Der blei det slutt

[Lillababy]

Sender også ein stor klem i natta. Fantastisk at du har funne fram styrken din. Hold på den,den er din. Det kjem til å gå bra med både deg og babyen! Håpar du får sova litt. Klem

[Sint naken biltyv]

En ting er hva han gjør mot deg og sitt ufødte barn, som han ikke kanskje har følelser for enda. Men at han kan sette sin egen sønn i en slik situasjon fatter jeg ikke. Du kunne jo brutt helt sammen, skjøvet gutten unna, sendt han ivei med fly i din fortvilte situasjon. Og tenk for en forferdelig posisjon gutten var i da...

 

jeg kunne ikke stolt på en slik mann... Han hadde skremt livet av meg... Når man kan gjøre slikt, hva blir det neste?

 

Men lykke lykke til =)

Enig!

[BikkjeBisk]

Vil bare si at du er steintøff! Er virkelig imponert!

Godt å lese at du blir å holde kontakten med søsknene til babyen - det er de alle tjent med

Ønsker deg lykke til i den spennende tiden fremmover med din egen lille skatt, dette er ikke slutten - det er starten!

[♥Nemi♥]

Vil bare si lykke til fremover! Du klarer det her :-)

[catchbaby]

Mannen min...Huff, man kan tenke så mangt og ha så mange følelser men tja..
Han har ikke vært grei mot meg,og jeg aksepterer ikke det han har gjort. What so ever. Men det er jo en grunn til at han var min. At jeg er glad i han..Og jeg skulle ønske det fantes en bryter, en deleteknapp eller erase, sånn at jeg bare glemte alle følelser men sånn er det ikke. Jeg orker ikke hat. Jeg klarer ikke hat, og stygge brudd trur jeg er det verste som finnes. Var selv vitne til mine foreldres og man kan si mye om at man ikke nødvendigvis trenger å lære av andre sine feil, men jeg veit hvert fall at sånn som dem vil jeg uansett ikke gjøre det. Hvorfor skulle jeg gå fra å elske til å hate et menneske på et blunk? Bitter ja, føler meg lurt og sint er jeg og, men det er jo pga noe han gjør ikke pga hva han er. Eller...? Æh..jeg veit ikke.
Han har sagt det går bra, at jeg skal bli, at vi ordner det. Men nei. Det er over og ut. Spikeren i kista og takk og farvel. Jeg må være sterk jeg nå, for min egen del, det hadde vært så lett å bare slengt meg inn i armene hans og takka han for den "nye sjansen" og tenkt at nå...NÅ blir det bra. Men herregud. Vi har jo prøvd det før. Og hva skjedde? Jo som dere alle har sett..DETTE skjedde. Jeg kan ikke tillate meg sjøl og risikere noe sånt en gang til. Jeg kan ikke gang på gang føye meg. Jeg kan ikke gang på gang godta det som måtte dukke opp i hodet hans uten at han har tenkt seg godt nok om i forkant. Det kommer til å slite meg ut. Og ingen uskyldige fortjener å bli født inn i en så ustabil situasjon.

Jeg skal ikke ha noen ny sjanse. Jeg skal ikke bli tilgitt, jeg skal ikke få klarsignal. Hva har jeg gjort for noe da? Ingenting. Men det skal jeg nå. Fra og med neste uke skal jeg leve! Og tenk, snart skal jeg til og med føde!!! Første gang! Det er skrekkblanda fryd det. Jeg er så redd jeg! Men samtidig gleder jeg meg. Hvordan kjennes en rie ut? Hvordan kjennes det ut når jeg må trykke? Holder jeg ut smerten? Trenger jeg smertelindring, går alt bra, får jeg bade i badekar, ender jeg opp med keisersnitt siden lillingen ikke orker å snu seg? Har babyen hår på hodet, ligner han på pappaen sin? Kanskje han har min nese? (håper det, nesa mi er ganske flott)
Men nå skal jeg gråte litt. Og så skal jeg forhåpentligvis sove litt denne natta, og så er det en ny dag med pakking og organisering i morgen.  

[Anonym bruker]

Som mange andre har sagt - du imponerer meg, Catchbaby!

 

Til og med i ditt siste innlegg, som rommer et hav av følelser med store dybder, så evner du å få meg til å le.... av din flotte nese Jeg håper også at lille i magen får din nese

 

Du er en av de mest reflekterte jeg har vært borti. Ikke mange som takler en så traumatisk situasjon så reflektert og realistisk og samtidig tørre å kjenne på og være i følelsene dine - og samtidig gjøre alt som må til.

