Gå til innhold

<3 Oktober 2014 <3


Caliope

Anbefalte innlegg

Gratulerer så mye med den lille, store gutten Inger79! :) Og takk som deler/oppdaterer! Slike koselige innblikk gir mot til oss ventende om å fortsatt holde ut ventetiden! ;) Har inntrykk av at fødsler med igangsettelse kan være ganske tøffe, ja. Godt du kan kose deg hjemme med babyen nå. Du må prøve å trøste deg med at såre bryst mest sannsynlig straks ikke er så såre lenger! Jeg har i hvert fall erfart 2 ganger at det brått ble mye bedre når første uke med amming var unnagjort! Ellers har nok helsesøster som kommer noen gode råd til deg! ;) Å sprade rundt hjemme litt toppløs like etter amming, for så å smøre på litt salve (husker ikke hvilken som gjorde susen, men googler du finner du nok noen navn). Lykke til videre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Da har jeg begynt å få maserier eller svake rier. Faen så vondt det gjør! Og så typisk at dette begynner natten etter at jeg har sovet ekstremt dårlig :( skulle liksom bruke denne natten på å hente meg inn igjen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er kjedelig. Prøv å sove på dagen i dag - i tilfelle det blir fødsel i natt eller om det blir enda en natt med malerier event, så kan du ha godt av de ekstra timene i sengen nå! 😊 lykke il! Krysser fingre for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg begynt å få maserier eller svake rier. Faen så vondt det gjør! Og så typisk at dette begynner natten etter at jeg har sovet ekstremt dårlig :( skulle liksom bruke denne natten på å hente meg inn igjen :(

Spennende! Hvordan er formen i nå?

 

Jeg er i dag 4 dager på overtid, ble tøyd av jm i går men kjenner ingen ting (!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tide med ei oppdatering...Onsdag 15.okt fekk vi en stor fin gut på 4250g og 51cm etter en tøff fødsel. Var på overtidskontroll og det vart bestemt at dei skulle ta vatnet sidan eg var ei veke på overtid. Riene starta fort,men var ikkje særleg effektive. Gjekk og venta på at min kjære skulle komme,og med det samme han kom inn døra auka riene :ler: Sjølve opningstida gjekk relativt fort,men pressriene var dårlege og det tok lang tid å få han ut. Men en UTRULEG deilig følelse når alt var overstått. No har vi vore heime i snart ei veke og prøvar å kose oss så godt vi kan. Men såre bryst er eit problem!! Spesiellt det eine brystet er fryktelig sårt,tårene sprett når eg skal legge han til, og han får aldri tak på første forsøk. Skal ha heimebesøk av helsesøster over helga,håpar ho kan hjelpe.

 

Gratulerer! :)

 

Jeg vil bare si at du ikke er alene om brystproblematikken. Jeg vil skrike av smerte hver gang hun skal spise.. Det gjør så vondt!! Venter jordmor i dag, håper hun kan trylle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tenkte å skrive fødselshistorien; det har tatt lengre tid enn jeg hadde håpet på, men endelig kommer den. Jeg har en tendens til å skrive mye, og dette er like mye for meg selv å bearbeide fødselen som for å dele med dere. Bare å hoppe over hvis det blir for langt. :P 

 

Jeg hadde termin 2. oktober, men på grunn av alderen min (44 år) og tidligere dødfødsel, visste jeg at jeg ikke ville gå over termin. I uke 37 fikk jeg en dato, 22. september (ville være 39+0) å forholde meg til for igangsetting. Men så var jeg til jordmor kontroll 38+0, der hun spurte om bevegelsene. Først da tenkte jeg over at det egentlig var litt lite av det, og sa fra. Alt var i orden ellers (hadde begynt med ukentlige CTG pga alder og svangerskapsdiabetes), men hun sa at hvis babyen ikke begynte å bevege seg mer, så måtte jeg ringe på morgenen dagen etter og komme tilbake.

 

Dagen etter var det fortsatt lite bevegelser, så jeg tok kontakt og måtte komme ned for ny CTG, som var i orden. Men da legen skulle ta ultralyd, så mente hun det var +13% vekt avvik (forrige uke var det bare +1%), pluss at det var 4+ i urinen på hvite blodlegemer. Jeg hadde også ganske vondt i magen og en del sterke kynnere som ble registret på CTG. Hun var ikke fornøyd med å sende meg hjem, og dermed ble jeg lagt inn. En overlege kom da og sa at hvis det var orden, og siden jeg skulle settes igang uken etter, om de bare kunne begynne den dagen. Jeg sa meg enig, og fikk ballongkateter. Måtte overnatte på sykehuset, men dagen etter fikk jeg reise hjem på perm.

