November 2014 baby❤️

[Ulvemamma]

Forresten veldig gøy at folk er så aktive i dag, gøy å lese om hvordan alle har det nå.

[Ulvemamma]

Er det forresten flere enn meg som fortsatt sliter med matlysten? Spesielt når det kommer til varm mat?

Kjæresten er langt fra fornøyd med matinntaket hittil i svangerskapet...

[_Bifrost_]

Haha, jeg er jo veldig aktiv i dag! Men det er jo fordi jeg MÅ skrive oppgave, skal være levert innen 23.59 i kveld. Sukk. Så da er jo alt annet mye mer morsomt. I tillegg har kaninungene ute i uthuset begynt å åpne øynene. Det kom nye unger for ti dager siden, og nå er de så søte at jeg har lyst til å spise dem opp! Må ut og kose med dem hele tiden. (Så hvis det er noen i Vestfold/Drammen/Oslo som har lyst på kanin om halvannen mnd, så er det bare å si fra   )

Endret 9. mai 2014 av _Bifrost_

[RosaParasoll]

 

Signerer tett nese, hodepine og vonde, varme pupper. Jeg og skriker ut når samboer ikke er forsiktig nok.

Kan legge til nysing, overproduksjon av spytt, forstoppelse og at jeg enten fryser eller svetter skikkelig deilig!

 

Overproduksjon av spytt! Det har jeg også, men jeg har liksom begynt å tro at jeg har utviklet allergi. Kan det ha noe med graviditeten å gjøre altså? Kan forresten signere på alle symptomene dine, bortsett fra forstoppelse;) Har hatt det i tidligere svangerskap, men tror alle pencilinkurene jeg har gått på i det siste har holdt forstoppelsen borte...Blir jo dårlig og løs i magen av den hersens antibiotikaen. Men aldri så vondt at det ikke er godt for noe...hi, hi!

 

Ja, mye spytt er noe som mange sliter med under graviditet, det er og noe i forbindelse med kvalmen. Men jeg er ikke helt opplyst på hva som er linken mellom overproduksjon av spytt og kvalme.

Jeg har jo gått rundt med bøtte i snart 4 mnd, ikke bare for å kaste opp i, men kanskje enda mer for å spytte.

[monson]

Er det forresten flere enn meg som fortsatt sliter med matlysten? Spesielt når det kommer til varm mat?

Kjæresten er langt fra fornøyd med matinntaket hittil i svangerskapet...

Aaaah gud.. skulle ønske det hadde vært noen av mine symptomer også.. samboer er vel kanskje litt mindre fornøyd med all matinntaket jeg har hatt siden graviditeten haha neida...

[Optatium]

Er det forresten flere enn meg som fortsatt sliter med matlysten? Spesielt når det kommer til varm mat?

Kjæresten er langt fra fornøyd med matinntaket hittil i svangerskapet...

Sulten hele tida, men har ikke lyst på noe.. Brekker meg og får ikke svelget, men like sulten er jeg :-P

Varmmat er verst!

Syns jeg har spist lite, men føler jeg har lagt på meg mye likevel.. Skjønner ikke helt hvordan det har gått til, men jeg har jo ikke akkurat orket å bevege meg sørlig da :-P

[monson]

har vi forresten lov til å spise blåskjell og reker?? (hååååpe,håpe, hååååpe!)

[Silhouette]

har vi forresten lov til å spise blåskjell og reker?? (hååååpe,håpe, hååååpe!)

Her er en god artikkel om mat for gravide: http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/#tabs-1-2-anchor 

 

Såvidt jeg kan se er reker ok. Jeg har ikke funnet noe som tilsier at reker står på nei-lista, så jeg har spist endel reker og føler meg helt komfortabel med det.

 

Blåskjell står det et eget kapittel om på matportalen, der finner du sikkert svaret. Har ikke lest det kapittelet ettersom jeg ikke liker blåskjell

[micke78]

så gøy at det er så stor aktivitet her!

Jeg slenger meg på symptomlista: ømme pupper og veeeeldig såre brystvorter, veeeeldig trøtt og sliten, tett i nesa og nyser, matkresen, har ikke gått opp 1 gram selv om jeg har fått en stor og fin kul på magen, tisser hele tiden (andre som gjør det også??) og ikke minst forstoppelse.

Synes det er kjempekoselig å ha fått litt mage og begynner virkelig å kjenne meg gravid på alle måter - herlig  Nå kjenner jeg også livmoren godt og bare venter på å kjenne liv fra den lille  

[nordlys13]

Er det forresten flere enn meg som fortsatt sliter med matlysten? Spesielt når det kommer til varm mat?

