Der blei det slutt

[L'attente]

 

 

 

Til dere som ikke tror at menn kan gjøre slik!! Hadde en pasient på legekontoret hvor mann forlot henne på barsel, fordi han hadde ikke lyst til å være pappa alikevel!!

Taushetsplikt?Anonymous poster hash: 4bd00...714

Og vet du hvilket legekontor jeg jobbet på da og når?

Du har fortsatt ikke lov å dele dette. Anonymous poster hash: f0d69...206

 

 

 

 

Hun har lov å dele erfaringer, det er ikke det taushetsplikt går ut på. Ingen har lov å nevne navn eller sensitiv informasjon. Erfaringer er det lov å dele.

[L'attente]

Jeg har ikke lest alle de siste svarene men mye før det. Føler virkelig med deg.

Vil bare få sagt at jeg syns ikke det er et godt alternativ at HAN flytter ute til ungen er født. Da gir du han makten til å styre over deg og jeg syns heller du bør ta ansvar for eget liv og så kan han eventuelt komme krypende til korset når/om han føler for det. Da kan DU ta stilling til situasjonen og hva du ønsker.

Lykke til, og klem til deg

 

 

Ja jeg må nesten si meg enig med Monajenten her til tross for at hun putter kameler på grøten sin.

Om du blir boende på hans premisser kan det ende med at han har full kontroll på degog du sitter litt på gjerdet.

[Gjest meg&mini]

Nå har jeg lest hele tråden her og vil bare gi deg en stor klem.

Du har fått mange gode råd og jeg blir rørt av å se hvor mange flotte damer som finnes her inne:)

 

Over til deg.. Du er så utrolig sterk, du! Du virker som en så fornuftig og flott dame.

Og uten å kjenne deg, vet jeg at dette kommer du til å klare helt fint:)

Snart for du også møte ditt livs store kjærlighet. En perfekt liten baby ❤️

 

Jeg er enig med det du velger å gjøre, at du burde reise opp og kreve at han skal se deg og prate sammen... Men uansett hva som skjer, om det ikke ordner seg mellom dere, så kommer det til å ordne seg for deg. Du vet.... Enten så går det bra, eller så går det over:)

Lykke til videre!

Håper du oppdaterer oss, kommer i hvertfall til å tenke en del på deg fremover.

[catchbaby]

Puh..
Nå kommer det noen tøffe dager, jeg er forberedt, veldig klar og har bestemt meg for hva jeg skal gjøre. Kverna har gått i ett.
Jeg kommer tilbake med mer når den tid kommer.

Jeg må bare fortelle dere at bonussønn har vært enestående <3 Så omtenksom og god. Jeg har ikke informert han om situasjonen, men at noe har plaga meg har han skjønt, men han har ikke mast, han har hjulpet og vært nær og god mot meg. Jeg har dårlig samvittighet herifra til månen, men jeg har bitt tennene sammen så godt det lar seg gjøre og sørga for at han har hatt en opplevelse han aldri vil glemme. Han vil faktisk ikke dra hjem igjen og det varmer mitt hjerte. Familien min har ost av sin raushet akkurat sånn som dem er og tatt i mot gutten på en så fantastisk måte at jeg er stum. Det siste han gjorde nå før vi dro fra min mor sitt hjem er at han skrev på en lapp at han kommer til å savne henne. Da sa det pang for meg og tårene kom. Det var sterkt. Så mange fine minner vi har skapt sammen i ferien, selvom gleden for min del har blitt ganske så amputert ser jeg jo at det finnes godhet og varme. Og nå skal jeg dyrke det. Og alt det dumme skal vekk, vekk fra livet mitt

Tusen takk til alle dere igjen

[Ugl@ ruger...]

Virker som den lille uansett vil få en kjempeflott storebror der :-)

[nasse nøffen]

En ting er hva han gjør mot deg og sitt ufødte barn, som han ikke kanskje har følelser for enda. Men at han kan sette sin egen sønn i en slik situasjon fatter jeg ikke. Du kunne jo brutt helt sammen, skjøvet gutten unna, sendt han ivei med fly i din fortvilte situasjon. Og tenk for en forferdelig posisjon gutten var i da... 