 

Overlegen som så meg den dagen lovet oss at det ville bli baby senest lørdag eller søndag (dette var en tirsdag), da de ville ta keisersnitt hvis den ikke kom av seg selv innen slutten av fredag, på grunn av min tidliere dødfødsel. Det var stor pågang på føden, og mens de skulle ta ut ballongkateter kl 18 onsdag (38+2) og sette første pille vaginalt, så måtte de avvente da det var ingen ledige føderom, og de mente det ville gå fort for meg som var firegangsfødende. Kl 22 datt ballongkateteret ut av seg selv, og jeg fikk beskjed om å legge meg og sove, første pille ville komme dagen etter.

 

Våknet torsdag, ny overlege, ny plan. NÅ skal vi begynne med piller, det som burde vært begynt kl 18 dagen før. Fikk en pille kl 10, og ingenting skjedde. Ting tok seg opp på føden igjen, og en gang til ble jeg satt på vent. Fikk ikke noe ny pille (de skulle sette dem hver 6. time, totalt 6 piller kunne jeg få) før langt ut på kvelden, men ingen respons. Fredag var jeg begynt å bli rimelig lei meg og ønsket de skulle prioritere min fødsel som de selv hadde valgt å sette i gang. Fikk da tre piller den dagen med omtrent 6 timers mellomrom, men ingen respons igjen. Var fortsatt like umoden som da jeg kom inn, og hadde gått fra 2 cm åpning til 1 cm åpning.

 

Lørdag morgen fikk jeg den siste pille jeg kunne få. Fikk en super jordmor som avtalte med legen å sjekke meg kl 14, for hun var helt sikker på at den pillen ville gjøre susen. Kl 14 ble jeg flyttet til fødestue, hvor de sjekket meg og fant at ingenting hadde skjedd. Ingenting! Var superlei meg. Jeg hadde en Bishop score på 5, og siden jeg var flergangsfødende, skulle hun prøve å ta vannet. Det fikk hun ikke til, mormunnen var langt oppe og bak. Og det gjorde innmari vondt for meg da hun prøvde. Hun prøvde en gang til, så ble en overlege tilkalt. Hun prøvde et par ganger uten hell, hun også. Mannen min sa at det var helt grusomt å se på, og han er sykepleier og vant til ekle ting. Det gjorde så vondt, kan ikke beskrive hvor vondt det var. Etter at hun hadde prøvd 5 ganger, så sa hun at hun ikke skulle prøve mer for nå var det på grensen til mishandling av meg. Hun skulle ringe og bestille operasjonssal for keisersnitt. Jeg spurte om hun kunne prøve én gang til, vil jeg ville gjerne slippe keisersnitt hvis mulig – selv om jeg ønsket å bli sterilisert og hadde skrevet under på papirene i tilfelle det skulle bli keisersnitt. Hun sa hun kunne det, men hun hadde ikke særlig lyst og foreslo at jeg og mannen pratet litt om hva vi ønsket videre.

 

Vi pratet, og kom fram til at vi ønsket å prøve én gang til, og lege sa seg enig i det. Hun prøvde, og det gikk ikke å ta vannet. Nå var jeg lei og kunne egentlig tenkt meg keisersnitt, men virkelig ville unngå det. Overlegen sa hun hadde hatt en femgangsfødende for ikke lenge siden der i gangsetting ikke gikk, og de valgte å sette ballongkateter på nytt i tolv timer, og det gjorde at fødselen kom i gang. Hun foreslo også modningsakupunktur, noe jeg sa ja til (men av en eller annen grunn ikke fikk). Det visste seg senere at alle jordmødrene på vaktrommet og overlegen var fortvilet at en firegangsfødende skulle ha en mislykket i gangsetting, og prøvde å tenke på alt mulig de kunne gjøre for å unngå keisersnitt. Jeg valgte å prøve ballongkateter på nytt i 12 timer, for så å ta keisersnitt hvis ikke fødselen kom i gang.

