det kan være alt mulig :) og fikk et par vonde tak i ryggen i stad, men var to stykker også var alt bra igjen. Lurer på hva det kan være? Kanskje jeg bare har bøyd meg feil eller noe. Er 36+3 i dag, så begynner å nærme seg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her startet riene inatt. Nesten 3 timer med rier før det stoppet opp igjen. Nå er det stoppet helt, men har kastet opp flere ganger og har mye vondt, er svimmel og har hodepine samt kvalme. Ikke noe fostervann eller blod foreløpig så jeg avventer og ser hva som skjer utover dagen. Skal på svangerskapskurs ikveld og satser på å snakke med jordmor da og høre hva hun mener. Regner med jeg bare må vente og se hva som skjer. 35+5 idag. Har satt kameraet på lading i tilfelle nå og putta en håndduk i bilen i tilfelle vannet går :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble det forkjølelse her i gården... Feber i natt, samt mye dømming om at vannet gikk så våknet nesten hver time, tett nese og sår hals. Prøvd å vri og vende litt på situasjonen for å finne det positive i den sånn at det ikke bare er klaging og syting folk hører fra meg, er vel nok at man klager på at man vil være ferdig med graviditeten, hehe! Så det positive med å være forkjølet (har jeg funnet ut) og gravid er at man har enda større grunn til å bli på sofaen og ikke gjøre stort annet enn å lese, se på tv og lage en rask middag når kjæresten kommer hjem fra jobb :D

Eller så føler jeg meg som et oppblåst blåbær i ansiktet, kjennes ut som det svulmer opp og er skikkelig stort. Det rare er at det bare føles sånn, får jeg ser ikke noe forskjell i speilet. Kanskje litt rødere i kinnene enn normalt, men det kan være alt mulig :) og fikk et par vonde tak i ryggen i stad, men var to stykker også var alt bra igjen. Lurer på hva det kan være? Kanskje jeg bare har bøyd meg feil eller noe. Er 36+3 i dag, så begynner å nærme seg. :D

Uff, god bedring! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her startet riene inatt. Nesten 3 timer med rier før det stoppet opp igjen. Nå er det stoppet helt, men har kastet opp flere ganger og har mye vondt, er svimmel og har hodepine samt kvalme. Ikke noe fostervann eller blod foreløpig så jeg avventer og ser hva som skjer utover dagen. Skal på svangerskapskurs ikveld og satser på å snakke med jordmor da og høre hva hun mener. Regner med jeg bare må vente og se hva som skjer. 35+5 idag. Har satt kameraet på lading i tilfelle nå og putta en håndduk i bilen i tilfelle vannet går :P

Så spennende Mumua, da er det nok ikke lenge før du sitter med den lille i armene dine :) Ikke så veldig koselig med oppkast og alle andre vondter, krysser fingrene for at de er over snart og "bare" er fødselen som starter :) Her er det nærmeste jeg har kommet "tegn" på fødsel er drømmer om vannavgang og mensenmurringer i ny og ne :) Lykke til utover kvelden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fler som har fått mer utflod? Jeg syns det er litt ekkelt så jeg har på meg bind eller må jeg skifte truser et par ganger :-P også lukter det litt.. Fler med samma problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...