 

jeg kunne ikke stolt på en slik mann... Han hadde skremt livet av meg... Når man kan gjøre slikt, hva blir det neste?

 

Men lykke lykke til =)

[Anonym bruker]

Du bør flytte adressen din til feks en av foreldrene dine FØR barnet blir fødd for da kan han ikke nekte deg å flytte hjem igjen til din hjemplass.

 

Anonymous poster hash: 2a6da...96e

[♥Nemi♥]

For en hærlig gutt den fjortenåringen er! Håper du har et greit forhold til moren hans, slik at dere kan holde kontakt, og han kan besøke søskenet sitt :-)

 

Du har fått så mange gode ord og råd, at jeg ikke kan komme med noe som er usagt. Så fint å kunne buse ut her inne, og få hjelp. Det er lurt at du selv drar tilbake for å avslutte, selv om det er sårt. Hva hvis han vil ha deg tilbake? Jeg vet hvertfall at jeg ikke kunne stolt på en slik mann igjen. Men selvfølgelig er det vanskelig å være den som er i situasjonen.

Har jo selv en venninne som er i et brudd nå, og det er jo kjempeenkelt for meg å si at fyren er en kronidiot! Men jeg har sagt til henne at jeg støtter henne i hvert valg hun tar. Om hun går tilbake eller ikke har ikke jeg noe med, men hun vet at jeg støtter henne 100 prosent i å dra.

 

Stor klem til deg i dette rotet <3

[Anonym bruker]

 

 

Ikke meininga å komme med noen beskyldninger nå. Men, jeg føler litt at dette skurrer litt.

 

Du har 3,5 uke igjen til termin. Og har da valgt å fly tur retur Sørlandet. Veit ikke hvilket selskap du flyr med. Men, både SAS, Norwegian og Widerøe har grense på 4 uker før termin. Det kan søkes om å kunne reise mellom uke 34-36. Men, her må selskapets egne leger inn og kontrollere deg. Ser ikke heilt for meg at en slik søknad blir godkjent kun på grunnlag av en påskeferie. Dessuten så vil de ferreste med litt fornuft velge å begi seg ut på en nesten to timer flytur så tett opp mot terminen.

 

Supert at du engasjerer deg i stesønnen din. Men, jeg lurer på hvor mor til stesønnen din er? Har hun gått bort eller mistet omsorgen siden du må ha tatt med han når far skulle jobbe? Dere har i følge det du sier ikke vært samboere så lenge.

 

Anonymous poster hash: c5415...a4f

Ja, alt skal vel betviles

 

Jeg har legeerklæring på at jeg kan fly, og i legeerklæringen står det også at jeg er inneforstått med at jeg kan måtte føde mens jeg er her på ferie.

Reglene til Norwegian blir strenge når flyturen er over fire timer. Så jeg er innafor sånn sett.

 

Jeg tok med sønnen for å være grei rett og slett. Han trengte en ferie, nye impulser og opplevelser og det har han virkelig fått her, da familien min har vært fantastiske å tatt han med på aktiviteter.

Beklager, men jeg tror desverre fortsatt ikke på historien din. Hvilken far dumper sin gravide samboer over telefon 3,5 uke før termin når hun har med sønnen hans påverke til sin familie?

 

Men, du har en forklaring og du får mange støttende svar fra de andre. Så jeg håper du ikke holder disse hyggelige damene her inne for narr. For det er slikt som ødelegger dette forumet.

 

Du får uansett ha riktig lukke til og for håpentligvis en fortsatt fin påske.

 

Anonymous poster hash: c5415...a4f

 

Kutt ut.

Det er slike som deg som beskylder andre for trolling, som ødelegger forumet. Jeg synes det er skikkelig ufint å betvile andres historier fordi noen ting ikke helt stemmer overens, noe som gjerne godt kan komme av at man forandrer på detaljer for å ikke bli gjenkjent

 

Anonymous poster hash: 93188...95d

[Katta82]

 

Me SAS og Norwegian kan ein fyka te 38+0 og 38+2 med legeerklæring dersom flyturen e under 4 timar.

Permisjon kan ein begynna i 12 veke før termin..

