Gå til innhold

Endelig gravid😄


Håper_og_tror

Anbefalte innlegg

Tusen takk for fine svar ☺️ jeg føler egentlig ikke det er noe problem med intimiteten, vi koser og kysser masse, sier mye fine ting til hverandre og har mye kjærestetid, det er egentlig bare akkurat sexbiten jeg synes er vanskelig .. Har mer lyst til å sitte i armkroken eller ligge i skje enn å ha sex liksom. Føles litt trist, som at vi har blitt gamle .. skulle ønske jeg hadde lyst på han sånn jeg hadde tidligere. Skal vi aldri få det sånn igjen liksom? Men men, skal vel ikke gjøre opp noe regnskap nå som jeg er høygravid, kan jo sikkert endre seg! 😁😉👍🏻

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Ønsket bare å svare på sex "diskusjonen". Jeg var også lite interessert i sex i tiden før termin. Mannen hadde full respekt for dette. Tror jeg syntes jeg hadde nok å tenke på med å gro et menneske. Vi prøvde derimot sex for å prøve å få i gang fødsel, og da ble jeg faktisk litt satt ut. For min del hadde jeg innerst inne unngått sex for var nervøs for fødsel. Vi snakket lenge om situasjonen og neste gang vi prøvde gikk alt mye bedre. Kan ikke si at det var en stor opplevelse for noen av oss, men var greit å ha noen intime stunder før fødsel. Nå etter fødsel er det totalt uaktuelt med sex. Det pga sting og andre plager post-fødsel, men håper at det området er oppe og går igjen ved juletider når renselse og første barseltid er over :)

 

Ellers er det snart 3 uker siden fødsel for min del og det har vært en tøff tid med lite søvn, gråt, gleder og andre plager. Det tar tid å bli kjent med et nytt menneske :) Men vi lever begge ennå og lilkegutt legger godt på seg. Han er ennå så liten men det er rart å møte babyer som er 2-6 måneder å se hvor stor han skal bli innen kort tid! Prøver å nyte denne tiden, men med lite søvn må jeg innrømme at det til tider er vanskelig.. Men er fryktelig glad i den lille melkesugende klumpen så prøver å ta godt vare på ham.

Endret av Stompen80
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går seg nok til Stompen80! Har en venninne som hadde samme opplevelse som deg, tøff fødsel og de første 4-5 ukene var veldig krevende. Hun sa at det stabiliserte seg etter litt over en måned, da klarte hun å begynne å kose seg mer med barselstiden og babyen.

 

Her har jeg tatt helg og ligger på sofaen og tenker på at jeg nå bare har en uke igjen på jobb før permisjon! Føles rart og surrealistisk og klarer ikke helt å skjønne det. Så er ikke helt i stand til å gjøre de siste forberedelsene, dvs rydde kontoret (det får jeg gjøre siste dag på jobb enten jeg skjønner det eller ikke), pakke sykehusbag, sortere babyklær etc. Kanskje klarer jeg å få ut fingeren og gjøre de to siste tingene første uken i permisjon..... 😁

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk ut i permisjon i dag😄 Så nå er det ikke lenge igjen! Var på kontroll i går og da hadde hodet festet seg! Har hatt masse kynnere siste uka også så merker at det skjer ting i kroppen! Spennende!

 

Har ikke fått pakket sykehusbag enda jeg heller! Har tenkt på det men blir liksom aldri så jeg får gjort det😄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer Håper_og_tror, tenk nå er det ikke lenge igjen! Rart å tenke på at vi er tilsammen 4 marsjenter som snart er ved termin nå, det er jo virkelig ikke verst! 😍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tenk så heldige vi har vært! Tia har egentli gått ganske fort også! Men nå håper jeg de siste ukene går fort! Begynner å føles veeeldig tungt hær! Og de siste dagene har jeg begynt å få vann i bena! Ubehagelig og slitsomt😂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har også hatt mer vann i kroppen de siste dagene. Mer hovne føtter, og våkner og har vondt i fingre/ledd hver morgen og de stivner også hvis jeg ikke holder dem i bevegelse, visstnok er det pga vann det også. Hver gang jeg reiser meg går jeg som en gammel kjerring. Føler meg rett og slett høygravid, men det er jeg jo også 😂😂 jeg tror de siste ukene kommer til å gå kjempefort! Plutselig sitter vi der med hver vår lille bylt 💞💗💖