Kjæresten er langt fra fornøyd med matinntaket hittil i svangerskapet...

jeg synes det er kjempevanskelig! Klarer ikke å forholde meg til varm mat i det hele tatt, bare jeg tenker på middag eller matlaging blir jeg uggen og føler motvilje. Men det går greit om samboer bestemmer, handler og lager og jeg bare kommer til dekket bord, da klarer jeg å spise :-) Er det noe forskjell for deg om du må lage eller bare får servert?

[nordlys13]

Sniker meg forsiktig inn hit da. 13+2, reka er 7,45 cm og spreller rundt. Våkna med blødning på onsdag og var inne til sjekk da, men alt så greit ut. Så ut til at det var blitt et lite sår i kanten av morkaka ettersom den har vpokst seg oppover livmorveggen, så det var nok derfra blødninga kom. I dag hadde jeg rutinekontroll, og reka hadde vokst 4 mm siden onsdag og hadde det helt fint. Så da må vi snart begynne å tro at dette skal gå veien denne gangen

Så utrolig glad på deres vegne!! :-) Har forstått det slik at veien har vært lang, så håper endelig dere tør å slippe jubelen løs :-) 

[Ulvemamma]

 

Er det forresten flere enn meg som fortsatt sliter med matlysten? Spesielt når det kommer til varm mat?

Kjæresten er langt fra fornøyd med matinntaket hittil i svangerskapet...

 

jeg synes det er kjempevanskelig! Klarer ikke å forholde meg til varm mat i det hele tatt, bare jeg tenker på middag eller matlaging blir jeg uggen og føler motvilje. Men det går greit om samboer bestemmer, handler og lager og jeg bare kommer til dekket bord, da klarer jeg å spise :-) Er det noe forskjell for deg om du må lage eller bare får servert?

Det greieste er å få det servert, mister all matlyst om jeg kjenner lukten av stekeos.

Men jeg må bestemme hva vi skal ha, og om jeg ikke får det jeg har bestemt meg for (om butikken er tom e.l.) så spiser jeg ikke middag.

Skjønner ikke hva det er, for selv om jeg kjenner sultfølelse så er tanken på mat bare kvalmende.

Gode brødskiver med brunost har vært redningen enkelte dager.

 

Jeg har heller ikke lagt på meg, ifølge vekten, men buksene mine påstår noe helt annet...

Har ikke den største magen, men hadde nok blitt avslørt om om jeg brukte tettsittende klær.

 

Fikk endelig mannet meg opp og fortalt det til foreldrene mine i dag da. Det gikk egentlig ganske greit, men er litt frustrerende innimellom at de ikke er mennesker som viser så mye entusiasme.

Dette blir deres andre barnebarn, selv om jeg har fire søsken så er det ingen av de andre som har barn.

[Bamsemams74]

 

 

Er det forresten flere enn meg som fortsatt sliter med matlysten? Spesielt når det kommer til varm mat?

Kjæresten er langt fra fornøyd med matinntaket hittil i svangerskapet...

jeg synes det er kjempevanskelig! Klarer ikke å forholde meg til varm mat i det hele tatt, bare jeg tenker på middag eller matlaging blir jeg uggen og føler motvilje. Men det går greit om samboer bestemmer, handler og lager og jeg bare kommer til dekket bord, da klarer jeg å spise :-) Er det noe forskjell for deg om du må lage eller bare får servert?

Det greieste er å få det servert, mister all matlyst om jeg kjenner lukten av stekeos.

Men jeg må bestemme hva vi skal ha, og om jeg ikke får det jeg har bestemt meg for (om butikken er tom e.l.) så spiser jeg ikke middag.

Skjønner ikke hva det er, for selv om jeg kjenner sultfølelse så er tanken på mat bare kvalmende.

Gode brødskiver med brunost har vært redningen enkelte dager.

 

Jeg har heller ikke lagt på meg, ifølge vekten, men buksene mine påstår noe helt annet...

Har ikke den største magen, men hadde nok blitt avslørt om om jeg brukte tettsittende klær.

 

Fikk endelig mannet meg opp og fortalt det til foreldrene mine i dag da. Det gikk egentlig ganske greit, men er litt frustrerende innimellom at de ikke er mennesker som viser så mye entusiasme.

Dette blir deres andre barnebarn, selv om jeg har fire søsken så er det ingen av de andre som har barn.

