Der blei det slutt

[Nettie+jentungen]

Har du mulighet til å få med deg mammaen eller pappaen din med deg hjem for å hente tingene? Evt noen andre?

 

For et rasshøl! Du har det mye bedre uten han, skjønner virkelig ikke at han tar den tlf mens du er på ferie med hans sønn :s er noe riktig galt med han..!

[Anonym bruker]

Det meste er sagt om hvor dårlig gjort det er at mannen dumper deg nå, på telefon, rett før du skal føde osv.

 

Men han viser en enorm mangel på både ansvarsfølelse og empati overfor sin 14-åring også.

Her sitter 14-åringen 200 mil hjemmefra sammen med hun som er blitt dumpet av pappa over telefon.

Jeg synes HI synes å takle dette fantastisk overfor denne gutten, langt bedre enn mange andre ville greid å gjøre i denne situasjonen.

Pappaen driter tydeligvis i denne 14-åringen. Virker ikke som om han en gang har brydd seg om å spørre om at det er greit at sønnen er hos HI fortsatt, men bare tar det for gitt at HI skal ta seg av sønnen og reise sammen med ham nordover igjen.

Denne pappaen er en så enormt stor egoist at jeg greier ikke å få sagt det en gang.

 

Han tar ikke ansvar for de barna han har, og han velger bevisst bort det barnet han har vært med å skape, men som ikke er født enda.

 

Han kaster sin høygravide samboer på gata, mer eller mindre, og forventer at hun skal ta ansvar for både hans barn fra tidligere og det barnet de har laget sammen.

 

Vet du, HI - jeg tror du vil få det langt  bedre uten denne mannen. Flytt sørover hvor du har din egen familie og venner rundt deg og skap deg ditt eget liv her. Både du og barnet du venter får det bedre og mer harmonisk enn om dere skal fortsette å bo med en mann som ikke føler ansvar for noen av sine nærmeste, og ikke tar ansvar for egne handlinger.

 

Hvis du takler det psykisk, så se om du greier å fortelle 14-åringen ca hva som har skjedd når dere er på vei nordover igjen. Vær mest mulig saklig og ikke beskyld faren for hverken det ene eller andre. Fortell at faren har gjort det slutt og at du derfor må flytte raskt sørover for å ha familien din i nærheten. Fortell ham at barnet i magen din er hans søster eller bror og at det vil ingenting forandre selv om det blir stor avstand mellom dere. Si at dere kan holde kontakten selv om du og faren kanskje ikke har særlig kontakt.

Om du greier det, så tror jeg det vil være veldig viktig for denne 14-åringen. Han bryr seg trolig mye om deg siden han ville være med deg i påsken, og han har garantert følt ansvar med å passe litt på deg også, og har derfor tatt litt ansvar for den lille i magen din også indirekte. Å miste deg vil derfor trolig være en sorg, og å miste den fremtidige søsteren eller broren kommer på toppen av dette.

Hvis du ikke greier dette nå, så se om du finner krefter til det senere slik at søsknene kan - om ikke ha mye kontakt - så i hvert fall vite litt mer om hverandre. En ting er sikkert, pappaen deres vil ikke gjøre noe for å sørge for at alle søsknene skal ha kontakt.

 

Men først og fremst så skal du nå ta vare på deg selv. Du har fått gode praktiske råd om hva du bør gjøre nå helt til å begynne med.

 

Livet blir anderledes enn du trodde, men det betyr ikke at det blir verre. Det kan faktisk bli langt bedre enn det ville blitt om du fortsatte i nord med den uansvarlige egoisten.

 

Klem til deg <3

Anonymous poster hash: 982a4...5f0

[Gjest Moonstruck]

Har dere ikke hatt noen andre vanskeligheter foruten om at han var negativ til å få et barn til? I så fall, kan jeg ikke skjønne annet enn at han bare har frika ut... 

 

Synes slett ikke du skal sende bonus-sønnen din hjem alene, få noen til å frakte tingene dine til deg osv...... Om dere har hatt et "normalt" forhold frem til nå, synes jeg du bør gjøre ditt ytterste for å finne ut av ting. Ok - han er fullstendig på jordet som utsetter deg for dette så tett opp til fødsel, men er han en du vil satse på, og dere har hatt det bra frem til nå må det vel være mulig å fikse dette, og finne ut av ting? 