E i veke 35 sjøl. E i permisjon og har legeerklæring for å fly. Ka ein ska når ein ska fly e irrelevant.

Dessuten. Om nåke skurre.. E da nødvendig å ta risikoen me å kritisera i tilfelle situasjonen e reell?? Som og dagen ikkje e dårlig nok.

Kan ikkje forestilla meg kaoset som oppstår oppi nøtto når tilværelsen blir snudd så på håvet. Ta vare på deg sjøl!!

Masse lykke til!

Du må være sunnhordalending! Anonymous poster hash: b8aef...cb0

Ja. Ein utflytta ein

 

Om du velge å flytta opp igjen ville eg gjort som fleire andre her skrive. Endre adressa di til ein plass nær foreldrene dine alt i morgon!!

Meine da kan vera vanskelig for deg å flytte så langt med barnet om dåke har felles foreldreansvar. Då kan han holda deg oppe i nord viss da e da han bestemme seg for.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ikke meininga å komme med noen beskyldninger nå. Men, jeg føler litt at dette skurrer litt.

 

Du har 3,5 uke igjen til termin. Og har da valgt å fly tur retur Sørlandet. Veit ikke hvilket selskap du flyr med. Men, både SAS, Norwegian og Widerøe har grense på 4 uker før termin. Det kan søkes om å kunne reise mellom uke 34-36. Men, her må selskapets egne leger inn og kontrollere deg. Ser ikke heilt for meg at en slik søknad blir godkjent kun på grunnlag av en påskeferie. Dessuten så vil de ferreste med litt fornuft velge å begi seg ut på en nesten to timer flytur så tett opp mot terminen.

 

Supert at du engasjerer deg i stesønnen din. Men, jeg lurer på hvor mor til stesønnen din er? Har hun gått bort eller mistet omsorgen siden du må ha tatt med han når far skulle jobbe? Dere har i følge det du sier ikke vært samboere så lenge.

 

Anonymous poster hash: c5415...a4f

Ja, alt skal vel betviles

 

Jeg har legeerklæring på at jeg kan fly, og i legeerklæringen står det også at jeg er inneforstått med at jeg kan måtte føde mens jeg er her på ferie.

Reglene til Norwegian blir strenge når flyturen er over fire timer. Så jeg er innafor sånn sett.

 

Jeg tok med sønnen for å være grei rett og slett. Han trengte en ferie, nye impulser og opplevelser og det har han virkelig fått her, da familien min har vært fantastiske å tatt han med på aktiviteter.

Beklager, men jeg tror desverre fortsatt ikke på historien din. Hvilken far dumper sin gravide samboer over telefon 3,5 uke før termin når hun har med sønnen hans påverke til sin familie?

 

Men, du har en forklaring og du får mange støttende svar fra de andre. Så jeg håper du ikke holder disse hyggelige damene her inne for narr. For det er slikt som ødelegger dette forumet.

 

Du får uansett ha riktig lukke til og for håpentligvis en fortsatt fin påske.

 

Anonymous poster hash: c5415...a4f

Kutt ut.

Det er slike som deg som beskylder andre for trolling, som ødelegger forumet. Jeg synes det er skikkelig ufint å betvile andres historier fordi noen ting ikke helt stemmer overens, noe som gjerne godt kan komme av at man forandrer på detaljer for å ikke bli gjenkjent

 

Anonymous poster hash: 93188...95d

Les tråden. Da ser du at både jeg og de andre som betviler denne historien har latt være å kommentere noe mer. Dette av respekt for HI og i håp om at hun ikke holder noen for narr med denne historien. Men, ønsker DU, anonym ...95d, at vi skal ta opp igjen diskusjonen så gjerne for meg. Du går bare si i fra.