 

 

Ja, det med foreldre og reaksjoner er ikke alltid like lett. Kjenner til akkurat det. Mine svigerforeldre har et drøss med barnebarn og koser seg i hel med dem. De er alltid glade for å passe dem og man ser at de virkelig koser seg. Mine var mer sånn før, men de har ikke vist så stor interesse for sistemann. Han har jo vært en attpåklatt til nå og de andre er mye større. Jeg vet ikke hva som har endret seg, men det er litt sårende at de ikke evner å glede seg mer.

 

Da de fikk nyheten om at vi venter igjen var det ikke vanskelig å se at de, spesielt min mor, syns det var en dårlig ide... De sa ingenting selvfølgelig, men det trenger de ikke. Det er jo like mye hva de ikke sa, som avslører hva de tenker. Ja, ja, dette var dagens hjertesukk...

[MammaMia :D]

Jeg har egentlig lite symptomer... Spyttproduksjonen har vært det nærmeste kvalme/oppkast jeg har hatt enkelte mårninger, reagerer enkelte krydderlukter og tett nese har jeg hatt leenge

Flasser skikkelig på brystvortene da......kan ikke se det på de, men bhn avslører.

 

Grua meg skikkelig til å fortelle mamma nyheten. Jeg er enebarn og følte det liksom ble for mye fokus på min kropp, men det ble ikke no problem og nå synes jeg det går veldi bra

 

De fleste hadde nok gitt oss opp etter vi har vært sammen 12 år og alle fikk beskjed om at det ikke var vits å mase Forsøkte for første gang litt i fjor, men mye stress på jobb så la det på is. Så andre gangs forsåk i år etter jeg kutta jobben heller så vi var heldige der

[Mrs meg]

 

 

har vi forresten lov til å spise blåskjell og reker?? (hååååpe,håpe, hååååpe!)

Her er en god artikkel om mat for gravide: http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/#tabs-1-2-anchor

 

Såvidt jeg kan se er reker ok. Jeg har ikke funnet noe som tilsier at reker står på nei-lista, så jeg har spist endel reker og føler meg helt komfortabel med det.

 

Blåskjell står det et eget kapittel om på matportalen, der finner du sikkert svaret. Har ikke lest det kapittelet ettersom jeg ikke liker blåskjell

Ang blåskjell så bør du sjekke giftvarselet før du spiser det. Jeg selv elsker blåskjell, og kommer nok til å spise det i sommer ja.

Kamskjell har jeg allerede spist 😋 bare pass på at den sorte avføringstarmen er fjernet på skjell og krepsdyr, ser ut som en sort tynn tråd, også bør det jo være veldig ferskt da 😉 jeg og mannen min dykker etter skjell o.l, så for oss blir det rett fra havet 😊 men jeg dykker ikke nå da siden det ikke er anbefalt under graviditeten

[Malv]

 

 

Er det forresten flere enn meg som fortsatt sliter med matlysten? Spesielt når det kommer til varm mat?

Kjæresten er langt fra fornøyd med matinntaket hittil i svangerskapet...

jeg synes det er kjempevanskelig! Klarer ikke å forholde meg til varm mat i det hele tatt, bare jeg tenker på middag eller matlaging blir jeg uggen og føler motvilje. Men det går greit om samboer bestemmer, handler og lager og jeg bare kommer til dekket bord, da klarer jeg å spise :-) Er det noe forskjell for deg om du må lage eller bare får servert?

Det greieste er å få det servert, mister all matlyst om jeg kjenner lukten av stekeos.

Men jeg må bestemme hva vi skal ha, og om jeg ikke får det jeg har bestemt meg for (om butikken er tom e.l.) så spiser jeg ikke middag.

Skjønner ikke hva det er, for selv om jeg kjenner sultfølelse så er tanken på mat bare kvalmende.

Gode brødskiver med brunost har vært redningen enkelte dager.

 

Jeg har heller ikke lagt på meg, ifølge vekten, men buksene mine påstår noe helt annet...

Har ikke den største magen, men hadde nok blitt avslørt om om jeg brukte tettsittende klær.

 

Fikk endelig mannet meg opp og fortalt det til foreldrene mine i dag da. Det gikk egentlig ganske greit, men er litt frustrerende innimellom at de ikke er mennesker som viser så mye entusiasme.

Dette blir deres andre barnebarn, selv om jeg har fire søsken så er det ingen av de andre som har barn.