 

Prat sammen.

[catchbaby]

Tusen takk!
Jeg håper dere skjønner sjøl hvor mye hjelp det faktisk er i det dere sier. Jeg burde sikkert gjort helt andre ting enn å sitte her og skrive og lese, men det er en fryktelig god trøst akkurat nå. At noen har trua på at det ordner seg når det ser helt håpløst ut. Det er jo veldig ferskt enda, og tankene er langt ifra sortert, men det er lettere og klarne tankene når man ser at det finnes så mange sterke flotte mennesker der ute og all den støtten man kan få gjennom skrevne ord. 

 

bonussønn har tatt kvelden, han har heldigvis hatt en aktiv dag og var utslått. For min del kjennes søvnen veldig fjern. Det svirrer i hodet som det aldri har gjort før. Jeg tviler på meg selv og min egen dømmekraft. Vanligvis så snusfornuftige meg..Men hvorfor ikke. Hvorfor ikke alenemor? Da har jeg jo kontroll på alt, som jeg er glad i. Det finnes sikkert mange gode grunner til at jeg skal klare dette bedre aleine, enn sammen med den fjotten av et hankjønn som ikke er villig til å ta ansvar for egne handlinger og trur at livet skal bli så mye bedre uten meg.

Jeg og mannen har avtalt at vi skal snakke sammen i morgen og da håper jeg at jeg får noen svar, og enda mer å forholde meg til. 14åringen får forresten ikke dra oppover aleine som et spørsmålstegn. Det har jeg bestemt meg for Om ikke pappaen klarer å være voksen, så skal i hvert fall jeg være det. Mannen er jeg jo selvsagt fremdeles veldig glad i, skuffet så klart, men følelsene mine for han forsvinner jo ikke sånn momentant, med tiden vil jo også det bli bedre, men akkurat nå er jo ønsket at han skal angre seg, beklage seg, si han elsker meg og barnet og hei hurra. 

Og igjen, takk for omtanke og gode råd. Det har vært så mye fint og så mye støtte. Jeg er faktisk ganske så overvelda. Dere er gode.

[Zaphira]

Kjære kjære Hi.Du har all min sympati og medfølelse-Jeg kan forstå at idag og nå virker alt mørkt og leit-Det hat vel knapt synket inn og siden du ikke hat fått rast/grått/skreket fra deg av hensyn til din far og  stesønn så bobler vel alt rett under overflaten der og du får ikke avreagert. Det er tøft og hardt og vil nok føles uoverkommelig og overveldene så mitt råd er gråt, hyl og skrik når du får mulighet, du må få reagert, tømt deg, få ut smerten, sjokket og først etter det....ja da kan du snakke og bearbeide, planlegge, tenke ut hva du vil gjøre, og hva du føler. Tro meg, dette ordner seg, gi deg selv tid og ikke stress, verken men å flytte ting, eller noe annet. Få ut gråten av brystet først så du kan tenke KLART!

Men vet du at denne fysaken av en stakkarslig wannabe som begir seg ut for å være en mann, nettopp har gitt deg en gylden mulighet til å finne DIN lykke?

Vet du at din kjærlighet,omsorg og dine krefter og tid ikke lenger vil bli øst utover en som overhode IKKE fortjener det?

Du sier du har svelget mange kameler og jobbet hardt med deg selv og forholdet,du har gjort MER enn ditt og fortjener selvsagt ikke det som skjer nå men vet du; det er bedre å være alene og åpne døren for at den rette mannen som elsker DEG for DEN du er, enn å være sammen en som når du trenger han som mest ringer deg og sier at det er slutt per telefon! Du vil ikke, skal ikke, burde ikke ha en sånn person som verken venn, kjæreste, samboer eller mann! Du fortjener ganske enkelt bedre, fordi du virker som en empatisk, uselvisk, sabla grei, tøff og oppegående sterk dame som en EKTE mann burde ha gleden av å ha ved sin side og i sitt liv. 