 

Anonymous poster hash: c5415...a4f

[catchbaby]

Guri malla for en dag. Inni meg selv har jeg ordna og styrt. Jeg har en plan. Og den planen trur jeg skal fungere veldig bra for meg og lille babyen.
Men hjertet mitt blør. Jeg blei nødt til å informere bonussønn om situasjonen, og jeg visste ikke hva jeg skulle forvente, men det her blei jo både sårt og fint på samme tid. Han prøvde tappert lenge å holde tårene sine tilbake stakkar, men så brast det. Jeg visste ikke at jeg betydde så mye for han, eller egentlig visste jeg jo det, men hadde liksom ikke tenkt at jeg skulle "slå opp" med han. Det gjør jeg jo ikke heller, men han skjønner jo at jeg vil forsvinne ut av livet dems. Han klandrer pappaen sin veldig og jeg prøver å overbevise han om at dette ikke er bare pappa sin feil. Det er JEG og pappa som er uenig, det er VI som ikke finner ut av det og derfor får jeg det bedre et annet sted. Men han ramser opp og forteller om alt jeg har gjort, hjulpet til med og stilt opp. Han sier at han blir med meg, at han skal låse meg inne på rommet så jeg ikke kan dra. Han skal banke vett i faren sin osv. Stakkars stakkars gutt. Jeg sier at vi skal tenke positivt og at jeg er nødt til å tenke på meg og babyen. Det er jo viktig at vi også har det bra.

Det her var en enorm nedtur for han. Han har hatt en fantastisk ferie, vil aldri reise hjem også kommer jeg og ødelegger all idyll. Men jeg er overbevist om at jeg var nødt til å si det nå og forberede han.

Men nok om det, planen er klar, jeg har mobilisert folk. Mammaen min er beredt og har sagt at jeg får bo der til en stund etter fødsel så jeg får kommet meg til hektene. 

Og dere som lurer angående flyturen atter en gang, man trenger faktisk ikke stå i innsjekkingen å kringkaste hvor langt man er på vei, ingen har spurt meg heller. Jeg hadde uansett papirene mine i orden og legeerklæring og hele pakka. At man må undersøkes av flyselskapets egne leger er bare tøv. Og med norwegian kan man fly helt fram til to uker før forventa nedkomst. Så basta bom!
 

[Soon to be mum]

Guri malla for en dag. Inni meg selv har jeg ordna og styrt. Jeg har en plan. Og den planen trur jeg skal fungere veldig bra for meg og lille babyen.

Men hjertet mitt blør. Jeg blei nødt til å informere bonussønn om situasjonen, og jeg visste ikke hva jeg skulle forvente, men det her blei jo både sårt og fint på samme tid. Han prøvde tappert lenge å holde tårene sine tilbake stakkar, men så brast det. Jeg visste ikke at jeg betydde så mye for han, eller egentlig visste jeg jo det, men hadde liksom ikke tenkt at jeg skulle "slå opp" med han. Det gjør jeg jo ikke heller, men han skjønner jo at jeg vil forsvinne ut av livet dems. Han klandrer pappaen sin veldig og jeg prøver å overbevise han om at dette ikke er bare pappa sin feil. Det er JEG og pappa som er uenig, det er VI som ikke finner ut av det og derfor får jeg det bedre et annet sted. Men han ramser opp og forteller om alt jeg har gjort, hjulpet til med og stilt opp. Han sier at han blir med meg, at han skal låse meg inne på rommet så jeg ikke kan dra. Han skal banke vett i faren sin osv. Stakkars stakkars gutt. Jeg sier at vi skal tenke positivt og at jeg er nødt til å tenke på meg og babyen. Det er jo viktig at vi også har det bra.

 

Det her var en enorm nedtur for han. Han har hatt en fantastisk ferie, vil aldri reise hjem også kommer jeg og ødelegger all idyll. Men jeg er overbevist om at jeg var nødt til å si det nå og forberede han.

 

Men nok om det, planen er klar, jeg har mobilisert folk. Mammaen min er beredt og har sagt at jeg får bo der til en stund etter fødsel så jeg får kommet meg til hektene.

 

Og dere som lurer angående flyturen atter en gang, man trenger faktisk ikke stå i innsjekkingen å kringkaste hvor langt man er på vei, ingen har spurt meg heller. Jeg hadde uansett papirene mine i orden og legeerklæring og hele pakka. At man må undersøkes av flyselskapets egne leger er bare tøv. Og med norwegian kan man fly helt fram til to uker før forventa nedkomst. Så basta bom!