 

Jeg vet hvordan det er å bli møtt med lite entusiasme.. Når jeg fortalte en av mine nærmeste venninner, ble hun ikke akkurat glad på mine vegne! Var veldig frustrerende. I ettertid har hun forklart at hun ble sjalu osv... Faren min sin reaksjon var heller ikke så mye å skryte av.. Han sa :" ja ja. Får håpe søsteren din ikke blir gravid til hun er minst 35" 

[nordlys13]

 

 

 

Er det forresten flere enn meg som fortsatt sliter med matlysten? Spesielt når det kommer til varm mat?

Kjæresten er langt fra fornøyd med matinntaket hittil i svangerskapet...

jeg synes det er kjempevanskelig! Klarer ikke å forholde meg til varm mat i det hele tatt, bare jeg tenker på middag eller matlaging blir jeg uggen og føler motvilje. Men det går greit om samboer bestemmer, handler og lager og jeg bare kommer til dekket bord, da klarer jeg å spise :-) Er det noe forskjell for deg om du må lage eller bare får servert?

Det greieste er å få det servert, mister all matlyst om jeg kjenner lukten av stekeos.

Men jeg må bestemme hva vi skal ha, og om jeg ikke får det jeg har bestemt meg for (om butikken er tom e.l.) så spiser jeg ikke middag.

Skjønner ikke hva det er, for selv om jeg kjenner sultfølelse så er tanken på mat bare kvalmende.

Gode brødskiver med brunost har vært redningen enkelte dager.

 

Jeg har heller ikke lagt på meg, ifølge vekten, men buksene mine påstår noe helt annet...

Har ikke den største magen, men hadde nok blitt avslørt om om jeg brukte tettsittende klær.

 

Fikk endelig mannet meg opp og fortalt det til foreldrene mine i dag da. Det gikk egentlig ganske greit, men er litt frustrerende innimellom at de ikke er mennesker som viser så mye entusiasme.

Dette blir deres andre barnebarn, selv om jeg har fire søsken så er det ingen av de andre som har barn.

 

Jeg vet hvordan det er å bli møtt med lite entusiasme.. Når jeg fortalte en av mine nærmeste venninner, ble hun ikke akkurat glad på mine vegne! Var veldig frustrerende. I ettertid har hun forklart at hun ble sjalu osv... Faren min sin reaksjon var heller ikke så mye å skryte av.. Han sa :" ja ja. Får håpe søsteren din ikke blir gravid til hun er minst 35" 

 

Det er sikkert leit å ikke oppleve at de rundt blir glad og entusiastisk når man deler den store nyheten. Jeg tenker jeg ville blitt særlig lei meg om ikke familien viste det.

Men jeg har vært "på andre siden", vært den som ikke har klart å vise entusiasme. Selv om jeg ønsket så inderlig. Men bakgrunnen var sjalusi og sårhet over at vi "aldri" fikk det til. Jeg ønsket av hele mitt hjerte og være genuint glad på både venners og søsken sine vegne, når de delte sine nyheter om graviditet. Og jeg forsøkte og virke glad på deres vegne, men jeg tror ikke jeg lyktes helt. For innvendig slet min sorg over å ikke klare å bli gravid meg i stykker. Jeg fyltes av sjalusi, sinne, sorg og ensomhetsfølelse hver gang det skjedde. Følelser jeg skammet meg over og som jeg ikke kunne dele med "de lykkelige gravide" fordi jeg ikke ville ødelegge deres glede. Det endte med at jeg skapte avstand både til mine søsken og til mine venner, jeg ønsket ikke å være sammen med gravide eller noen med små barn. Jeg unngikk også alle familiesammenkomster hvor spørsmål eller hint om at "tida vår var i ferd med å renne ut, nå må dere bli gravid før det er for sent" kunne dukke opp. Å unngå mine nærmeste ble også leit, men jeg forsøkte å beskytte meg selv, for å bli minnet om vår barnløshet var verre enn ensomhetsfølelse.

Nå ser det jo endelig ut til at samboer og jeg får kjenne på gleden av å bli foreldre, og vi ønsker jo selvfølgelig at alle skal glede seg sammen med oss. Men vi vet så inderlig vel, at bakgrunnen for manglende entusiasme og glede fra de rundt kan være sammensatt. 

