Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Om det dronning trøst Canvas, så har eg gått opp 15kg...ikkje så stas, men det er no slik.

 

Eg har bestilt babypakke frå Rema 1000, Apotek 1 og Liberoklubben. Greitt å få litt, og er ganske nysgjerrig på Rema sine produkt som er nye

 

Eg veit og veksten på lille, har bikka 1070 gram og ligg litt over snittet. Eg er på sjukehuset kvar fjortende dag for sjekk på vekst og blodgjennomstrømming pga antistoff med rhesus minusen min.

Fortsetter under...

Jeg drar på jevnlige kontroller pga forhøyet BT og at mini er målt til å ligge på nedre del av vekstkurven. Er sykemeldt med beskjeden om å roe ned hverdagen. Er hyggelig å dra på ultralydtimer for å se henne, men skulle aller helst ha sluppet ved å ha et barn som lå greit an på kurven. Føler meg i relativt grei i formen.

 

Har fått skikkelig jentebaby fasong, bred over hofta og utflytende mage.. har blitt pærefasong på meg..

Jeg får ekstra oppfølging på slutten av svangerskapet med vekstkontroll på grunn av forrige svangerskap. Kort fortalt gikk jeg over tiden. Jenta var lang, men med lav fødselsvekt. Kan tyde på at hun ikke hadde det så bra i magen på slutten. De sa at de hadde satt i gang fødselen før om de hadde visst at hun var under 3kg. De tåler visst dårligere fødselen om de er veldig små. Vesla vår pustet ikke når hun ble født og vi er selvsagt bekymret for at det skal skje igjen Det gikk heldigvis bra med jenta vår da!

Tja... stress er ikke bra for ungen. Man kan jo tenkes at det er stressende for mor å måtte gå/stå hele dagen med smerter, og tilretteleggingstiltak bør være at hun får sitte og komme inn senere de dager hun har sovet dårlig. Men man må kanskje legge meget mye go-vilje til for å snu det fra sykepenger til svangerskapspenger 😉

 

Tror ikke det er så mye vits i å henge seg opp i hvor mye vi selv har gått opp så lenge ungene vokser. Metabolismen er jo helt på styr uansett, merker jeg.

 

Vi har henta babypakke på rimi. De andre pakkene står det at kan bestilles når det er to måneder til termin (?) Så de har jeg ikke brydd meg om ennå. Men jeg kommer til å bestille alt mulig 😉 Førstegangs! Alt er kjempestas 😂

 

Nå ligger jeg våken andre natta på rad, uten at jeg helt vet hvorfor. Generelt ubehag i kroppen. Heldigvis får jeg slappet av. Før jeg begynte med jerntabletter var sånne våkenetter prega av smerter og urolige bein. Nå ligger jeg bare her og glaner i taket... Liger bare og snurrer i senga, så la meg på sofaen for ikke å vekke ho som snart skal på jobb.

 

Ingen kynnere i natt... Kryss i taket. Men våkne er de ☺💖💖

 

Trenger man mindre søvn når man nærmer seg 3. trimester? Jeg sov fra ca midnatt til 0230. Kommer til å bli trøtt i morgen tidlig, men kommer ikke til å få sove mer enn en times tid. Godt forelesningene filmes og kan sees hjemmefra, altså!

Tja... stress er ikke bra for ungen. Man kan jo tenkes at det er stressende for mor å måtte gå/stå hele dagen med smerter, og tilretteleggingstiltak bør være at hun får sitte og komme inn senere de dager hun har sovet dårlig. Men man må kanskje legge meget mye go-vilje til for å snu det fra sykepenger til svangerskapspenger

 

Tror ikke det er så mye vits i å henge seg opp i hvor mye vi selv har gått opp så lenge ungene vokser. Metabolismen er jo helt på styr uansett, merker jeg.