Du er enormt sterk!

 

Håper du får sove i natt!

 

Sender deg en stor klem

Anonymous poster hash: 982a4...5f0

[Isola&Lille+julegave]

Heier på deg, HI!!! Du er tøff! Lykke til i ditt nye liv! Syns du gjør helt rett i å dra.

Klem.

[moa_tobias]

Ønsker deg masse lykke til <3 Fortsett med samme styrke og pågangsmot, så skal du se at det gir uttelling etter hvert

[Anonym bruker]

Ville bare si at du er kjempe tøff. Flytter du til hjembyen din?

 

Anonymous poster hash: 578d7...bf3

[Iiiiik]

Jeg kjenner meg så godt igjen i havet av følelser og må si jeg synes du er imponerende flink til å sortere dem. Synes det er fornuftig av deg å si takk, men nei takk når han nå vingler igjen. Han høres ikke stødig nok ut til at det er lurt å putte et lite barn også oppi den boblende gryta. 

 

Selve fødselen går fint vet du. Du kjenner igjen en rie når den kommer. Min trøstetanke første gangen var at alle andre klarer det, så da må jo jeg også klare det. Får du med deg noen andre enn den kommende faren eller ønsker han å være med? Lar du ham i så tilfelle være med? 

 

Jeg håper dere får en OK relasjon etter hvert og at hans engasjement i det lille mennesket øker når han ser det. At hans barn er såpass interesserte, vil jo gjøre det vanskeligere for ham å melde seg ut. De virker store nok til å kunne ha kontakt med deg og lillesøster/-bror uten at faren organiserer det, det er jo fint. Jeg har vært nesten der du er nå og vet at man klarer det. Båndet mellom deg og lillemennesket vil bli ekstra sterkt og du får være med på alt han/hun gjør og alt som skjer det første året i hvert fall. Du er fornuftig, du er raus og du er empatisk. Barnet får altså at det trenger. 

 

Fint med oppdateringer fra deg! Tenker stadig på hvordan du har det  

[LillaGorilla♥♥]

Kjære deg.

 

Her har jeg lest og lest i flere dager, til øyet blir stort og vått. Og ikke visst helt hva jeg skulle svare.

Men du trenger jo ikke mine råd- for her ser jeg du har fått oppleve dette forumet på sitt beste, alle de fine damene som faktisk er her, som hjelper og trøster og heier frem.

 

Og du er en av dem!

 

Fy søren, så tøff du er, så sterk du er, så klok du er! Han mannen din er en komplett idiot som ikke aner hva han nå har mistet, kastet bort. Han kan virkelig komme til å angre på dette!

 

Du står rakrygget gjennom en livskrise, og tenker også på dem rundt deg. Du utviser fornuft og ro, og respekt for barna som er involvert. Kudos til deg for det! Det du nå gjør, er det få som greier. Du er rett og slett ei grepa dame, og jeg er sikker på at du kommer gjennom dette og ut på andre siden styrket, bedre og lykkeligere enn du var.

 

Ta vare på deg selv nå. Du skal tross alt gi liv og oppdra et nydelig lite barn, båret fram av deg. Du har lov til å være litt egoistisk i en slik situasjon, og du har lov til å være svak også, om du trenger det. Be om hjelp der du kan, spill på flere strenger og støtt deg på dem rundt deg som du faktisk kan stole på.

 

Og aldri mist troen på deg selv. Her er det ikke deg det er noe i veien med, men mannen, og det håper jeg du forstår. Han fortjener deg ikke, du er bedre enn ham. Enkelt og greit.

Du fortjener noen som står last og brast med deg, som tar vare på deg, som gir deg styrke- ikke noen som river deg ned og rømmer hver gang ting virker vanskelige.

 

For du er fantastisk, helt i deg selv. Du er flott, vakker, sterk, stolt og helt unik. Glem aldri det, og aldri la noen fortelle deg noe annet!

 

Mange klemmer og lykkeønskninger til deg og den kommende babyen. Jeg er stolt av deg og heier på deg!

[amandine]

Kjære HI! Endelig er jeg også ute av påskeboblen, har lest gjennom tråden. Himmel og hav. Jeg signerer egentlig bare LillaGorilla her, godt å se solsiden av DiB også.. Ønsker deg alt godt, og sender deg en varm klem. Dette skal gå bra!

[Gjest lillehi]

Lykke til💕 du er tøff!! Klem ☀

[*Miss Marple*]

Har lest hele tråden og må si at jeg er så imponert!