 

Jeg fikk én time å hvile meg før de skulle legge inn ballongkateteret. Så kom jordmor og overlegen inn igjen og jeg gikk på do, og så la meg opp på benken. Da jeg lenet meg bakover, sa jeg til overlegen, «Det renner noe ut, enten så er det vannet eller blod.» Legen så på underlivet mitt som om hun aldri hadde sett noe så rart – uttrykket på hennes ansikt skulle jeg gjerne hatt bilde av for det var litt komisk – og hun sier at hun tror kanskje det er vannet som er gått, og det fire timer etter at de først begynte å prøve å ta det. Jordmor kom og så også, og de ble enige om at det måtte være vannet, og da kunne jeg ikke få ballongkateter likevel. Overlegen forklarte at nå fikk jeg 2 timer på å komme i gang før jeg ble satt på drypp.

 

Jeg ville IKKE ha drypp, hadde det med første fødsel og det var helt grusomt. Men hun sa jeg kunne få tidlig epidural, så da ble det slik. Og hun forklarte videre at dryppet ville økes hver halv time til jeg kom ordentlig i gang av meg selv, eller til maks dosen ble nådd hvorpå jeg ville få bare 2 timer å få ungen ut, ellers ville det bli keisersnitt. Dryppet kunne økes fra 30 til 180 men en økning på 30 hver gang.

 

Selvfølgelig begynte ikke riene bare av at vannet gikk (det har gått så fint ved fødslene 2 og 3 å bare ta vannet, så dette fortvilet meg), og jeg måtte få drypp. Det var nå gått 4 døgn siden i gangsetting ble startet, og dermed ville denne fødselen bli min lengste. Dryppet gjorde ikke så vondt i begynnelsen, men da det var vaktskift, kom en ny jordmor (verdens beste!) inn og sa hun hadde bestilt anestesilegen for å sette epidural. Det var kl 23.00. Samtidig beklaget hun at hun måtte øket dryppet for det var på tide. Det ble den 3. økningen av totalt 4 som måtte til.

 

Epidural har jeg dårlig erfaring med og var i grunn irritert at jeg måtte få det, men jeg hadde så vondt at det var greit. Fram til epiduralen ble satt, fikk jeg bruke en TENS på ryggen, og selv om det ikke tok smertene, det var veldig distraherende og jeg synes det hjalp på den måten. Hadde jeg visst da det jeg vet nå, ville jeg bare fortsatte med TENS i stedet for epiduralen. Riene kom ganske tett og anestesilegen måtte til slutt be jordmor slå av dryppet for hun ikke fikk gjort jobben. Da det var ferdig, fikk jeg ganske raskt god bedøvelse på høyre side, og det siste anestesilegen sa før hun forlot rommet var, «Snu deg snart så ikke du blir bedøvet bare på den ene siden.» Det var for sent, selv om jeg snudde meg til venstre side med en gang. Jeg fikk aldri noe bedøvelse på venstre siden, og for en merkelig følelse det var å kjenne alt bare på én side av kroppen!

 

Fram til da hadde ingen sjekket åpningen og jeg lurte på om alle disse riene faktisk gjorde noe. Snakket hele tiden med jordmor, som aldri forlot rommet under hele fødselen, om keisersnitt, for jeg var helt sikkert dette ikke ville fungere. Var lei meg, for jeg hadde spurt min bestevennine om å bli med på fødselen for å ta bilder, og selvfølgelig ville ikke hun få lov til å bli med inn til operasjonsstuen. Jordmor sa at min venninne kunne vente på at mannen min kom ut med babyen og så bli med og ta bilder av alt som skjedde med babyen. Men jeg ville virkelig ha bilder av selve fødselen.

 

En annen ting som plagget meg var at ungen kunne komme til å bli født 20.09, av en grunn som alle synes var ganske morsomt. Jeg som er amerikansk har veldig vanskelig for å uttale «tjue» riktig, og mange misforstår og hører «sju». Det er med disse «tj» og «sj» lydene, vanskelig for meg altså. Og jeg ville ikke si at ungen min er født den «tyvende», for oversatt direkte til engelsk betyr det «thieving», eller det å stjele. Alt man skal bekymre seg for under en fødsel, men dette plaget meg virkelig! Ble så glad da mannen min sa at nå var klokken over midnatt og ungen ville bli født den 21. september, en dato jeg kan uttale. For en lettelse for meg!