 

Vi har henta babypakke på rimi. De andre pakkene står det at kan bestilles når det er to måneder til termin (?) Så de har jeg ikke brydd meg om ennå. Men jeg kommer til å bestille alt mulig Førstegangs! Alt er kjempestas

 

Nå ligger jeg våken andre natta på rad, uten at jeg helt vet hvorfor. Generelt ubehag i kroppen. Heldigvis får jeg slappet av. Før jeg begynte med jerntabletter var sånne våkenetter prega av smerter og urolige bein. Nå ligger jeg bare her og glaner i taket... Liger bare og snurrer i senga, så la meg på sofaen for ikke å vekke ho som snart skal på jobb.

 

Ingen kynnere i natt... Kryss i taket. Men våkne er de ☺

 

Trenger man mindre søvn når man nærmer seg 3. trimester? Jeg sov fra ca midnatt til 0230. Kommer til å bli trøtt i morgen tidlig, men kommer ikke til å få sove mer enn en times tid. Godt forelesningene filmes og kan sees hjemmefra, altså!

Ja, husker fra forrige gang av jordmoren sa at kroppen gjorde seg klar på nattevåk. Man skal kunne klare nattamming, med lite sammenhengende søvn som resultat når babyen(e) er ute :) Syntes det er flott hvordan kroppen forbereder oss!

**venter**: Ja det var sånn jeg også tolket teksten på sidene til Nav  :Nikke:  Tenker også en del på at hvis jeg presser meg for hardt så kan jeg risikere å slite med det lenge etter fødsel også, - og jeg vil jo gjerne være i god form og kunne ta meg av lillegutt! Tror som sagt frykten for å oppsøke lege ligger mye i frykt for å ikke bli trodd/hørt.. Ikke at jeg tror jeg er den første gravide som dukker opp der med lignende plager da  :eeeh:

 

Vi skal på vekstkontroll pga. at jeg har lavt stoffskifte (hatt det i mange år). Virker som at det er litt ulik praksis på hvordan det blir fulgt opp og håndtert - fastlegen min trodde ikke ekstra oppfølging (ut over hyppigere prøver) var nødvendig, men jordmor og ultralydlegen vi var på OUL hos tok det som en selvfølge at vi skulle på vekstkontroll også.  :blomst:  

 

T&H: Jeg mener det stod 3 mnd før termin på den fra apotek 1 og rema, iallefall. Jeg har bestilt og fått "hentekodene", men må vente en ukes tid før jeg får hente de ut. Gleder meg!  :D  

Annonse

 

 

Ja, husker fra forrige gang av jordmoren sa at kroppen gjorde seg klar på nattevåk. Man skal kunne klare nattamming, med lite sammenhengende søvn som resultat når babyen(e) er ute :) Syntes det er flott hvordan kroppen forbereder oss!

 

Ja, det må jeg si meg enig i :)

Jeg har tilbragt morgenen på legekontoret, men gikk derifra med tårer i øynene.. Frustrert og lei meg! Ble overhodet ikke hørt, og fikk egentlig beskjed om at det helt sikkert ikke er svangerskapsrelatert, men at jeg heller er plattfot + diverse annet som "kanskje" kunne bidra... (alle de tingene visste jeg, men å strekke ut noen ganger iløpet av dagen og bytte stilling etc hjelper åpenbart ikke..). 

 

hvis det ikke er svangerskapsrelatert er det jo rart jeg har jobbet med det samme i flere år og så dukker det opp først nå de siste ukene? Dessuten hjelper ikke nye såler i skoene (etter noen mnd på venteliste) meg til å holde ut på jobb NÅ... Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, føler timen gikk som jeg fryktet.. neste sv.kontroll er også hos lege pga de anbefalte det for 28-ukerskontrollen, så skal jeg vente på kontroll hos JM for å møte noen som lytter, må jeg bite tennene sammen en mnd til... 

 

Ikke fristende å bytte lege heller selv om jeg tenkte tanken.. ventet lenge på å få kvinnelig fastlege og i mellomtiden hadde jeg en mann som jeg ikke orket tanken på å gå til.. og går jeg til JM og hun kontakter legen min og snakker om sykmelding så føles det bare ut som at jeg "overkjører" legen.. ikke lyst å fornærme henne heller (det er meg i et nøtteskall)......  :sjenert:

Uffameg Canvas, det hørtes ikke ut som noen god time hos legen. Men du sliter og har vondt uansett om det er svangerskapsrelatert eller ikke. Sa du hva du selv tenkte og hvordan det var på jobb? Er som du sier selv at det ikke hjelper med såler i skoene om to måneder, når det er nå du sliter. Så kjipt å ikke føle seg hørt:( !

