Der blei det slutt

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg i dag, HI?

Anonymous poster hash: 5168e...a34

[catchbaby]

Fremdeles kaos i topplokket idag, finner liksom ikke mer ut av ting, på en måte ja, på en annen måte nei.
Jeg har jo fått snakket med mannen, jeg forholder meg idag veldig rolig i forhold til han, og tenker og prøver å finne på praktiske løsninger som kan fungere og muligens få det til å fungere mellom oss.
Han gir meg litt blanda tilbakemeldinger på ting, han virker sint, men samtidig virker det som han skjønner at han har laga istand en veldig tungvint situasjon for meg.
Hans siste forslag var at jeg kommer hjem og han reiser bort. Og at han kommer tilbake når ungen er født og ting har klarna litt. Jeg veit ikke akkurat om det er det beste, men samtidig hvis det er det beste for han så skal ikke jeg stå i veien. Første forslaget hans var jo at jeg ikke trengte å komme tilbake igjen, og den var jo vond å få. Jeg blir veldig forvirra av hele mannen nå og trur kanskje rett og slett han har frika litt ut. Mista bakkekontakten og handler irrasjonelt. Det er fremdeles ikke rett mot meg, og ingen unnskyldning. 

Jeg trur jeg gjør følgende: Drar tilbake med bonussønn som planlagt. Tar meg et par dager der med sortering og løsningsorientering, snakker med han, tvinger han til å SE meg. SE oss. Hvis det ikke nytter, hvis han ikke ønsker, og jeg ikke føler meg trygg eller opplever det som vanskelig får jeg bare mobilisere mennesker rundt meg og få hjelp med det praktiske. 

Når jeg snakker med han så gir han jo uttrykk for at han fremdeles vil ha meg. Men han må jo innse at om han skal ha meg så må han jo også ha lille barnet. Men som sagt, jeg tenker mest på det praktiske nå. Kan vi ikke leve sammen kan vi ikke leve sammen, da må jeg finne ut av det. Men jeg tenker at jeg finner ikke ut av det når jeg sitter her nede og han der oppe og vi ikke får snakka skikkelig sammen på noen måte. Jeg veit rett og slett svært lite.

[Anonym bruker]

Du bør ikke bo med han når ting er så usikkert. Bytt andresse... slik at han ikke har foreldrerett... han må få kjenne på at han har drete deg ut hi.. ikke flytt tilbake til han!

 

Anonymous poster hash: ec600...bfd

[Anonym bruker]

Seg ut *

 

Anonymous poster hash: ec600...bfd

[Iiiiik]

Skjønner at du er forvirret. Men han har jo misforstått noe. Deg kan han på sett og vis velge bort, det er en mulighet. Barnet derimot kommer til verden uansett og han blir far samme hva han skulle ønske seg. Han kan velge å ikke bo sammen med barnet, men han kan ikke velge å ikke bli far. Han vet jo litt hva det innebærer og han vet jo også hvordan det er å ha barn han ikke bor sammen med. 

 

Jeg synes det høres lurt ut å reise opp igjen, få en ordentlig avslutning hvis det er det det blir. Skjønner ditt ønske om å finne ut av det også. Noe av det mest svikefulle i dette er jo at han velger bort barnet uten å ha prøvd og det er vanskelig å skjelle ham ut for akkurat det hvis du ikke gir barnet en sjanse til å få en familie. På avstand tenker jeg at denne fyren er en dust og at sjansen for en normal familiesituasjon er minimal, men jeg kjenner ham jo ikke. Vet ingenting annet om ham enn dette sviket og jeg antar han har andre egenskaper som kan tippe regnestykket i en annen retning. Forhåpentligvis har han fått et midlertidig anfall av forpliktelsesfobi, men det er temmelig kraftig synes jeg. Hva vet du om hans andre brudd? Hvordan forholder han seg til eksen og særkullsbarna? Har han vært trofast i andre forhold? Hva gjorde han fredag kveld, vet du det? Skjedde det noe som fikk ham til å reagere? Snakket han med noen som friket ham ut? Møtte han en ny eller gammel flamme? Hvis ikke dette er noe som har ulmet lenge, er det litt rart hvis det eksploderte i går sånn helt uten en katalysator. 