 

 

Hoff, dette var trist. Stor klem til både deg og bonussønnen din.

 

Men: du bærer jo på halvbroren hans, så dere vil jo alltid ha en link der. Ingenting i veien for at ikke dere to/tre kan ha kontakt selv om det er slutt mellom deg og far.

 

Håper alt ordner seg så bra som mulig for dere alle, uansett hva det endelige utfallet av dette blir.

 

Og ang det flygreiene: sier som deg. Det er ikke noe problem å reise så tett uten å bli sjekket av personalet for flyselskapet. Man kan faktisk ikke se på folk hvor langt de er på vei. Magestørrelse hos en gravid er svært forskjellig fra person til person, og så lenge man har attest om man blir spurt er alt i orden. Man har selv ansvaret til syvende og sist, evt sammen med legen.

[Anonym bruker]

Guri malla for en dag. Inni meg selv har jeg ordna og styrt. Jeg har en plan. Og den planen trur jeg skal fungere veldig bra for meg og lille babyen.

Men hjertet mitt blør. Jeg blei nødt til å informere bonussønn om situasjonen, og jeg visste ikke hva jeg skulle forvente, men det her blei jo både sårt og fint på samme tid. Han prøvde tappert lenge å holde tårene sine tilbake stakkar, men så brast det. Jeg visste ikke at jeg betydde så mye for han, eller egentlig visste jeg jo det, men hadde liksom ikke tenkt at jeg skulle "slå opp" med han. Det gjør jeg jo ikke heller, men han skjønner jo at jeg vil forsvinne ut av livet dems. Han klandrer pappaen sin veldig og jeg prøver å overbevise han om at dette ikke er bare pappa sin feil. Det er JEG og pappa som er uenig, det er VI som ikke finner ut av det og derfor får jeg det bedre et annet sted. Men han ramser opp og forteller om alt jeg har gjort, hjulpet til med og stilt opp. Han sier at han blir med meg, at han skal låse meg inne på rommet så jeg ikke kan dra. Han skal banke vett i faren sin osv. Stakkars stakkars gutt. Jeg sier at vi skal tenke positivt og at jeg er nødt til å tenke på meg og babyen. Det er jo viktig at vi også har det bra.

 

Det her var en enorm nedtur for han. Han har hatt en fantastisk ferie, vil aldri reise hjem også kommer jeg og ødelegger all idyll. Men jeg er overbevist om at jeg var nødt til å si det nå og forberede han.

 

Men nok om det, planen er klar, jeg har mobilisert folk. Mammaen min er beredt og har sagt at jeg får bo der til en stund etter fødsel så jeg får kommet meg til hektene.

 

Og dere som lurer angående flyturen atter en gang, man trenger faktisk ikke stå i innsjekkingen å kringkaste hvor langt man er på vei, ingen har spurt meg heller. Jeg hadde uansett papirene mine i orden og legeerklæring og hele pakka. At man må undersøkes av flyselskapets egne leger er bare tøv. Og med norwegian kan man fly helt fram til to uker før forventa nedkomst. Så basta bom!

 

Du har heilt rett ang reisen. Så der må jeg trekke tilbake tidligere påstander. Men, SAS krever at reise som skjer 2-4 uker før termin skal det foreligge legeerklæring og reisen skal godkjennes av selskapets medisinske avdeling.

 

http://www.sas.no/alt-om-reisen/reise-med-barn/reise-under-graviditet/

 

Men, nå reiser du med Norwegian. Så da er ikke dette er problem som du treng å forholde deg til.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c5415...a4f

[Anonym bruker]

Hvordan har du det HI?

Anonymous poster hash: 2897e...653

[Iiiiik]

For en fin halvbror denne babyen får! Ønsker deg lykke til med det du skal gjøre de nærmeste dagene. Hold hodet kaldt og tenk flere tanker på én gang! Stor klem

[Appelsindyret]

Åhhhh huff! Jeg sender deg tusen store gode klemmer! Håper alt ordner seg for deg, baby og bonus <3

[Anonym bruker]

 

 

 

Dette med felles foreldreansvar får han jo hvis han ber om det uansett. Spiller ingen rolle da om dere bor sammen eller ikke. Du kan f.eks ikke kreve bidrag fra ham og samtidig nekte ham felles foreldreansvar (så sant han er en normalt fungerende mann).