 

Jeg har også vært hos legen i dag og det gikk fint. Ble sykmeldt i 50% for vondt bekken og kynnere hver gang jeg beveger meg litt for hurtig. Ikke så lett i fysisk jobb med andre ord ;) men sjefen var ikke helt happy! Så mye, er du SÅ sliten? Som om ikke jeg hadde dårlig samvittighet fra før :(

Canvas, æsj. Så lite trivelig! Jeg ville nok byttet lege. Fælt å ikke bli hørt!

 

Bentix, en sånn sjef har jeg og. "Hvis vi skal tilrette så mye til deg her, så blir vi andre sykemeldt!" Jeg sa tydelig ifra at det ikke var for min skyld, men for barna i magen og at det ikke var aktuelt for meg å gjøre de og de oppgavene uansett hva hun sa. Ingen ble syemeldt ;)

 

Jeg har blitt litt barskere av å tenke på ungenes beste - det gjør ikke sjefen.

Den legen din Canvas.....for eit mehe! Av og til er kvinner kvinner verst, hadde ein sånn vikarierende her- gjekk ikkje meir til ho..av typen svangerskap er ikkje ein sjukdom...media, veit det, men av og til følgjer det ein del plager med som er vanskeleg å pressa- det er ikkje alle så gode til å sjå...håpar du får hjelpa fungerer snart. Mulig å ta kontakt med jm før? Her snakkar eg berre med jm , ho med lege så kjem sjukemeldinga . Har inntrykk av at det er ho som vurderer den saka.

Grøne: Ja jeg tenker litt at kvinner kan være verst på "det området" noen ganger - jeg vet hun har 2-3 unger selv, og det er en viss mulighet for at hun har hatt forholdsvis "enkle" svangerskap selv (og muligheten for tilrettelegging, istedenfor en sjef som er opptatt av å furte og være vanskelig ;-) ) ? Og da er det lett å sammenligne andre med seg selv og tenke at det ikke kan være så gale... 

 

Bentix: Ja jeg sa ganske ordrett at èn time på jobb er nok til at ryggen, beina og "underlivet" verker såpass intenst at jeg får lyst å legge meg på gulvet og grine... og at sjefen min ikke vil tilrettelegge, får ikke lov å lene meg til noe engang, og ikke ta sitetpauser (jobber også mye alene, og da er det mengden kunder som styrer muligheten til å ta pause i det hele tatt... har gitt beskjed til arb.giver om at jeg trenger muligheten til å sette meg, men nei..)... Likevel null tegn til å vise forståelse for at jeg har skikkelig vondt... Hadde ikke gått til lege i det hele tatt om jeg ikke hadde følt at det var passert grensen til uutholdelig..

 

Rådet jeg fikk var i bunn og grunn å strekke ut litt innimellom og å ta paracet... Har ikke så lyst å proppe kroppen full av smertestillene heller da, hadde det nå enda vært bare meg selv jeg skulle ta hensyn til så.. 

 

Må innrømme at jeg har fellt noen tårer idag, blir frustrert og lei meg bare av å tenke på det, og kvier meg sånn til å måtte gå på jobb når det er så vondt... så bidrar sikkert hormonene til at det blir litt mer gråting enn normalt idag da...  :ph34r:

 

Tror JM er mer forståelsesfull ang sånne ting, men vet ikke om det hjelper hvis det er fastlegen min som må skrive ut en evt sykmelding uansett... hun kan jo bare si til JM at hun har konkludert med noe annet.. og som sagt er jeg redd for å fornærme henne også,.. ikke at jeg ikke tror hun tåler det, det blir bare så superawkward å skulle dit senere... :sjenert:  

Annonse

Skjønner deg godt, Canvas! JM kan skrive på svangerskapspengersøknaden at sånn og sånn må det tilretteleges. Om sjefen ikke får til det, så kan du jo sende søknaden. Eller? Går ikke det? Tenker at da trenger du ikke ta det igjennom legen...