[Eliamali]

Nå begynner det å bli veldig kjedelig på 1. trimester så flytter hit litt tidlig. 12+1 i dag :-D. Jeg sliter litt med "overentusiasme" her. Har en slik "nabo-tante-ekstra-mamma-ting" som insisterer på å kalle seg selv bestemor, da jeg ikke har foreldre lengere selv... Selv mener jeg at det er en beskytta tittel men orker ikke krangle om det nå. Sender meld hver dag og spør hvordan det går med barnebarnet hennes osv... Farmoren er også helt gal. Men det er bare hyggelig. Hu ser på barnevogn og koser seg masse :-)

[Malv]

 

 

 

 

Er det forresten flere enn meg som fortsatt sliter med matlysten? Spesielt når det kommer til varm mat?

Kjæresten er langt fra fornøyd med matinntaket hittil i svangerskapet...

jeg synes det er kjempevanskelig! Klarer ikke å forholde meg til varm mat i det hele tatt, bare jeg tenker på middag eller matlaging blir jeg uggen og føler motvilje. Men det går greit om samboer bestemmer, handler og lager og jeg bare kommer til dekket bord, da klarer jeg å spise :-) Er det noe forskjell for deg om du må lage eller bare får servert?

Det greieste er å få det servert, mister all matlyst om jeg kjenner lukten av stekeos.

Men jeg må bestemme hva vi skal ha, og om jeg ikke får det jeg har bestemt meg for (om butikken er tom e.l.) så spiser jeg ikke middag.

Skjønner ikke hva det er, for selv om jeg kjenner sultfølelse så er tanken på mat bare kvalmende.

Gode brødskiver med brunost har vært redningen enkelte dager.

 

Jeg har heller ikke lagt på meg, ifølge vekten, men buksene mine påstår noe helt annet...

Har ikke den største magen, men hadde nok blitt avslørt om om jeg brukte tettsittende klær.

 

Fikk endelig mannet meg opp og fortalt det til foreldrene mine i dag da. Det gikk egentlig ganske greit, men er litt frustrerende innimellom at de ikke er mennesker som viser så mye entusiasme.

Dette blir deres andre barnebarn, selv om jeg har fire søsken så er det ingen av de andre som har barn.

 

Jeg vet hvordan det er å bli møtt med lite entusiasme.. Når jeg fortalte en av mine nærmeste venninner, ble hun ikke akkurat glad på mine vegne! Var veldig frustrerende. I ettertid har hun forklart at hun ble sjalu osv... Faren min sin reaksjon var heller ikke så mye å skryte av.. Han sa :" ja ja. Får håpe søsteren din ikke blir gravid til hun er minst 35" 

 

Det er sikkert leit å ikke oppleve at de rundt blir glad og entusiastisk når man deler den store nyheten. Jeg tenker jeg ville blitt særlig lei meg om ikke familien viste det.

Men jeg har vært "på andre siden", vært den som ikke har klart å vise entusiasme. Selv om jeg ønsket så inderlig. Men bakgrunnen var sjalusi og sårhet over at vi "aldri" fikk det til. Jeg ønsket av hele mitt hjerte og være genuint glad på både venners og søsken sine vegne, når de delte sine nyheter om graviditet. Og jeg forsøkte og virke glad på deres vegne, men jeg tror ikke jeg lyktes helt. For innvendig slet min sorg over å ikke klare å bli gravid meg i stykker. Jeg fyltes av sjalusi, sinne, sorg og ensomhetsfølelse hver gang det skjedde. Følelser jeg skammet meg over og som jeg ikke kunne dele med "de lykkelige gravide" fordi jeg ikke ville ødelegge deres glede. Det endte med at jeg skapte avstand både til mine søsken og til mine venner, jeg ønsket ikke å være sammen med gravide eller noen med små barn. Jeg unngikk også alle familiesammenkomster hvor spørsmål eller hint om at "tida vår var i ferd med å renne ut, nå må dere bli gravid før det er for sent" kunne dukke opp. Å unngå mine nærmeste ble også leit, men jeg forsøkte å beskytte meg selv, for å bli minnet om vår barnløshet var verre enn ensomhetsfølelse.

Nå ser det jo endelig ut til at samboer og jeg får kjenne på gleden av å bli foreldre, og vi ønsker jo selvfølgelig at alle skal glede seg sammen med oss. Men vi vet så inderlig vel, at bakgrunnen for manglende entusiasme og glede fra de rundt kan være sammensatt. 