 

Klokka 01.00 undersøkte jordmor meg og sa det var 4 cm åpning, og sa at det ville bli fødsel likevel, ikke keisersnitt, og sikkert innen 3 timer. Samtidig ville jordmor at jeg skulle gå på do og tisse da jeg hadde fått så mye væske. Var kjempevanskelig å gå da jeg hadde maks dose epidural (uten effekt på venstre side), og på et punkt sa jeg til jordmor, «Nå blir alt svart og alle lydene forsvinner.» Var like før jeg svimte av, og hun og mannen holdt meg opp til det gikk over. Kom meg endelig på doen men på grunn av epiduralen og min TVS operasjon, fikk jeg ikke til å tisse. Jeg er også svært vanskelig å katetisere på grunn av den operasjon (mot stress inkontinens), så jeg gledet meg ikke til det. Fikk komme meg i sengen igjen og la meg ned og kjente at blæren skulle sprenge snart om jeg ikke fikk tisse.

 

Jeg må ha laget noen annerledes lyder, for jordmor spurte meg om jeg skulle presse, og jeg svarte, «Nei, men det er ikke lenge før.» Hun sa at hvis vi skulle ha noen til å ta bilder, så måtte vi ringe med en gang. Mannen min fikk ringt min vennine kl 01.15 og sa hun måtte komme og at det var 4 cm åpning. Like etterpå sa jeg at jeg måtte presse, og hun sjekket og sa det var 10 cm åpning, men at babyen var ikke helt nede enda, nesten, men jeg kunne begynne å presse forsiktig.

 

Jeg begynte å presse 01.30, samtidig som min venninne kom inn og skyndte seg med å sette opp kameraet og stativet. Jordmor spurte om jeg skulle ha bilder av selve fødselen mens babyen kom ut, og jeg sa ja. Snille jordmoren min sto da til siden i en litt ugunstig stilling for seg selv så min venninne kunne fotografere ungen på vei ut. Jeg hadde ønsket å føde på knærne, noe hun sa jeg kunne gjøre, men av en eller annen grunn, ba hun meg ligge på benken og føde i den stillingen som er best for jordmor og lege. Det var greit nok, men er mer vanskelig å få ut babyen, og jeg klarte ikke løfte meg opp for å presse. Heldigvis kunne mannen min hjelpe til med det siden han ikke måtte ta bilder. Da hodet var på vei ut, gjorde det så mye mer vondt enn alle de andre gangene og jeg sa, «Please stop, you're hurting me.» (på engelsk, hadde for vondt til å finne ordene på norsk) til jordmoren. Jeg trodde hun gjorde noe med meg, men hun forklarte det var hodet som stanget og det ville gå over raskt. Noen få press til, og babyen min kom 01.47.

 

Vi visste ikke om det var gutt eller jente, og jeg ba om at ingen sa noenting, bare gi meg babyen og la meg finne ut selv. Det gjorde de, og jeg kunne selv oppdage at det var en jente, jente nummer 4 for oss, som hadde bestemt seg i januar å bli i vår familie. Jeg som ikke hadde ønsket flere barn og hadde slet mye med tanken på å begynne på nytt, ble forelsket ganske raskt i den nydelig jenta mi, akkurat som jeg visste ville skje. Vår lille familien var nå komplett og lykken ubeskrivelig!

 

Med samtale senere med jordmoren for å få klarhet i alt, så sa hun at alt egentlig skjedde mellom kl 01.00 og 01.47, en rimelig kjapp og vond fødsel. Hun kunne tippe at jeg var på rundt 3 cm åpning mellom 00.00 og 00.45 en gang, så dette ble regnet som en styrtfødsel. Selv om dette for meg var den helt klart vondeste fødsel av mine 4, så var det også den beste. Hadde en super jordmor som forklarte underveis hva som skjedde, når jeg skulle presse og når jeg skulle bare puste, og ikke minst, som visste mye omsorg.

 

Jeg fikk nydelige bilder av fødselen, noe som er helt spesielt. Min venninne sier det var det største øyeblikket i hennes liv (utenom sine egne fødsler) og var så glad for å bli med på fødselen og ha den erfaringen. Jeg var litt betenkt over å ha henne der, syntes det føltes litt rart ut å dele fødselen sånn, men samtidig så er hun min bestevennine og jeg står nesten like nær henne som mine søstre. Og i etterkant er jeg kjempeglad hun var der for å ta bilder, og jeg følte ikke det var rart eller ukomfortabel i det hele tatt under selve fødselen. Er bare glad hun var der, og at hun rakk fram i tide!