 

Husk at alt du velger nå fremover, velger du for deg selv og for den lille. Velger du å gi ham en sjanse (hvis han gir deg den først), utsetter du ikke bare deg selv for et potensielt fremtidig svik, men også den lille. Da jeg selv ble sviktet, var det en trøst at datteren var bitteliten og ble skånet for tårer, jeg kunne snakke fritt om hvor teit faren var selv om hun var til stede og hun har ingen erfaring med at vi to var et par. 

[Iiiiik]

Dette med felles foreldreansvar får han jo hvis han ber om det uansett. Spiller ingen rolle da om dere bor sammen eller ikke. Du kan f.eks ikke kreve bidrag fra ham og samtidig nekte ham felles foreldreansvar (så sant han er en normalt fungerende mann). 

[Anonym bruker]

Selv om du reiser opp ville jeg endret adresse. Man vet aldri, plutselig sitter du der.

Anonymous poster hash: b907a...2d3

[catchbaby]

Skjønner at du er forvirret. Men han har jo misforstått noe. Deg kan han på sett og vis velge bort, det er en mulighet. Barnet derimot kommer til verden uansett og han blir far samme hva han skulle ønske seg. Han kan velge å ikke bo sammen med barnet, men han kan ikke velge å ikke bli far. Han vet jo litt hva det innebærer og han vet jo også hvordan det er å ha barn han ikke bor sammen med. 

 

Jeg synes det høres lurt ut å reise opp igjen, få en ordentlig avslutning hvis det er det det blir. Skjønner ditt ønske om å finne ut av det også. Noe av det mest svikefulle i dette er jo at han velger bort barnet uten å ha prøvd og det er vanskelig å skjelle ham ut for akkurat det hvis du ikke gir barnet en sjanse til å få en familie. På avstand tenker jeg at denne fyren er en dust og at sjansen for en normal familiesituasjon er minimal, men jeg kjenner ham jo ikke. Vet ingenting annet om ham enn dette sviket og jeg antar han har andre egenskaper som kan tippe regnestykket i en annen retning. Forhåpentligvis har han fått et midlertidig anfall av forpliktelsesfobi, men det er temmelig kraftig synes jeg. Hva vet du om hans andre brudd? Hvordan forholder han seg til eksen og særkullsbarna? Har han vært trofast i andre forhold? Hva gjorde han fredag kveld, vet du det? Skjedde det noe som fikk ham til å reagere? Snakket han med noen som friket ham ut? Møtte han en ny eller gammel flamme? Hvis ikke dette er noe som har ulmet lenge, er det litt rart hvis det eksploderte i går sånn helt uten en katalysator. 

 

Husk at alt du velger nå fremover, velger du for deg selv og for den lille. Velger du å gi ham en sjanse (hvis han gir deg den først), utsetter du ikke bare deg selv for et potensielt fremtidig svik, men også den lille. Da jeg selv ble sviktet, var det en trøst at datteren var bitteliten og ble skånet for tårer, jeg kunne snakke fritt om hvor teit faren var selv om hun var til stede og hun har ingen erfaring med at vi to var et par. 

Han er trofast, men ble eksen hans var utro og dermed blei det brudd mellom dem. Dette har åpenbart preget han veldig, og derfor har jeg også sørga for å være veldig åpen og ærlig med han, og få han til å innse at ikke alle damer er utro, selvom han har blitt sveket før. Jeg stoler på han sånn sett, og han har ikke vært på noe bytur eller noe annet morsomt mens vi har vært på ferie. Han har jobba og vært aleine hjemme. Det kan jo hende det er det han har kjent litt på og. "Gud så deilig å være aleine hjemme" . Men man må faktisk ta ansvar for sine egne handlinger.

 

[Anonym bruker]

Dette med felles foreldreansvar får han jo hvis han ber om det uansett. Spiller ingen rolle da om dere bor sammen eller ikke. Du kan f.eks ikke kreve bidrag fra ham og samtidig nekte ham felles foreldreansvar (så sant han er en normalt fungerende mann).