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av dere som har forsøkt fødselsforberedelse, dvs trene på avspenning og pust etc.? Har fått låne en bok og en DVD av en venninne, som jeg tenkte jeg skulle komme meg gjennom innen første uken i permisjonen er over... har en forestilling om at det kan være som en skikkelig lang treningsøkt (av typen Ironman) hvor du på slutten bare har j*** vondt og det eneste som hjelper er å fokusere på å puste og se mot mål.. Og da kan det jo hjelpe å være mentalt forberedt på hvordan man skal håndtere situasjonen så man ikke mister helt motet. Skader ikke hvertfall 😄👍🏻

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke gjort det. Men føler jordmora guidet meg gjennom pusting osv. under hele fødselen! Så det gikk veldig fint:) men skader jo ikke å være litt forberedt😄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hjalp pusting rolig inn og ut mens fødsel pågikk, masse. Øvde ikke noe på det, men tvang meg selv til å lukke øynene og konsentrere meg om pusten. Resten gikk av seg selv.

 

Sett tilbake er fødselen ikke noe man kan forberede seg på. Vit om du vil ha smertestillende eller ikke, og om det er greit at det er studenter tilstede underveis og om de kan foreta egne undersøkelser på deg i tillegg til jm. Og ha alle papirene klar til jordmor når du møter på sykehuset. Kroppen klarer alt annet og pressriene var faktisk ikke så vonde, da er man så klar til at ungen skal ut.

 

Jeg vil på det sterkeste heller anbefale å lese masse om amming, raping, sting etter fødsel osv. Alt som kommer etter at ungen er ute. Det gjorde ikke jeg... Fra ungen var ute, jeg var "sydd sammen" igjen og fått "10 min" med ammeveiledning, ble vi raskt flyttet ut av fødestuen og inn på barsel. Der blir man mer eller mindre overlatt til seg selv og som førstegangsfødene uten mye baby og barne erfaring er det tiden etter som har vært det største sjokket. Trodde i nesten ett døgn at jeg ammet riktig som førte til at ungen begynte å utvikle gulsott, til en tilfeldig jm var innom og viste hvordan det egentlig skulle være. Ikke visste jeg hvordan man skiftet bleie eller stelte utstyret til små gutter. Hvordan raper man små unger og har man alt klart hjemme, også utstyr til amming?

 

Alt dette har jeg slitt med å lese meg opp på, lære og forstå i etterkant. I en tid der jeg har hatt lite søvn, barseltårer, mye besøk og frustrasjon over amming og rutiner rundt dette. Snart 4 uker senere begynner jeg å få overtaket igjen.

Jeg har opplevd tiden etter fødsel som slitsom, men hadde jeg kanskje vært litt mer forberedt så kanskje det hadde blitt lettere?

Håper dere får en lettere tid både under og etter fødsel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt råd Stompen80! Etter at jeg leste innlegget ditt så meldte jeg meg og sambo på kurs i amming og barseltid ☺️ Helt sikkert veldig nyttig og greit å være forberedt på tiden etter som sikkert kan være både tøff og overveldende for noen og enhver! ☺️🍼

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig dere allerede vet dette men med en liten kar som syntes det var stas å prøve å skite ned flest mulig pleiere på sykehuset så vil jeg anbefale å alltid ha den nye bleien klar under den du skal bytte, sånn at du kan fange opp det som kommer som en rekyl ut av mini. Ikke skift på baby på fanget, og når mannen påstår at det går så greit så, ha gjerne kamera klart ;).

Ellers er knappebodyer(de du kan knappe hele veien ned fra hals til magen) gull verdt så lenge du får tak i dem. Dra gjerne bodyen ned over kroppen, ta armene ut gjennom halsåpningen(om du har body som ikke kan knappes hele veien) så slipper du å dra tiss og bæsj over hodet på mini. De fleste bodyer har rimelig stor halsåpning, så å dra de ned i stedet for opp er hakket mindre grisete.

Og for dere som får gutter, pass på at tissen peker nedover og ikke ut til siden eller oppover når dere tar på bleie, så slipper dere kjedelige uhell som egentlig ikke er nødvendig.



Anonymous poster hash: daa50...946
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bannade anonymknapp. MEn altså meg som er begge anonyme over her.

 

prematur ammetåke skylder jeg på :P

Kjenner jeg misunner dere litt dere som nærmer dere mål.

Skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut. Om en liten uke, så er jeg kommet så langt i svangerskapet som jeg gjorde med førstemann. Alt derfra og ut er helt nytt. Tror det kan bli utfordrende å skulle gå normal lengde på svangerskapet ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt råd Stompen80! Etter at jeg leste innlegget ditt så meldte jeg meg og sambo på kurs i amming og barseltid ☺ Helt sikkert veldig nyttig og greit å være forberedt på tiden etter som sikkert kan være både tøff og overveldende for noen og enhver! ☺

Høres ut som et bra tiltak. Skulle gjerne ha vært på et slik kurs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ammekurs høres veldig lurt ut! Jeg er veldig spent på hvordan ammingen skal gå denne gangen! Jeg fikk store åpne sår med gule stafylikokker i sist på begge brystvortene. Jenta mi gulpet blod etter ammingene og jeg skrek av smerte! Holdt på å gi opp, men fikk hjelp på ammepoliklinikken. Endte med at jeg fullammet på en pupp til slutt! Amming har vært veldig koselig men de første ukene var et helvete husket jeg! Var absolutt ikke forberedt på at det kunne være sånn den gangen! Forhåpentligvis går det bedre denne gangen når jeg har erfaring fra før:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella Maris: har bare kjøpt omslagsbodyer i de minste størrelsene, har tenkt at jeg kommer til å være så stressa og usikker i begynnelsen at det er uaktuelt å skulle dra noe over det lille lealause hodet hennes 😁😖☺️❤️

 

Håper_og_tror: uff det hørtes fælt ut! Godt du fikk hjelp og at det gikk seg til til slutt!

 

Har fått mange råd om å "mase" om hjelp de første dagene mens vi fortsatt er på sykehuset, en venninne ringte på jordmor og ba dem være der hver gang hun skulle amme, for å være sikker på at hun fikk god teknikk fra starten av. Vet ikke helt om jeg kommer til å klare å be om det, men tror jeg må se an hvordan de er der rett og slett. De er jo der for å hjelpe , og blir jo sikkert glad hvis man spør om hjelp (innen rimelighetens grenser hvertfall)..

Endret av J'espere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella Maris: har bare kjøpt omslagsbodyer i de minste størrelsene, har tenkt at jeg kommer til å være så stressa og usikker i begynnelsen at det er uaktuelt å skulle dra noe over det lille lealause hodet hennes 😁😖☺️❤️

 

Håper_og_tror: uff det hørtes fælt ut! Godt du fikk hjelp og at det gikk seg til til slutt!

 

Har fått mange råd om å "mase" om hjelp de første dagene mens vi fortsatt er på sykehuset, en venninne ringte på jordmor og ba dem være der hver gang hun skulle amme, for å være sikker på at hun fikk god teknikk fra starten av. Vet ikke helt om jeg kommer til å klare å be om det, men tror jeg må se an hvordan de er der rett og slett. De er jo der for å hjelpe , og blir jo sikkert glad hvis man spør om hjelp (innen rimelighetens grenser hvertfall)..

Hei. Jeg ser at du ble gravid med fryseforsøk. Lurer om hvilken fryseforsøk protokoll brukte du og hvilken klinikk? Hjertelig takk Endret av Holmenkoll2014
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei Holmenkoll2014! Jeg var på Riksen, og tok Progynova (Østradiol) fra første blødningsdag, også Crinone (Progesteron) omtrent en uke (husker ikke helt) før innsett.. Håper du også lykkes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei Holmenkoll2014! Jeg var på Riksen, og tok Progynova (Østradiol) fra første blødningsdag, også Crinone (Progesteron) omtrent en uke (husker ikke helt) før innsett.. Håper du også lykkes!

Tusen takk for svar og Gratulerer. :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei Holmenkoll2014! Jeg var på Riksen, og tok Progynova (Østradiol) fra første blødningsdag, også Crinone (Progesteron) omtrent en uke (husker ikke helt) før innsett.. Håper du også lykkes!

Når startet du crinone? og Har du UL dagen 11 eller 12 etter Første blødninsdag? Tusen takk igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke helt nøyaktig verken når jeg startet med Crinone eller når jeg hadde UL, jeg tror jeg startet med Crinone ca en uke før innsett (kanskje noen dager før), og at UL var rundt dag 11-12 ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...