 

Jenta kom altså 38+6, 21. september 2014. Hun var 3440 gram og 49 cm lang og 34 cm rundt hodet. Akkurat midt i mellom søstrene sine i størrelse, som kom i hhv uke 36 og 41. Hun er nå 1 måned gammel, veldig snill (bra for en gammel mor og far!) og veide 4040 gram på sin 1 måneds-dag.

 

Lykke til videre til dere som fortsatt venter! Blir på en måte litt misunnelig på dere som fortsatt har mage, for det er jo spesielt, siden dette var min aller siste graviditet og fødsel. Men samtidig så er det så koselig å ha babyen her! Jeg kommer til å fortsette å lese her til alle i oktober-gruppa har født. Håper vi treffes på DIB!

 

Klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble baby på meg idag :) kl 11.33 kom lillebror til verden. 3.6kg tung og 52 cm lang. Det var vondt, tungt og helt jævlig, men absolutt verdt det! Nå skal jeg krangle meg til å få komme hjem for her på felles soverom nekter jeg å være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med babyene Mamsen vil ha nr. 2, Shai_z og alle andre! Gud hvor misunnelig jeg er! Gleder meg sånn til å få fødsel overstått og veslejenta på brystet.

 

Jeg har fremdeles 6 dager til termin, så jeg har jo ikke lov til å klage, men det kjennes virkelig ut som om hun har tenkt seg ut når som helst. Jeg kjenner så sterkt nedpress at jeg må ta paracett. Kynnerne tar skikkelig i rygg og mage og jeg føler jeg må på do i ett sett. 2-åringen min kom tre dager før termin, så det er vel lov å håpe;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble baby på meg idag :) kl 11.33 kom lillebror til verden. 3.6kg tung og 52 cm lang. Det var vondt, tungt og helt jævlig, men absolutt verdt det! Nå skal jeg krangle meg til å få komme hjem for her på felles soverom nekter jeg å være!

Hurra!! Gratulerer med gutten😊😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

😍gratulerer til dere som nå har fått 😃koselig å følge dere alle mot slutten 😃utrolig hyggelig å lese fødselshistorier 😃

 

Skjønner det er tungt og litt slitsomt for dere som fremdeles venter ... Premien er nå nær 😃lykke til den siste tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med babyene Mamsen vil ha nr. 2, Shai_z og alle andre! Gud hvor misunnelig jeg er! Gleder meg sånn til å få fødsel overstått og veslejenta på brystet.

 

Jeg har fremdeles 6 dager til termin, så jeg har jo ikke lov til å klage, men det kjennes virkelig ut som om hun har tenkt seg ut når som helst. Jeg kjenner så sterkt nedpress at jeg må ta paracett. Kynnerne tar skikkelig i rygg og mage og jeg føler jeg må på do i ett sett. 2-åringen min kom tre dager før termin, så det er vel lov å håpe;)

Hørtes lurt ut å ta litt smertestillende så du ikke sliter deg helt ut .. Hold ut ..snart i mål
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye "Mamsen vil ha nr2"!! :)

 

Og gratulerer med jenten, shari_z! :) Jøss, skjønner godt behov for å skrive ned og bearbeide dette som for meg virker å ha vært en lang igangsettelsesprosess for å få babyen ut (selv om det jo endte i styrtfødsel som du skriver). Takk som delte! Kos deg masse videre med minstejenten og de tre andre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har ikke vært så veldig aktiv inne på forumet men følger med på når dere skriver :-). Har termin i dag og dette er min andre. 2 åringen min kom i rekordfart 6 dager på overtid. Startet med vannavgang og kjente lite i forkant sist. Er veldig spent kordan denne fødselen vil starte for har hverken mye nedpress eller murringer. Var hos jordmor tirsdag og da var det umodne forhold. Noen som vet om jeg kan regne med å komme i fødsel av meg selv snart uten å kjenne noen fødselsregister? Kjenner jeg er mye mer utålmodig denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært så veldig aktiv inne på forumet men følger med på når dere skriver :-). Har termin i dag og dette er min andre. 2 åringen min kom i rekordfart 6 dager på overtid. Startet med vannavgang og kjente lite i forkant sist. Er veldig spent kordan denne fødselen vil starte for har hverken mye nedpress eller murringer. Var hos jordmor tirsdag og da var det umodne forhold. Noen som vet om jeg kan regne med å komme i fødsel av meg selv snart uten å kjenne noen fødselsregister? Kjenner jeg er mye mer utålmodig denne gangen.