 

Denne dusten er ikke mann, ekte mannfolk gjør ikke og sier ikke slik som denne feige uslingen har gjort!Det er faktisk nå ditt nye og bedre liv starter, det starter tøft men blir bedre og bedre for hveer dag, det kan jeg love deg! Snart vil du ha babyen din hos deg, DU skal finne styrke og glede til å bygge et liv for det og lille og det vil jeg garantere deg blir lettere, bedre og mer å glede seg over UTEN den patetiske dritten som har gjort det slutt med deg per telefon i ettermiddag. Når ting synker inn så vil du vel ikke ha et sånt egoistisk kryp i livet ditt uansett, du trenger en som er der for deg, i tykt og tynt-han vil ikke kunne gi deg den gleden, tryggheten og livskvaliteten du absolutt fortjener!  

 

Jeg sier ikke lykke til denne gangen, for det trengte du når du var sammen med møkkafyren, ikke NÅ når du faktisk har fått sjansen til lykke og trygghet i livet ditt, det er tøft først men det blir 100% bedre etterhvert. <3

 

Ønsker deg alt godt livet har å tilby. ( Hilsen ei som var nøyaktig der Du var for endel år tilbake, blitt " dumpet" av mannen når jeg var 33 uker på vei med et felles første barn som på den tiden var 3,5 år. Det var etter eksen jeg startet mitt liv.Mine barn og jeg lever i et trygt og harmonisk liv som jeg har bygget opp, det har gjort meg sterkere og smartere, og livet smiler til oss, ja faktisk smiler fra øre til øre.  )

Sender deg en laang klem, du har mye glede i vente kjære deg,dette er ikke slutten, tvert imot, ditt liv starter nå det.

[Iiiiik]

Jeg har lagt merke til nicket ditt i det siste - du har hatt vettuge ting å si. Kjipt at du skal måtte oppleve noe sånt. Jeg opplevde det noen måneder senere (barnet var 4 mnd) og husker jeg brukte mange krefter på å tenke at det var litt min egen feil - jeg burde skjønt at han var en dust og hvordan i all verden kunne jeg velge en sånn far til barnet mitt. Etter hvert har jeg innsett at ingen kjenner hverandre ut og inn og at det var han som var dusten. Kun han. 

 

I ditt tilfelle er det jo helt grusomt at han slenger dette til deg over telefonen samtidig som du skal ta vare på hans barn. Han fremstår ikke akkurat som Guds gave verken til verden eller til deg. Skjønner at det er vanskelig å ha fokus på det nå, men på sikt er jeg sikker på at du vil være glad for at vrangsiden viste seg såpass tidlig i barnets liv. Nå kan du etablere det livet dere fortjener og du kan bli værende sør i landet. 

 

Til dere som maser om at dette skurrer, hva er verst? Å være hyggelig mot noen som ikke fortjener det eller å tråkke på en som allerede ligger under bakkeplan? 

Endret 19. april 2014 av Iiiiik

[Isola&Lille+julegave]

 

Ok, glem overgangsstønad når du tydeligvis har jobb:) Det er bra, da har du god tid i permisjonen til å søke nye jobber der du er nå.

 

Jeg hadde ført opp far som ukjent sånn at du får foreldreansvaret alene, og så kan du heller be om DNA-test seinere for å få bidrag fra ham.

 

Anonymous poster hash: b907a...2d3

For det første: overgangsstønad har du rett på selv om du har jobb. Stønaden blir bare nedjustert i forhold til inntekt.

For det andre: du får foreldreansvar alene selv om du oppfører han som far. Du må skrive under på at han skal få foreldreansvar, noe du selvfølgelig ikke gjør.

For det tredje: at ikke mannfolk som ikke vil ha barn sterilisere seg!! Eller i det minste bruke kondom! De må da for pokker sørge for dette selv og ikke skylde på dama!!

For det fjerde: det går fint å få barn alene. Det er mange fordeler med å være enslig mor!!

For det femte: flytt hjem!

 

Og lykke til! Du og den lille kommer til å få det fint!!