 

Først og fremst over deg som takler en så vond situasjon så bra og så over de flotte menneskene som heier deg frem og som kommer med gode råd og egne erfaringer.

 

Ønsker deg all mulig lykke til med resten av livet ditt. Du går en magisk tid i møte, prøv å nyt og verdsett det du har.

 

De beste ønsker - og HEIA DEG 😄🎉

[catchbaby]

 

 

Jeg må jo takke og bukke alle veier. Jeg er også vanvittig glad for at forumet har vist seg på sin beste side i forhold til det her. Det var jo virkelig en råsjanse jeg tok, når jeg begynte å utlevere meg selv, kunne jo gått på en real smell, men heldig var jeg og takk for det Så mange fine ord og tanker som jeg har fått, det kan gjøre underverker det for et menneske og det har det gjort for meg! Og mammaen min så klart. Hun er altså enestående! Jeg prater med henne flere ganger i telefon om dagen og hun sier kun gode ting, jeg hører på henne at hun er veldig forsiktig og vokter sine ord, både når det kommer til meg, men også mannen. Hun tenker nok sitt, men holder igjen. Og det er jeg glad for. 

 

Når det er sagt så må jeg syte litt også. Jeg er så sliten. Hadde aldri forestilt meg at det gikk an å bli så sliten som jeg er nå. Det er helt vanvittig. Jeg har fått pakka, jeg har fått oversendt og ordna papirer og oppi i det hele har jeg og mannen snakka og løst mange ting slik at ingenting er uoppgjort oss i mellom. Han viser veldig veldig mye anger. Det er vondt å se på. Store sterke mannen, så svak. Han fortrenger litt av alvoret. Tenker at jeg kommer tilbake. At det skal bli bra. Vi er glad i hverandre...Men jeg kan ikke bare si at det er greit nå. Det nytter ikke. Jeg MÅ tenke på meg selv og babyen. Framtida er det ingen som styrer, men her og nå kan jeg faktisk gjøre noe for meg, og det gjør jeg. Han er litt på smiskestien, og det synes jeg er litt søtt, men jeg faller ikke tilbake igjen nå. Han har mye og bevise før den tid kommer. Jeg tenkte faktisk helt impulsivt en tanke om at når den tid kommer kan han selge huset og flytte sørover. Til meg. Da hadde han bevist noe, det hadde vært veldig festlig om skjedde. Men samtidig, kun en absurd impulsiv tanke og ikke noe jeg har delt med han på nåværende tidspunkt. Nå er det bare meg og babyen og min skjønne rause familie som jeg har vært så alt for lenge borte ifra.

 

Jeg blir så varm i hjertet mitt jeg, av å se og høre at så mange bryr seg. Tenk! Det er jo bare meg liksom. Mamma sa hun var stolt av meg idag. Stolt av hvordan jeg valgte å løse dette. Hun tilbydde seg jo før jeg dro om at jeg bare kunne bli, også ordna vi alt det andre på en annen måte, men både jeg og hun mener nå at det her var det rette og gjøre. Ikke den letteste veien, men den tyngste, men samtidig den mest riktige. 

 

Så nå får vi se da, og håpe at lillingen holder seg trygt og godt inne i magen i hvert fall fire dager til, hvis ikke risikerer jeg jo bilfødsel midt i ødemarka med venninne som jordmor. Må vi alle krysse fingrene for at det ikke skjer! Jeg har sjekka sjukehus langs hele ruta og det er ikke lange veien mellom hvis noe skulle skje. Og ellers så er jeg jo i fin form, sånn bortsett fra det helt vanlige bekkenplager og at jeg tisser masse, kjenner litt nedpress og sånne ting. Ung, frisk og rask (noe redusert, men det trur jeg mest av alt er psykisk) gravid som skal ut på lang reise

[catchbaby]

Også må jeg bare si at jeg er ikke superwoman, og jeg har mine øyeblikk. Men akkurat nå er kjenner jeg at jeg virkelig gjør en innsats for min egen del, men også dem rundt meg for at det her skal bli så greit som mulig. Og det kan virke som jeg har lykkes ganske bra med det, og det gir en boost til å fortsette Jeg er ikke aleine om å være sterk, må jo ikke bli helt høy på meg selv heller her jeg sitter

Endret 24. april 2014 av catchbaby

[VurdererBaby]

Har lest og fulgt med deg siden innlegg nr 1 mens jeg har smilt gjennom tårer i medfølelse, sympati og stolthet på dine vegne over styrken og handlingskraften du viser. Gleder meg på dine vegne til du kommer hjem til mamman din og du bare kan slappe fullstendig av og kun tenke på deg selv og babyen din og gjøre deg klar for fødselen.