Det er vel ingen på jord som kan forutse når og hvordan en fødsel utarter seg! Men det beste man har å gå etter er jo tidligere fødsler og erfaringene til mor og eventuelt søstre.

 

Blir spennende i så fall! :-) Jeg er 5 dager på overtid, ingen tegn til fødsel, din første fødselhistorie er absolutt en trøst! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det kan bli fødsel her i e.m/kveld. :) Kjennes i hvert fall hittil i dag veldig likt ut som det gjorde morg. og f.m med nr. 2. Men de sier jo 3.mann er en luring og at det ofte blir flere "falsk alarm" før de er ute..;)

 

Våknet 05.30 av svake murringer i mage og rygg som har tiltatt og hyppige kynnere. Hadde det likt sist, og bare noen timer på slutten med vonde rier før hun var født 21.30 på kvelden. Håper på et noenlunde likt forløp denne gang og da selvf. helst i dag! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det kan bli fødsel her i e.m/kveld. :) Kjennes i hvert fall hittil i dag veldig likt ut som det gjorde morg. og f.m med nr. 2. Men de sier jo 3.mann er en luring og at det ofte blir flere "falsk alarm" før de er ute..;)

 

Våknet 05.30 av svake murringer i mage og rygg som har tiltatt og hyppige kynnere. Hadde det likt sist, og bare noen timer på slutten med vonde rier før hun var født 21.30 på kvelden. Håper på et noenlunde likt forløp denne gang og da selvf. helst i dag! ;)

Så gøy 😃håper det blir fødsel i kveld da 💛

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det kan bli fødsel her i e.m/kveld. :) Kjennes i hvert fall hittil i dag veldig likt ut som det gjorde morg. og f.m med nr. 2. Men de sier jo 3.mann er en luring og at det ofte blir flere "falsk alarm" før de er ute.. ;)

 

Våknet 05.30 av svake murringer i mage og rygg som har tiltatt og hyppige kynnere. Hadde det likt sist, og bare noen timer på slutten med vonde rier før hun var født 21.30 på kvelden. Håper på et noenlunde likt forløp denne gang og da selvf. helst i dag! ;)

 Krysser fingrene og venter i spenning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :) Drar i hvert fall mer ut tidsmessig denne gang..sovet litt nå da det ble få timer i natt. Vondere kynnere og tak i ryggen, men venter fortsatt på den første rien. Håper bare at det ikke skal avta for å stoppe opp, men tilta i styrke snart. Tror nå mer på en evt nattfødsel el morgendagen..:/

 

Håper det går fint hos dere andre!? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg født gutten vår! Han kom i går formiddag, etter drøyt 11,5 timer. 4290g og 51 cm. Jeg hadde time for igangsetting i går morges og er så lettet over at fødselen startet naturlig istedet (etter litt tøying av lege på overtidskontroll torsdag). Ukomplisert fødsel, men vondt selvsagt. Duppet utrolig nok mellom mange rier på natta, og kom gjennom åpningsriene med å stå og lene meg mot mannen. God opplevelse med vannfødsel etter at jordmor tilslutt tok vannet ved 8-9cm åpning. Gikk da i kåret og etter litt riepause satte pressriene igang som fy, og tok iflg jordmor drøyt ti min. Fikk gutten på brystet umiddelbart og det var helt fantastisk. Og ingen rifter- hurra!

 

Gratulerer til dere andre som har født! Og lykke til til dere som venter, belønningen kommer snart og er helt fantastisk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg født gutten vår! Han kom i går formiddag, etter drøyt 11,5 timer. 4290g og 51 cm. Jeg hadde time for igangsetting i går morges og er så lettet over at fødselen startet naturlig istedet (etter litt tøying av lege på overtidskontroll torsdag). Ukomplisert fødsel, men vondt selvsagt. Duppet utrolig nok mellom mange rier på natta, og kom gjennom åpningsriene med å stå og lene meg mot mannen. God opplevelse med vannfødsel etter at jordmor tilslutt tok vannet ved 8-9cm åpning. Gikk da i kåret og etter litt riepause satte pressriene igang som fy, og tok iflg jordmor drøyt ti min. Fikk gutten på brystet umiddelbart og det var helt fantastisk. Og ingen rifter- hurra!