[Anonym bruker]

Jeg har lagt merke til nicket ditt i det siste - du har hatt vettuge ting å si. Kjipt at du skal måtte oppleve noe sånt. Jeg opplevde det noen måneder senere (barnet var 4 mnd) og husker jeg brukte mange krefter på å tenke at det var litt min egen feil - jeg burde skjønt at han var en dust og hvordan i all verden kunne jeg velge en sånn far til barnet mitt. Etter hvert har jeg innsett at ingen kjenner hverandre ut og inn og at det var han som var dusten. Kun han.

 

I ditt tilfelle er det jo helt grusomt at han slenger dette til deg over telefonen samtidig som du skal ta vare på hans barn. Han fremstår ikke akkurat som Guds gave verken til verden eller til deg. Skjønner at det er vanskelig å ha fokus på det nå, men på sikt er jeg sikker på at du vil være glad for at vrangsiden viste seg såpass tidlig i barnets liv. Nå kan du etablere det livet dere fortjener og du kan bli værende sør i landet.

 

Til dere som maser om at dette skurrer, hva er verst? Å være hyggelig mot noen som ikke fortjener det eller å tråkke på en som allerede ligger under bakkeplan?

Skal vi ta opp igjen diskusjonen ang hva som skurrer eller ikke? Hvis du leser deg igjennom tråden har verken jeg eller de andre som var skeptisk til historien dradd det videre. Dette er fra min side et valg om å vise respekt til HI og i håp om at hun ikke holder noen for narr.

 

Jeg synest da det er idiotisk å begynne å dra frem diskusjonen på nytt nå. Når vi lar det ligge kan dere og la det ligge. Ikke kast bensin på bålet uten at det er høgst nødvendig.

 

Som jeg skrev i mitt siste innlegg så vil jeg atter en gang ønske HI lykke til og håper at hun kan ha det litt fint siste tiden av påsken.

 

Anonymous poster hash: c5415...a4f

[catchbaby]

Jeg har lagt merke til nicket ditt i det siste - du har hatt vettuge ting å si. Kjipt at du skal måtte oppleve noe sånt. Jeg opplevde det noen måneder senere (barnet var 4 mnd) og husker jeg brukte mange krefter på å tenke at det var litt min egen feil - jeg burde skjønt at han var en dust og hvordan i all verden kunne jeg velge en sånn far til barnet mitt. Etter hvert har jeg innsett at ingen kjenner hverandre ut og inn og at det var han som var dusten. Kun han. 

 

I ditt tilfelle er det jo helt grusomt at han slenger dette til deg over telefonen samtidig som du skal ta vare på hans barn. Han fremstår ikke akkurat som Guds gave verken til verden eller til deg. Skjønner at det er vanskelig å ha fokus på det nå, men på sikt er jeg sikker på at du vil være glad for at vrangsiden viste seg såpass tidlig i barnets liv. Nå kan du etablere det livet dere fortjener og du kan bli værende sør i landet. 

 

Til dere som maser om at dette skurrer, hva er verst? Å være hyggelig mot noen som ikke fortjener det eller å tråkke på en som allerede ligger under bakkeplan? 

Ja, det stemmer. Har ikke vært så aktiv her inne, og har brukt tid på å bli kjent og varm i trøya.

Kan jo si det var flaks for meg da, når ting skulle bli som dem blei. Her er alle mulige mennesker, som har opplevd de meste scenarioer og det er jo godt for meg akkurat nå.

Så har det jo til tider vært veldig stille og kjedelig for meg der oppe i nord norge, med et fåtall av venner og lite sosialt liv så da har internett virkelig vært redningen

 

 

[catchbaby]

 

Jeg har lagt merke til nicket ditt i det siste - du har hatt vettuge ting å si. Kjipt at du skal måtte oppleve noe sånt. Jeg opplevde det noen måneder senere (barnet var 4 mnd) og husker jeg brukte mange krefter på å tenke at det var litt min egen feil - jeg burde skjønt at han var en dust og hvordan i all verden kunne jeg velge en sånn far til barnet mitt. Etter hvert har jeg innsett at ingen kjenner hverandre ut og inn og at det var han som var dusten. Kun han.