Vil bare sende deg en stor klem og si at jeg synes du har vært kjempeflink<3 God tur og masse lykke til<3

[Anonym bruker]

 

Jeg må jo takke og bukke alle veier. Jeg er også vanvittig glad for at forumet har vist seg på sin beste side i forhold til det her. Det var jo virkelig en råsjanse jeg tok, når jeg begynte å utlevere meg selv, kunne jo gått på en real smell, men heldig var jeg og takk for det Så mange fine ord og tanker som jeg har fått, det kan gjøre underverker det for et menneske og det har det gjort for meg! Og mammaen min så klart. Hun er altså enestående! Jeg prater med henne flere ganger i telefon om dagen og hun sier kun gode ting, jeg hører på henne at hun er veldig forsiktig og vokter sine ord, både når det kommer til meg, men også mannen. Hun tenker nok sitt, men holder igjen. Og det er jeg glad for. 

 

Når det er sagt så må jeg syte litt også. Jeg er så sliten. Hadde aldri forestilt meg at det gikk an å bli så sliten som jeg er nå. Det er helt vanvittig. Jeg har fått pakka, jeg har fått oversendt og ordna papirer og oppi i det hele har jeg og mannen snakka og løst mange ting slik at ingenting er uoppgjort oss i mellom. Han viser veldig veldig mye anger. Det er vondt å se på. Store sterke mannen, så svak. Han fortrenger litt av alvoret. Tenker at jeg kommer tilbake. At det skal bli bra. Vi er glad i hverandre...Men jeg kan ikke bare si at det er greit nå. Det nytter ikke. Jeg MÅ tenke på meg selv og babyen. Framtida er det ingen som styrer, men her og nå kan jeg faktisk gjøre noe for meg, og det gjør jeg. Han er litt på smiskestien, og det synes jeg er litt søtt, men jeg faller ikke tilbake igjen nå. Han har mye og bevise før den tid kommer. Jeg tenkte faktisk helt impulsivt en tanke om at når den tid kommer kan han selge huset og flytte sørover. Til meg. Da hadde han bevist noe, det hadde vært veldig festlig om skjedde. Men samtidig, kun en absurd impulsiv tanke og ikke noe jeg har delt med han på nåværende tidspunkt. Nå er det bare meg og babyen og min skjønne rause familie som jeg har vært så alt for lenge borte ifra.

 

Jeg blir så varm i hjertet mitt jeg, av å se og høre at så mange bryr seg. Tenk! Det er jo bare meg liksom. Mamma sa hun var stolt av meg idag. Stolt av hvordan jeg valgte å løse dette. Hun tilbydde seg jo før jeg dro om at jeg bare kunne bli, også ordna vi alt det andre på en annen måte, men både jeg og hun mener nå at det her var det rette og gjøre. Ikke den letteste veien, men den tyngste, men samtidig den mest riktige. 

 

Så nå får vi se da, og håpe at lillingen holder seg trygt og godt inne i magen i hvert fall fire dager til, hvis ikke risikerer jeg jo bilfødsel midt i ødemarka med venninne som jordmor. Må vi alle krysse fingrene for at det ikke skjer! Jeg har sjekka sjukehus langs hele ruta og det er ikke lange veien mellom hvis noe skulle skje. Og ellers så er jeg jo i fin form, sånn bortsett fra det helt vanlige bekkenplager og at jeg tisser masse, kjenner litt nedpress og sånne ting. Ung, frisk og rask (noe redusert, men det trur jeg mest av alt er psykisk) gravid som skal ut på lang reise

 

Det er jo kjempebra at han viser anger. Kan tenke meg at fjorten-åringen hans som var med deg på hyttetur har skjelt ham ut etter noter. Veldig lurt av deg å la være å forholde deg til ham og deg nå, ikke fall inn i armene hans igjen nå. For hvem vet hva han tenker og føler om en uke? La det bli med det helvetet han sendte deg inn i midt i påsken, langt uti ødemarka sammen med HANS sønn. La ham bevise hva ham vil, ikke gjennom noen få dager men gjennom måneder, år. Gjennom handlinger og gjerninger. Men antakeligvis er bruddet for et beste, om dere begge er gira og opprådde nå så kommer det til å roe seg.