Det er vel forskjell på foreldrerett og foreldreansvar. Trenger ikke ansvar for å betale hvis jeg har forstått det riktig. Jeg hadde garantert bytta adresse før barnet ble født, for å være på den sikre siden.

Jeg må si du er nesten litt for grei med denne mannen.

 

Anonymous poster hash: 94faf...b9c

[Anonym bruker]

Me SAS og Norwegian kan ein fyka te 38+0 og 38+2 med legeerklæring dersom flyturen e under 4 timar.

Permisjon kan ein begynna i 12 veke før termin..

E i veke 35 sjøl. E i permisjon og har legeerklæring for å fly. Ka ein ska når ein ska fly e irrelevant.

Dessuten. Om nåke skurre.. E da nødvendig å ta risikoen me å kritisera i tilfelle situasjonen e reell?? Som og dagen ikkje e dårlig nok.

Kan ikkje forestilla meg kaoset som oppstår oppi nøtto når tilværelsen blir snudd så på håvet. Ta vare på deg sjøl!!

Masse lykke til!

Du må være sunnhordalending!

 

Anonymous poster hash: b8aef...cb0

[Iiiiik]

 

Dette med felles foreldreansvar får han jo hvis han ber om det uansett. Spiller ingen rolle da om dere bor sammen eller ikke. Du kan f.eks ikke kreve bidrag fra ham og samtidig nekte ham felles foreldreansvar (så sant han er en normalt fungerende mann).

Det er vel forskjell på foreldrerett og foreldreansvar. Trenger ikke ansvar for å betale hvis jeg har forstått det riktig. Jeg hadde garantert bytta adresse før barnet ble født, for å være på den sikre siden.

Jeg må si du er nesten litt for grei med denne mannen.

 

Anonymous poster hash: 94faf...b9c

 

Det er i lovverket noe som heter daglig omsorg og noe som heter foreldreansvar. Ingenting som heter foreldrerett. Barn har rett til samvær med begge foreldre og begge foreldre får foreldreansvar hvis de krever det og det ikke foreligger åpenbare grunner til å nekte den ene det. 

[Iiiiik]

 

Han er trofast, men ble eksen hans var utro og dermed blei det brudd mellom dem. Dette har åpenbart preget han veldig, og derfor har jeg også sørga for å være veldig åpen og ærlig med han, og få han til å innse at ikke alle damer er utro, selvom han har blitt sveket før. Jeg stoler på han sånn sett, og han har ikke vært på noe bytur eller noe annet morsomt mens vi har vært på ferie. Han har jobba og vært aleine hjemme. Det kan jo hende det er det han har kjent litt på og. "Gud så deilig å være aleine hjemme" . Men man må faktisk ta ansvar for sine egne handlinger.

 

 

Jeg er så enig! Når det barn kommer til verden, er det ingen angrefrist. Kan ikke sende det tilbake liksom. Stå på krava! Gi ham gjerne en sjanse til hvis det føles riktig, men sørg for å ha en alternativ plan klar. Jeg ville nok planlagt hjemflytting heller enn å finne et annet sted å bo der oppe, men det gjør det jo vanskelig for barn og far å ha kontakt. 

[Anonym bruker]

 

 

 

Til dere som ikke tror at menn kan gjøre slik!! Hadde en pasient på legekontoret hvor mann forlot henne på barsel, fordi han hadde ikke lyst til å være pappa alikevel!!

Taushetsplikt?Anonymous poster hash: 4bd00...714

Og vet du hvilket legekontor jeg jobbet på da og når?

Du har fortsatt ikke lov å dele dette. Anonymous poster hash: f0d69...206

Det tror jeg nok at man kan. Det er ikke noe som avslører hvem dette gjaldt og hvor.

