Endelig gravid😄

[J'espere]

Gratulerer masse til dere nygravide! Og så godt å høre at alt virker normalt hos deg Stella Maris!

 

Jeg er 30 uker i morgen! Rart at det bare er ti uker igjen 🌸 Jeg kjenner også mye bevegelser hver dag Håper_og_tror, veldig koselig 💗💕💞

 

Såå spennende Stompen80! Tenk at du allerede er i permisjon! Om ca en måned er han antakelig her og du er mamma, det går fort!!

[Stompen80]

I dag har jeg termin. Våknet opp i morges som en spent unge på juleaften, men foreløpig ingen tegn til fødsel.... Alt er klart så han kan bare komme. Håper det ikke blir snakk om mange dagene med overtid. Håper det står bra til med gjengen her inne 😊

Endret 8. oktober 2015 av Stompen80

[Håper_og_tror]

Lykke til stompen80! Så spennende! Det skjer når du minst aner det!😄😄

[Stella Maris]

Masse lykke til. Håper du får en fin fødselsopplevelse og at dere får en herlig barseltid sammen.

[J'espere]

Lykke til!!! ☀️🌸 Spent på dine vegne, gleder meg til å høre gode nyheter snart!

[J'espere]

Hvordan går det med deg Stompen80? Noen tegn til at fødselen starter snart? 😊

[Stompen80]

Nei, lite som skjer. Var litt deppa i helgen, var så overbevist om at jeg skulle føde til termin pga ivf, men går greit nå. Har vært på kontroll og skal inn på sykehuset fredag for ny kontroll hvis det ikke har skjedd noe. Blir nok satt igang om en uke hvis det ikke har blitt fødsel. Tungt å vente og følger godt med på alle bevegelser hos småen så jeg vet at han ennå er der 😉

Ønsket er jo å komme i gang med fødsel naturlig, både fordi jeg har skjønt at det er bedre for kroppen, men også pga at starten ikke var "naturlig". Hadde vært kjekt å vite at kroppen både takler et svangerskap OG kan gi fra seg en unge, selv om den ikke ville slippe egg. Men må jeg bli satt i gang så er jeg 100% for det, og jo før jo bedre. Er lei!

Får bare holde ut, ikke lenge igjen nå uansett.😉

Endret 12. oktober 2015 av Stompen80

[Håper_og_tror]

Skjønner at det er kjedli å vente! Og bekymringene dukker jo opp! Men nå blir det snart!😄 Du er så heldig som slipper å vente lengre😄 Jeg er 34 uker på vei i dag! Så ikke sååå lenge igjen hær heller:)

[J'espere]

Ja det er ikke lenge igjen nå Stompen80! Men skjønner godt at du helst kunne tenke deg at fødselen startet av seg selv. Nå er det en uke igjen da, og de fleste går jo lett noen dager over som jeg forstår.. Krysser uansett fingre og tær for deg!

[Prøver92]

Føler meg som en ballong i magen(helt sprengt) og småkvalm.. Håper dette høres kjent ut for noen av dere og at en liten spire har klamret seg fast. Begynte å merke disse symptomene for 3 dager siden og er idag på rugedag 9 etter vårt andre fryseforsøk med veldig anderledes symptomer enn forrige forsøk. :-))

[Håper_og_tror]

Så spennende prøver92. Håper på positivt resultat! Når skal du teste?

[Prøver92]

Så spennende prøver92. Håper på positivt resultat! Når skal du teste?

Jeg skal egentlig teste på tirsdag. Men testet i ettermiddag og da var den negativ :-/ tror du håpet er ute? Er på rugedag 11 idag..

[Stompen80]

Da var sønnen vår født, en uke over termin! Jeg trodde frem til da at fødsel kan da ikke være værre enn egguthenting (var ikke behagelig for min del) men så feil kan man ta! Romantiske forestillinger om fødsel og info om dem hentet fra tvserier osv var ingenting i forhold til smerter ved rier over flere timer, mengder med vaktskifter på sykehuset, følelsen av å bare ha lyst til å gi opp og be jordmor komme med kniven til deg så du får skåret deg inn til ham gjennom magen for å få det overstått, og å måtte sy flere sting etterpå. Det var traumatisk der og da og var overbevist om at jeg kom til å hate ungen inni meg for resten av livet for all den smerten han ga meg, men det var alt glemt da han kom ut.