Det er vel forskjell på foreldrerett og foreldreansvar. Trenger ikke ansvar for å betale hvis jeg har forstått det riktig. Jeg hadde garantert bytta adresse før barnet ble født, for å være på den sikre siden.

Jeg må si du er nesten litt for grei med denne mannen.

 

Anonymous poster hash: 94faf...b9c

Det er i lovverket noe som heter daglig omsorg og noe som heter foreldreansvar. Ingenting som heter foreldrerett. Barn har rett til samvær med begge foreldre og begge foreldre får foreldreansvar hvis de krever det og det ikke foreligger åpenbare grunner til å nekte den ene det.

Hvorfor skulle han kreve det når han ikke vil ha noe med barnet å gjøre?

HI, uansett hva du velger å gjøre, MELD FLYTTING!

Hilsen en som heldigvis har foreldreretten alene!

 

Anonymous poster hash: 2eced...e04

[catchbaby]

Blir nesten sånne daglige oppdatering fra min side her, men det er jo så masse som skjer.

Jeg vil bare si det at jeg ikke er i krig med barnefaren. Jeg er selvsagt, sint, såret, skuffet, redd og fortvila. Synes han har vært grusom mot meg og det han gjør er ansvarsfraskrivelse og han setter meg i en ufortjent situasjon nå på tampen av et tøft svangerskap. Men jeg som menneske var nødt til å ta et valg. Hva skal jeg bruke energien min på? Akkurat nå blir energien min brukt på å skape det beste utgangspunktet for meg og lille babyen i magen. VI skal få det fint uansett hva som har skjedd, og uansett hvor skuffa jeg er.
Babyen får jo tre nydelige halvsøsken og jeg ønsker for fremtiden at de skal ha kontakt. Det viser også dissa barna begeistring for å blei veldig glad når jeg fortalte at selv om ikke vi skal bo sammen lenger så er det jo ikke sånn at babyen ikke får vite av dem. De er tross alt søsken. Og de fortjener å kjenne hverandre. At pappaen oppi i det hele ikke er så interessert akkurat per dags dato får være hans greie, jeg skal ikke krangle på noen som helst måte med han. Vi har tatt et valg nå. Og jeg velger å forholde meg til han på en god måte. Han ser jo de gangene han har vært innom her at jeg er prega av situasjonen, at jeg synes det er tøft og vanskelig. Men han viser hensyn. Faktisk, tro det eller ei. Det er jo vanskelig oppi det hele at dette er slutten på oss to. Vi to som liksom skulle ha en framtid sammen. Men den gang ei. Framtida blir annerledes.

Men, selv om det er over og ut for oss som par, og det her var et slag i trynet så må øynene rettes framover. Jeg har litt av en tid i møte har jeg skjønt, og jeg har jo mange ting å være lykkelig for, ting jeg kanskje ikke har verdsatt nok før nå! Familien min, vennene mine og ikke minst lillingen. Ingen har noen gang sagt til meg at livet er en smal sak. Det skal kjempes, det skal gråtes, samtidig skal energien brukes rett. Jeg har valgt å ikke være sint på barnefar, det er han som går glipp av alt dette fine som jeg nå får oppleve. Sårt er det så klart, men vil han ikke så vil han ikke. Han virker forresten litt usikker i sin beslutning akkurat nå, men da kjennes det enda bedre at jeg er såpass sikker i min sak som jeg er. Litt må jeg jo få godte meg over også. Og i og med at jeg tok valget om å dra opp hit selv, ordne opp i det som skulle ordnes opp i får jeg også den lille gleden det er å kjenne på at det faktisk er JEG som drar. Det er JEG som bestemmer over MITT liv. 

Jeg har lest igjennom denne tråden så mange ganger selv nå, hvert eneste innlegg om og om igjen, og herregud så sterk dere har gjort meg! For to dager siden trudde jeg livet mitt var over. Nå ser jeg jo at det er her livet mitt starter

Endret 22. april 2014 av catchbaby

[Von Hertelhofen]

Må bare få berømme den fantastiske holdningen du har oppi denne tragedien

catchbaby! Ditt livs krise, og du har rom til å ta vare på stebarna dine og ingen stygge ord om noen.