 

Jeg kan faktisk ikke tenke meg hvor vanskelig det er å være oppriktig glad på venner og familie sine vegne når man selv sliter så mye med å bli gravid. Har ikke opplevd det selv, men virker utrolig vanskelig.  Har skjønt hvorfor venninnen min reagerte såpass dårlig som hun gjorde i ettertid. Der og da ble jeg jo helt paff, siden det ikke var noe "gratulerer", eller noe smil.. Hun bare sutret og satt på mobilen.. Men hun har jo som sagt forklart at hun blir veldig sjalu når folk rundt henne plutselig skal få barn, mens andre gifter seg. Hun er singel selv, og jeg vet at hun ikke ønsker å være det. Så hun er tilgitt! Faren min derimot........ 

[Tryllepike]

Hei alle

Helt ny her på forumet, selv om jeg har fulgt med en stund Er førstegangsfødende og alt dette er veldig nytt! Kunne noen hjulpet meg å sette meg på lista? Har termin 16. november vil også veldig gjerne bli med på facebookgruppa, hvordan går jeg frem da?

[Ulvemamma]

Hei alle

Helt ny her på forumet, selv om jeg har fulgt med en stund Er førstegangsfødende og alt dette er veldig nytt! Kunne noen hjulpet meg å sette meg på lista? Har termin 16. november vil også veldig gjerne bli med på facebookgruppa, hvordan går jeg frem da?

Så hyggelig! Velkommen er du garantert!

Du kan sende meg facebooknavnet ditt, så skal jeg legge deg til.

Jeg sitter på nettbrett nå, så jeg får ikke satt deg på listen, men skal sette deg på, om det ikke allerede er gjort, når jeg er hjemme med pc'en igjen.

[Tryllepike]

 

Hei alle

Helt ny her på forumet, selv om jeg har fulgt med en stund Er førstegangsfødende og alt dette er veldig nytt! Kunne noen hjulpet meg å sette meg på lista? Har termin 16. november vil også veldig gjerne bli med på facebookgruppa, hvordan går jeg frem da?

Så hyggelig! Velkommen er du garantert!

Du kan sende meg facebooknavnet ditt, så skal jeg legge deg til.

Jeg sitter på nettbrett nå, så jeg får ikke satt deg på listen, men skal sette deg på, om det ikke allerede er gjort, når jeg er hjemme med pc'en igjen.

Tusen takk :) Har sendt deg meldig

[PrinsesseHengepupp]

 

Sniker meg forsiktig inn hit da. 13+2, reka er 7,45 cm og spreller rundt. Våkna med blødning på onsdag og var inne til sjekk da, men alt så greit ut. Så ut til at det var blitt et lite sår i kanten av morkaka ettersom den har vpokst seg oppover livmorveggen, så det var nok derfra blødninga kom. I dag hadde jeg rutinekontroll, og reka hadde vokst 4 mm siden onsdag og hadde det helt fint. Så da må vi snart begynne å tro at dette skal gå veien denne gangen

Så utrolig glad på deres vegne!! :-) Har forstått det slik at veien har vært lang, så håper endelig dere tør å slippe jubelen løs :-) 

 

Ja, lang, for oss og. Men nå er vi her, tenk :-) Og i dag har vi fortalt "hele verden" hva som venter. Skrekkblandet fryd, men godt å slippe å tenke på hvem som vet og hva man har sagt lenge =) 

[Malv]

Herregud. Har hatt en veldig fin uke, med mindre angst enn vanlig, men nå gikk jeg på do og opplevde en blødning for første gang under graviditeten. Vet jo at det kan være helt ufarlig, men jeg har fått helt fnatt.. Var ikke så mye heller, bare en bitteliten prikk... Vet ikke om jeg skal ringe legevakten eller ikke.  Måtte bare få luftet det et sted. 

[PrinsesseHengepupp]

Herregud. Har hatt en veldig fin uke, med mindre angst enn vanlig, men nå gikk jeg på do og opplevde en blødning for første gang under graviditeten. Vet jo at det kan være helt ufarlig, men jeg har fått helt fnatt.. Var ikke så mye heller, bare en bitteliten prikk... Vet ikke om jeg skal ringe legevakten eller ikke. Måtte bare få luftet det et sted.

Pust med magen! Som du sier, det er en bitteliten prikk, og det kan komme hvor som helst fra. Selv hadde jeg en større blødning på onsdag, den kom fra morkaka, men var ufarlig og lille reka har det helt fint (to sjekk utført). Gynekologen sa at så mange som 50% opplevde en eller flere blødninger i løpet av helt friske svangerskap. Forsøk å slapp av, også ringer du legen og får en sjekk i morgen om blødningen øker på eller du får vondt. Men det tror jeg du slipper <3