Bluferdigheten forsvinner rett ut av vinduet ved og etter en fødsel. Du klarer å kle av deg for hvem som helst og er den eneste nakne personen i rommet, og det var på det meste rundt 10 personer i rommet for min del. Alle ønsker om ditt og datt forsvant også underveis. Hadde lyst til å unngå epidural, men den er nå min aller beste venn. Snakk om å gå fra helvete til himmelen!!

 

Men resultatet ble perfekt og vi gar mange spennende utfordringer forran oss som gjorde alt dette virkelig verdt det!

[Stella Maris]

Gratulerer så kjempemye. Håper dere får god tid til å nyte hverandre

[J'espere]

Gratulerer Stompen80! Synes det er litt stas, du er den første som jeg har "fulgt" hele veien fra første positive test og til fødsel.. Tenk for et mirakel, vi har laget barn på en lab og resultatet kan bli en perfekt liten ekte baby! Både gleder meg og gruer meg til det er min tur ..

 

Prøver92, det kommer nok an på hvor sensitiv testen din var og hvor høy hcg produksjon du har i begynnelsen .. Men på rugedag 12 tror jeg det skal være ganske sikkert resultat....

[HK2014]

GRATULERER STOMPEN80 :D

[Stompen80]

Takk Sitter her og nattammer etter en god natts søvn på hele 4 timer! Har vært litt tøft til nå med amming, søvn, smerter her og der osv. Jeg har blitt veldig glad i lillegutt, men må innrømme at noen ganger har jeg i trøtthet og fortvilelse lengtet litt tilbke til "før babytid" der jeg sov og gjorde som jeg ønsket. Men er kjapt tilbake til meg selv når jeg har fått sovet eller ammingen likevel fungerer.

 

Ønsker dere her inne masse lykke til og håper dere oppdaterer når deres små er ute i verden. Gleder meg

[Håper_og_tror]

Gratulerer så masse stompen80!

Fødsel er vonde saker men også ganske fantastisk! Jeg fikk også epidural med førstejenta mi og det var himmelsk😄 Den første tiden som førstegangsmamma kan være ganske tøff! Ting blir ikke helt som man tenker seg! Lite søvn, vonde pupper og en følelse av at man har mistet friheten sin på en måte! Det tok noen måneder for meg å venne meg til den nye tilværelsen! For meg var det nok ikke bare lett å få i oktober heller, da jeg generellt er litt "nedstemt" når mørket og høsten kommer! Men jeg kan love deg at mammafølelsen og kjærligheten for den lille vokser fra dag til dag! 😄😄😄

[Håper_og_tror]

Hvordan går det med deg prøver92? Ble det negativt resultat? Ikke morsomt, men man kan ikke gjøre annet enn å være sterk og manne seg opp til neste forsøk😕

[Prøver92]

Hvordan går det med deg prøver92? Ble det negativt resultat? Ikke morsomt, men man kan ikke gjøre annet enn å være sterk og manne seg opp til neste forsøk😕

Hei! Det ble desverre negativt.. Nå er det ingen eskimoegg (fryste embryo) igjen så da blir det ferskforsøk neste Føler det blir lettere å takle nederlagene for hver gang egentlig, men det var veldig tøft likevel når jeg hadde så mye symptomer denne gangen jeg ikke har hatt ved tidligere forsøk.. Men nå skal vi ha oss en pause i prøvingen til etter jul da jeg merker at kroppen og psyken trenger en pause ) hvordan går d med deg?

[J'espere]

Har et litt personlig spørsmål, hvordan føler dere mht sex nå? For meg føles det helt feil, jeg har ingen lyst og føler meg bare usexy. Og når den lille sparker i tillegg så føles det nesten som at jeg har sex foran mitt eget barn 😁 Men tror kanskje også at dette egentlig var noe som bygde seg opp i perioden da vi drev og prøvde, er jo ikke akkurat turn on når alt blir mekanisk og handler om å lage barn. Håper det går seg til etter fødsel, litt trist om vi aldri skal ha et sexliv igjen 😟

[Håper_og_tror]

Stå på og ikke gi opp håpet prøver92. Vi er de tøffeste kvinnene på jord👍🏻 og de fleste av oss får drømmen oppfyldt til slutt! Men sikkert lurt å ta en pause innimellom slagene!