 

I ditt tilfelle er det jo helt grusomt at han slenger dette til deg over telefonen samtidig som du skal ta vare på hans barn. Han fremstår ikke akkurat som Guds gave verken til verden eller til deg. Skjønner at det er vanskelig å ha fokus på det nå, men på sikt er jeg sikker på at du vil være glad for at vrangsiden viste seg såpass tidlig i barnets liv. Nå kan du etablere det livet dere fortjener og du kan bli værende sør i landet.

 

Til dere som maser om at dette skurrer, hva er verst? Å være hyggelig mot noen som ikke fortjener det eller å tråkke på en som allerede ligger under bakkeplan?

Skal vi ta opp igjen diskusjonen ang hva som skurrer eller ikke? Hvis du leser deg igjennom tråden har verken jeg eller de andre som var skeptisk til historien dradd det videre. Dette er fra min side et valg om å vise respekt til HI og i håp om at hun ikke holder noen for narr.

 

Jeg synest da det er idiotisk å begynne å dra frem diskusjonen på nytt nå. Når vi lar det ligge kan dere og la det ligge. Ikke kast bensin på bålet uten at det er høgst nødvendig.

 

Som jeg skrev i mitt siste innlegg så vil jeg atter en gang ønske HI lykke til og håper at hun kan ha det litt fint siste tiden av påsken.

 

Anonymous poster hash: c5415...a4f

 

Jeg håper ikke liiiiik trur jeg tuller, for jeg hun er virkelig en jeg har sett opp til her inne og jeg har lagt merke til

 

Og jeg må bare få si det atter en gang jeg forstår virkelig ikke hvorfor jeg skulle tulle med noe sånt. Det virker bare så fjernt.

Jeg har vært dønn ærlig, kanskje for ærlig til at det er bra, med tanke på hvem som kan kjenne meg igjen og slike ting, men byrden blei overveldende rett og slett, på en eller annen måte måtte jeg få utløp og da synes dette var en god mulighet, og det er jo som jeg sier, jeg er ekstremt takknemlig for all støtte det hjelper mer enn dere tror. Og at JEG skulle havne i denne situasjonen nå det hadde jeg aldri i min villeste fantasi forestilt meg. Jeg har virkelig en ut av meg sjæl opplevelse her jeg sitter på "pikerommet" hjemmet hos far med knust hjerte og aktiv krabat i magen. Veldig veldig spesielt.

[Iiiiik]

Synes veldig synd på deg! Håper du kan dele dette med noen i morgen, du trenger sikkert å kunne gråte sammen med en du stoler på. I hvert fall trenger du at noen kan være sammen med gutten hans i noen timer så du kan gråte i fred. Skjønner tanken om å ikke si noe også. Det blir så reelt når man deler det med noen. Klem til deg!

 

Og du. Hvis han har kommet til vett i morgen, så tenk deg nøye om. Han har ikke akkurat vist seg som en det er verdt å satse på.

[catchbaby]

Synes veldig synd på deg! Håper du kan dele dette med noen i morgen, du trenger sikkert å kunne gråte sammen med en du stoler på. I hvert fall trenger du at noen kan være sammen med gutten hans i noen timer så du kan gråte i fred. Skjønner tanken om å ikke si noe også. Det blir så reelt når man deler det med noen. Klem til deg!

 

Og du. Hvis han har kommet til vett i morgen, så tenk deg nøye om. Han har ikke akkurat vist seg som en det er verdt å satse på.

Takk. Ja, jeg håper som sagt broren min kan ta han med på badeland i morgen og at jeg slepper å bli med uten noen videre forklaring. Har informert moren min såvidt om situasjonen og hun er i full beredskap.

Jeg kjenner virkelig for å hyle ut litt, hodet er tungt og det presser på bak øynene for hver tanke jeg måtte ha.

 

Om han brått skulle ha endra seg/angra seg så kaster jeg meg nok ikke akutt inn i armene hans. Tilliten har jo fått en real knekk nå. Har ikke gjort meg opp om noen tanker i forhold til hvordan han eventuelt kan få overbevist meg igjen, men det er jo ikke sikkert han vil heller, og kanskje mest sannsynlig ikke. Han er jo tydeligvis ikke innstilt på å ta ansvar. 