 

Anonymous poster hash: b8aef...cb0

[catchbaby]

 

 

Han er trofast, men ble eksen hans var utro og dermed blei det brudd mellom dem. Dette har åpenbart preget han veldig, og derfor har jeg også sørga for å være veldig åpen og ærlig med han, og få han til å innse at ikke alle damer er utro, selvom han har blitt sveket før. Jeg stoler på han sånn sett, og han har ikke vært på noe bytur eller noe annet morsomt mens vi har vært på ferie. Han har jobba og vært aleine hjemme. Det kan jo hende det er det han har kjent litt på og. "Gud så deilig å være aleine hjemme" . Men man må faktisk ta ansvar for sine egne handlinger.

 

 

Jeg er så enig! Når det barn kommer til verden, er det ingen angrefrist. Kan ikke sende det tilbake liksom. Stå på krava! Gi ham gjerne en sjanse til hvis det føles riktig, men sørg for å ha en alternativ plan klar. Jeg ville nok planlagt hjemflytting heller enn å finne et annet sted å bo der oppe, men det gjør det jo vanskelig for barn og far å ha kontakt. 

 

Det tenker jeg og akkurat nå. Jeg fikk en følelse over meg om at jeg må opp dit og rydde litt opp i ting der. At vi må få avslutta på ordentlig isåfall og se hverandre, og hvis han velger å dra sin vei så får det være opp til han, men da får jeg som sagt mobilisere folk rundt meg, som støtte og hjelp. Pakke sammen og flytte hit. Det er dumt og trasig at det skal skje sånn på tampen av svangerskapet, men nå må jeg tenke praktisk oppi det hele, og jeg liker å fullføre før jeg starter på nytt, og jeg tenker om det blir med barn på armen eller om det blir med klekkeklar baby i magen så får jeg bare gjøre det beste ut av det.

Jeg har lyst til at vi skal finne en løsning som passer for oss, for både meg og han. Og at vi er enige om noe vi kan falle til ro med. Jeg er sikkert for snill med han, sikkert for optimistisk og kanskje også dum, men jeg må finne ro i sjela mi, ordne opp og bli ferdig på den ene eller andre måten.

[Monajenten]

Jeg har ikke lest alle de siste svarene men mye før det. Føler virkelig med deg.

 

Vil bare få sagt at jeg syns ikke det er et godt alternativ at HAN flytter ute til ungen er født. Da gir du han makten til å styre over deg og jeg syns heller du bør ta ansvar for eget liv og så kan han eventuelt komme krypende til korset når/om han føler for det. Da kan DU ta stilling til situasjonen og hva du ønsker.

 

Lykke til, og klem til deg

[lioness*]

Åh, herregud for en vanskelig situasjon han har satt deg i. Jeg forstår behovet ditt for treffe ham, reise oppover for å avklare ting, snakke sammen og rydde litt i det følelsesmessige kaoset. Men er du sikker på at det er nettopp dette du skal bruke energien din på nå? Det er jo ikke sikkert at det vil gi deg ro og svar. Kanskje blir avgrunnen mellom dere bare enda større. 

 

Hadde jeg vært i dine sko tror jeg at jeg ville blitt der jeg var inntil fødsel, latt mine foreldre ta litt hånd om meg og forsøkt å finne litt mer styrke og ro ved å la dagene og ukene gå. Etter en liten stund får du ham litt mer på avstand, og da er det kanskje enklere å ordne opp i det praktiske. 

 

PS: en 14-åring er absolutt gammel nok til å fly alene, han kan kjøres til flyplassen og hentes der han lander. Ikke noe problem. Synes også at han bør få vite hva som har skjedd, han er åpenbart klar over at noe er galt, og fantasiene hans er muligens verre enn virkeligheten. 

 

Det er selvsagt bare du som kan ta de riktige valgene nå, men husk at alt sikkert står litt klarere for deg om en liten stund, når sjokket ikke er det mest domininerende. 

 

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Dette med felles foreldreansvar får han jo hvis han ber om det uansett. Spiller ingen rolle da om dere bor sammen eller ikke. Du kan f.eks ikke kreve bidrag fra ham og samtidig nekte ham felles foreldreansvar (så sant han er en normalt fungerende mann). 

 

Joda, det kan hun. Så lenge han er far på papiret så skal han betale. HI kan nekte foreldreansvar og da må han ta saken til retten.