 

Du er nok en person som gir lys og glede i livet til hver du kjenner stå på, det ordner seg alltid for snille jenter!!

[pifi med tre nurk]

Har lest hele tråden og vil bare si at jeg beundrer deg! Du er tøff og det et ingen tvil om at babyen i magen har trukket vinnerloddet når det gjelder mammaen sin!

 

Nå vet jeg ikke hvor du skal flytte til, men hvis du skulle trenge noe så si i fra. Jeg er permisjon og har tid til å hjelpe til eller høre på om du skulle trenge noe. Jeg bor på østlandet.

 

Klem til deg og lykke til med fødsel og alt som kommer!

Endret 22. april 2014 av pifi med nurk i magen!

[Planleggendemamma]

Jeg har lest meg igjennom tråden og må bare si at styrken din er helt fantastisk, at du kan gjennomgå noe slikt og allikevel se positivt på situasjonen viser hvor sterk du egentlig er. Sender deg mange klemmer og ønsker deg lykke til med alt som skal skje fremover

[Misspiggy1]

Vi er flere på østlandet, hvis det noen gang skulle trenges i vanskelige eller ensomme stunder

Du viser verdighet, mot og styrke - lykke til, dette tror jeg blir kjempefint for deg og mini (og søsknene til mini).

[Gjest meg&mini]

Har nominert deg som månedens bruker forresten.

Må bare si at denne babyen har virkelig valgt en fantastisk mamma ❤️

 

Håper dere andre her vil "stemme" på henne:)

Endret 22. april 2014 av meg&mini

[catchbaby]

Næhei! Guri malla dere er så skjønne! Gir meg virkelig gutts til å stå på enda litt mer
Har ikke vært bare bare i kveld. Og det blei krangling, dessverre, men huff. Jeg er jo frustrert oppi det hele. På samme tid får jeg jo bare bekreftelse på bekreftelse om at det jeg gjør er helt rett.
Akkurat nå føler jeg meg både lurt og snurt. Siden han har latt meg gå rundt og tenke i så lang tid at alt skal gå bra. Tenker sikkert litt paranoid nå, men jeg trur rett og slett det har vært praktisk for han fram til nå og ha meg tilgjengelig, men barn, nei det vil han ikke ha, så da kvitter han seg med "problemet" nå helt på slutten. Så slepper han barn. Vel vel, så enkelt er det jo ikke. Og det kommer han med tiden til å forstå. Tror også det kommer til å gå opp for han hvilket tap det egentlig er. Og det er jo en liten trøst. Jeg er jo fullstendig klar over hva jeg har bidratt med i forholdet, selv om han ikke helt klarer å se det tydelig enda, så vil det nok gå opp for han om en kort stund. 

Hjertet mitt blør for de tre store barna som jeg "etterlater" meg. Og sorgen er kanskje størst i forhold til dem akkurat nå. Jeg veit jo at det kommer til å gå bra med dem, men de betyr masse for meg. Og de har jo ikke gjort noe galt. De har vist meg tillit og kjærlighet og ikke minst har de lært meg masse! Jeg kan jo barn! Og det enda før jeg har fått mitt eget. De har på en måte vært et lite "forkurs". Det er godt verden er blitt mindre og at å holde kontakten ikke blir noe problem. Har informert barnas mor, og hun er positiv til videre kontakt og vel så det

 

Å bli nominert til månedens bruker oppleves som en ære! Hoho, en award liksom. Jeg og Miley Cyrus. Uten sammenligning forøvrig ;P Tusen hjertelig takk. 

Dumt med den her søvnen, klarer liksom ikke helt slappa av her i huset. Spørs om ikke jeg må prøve å finne en annen løsning de neste par-tre dagene slik at jeg får slappa litt mer av før den lange reisen. Inntil da finnes det alltid lesestoff på nett som kan holde en stakkars underholdt noen timer

Endret 22. april 2014 av catchbaby