 

Anonymous poster hash: f0224...efe

[Anonym bruker]

Han har hvertfall lært hvordan voksne mennesker skal håndtere problemer og utfordringer. Tror ikke han var helt inne på det tidligere. Noe sier meg at han beundrer deg mer enn noen gang etter dette. Han rekker deg ikke til knærne en gang, han har mye å ta tak i hvis han vil satse på deg.

 

Igjen, lykke til! Med biltur, baby og alt annet Veldig fint om du oppdaterer litt innimellom Mange som heier på deg!

 

Anonymous poster hash: 94faf...b9c

[Anonym bruker]

Bra han viser anger! Ønsker han å være med på fødsel ?

 

Anonymous poster hash: a3e67...646

[Iiiiik]

Hvordan har du det nå da? Nå har du vel nådd "riktig" del av landet? Håper ikke det ble fødsel på veien. Synes du er imponerende flink til å sortere følelsene. Hvordan du holder liv i den ørlille spiren av håp, samtidig som du planlegger for alt mulig annet. Det er klart kjærligheten til ham har fått en alvorlig knekk og han måtte jammen stått på hodet for deg lenge hvis du skulle kunne stole på ham igjen. Kanskje var det bare et snev av galskap som rammet ham, men jeg frykter at han beviste ettertrykkelig at han ikke er voksen nok til enda mer ansvar. Len deg til moren din, ser ut til at hun har fått en datter med mange av sine egne egenskaper. 

[catchbaby]

Hei alle

Jeg har sitti en stund nå å tenkt "hva skal jeg skrive til damene?" en oppdatering har dere jo tross alt fortjent, men jeg er så sliten. Så tom. Så trist, så usikker, så sår, og engstelig.

 

Jeg har kommet meg hjem til gamle trakter og trygge omgivelser. Men det var jo ikke sånn her det skulle bli. Det var jo ikke dette som skulle skje, og jeg skulle jo ikke komme hit med barnebarn på den måten. Vi skulle jo komme på besøk seinere i august alle sammen. Men nå kommer jeg altså aleine + 1/2 som snart blir en hel. Det blir nok bra, til slutt, men akkurat nå er det bare sørgelig. Prøver å tenke positivt da. Prøver å se på alle fordelene. Og det er jo faktisk mange fordeler med å være her! I "kampens hete" led jeg nok litt av panikk-pakke-syndromet så jeg har pakka veldig mye rart og veldig mye unødvendig! Også har jeg glemt viktige ting. Men idag skal jeg på litt babyshopping så alt er klart til lille kommer og vel så det. Mamma har tatt på seg papparollen så hun hjelper meg med alt jeg ikke klarer å tenke på sjøl - og det er mye! Hun ler litt da, for det er jo noen år siden hun fikk barn sjøl og da var visst aaaaaalt helt annerledes. Så hun oppdaterer seg, jeg tar henne i å sitte på sider som dette å lese om utstyr, pumping, søvn osv  

Nå skal jeg ta meg en kaffekopp, høre litt på fuglesang før jeg tar ferden mot den store byen og ordner flere praktiske ting. 
Det er godt å være opptatt med praktiske gjøremål kjenner jeg. Trur familien min kan regne med å få mye besøk av meg de nærmeste dagene/ukene bare for å få tida til å gå. Nå har jeg jo bare et eneste mål om dagen og det er jo å føde min lille skjønne bolle. Måtte tida gå fort!!
 

Takk for alle gode tanker <3

Endret 28. april 2014 av catchbaby

[VurdererBaby]

Så bra å høre livstegn fra deg og at turen gikk greit! Du kan tro vi har tenkt på deg ja:)

 

Skjønner godt at du er i et følelsesmessig kaos, du har vært gjennom litt av en påkjenning i det siste, det er ingen forunt å måtte gå gjennom noe sånt mens man egentlig bare skal være overlykkelig og vente på det største under i livet... Synes du har visst en beundringsverdig styrke, men nå må du bare slappe av, prøve å koble ut, samle krefter til fødselen og la mamma ta litt styring og bare skjemme deg bort mens du enda er minstebarnet;)

[Anonym bruker]

Bestill tvangsterilisering til han slik at han ikke setter flere i samme situasjon.

Anonymous poster hash: 9bd0a...26c

[amandine]

Lykke til! ryggen rak og hodet kaldt, dette går så bra så! Du trenger ikke allverdens utstyr, heller, så ikke få panikk om du ikke rekker alt. I starten holder det egentlig med en pakke bleier og en pupp;-)