 

Skjønner godt at det er ekkelt! Vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort... Men nøkkelen blir vel jm høres det ut som!

Hm, kom til å lura på om kiropraktoren kan sjukemelda? Verdt eit forsøk...elles må du nesten bruka eigenmelding dei verste dagane, og så prøva legen igjen. Ho som fagperson skal jo Vita at det ikkje er bra å ta Paracet dagleg?

Hm, kom til å lura på om kiropraktoren kan sjukemelda? Verdt eit forsøk...elles må du nesten bruka eigenmelding dei verste dagane, og så prøva legen igjen. Ho som fagperson skal jo Vita at det ikkje er bra å ta Paracet dagleg?

Tanken slo meg også. Lykke til, Canvas. Hold oss oppdatert :)

Uff dere har kanskje rett, vurderer å ringe helsestasjonen i morgen tidlig (skal ikke på jobb før litt utpå dagen) og høre om "min" JM har tid til en prat enten på tlf eller om hun har noen ledige timer denne uka slik at jeg kan komme inn.  :blomst:  

 

Tror mye av reaksjonen min idag også går på at jeg har brukt hele helga på å "manne meg opp" til å komme meg til legen, og så gikk det så ille som jeg fryktet likevel. Jeg er ikke av den beinharde typen  :sjenert:

 

Å spise paracet til alle måltid er iallefall ikke aktuelt. Greit nok at det skal være ok for gravide å ta, men det er ikke ment som noen langtidsbehandling, og, lillegutt kommer først - uansett! 

Neimen, så uheldig du har vært med legen din! Jeg skjønner at leger skal være litt kritiske, men det får da være måte på!

 

Jeg føler nesten jeg har motsatte problem. Skal til legen neste uke, og driver å lurer på hva jeg skal si for at han ikke sykemelder meg mer. Jeg har nemlig etter en dag på jobb mistet hele restitusjonen jeg fikk etter en ukes høstferie. Jeg vet det ikke er farlig å være sliten, verken som gravid eller til vanlig, men jeg er så vond i bekken og underliv (digre åreknuter som hovner opp når jeg står/går....) at jeg ikke klarer å konsentrere meg skikkelig når jeg er på jobb. Yrkesstoltheten slår inn litt ovenfor brukerene som jeg føler bare får meg tilstede, men ikke "med".

Neimen, så uheldig du har vært med legen din! Jeg skjønner at leger skal være litt kritiske, men det får da være måte på!

 

Jeg føler nesten jeg har motsatte problem. Skal til legen neste uke, og driver å lurer på hva jeg skal si for at han ikke sykemelder meg mer. Jeg har nemlig etter en dag på jobb mistet hele restitusjonen jeg fikk etter en ukes høstferie. Jeg vet det ikke er farlig å være sliten, verken som gravid eller til vanlig, men jeg er så vond i bekken og underliv (digre åreknuter som hovner opp når jeg står/går....) at jeg ikke klarer å konsentrere meg skikkelig når jeg er på jobb. Yrkesstoltheten slår inn litt ovenfor brukerene som jeg føler bare får meg tilstede, men ikke "med".

 

Jeg også forstår at leger skal være kritiske (og er HELT for at de tenker seg om to ganger før de sykemelder eller skriver ut resepter!), men jeg trodde jeg forklarte hvordan jeg hadde det ganske tydelig... sa også spesielt ifra om hvordan det oppleves på jobb, og at jeg blir møtt med veldig liten forståelse fra arb.giver (på noen områder er det enkelt og greit ikke mulig å tilrettelegge mer - og det er ikke arb.giver sin feil. Men på andre områder tror jeg han bare prøver å være vanskelig fordi han er sint på meg av andre grunner)... 