 

Kan ikke akkurat skryte av sexlivet hær i gården heller jespere😂 Føler liksom ikke lysten akkurat! Blir litt kos til mannen innimellom men jeg klarer meg fint uten for tiden😂 Ting blir bedre ettehvert men sexlivet blir nok aldri helt som før man fikk barn igjen! Veldig synd men sant! Når man har småbarn går det meste av energien til barna og man er ofte helt utslitt på kvelden! så det er viktig å finne på koslie ting sammen innimellom uten barn også og bare være kjærester igjen:)

[J'espere]

Godt det ikke bare er meg ☺️ synes det er trist, for da vi møttes var det helt utrolig bra på det området, også døde det langsomt ut mens vi stod i ivf-kø, og nå krymper jeg meg nesten hvis han prøver seg.. Som du sier så er vel ikke småbarnsforelderlivet akkurat grunnlaget for et rikt sexliv det heller. Men forhåpentligvis blir det litt bedre enn det er nå. Synes synd på han for han prøver å være tapper og pusher meg jo ikke, men skjønner at det er tøft for han å bli avvist hver gang.

[Håper_og_tror]

Ja! Er sånn hær å! Men får bare tro og håpe det går seg til😄 Vi har mange rundt oss så viner flinke til å skaffe barnevakt innimellom! Da drar vi på kino, restaurant osv, og da vekkes kjærestefølelsene til live igjen:) viktig å huske på å være kjærester og ikke bare mamma og pappa

[Stella Maris]

Jeg har jo ikke gått et fult svangerskap før, så jeg vet ikke helt hvordan det blir fremover. Men en ting vi lærte oss var å ta oss små pauser og bare være kjærester, og det prøver vi å være flinke til fremdeles. Og å snakke, snakke snakke. Ikke gå å irritere oss over hva det enn måtte være, men å si det høyt på en ok måte til hverandre. I 1.svangerskap fikk vi "sexnekt" fra uke 18 da de oppdaget at det sannsynligvis var et hull på hinna, siden jeg hele tiden lakk fostervann. I tillegg hadde jeg et rimelig heftig keisersnitt, og boforholdene på BK er ikke akkurat noe som innbyr til kos. Men vi gjorde mange andre ting, bare vi to, mens andre passet på babyen vår som var innlagt på sykehuset. Småting. Ut å spise middag, gå på kafe, en tur på kino om vi orket, bare gå en tur med hunden, ut å snuse på den første snøen, se på bladene somfalt fra trærene på høsten+++ små rare ting, men som likevel fikk stor betydning. Etterhvert som ting la seg og ble normalisert har sexlivet tatt seg opp igjen, og blitt satt på pause i ny graviditet, tatt seg opp igjen og nå litt sjeldnere enn før siden jeg er gravid igjen. Men det har ikke så mye med graviditeten å gjøre, som en liten kar som fremdeles våkner hver natt og skal inn i senga til oss, legger seg på tvers mellom oss, og spinner rundt hele natta. så spent på hvordan det blir når det blir to som skal ha plass i sengen vår, tror vi må bygge den ut

 

Du er nok ikke alene, tipper det er rimelig normalt at det er sånn. Men viktigste er vel å prate sammen, og å gjøre andre koselige kjæresteting. Og ikke minst at mannen forstår at det ikke har noe med han å gjøre, men at alle tingene vi kjenner i kroppen vår er med på å stresse oss. Så håper og tror jeg at sexlivet tar seg opp igjen for de aller fleste. Men det vikgitste er vel å ikke pushe det på noe vis, sånn at det blir negative følelser knyttet til det.

Vi gjorde en avtale før vi fikk førstemann om at vi skulle ha en kjærestedag i uken. Ikke alltid det er like lett å få til, men vi har likevel prøvd å prioritere det. For det er så utrolig viktig. Om det så bare er mormor som kommer på besøk og sitter her noen timer mens han sover, sånn at vi kan gå ned og spise middag på den lokale kafeen her. Vi har og en regel om å aldri legge oss sinte på hverandre, og å alltid kysse hverandre hadet fordi du aldri kan vite hva som kan skje. Det funker for oss ihvertfall!

 

Og om dere lurte så har jeg alltid problemer med å fatte meg i korthet