 

Håper jeg får sove noen timer, og klarna tankene mine litt til en ny dag i morgen, men det føles bare så umulig. Sove nå liksom? Hvile, slutte å tenke...håpløst. Kjæresten min liksom. Jeg kan ikke nedlegge at han gjør dette mot meg. Nei guri, det er drøyt. Her har jeg gitt han alt og har vært det beste jeg kan være fordi han har fått meg til det. Og dett var dett..

[Anonym bruker]

Dersom det er viktig å ikke være oppført som samboere når barnet blir født, så må du skynde deg å ordne det. Det siste du vil er at han skal ha foreldreansvar på lik linje med deg.

 

Ønsker deg lykke til! Vis han at du og babyen klarer dere fint uten han! Så kan du heller være svak når han ikke ser/hører deg. Jeg lover at det vil føles som en seier etterhvert, å ha oppført seg voksen og saklig.

 

Anonymous poster hash: 94faf...b9c

[Anonym bruker]

Har lest hele tråden nå, og har haka i knehøyde. Stakkars deg, HI! Og fy flate for en patetisk kopi av en mann. Ville bare understreke det hun over her sa, få endret adressen din i dette øyeblikk! Det kan du gjøre via nettet. Du vil ikke dele foreldreansvaret med en tulling som ikke er i stand til å ha foreldreansvar, tro meg. Og flott at moren din vet litt om hva som skjer, håper hun kan støtte deg gjennom dette. Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 799b9...a5b

[Mia_73]

Første som jeg tenkte hva hvor gammel denne mannen er? Høres ut som en hormonell tenåring, men med en sønn på 14 må han ja være minst godt opp i 30-åra. Grotesk å oppføre seg slik du beskriver.

 

Flere andre som allerede har kommet med anbefaling hva du må gjøre fremover. Eneste jeg er uenig i er at du ikke kan kjøre bilen din sørover. Det virker at du er i god fysisk forfatning, du har fri, jeg syns det går helt fint bare du tar deg tid.

 

Lykke til!

[HTC]

Får helt vondt her. Veldig, veldig leit! Bra du har fortalt moren din om dette, synes hun eller faren din bør prøve å bli med deg opp for å pakke. Ønsker deg absolutt alt godt. Stor klem

[Anonym bruker]

Kjære deg. Dessverre vet jeg at sånne ting skjer. Min samboer dro fra meg 14 dager etter fødsel. Helsestasjonen sa han hadde typiske tegn til depresjon, men det hjelper jo lite. Han så ihvertfall ikke det selv.

 

Jeg håper du får slippe å dra tilbake, og heller kan bli hos familien og bli tatt litt vare på. Det er en utrolig vond opplevelse i en allerede sårbar situasjon. Men for å ta frem noe som er positivt, så er det at babyen ikke er født og derfor slipper å skjønne noe av det som skjer. Jeg er glad babyen min var så liten, han har aldri "mistet" noe, han har alltid bodd med meg og sånn skal det være i hans verden.

 

Det kommer til å bli tøft, men det vil gå bra. Jeg husker godt at jeg tenkte at verden raste sammen og så ikke for meg at det noengang skulle bli bra, men nå, en del år senere, er jeg godt gift med en fantastisk mann som er som en pappa til mitt barn.

 

Jeg fikk god hjelp av familievernkontoret. Det var utrolig deilig å snakke med noen som var objektive og som kunne gi nøytrale råd og ikke minst forklarte meg at dette ikke var min skyld.

 

Ønsker deg alt godt, og er ganske sikker på at det vil gå bra med deg og babyen din:)

 

Anonymous poster hash: 7ce9c...b15

[madame Mim]

Synes du har fått gode råd over, så jeg sender deg en klem. Håper at alt ordner seg til det beste for deg og babyen.

[Gjest]

Til dere som ikke tror at menn kan gjøre slik!! Hadde en pasient på legekontoret hvor mann forlot henne på barsel, fordi han hadde ikke lyst til å være pappa alikevel!!

[Anonym bruker]

Til dere som ikke tror at menn kan gjøre slik!! Hadde en pasient på legekontoret hvor mann forlot henne på barsel, fordi han hadde ikke lyst til å være pappa alikevel!!