 

Ang din situasjon tenker jeg forøvrig at når du mister hele restitusjonen på èn dag så er det kanskje riktig å være sykemeldt? Sliten er absolutt ikke farlig nei, men du skal ha det bra med deg selv, og som du sier skal du jo også klare å være tilstede mer enn bare rent fysisk...?  :Nikke:

 

Men har i dag lurt litt på om det kan være min egen feil? Jeg BAD ikke om sykemelding direkte heller... Jeg bad om hjelp til å finne ut hva som er galt, og hva jeg kan gjøre med det, og hvordan håndtere hverdagen.. 

 

Uansett så har jeg kontaktet JM og spurt om hun har ledig tid til at jeg kan få 28ukerskontrollen hos henne, istedenfor legen min.. Regner med det går i orden selvom den kontrollen er anbefalt å ha hos lege.. Men jeg googlet meg frem til at på den kontrollen er det vanlig å måle blodprosent? Kan JM rekvirere de prøvene, eller må jeg gå via lege uansett?  :vetikke:

 

Velvel, snart leggetid her (Egentlig for to timer siden, men!), lillegutt er aktiv, noe jeg ikke kan klandre han for hvis han er like høy på sukker som jeg er (har hatt et visst inntak av sjokolade i kveld)  :danse:

Endret av Canvas

Kan ikkje du berre gå på legekontoret og ta prøven og be dei senda resultatet til jm? Her er dei på samme kontor/ praksis, så det er så lettvint skjønar eg. God kommunikasjon mellom lege og jm og heldigivs. Så eg går berre til legen om det er noko spesielt, alt anna hjå jm..burde vore likt overalt.

Lukke til!

 

Neimen, så uheldig du har vært med legen din! Jeg skjønner at leger skal være litt kritiske, men det får da være måte på!

 

Jeg føler nesten jeg har motsatte problem. Skal til legen neste uke, og driver å lurer på hva jeg skal si for at han ikke sykemelder meg mer. Jeg har nemlig etter en dag på jobb mistet hele restitusjonen jeg fikk etter en ukes høstferie. Jeg vet det ikke er farlig å være sliten, verken som gravid eller til vanlig, men jeg er så vond i bekken og underliv (digre åreknuter som hovner opp når jeg står/går....) at jeg ikke klarer å konsentrere meg skikkelig når jeg er på jobb. Yrkesstoltheten slår inn litt ovenfor brukerene som jeg føler bare får meg tilstede, men ikke "med".

 

Jeg også forstår at leger skal være kritiske (og er HELT for at de tenker seg om to ganger før de sykemelder eller skriver ut resepter!), men jeg trodde jeg forklarte hvordan jeg hadde det ganske tydelig... sa også spesielt ifra om hvordan det oppleves på jobb, og at jeg blir møtt med veldig liten forståelse fra arb.giver (på noen områder er det enkelt og greit ikke mulig å tilrettelegge mer - og det er ikke arb.giver sin feil. Men på andre områder tror jeg han bare prøver å være vanskelig fordi han er sint på meg av andre grunner)... 

 

Ang din situasjon tenker jeg forøvrig at når du mister hele restitusjonen på èn dag så er det kanskje riktig å være sykemeldt? Sliten er absolutt ikke farlig nei, men du skal ha det bra med deg selv, og som du sier skal du jo også klare å være tilstede mer enn bare rent fysisk...?  :Nikke:

 

Men har i dag lurt litt på om det kan være min egen feil? Jeg BAD ikke om sykemelding direkte heller... Jeg bad om hjelp til å finne ut hva som er galt, og hva jeg kan gjøre med det, og hvordan håndtere hverdagen.. 

 

Uansett så har jeg kontaktet JM og spurt om hun har ledig tid til at jeg kan få 28ukerskontrollen hos henne, istedenfor legen min.. Regner med det går i orden selvom den kontrollen er anbefalt å ha hos lege.. Men jeg googlet meg frem til at på den kontrollen er det vanlig å måle blodprosent? Kan JM rekvirere de prøvene, eller må jeg gå via lege uansett?  :vetikke:

 

Velvel, snart leggetid her (Egentlig for to timer siden, men!), lillegutt er aktiv, noe jeg ikke kan klandre han for hvis han er like høy på sukker som jeg er (har hatt et visst inntak av sjokolade i kveld)  :danse:

 

Ja, jeg kan ikke skjønne at legen din kan forsvare jobben hun gjør for deg. Det høres jo ut som hun ikke har hørt på deg i det hele tatt! Vi skal ikke trenge be om sykemelding, det skal legen forstå utfra hva vi forteller. Og jobben din høres ikke bra ut for helsa di!