 

Anonymous poster hash: 4bd00...714

[Iiiiik]

 

Dette med felles foreldreansvar får han jo hvis han ber om det uansett. Spiller ingen rolle da om dere bor sammen eller ikke. Du kan f.eks ikke kreve bidrag fra ham og samtidig nekte ham felles foreldreansvar (så sant han er en normalt fungerende mann). 

 

Joda, det kan hun. Så lenge han er far på papiret så skal han betale. HI kan nekte foreldreansvar og da må han ta saken til retten.

 

Anonymous poster hash: 4bd00...714

 

Du har rett, men når han bestrider det, vil han få det. 

[Anonym bruker]

 

 

Dette med felles foreldreansvar får han jo hvis han ber om det uansett. Spiller ingen rolle da om dere bor sammen eller ikke. Du kan f.eks ikke kreve bidrag fra ham og samtidig nekte ham felles foreldreansvar (så sant han er en normalt fungerende mann). 

 

Joda, det kan hun. Så lenge han er far på papiret så skal han betale. HI kan nekte foreldreansvar og da må han ta saken til retten.

 

Anonymous poster hash: 4bd00...714

 

Du har rett, men når han bestrider det, vil han få det. 

 

 

Det vil han nok, men at hun kan nekte og i tillegg kreve bidrag, det kan hun.

 

Anonymous poster hash: 4bd00...714

[Tulisa]

Jeg hadde pakka tingene mine og reist hjem fort som fy! Ville ikke risikert å bli stuck på et sted uten familie eller venner når han oppfører som han gjør og ikke engang ønsker babyen.

For en suppe Stakkars deg!

 

Mitt råd er at du flytter hjem og føder babyen i hjembyen din med familie og mennesker som er glad i deg rundt deg som hjelp og støtte.

[Mamma-til-3-jenter]

Reis opp og pakk sakene dine. Bestill flyttebil som kjører alt ned til din mor eller far. HAN betaler selvfølgelig for flyttebilen!! Og så tar du fly ned igjen. Prøv å få leie deg en leilighet så snart som mulig i nærheten av foreldrene dine, orker du ikke før fødselen, så vent til etterpå. Du får sikkert lov til å bo hos foreldrene dine en stund.

Jeg hadde IKKE blitt sammen med denne mannen igjen!!!

[RosaParasoll]

Skulle ønske den kjakaladden fikk lest denna tråden, sett hvor høyt han nå står i kurs. Hadde nok ikke hjulpet, men føler at sånne virkelig trenger å høre noen sannheter!

 

Vil gi deg en god klem og ønske deg lykke til.

[Anonym bruker]

Har ikke noe nytt å komme med som ikke allerede er sagt her, men selv om alt er helt ræva nå så er det i allefall ikke lenge til du får noe helt annet å fokusere på.

Når babyen kommer vil den ta all tid, tanker og kjærlighet - og rasstappen vil ikke lenger ha så mye av hjertet ditt...du vil rett og slett ikke ha tid til fjaset hans

 

En annen ting jeg ikke helt skjønner er de som absolutt skal presse farskap og ansvar på mannfolk som ikke vil - tenker dere ikke over konsekvensen hvis han skulle være alene med en unge han ikke vil ha, og det skjer noe som gjør at han blir sint( sutring, mas osv)?

Jeg mener, bla opp hvilken som helst avis så står det noe om barnemishandling og drap...

Mener IKKE deg nå hi, men andre her som kommer med kommentarer som "sett igjen ungen og dra så får han se hva ansvar vil si!" på div tråder om håpløse fedre.

 

Anonymous poster hash: ce617...cb2

[Anonym bruker]

Håper du har funnet noen å snakke med HI.... Håper foreldrene dine stiller opp og kan hjelpe deg med alt det praktiske!?!

 

Anonymous poster hash: c7484...0e7

[Ugl@ ruger...]

Håper det ordner sg på best mulig viss.mulig fyren har litt panikk og kommer til sans og samling igjen. Men en voksen mann bør vite bedre.