 

Taushetsplikt?

 

Anonymous poster hash: 4bd00...714

[Gjest]

 

Til dere som ikke tror at menn kan gjøre slik!! Hadde en pasient på legekontoret hvor mann forlot henne på barsel, fordi han hadde ikke lyst til å være pappa alikevel!!

 

Taushetsplikt?

 

Anonymous poster hash: 4bd00...714

 

Og vet du hvilket legekontor jeg jobbet på da og når?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Til dere som ikke tror at menn kan gjøre slik!! Hadde en pasient på legekontoret hvor mann forlot henne på barsel, fordi han hadde ikke lyst til å være pappa alikevel!!

Taushetsplikt?

 

Anonymous poster hash: 4bd00...714

Og vet du hvilket legekontor jeg jobbet på da og når?

Du har fortsatt ikke lov å dele dette.

 

Anonymous poster hash: f0d69...206

[Følelsesvims]

 

 

 

Til dere som ikke tror at menn kan gjøre slik!! Hadde en pasient på legekontoret hvor mann forlot henne på barsel, fordi han hadde ikke lyst til å være pappa alikevel!!

Taushetsplikt?

 

Anonymous poster hash: 4bd00...714

Og vet du hvilket legekontor jeg jobbet på da og når?

Du har fortsatt ikke lov å dele dette.

 

Anonymous poster hash: f0d69...206

 

Det er ikke brudd på taushetsplikten fordi det ikke er identifiserbart. Akkurat dette skjer med ganske mange... Og som regel når helsepersonell deler sånt har de endret litt på detaljene (type, det trenger ikke være barsel, det kan godt være rett etterpå). Man skal som helsepersonell være forsiktig med hva man sier, rett og slett fordi mange vil føle det ubehagelig hvis helsepersonell deler historier de har fått på jobb (bruker de min historie som "underholdning"?), uavhengig av om det er brudd på taushetsplikten eller ikke. Men dette er en salig blanding av juss, moral og etikk som kanskje egner seg best i en egen tråd

Juridisk er det altså innafor.

 

HI - du har fått masse gode råd! Jeg tenker også at du kanskje sitter med en ambivalens rettet mot ham? Vi kaller ham idiot, men samtidig er dette noen du er så uendelig glad i? Det kan ikke være enkelt, og du har en storm av følelser som sliter deg i forskjellige retninger?

 

Foreslår at du setter deg ned og sorterer litt.

 

Følelsene er riktige uansett hva de sier til deg, det er ingenting som er "feil" å føle nå. Dette kommer til å bli en sorgprosess som er vanskelig, særlig fordi det er blandet med sjokk, skuffelse, sinne, fortvilelse, samtidig som det er sorg over det som ikke blir, og sorg over å miste noe du trodde var fint uten varsel. Finn deg en samtalepartner du stoler på, og bruk oss! Vil tro at ganske mange her inne har god forståelse for "forbudte" følelser, uavhengig av hva de veldig vokale og skinnhellige goody-two-shoes mener. Vi bør kanskje bli vokale vi også?

 

Det praktiske har du fått mange tips om allerede, ta dem til deg, og start i en ende. Kanskje ikke i dag, det er fremdeles helligdag frem til mandag, så du har litt tid på deg. Da rekker du kanskje å komme litt mer gjennom første følelsessjokket, få snakket med mannen, og snakket med familien. 

 

Klem til deg, lykke til uansett hva som måtte skje!

[Anonym bruker]

God klem til deg. Du er sterkere enn du tror. Det du opplever nå er noe av det verste et menneske kan oppleve. Du må finne styrke og trøst der du kan- og stole på at dette skjer for en grunn og for det beste. Du har ikke gjort noe galt- ikke la han få deg til å tro det. Du er bra akkurat slik du er. At han i det hele tatt har klart å gjøre dette uten angat for å ikke ha kontakt med sitt kommende barn- sier litt om han som person? Stay strong. ♡ nå kandet bare gå en vei, nemlig opp. Klem

 

Anonymous poster hash: ec600...bfd

[Anonym bruker]

Angst *

 

Anonymous poster hash: ec600...bfd