 

I uke 28 må man ta blodprøver ja, men tror jm kan gi lapp for det, også tar du de bare på legekontoret uten time.

 

Jeg er per i dag sykemeldt 50%, og håper jeg får fortsette med det, sånn egentlig. Grunnen til at jeg ikke vil sykemeldes helt er at jeg ikke ønsker det stigmaet med at "du klarer jo å gjøre litt hjemme, hvorfor jobber du ikke?". Hjemme tar jeg pauser akkurat når det passer, jeg sover litt, mannen passer barn om jeg er sliten og jeg kan sitte så mye jeg vil; men dette tenker jo ikke Ola Nordmann på :eeeh:

Jeg føler jeg klarer akkurat å være med de timene jeg er på jobb, verken mer eller mindre. Jeg får ikke forberedt meg så godt som jeg burde, men gjør jobben min og går hjem. For øyeblikket får jeg (og sjefen) være fornøyd med det! Så får vi se så lenge det ikke går ut over brukerene.

Venter: altså den der holdningen fra andre om at hvis du klarer å gjøre litt hjemme så klarer du å jobbe også, synes jeg er så utrolig merkelig. Kan ikke folk skjønne forskjellen? Jeg klarer også å gjøre litt hjemme, men hjemme kan jeg legge meg på sofaen og slappe av når jeg trenger det. Det kan jeg ikke på jobb! Jeg tar gjerne pause etter å feks ha ryddet ut av oppvaskmaskin - orker ikke å brette klær eller støvsuge uten å først hvile! Arbgiveren min har dessverre en sånn holdning - hadde jeg vært sykemeldt kunne jeg neppe vist meg på senteret i det hele tatt uten anklager og baksnakking. Noen skjønner ikke at å være på butikken i 15 minutt ikke er det samme som å stå oppreist på betonggulv i 8 timer!

 

Har heldigvis en mann som skjønner at det er tungt, han liker ikke å se at jeg har så vondt når jeg kommer fra jobb, og prøver så godt han kan å ta begges del i huset, samt kjører/henter meg når han er hjemme, uten at jeg trenger spørre.. :')

 

Var hos JM på fredag, det var veldig godt merker jeg. Fikk snakket litt, og fikk tilretteleggingsskjema. Har ikke rett på svangerskapspenger uansett men er iallefall likevel en skriftlig anbefaling fra henne om hva jeg trenger, og hun tar kontakt med legen og anbefaler sykemelding hvis jeg ikke får den tilretteleggingen og må fortsette på denne måten.

 

Fikk også høre hjertelyden igjen, synes det er verdens fineste lyd! Men var rolig og ubekymret i omtrent et døgn før jeg nå uroer meg igjen. Synes det har vært så stille fra lillegutt siste døgnet (helt fra i går kveld). Kjenner liv altså, men det er så mye "svakere" enn normalt... ikke de kraftige bevegelsene som får hele magen til å "hoppe" synlig utenifra, og som nærmest er ubehagelig (bare fysisk da, jeg elsker sparkene selv om det til tider er litt ømt!). Så selv om det er liv der inne begynner jeg bli urolig nå, det er så merkbart svakere enn normalt!

 

Googling hjelper heller ikke, har sett flest "ingenting å uroe seg over"-svar, men to eller tre skrekkhistorier er mer enn nok... :!

Hvilke blodprøver tar man vanligvis i uke 28?

Jeg må følge opp alt selv, synes jeg... På sykehuset konsentrerer de seg bare om tvillingene og hos jm/lege følger de ikke opp så nøye fordi "det gjør jo sykehuset" (derav jernlager-krisen min...hvor jeg ba om blodprøver selv.)

Legen min er kjempeflott, altså. Men jeg må be om alt, virker det som.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...