 

Gratulerer til dere andre som har født! Og lykke til til dere som venter, belønningen kommer snart og er helt fantastisk :-)

Gratulerer så masse!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :) Drar i hvert fall mer ut tidsmessig denne gang..sovet litt nå da det ble få timer i natt. Vondere kynnere og tak i ryggen, men venter fortsatt på den første rien. Håper bare at det ikke skal avta for å stoppe opp, men tilta i styrke snart. Tror nå mer på en evt nattfødsel el morgendagen..:/

 

Håper det går fint hos dere andre!? :)

 

Spennende😀 lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til alle som har født, og lykke til alle som venter! :)

 

Her kom lillemann fredag 24/10 kl. 09.34, fire dager før termin. Det startet med vannavgang kl. 20.30 kvelden før, helt uten forvarsel (akkurat slik som begge min mors fødsler). Vi fikk komme inn på sykehuset på kontroll med én gang, og ble sendt hjem igjen i påvente av hyppige rier. De starta i bilen på vei hjem igjen, og vi venta til nesten midnatt før vi ikke turte å være hjemme mer. Vi fikk fødestue og ble satt til å vente, de ville heller ikke sjekke åpningen enda pga fare for infeksjon. Gikk frustrert rundt med rier og mye vondt, fikk varmepute som smertelindring, men det hjalp ikke særlig. Ville gjerne i badekaret som stod i rommet, men jordmor mente det var tidlig og kunne ødelegge riene hvis jeg fikk det for godt, dermed venta jeg. Fikk lystgass etterhvert, og det hjalp godt på en stund. På 5 cm ba jeg om epidural, og i ventetida på anestesilegen fikk jeg fentanyl som hjalp på å roe meg ned. En time gikk før anestesilegen kom, og for å være sikre sjekka de åpninga en gang til. "Her blir det ikke epidural, ungen skal ut!" 10 cm. Jeg ble på en måte letta over at vi nærma oss slutten, men samtidig hjalp ingenting jeg fikk av smertelindring mer, så dette ble vondt. Måtte få kateter pga full blære som stoppa ungen, men det gjorde overhodet ikke vondt. Pressa i noe som føltes som en evighet (de tok fra meg gassen også), litt over en time med tette rier, men ungen kom til slutt ut med et lite klipp ❤️ En helt perfekt liten gutt på 3580 gram og 51 cm, med masse hår. Vi er så forelska!

 

Det gjorde så innmari vondt å føde (unnskyld til dere som venter), men fy søren som det står respekt av enhver mor der ute! Tenk at folk overlevde før i tida... Kroppene våre er helt utrolige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til alle som har født, og lykke til alle som venter! :)

 

Her kom lillemann fredag 24/10 kl. 09.34, fire dager før termin. Det startet med vannavgang kl. 20.30 kvelden før, helt uten forvarsel (akkurat slik som begge min mors fødsler). Vi fikk komme inn på sykehuset på kontroll med én gang, og ble sendt hjem igjen i påvente av hyppige rier. De starta i bilen på vei hjem igjen, og vi venta til nesten midnatt før vi ikke turte å være hjemme mer. Vi fikk fødestue og ble satt til å vente, de ville heller ikke sjekke åpningen enda pga fare for infeksjon. Gikk frustrert rundt med rier og mye vondt, fikk varmepute som smertelindring, men det hjalp ikke særlig. Ville gjerne i badekaret som stod i rommet, men jordmor mente det var tidlig og kunne ødelegge riene hvis jeg fikk det for godt, dermed venta jeg. Fikk lystgass etterhvert, og det hjalp godt på en stund. På 5 cm ba jeg om epidural, og i ventetida på anestesilegen fikk jeg fentanyl som hjalp på å roe meg ned. En time gikk før anestesilegen kom, og for å være sikre sjekka de åpninga en gang til. "Her blir det ikke epidural, ungen skal ut!" 10 cm. Jeg ble på en måte letta over at vi nærma oss slutten, men samtidig hjalp ingenting jeg fikk av smertelindring mer, så dette ble vondt. Måtte få kateter pga full blære som stoppa ungen, men det gjorde overhodet ikke vondt. Pressa i noe som føltes som en evighet (de tok fra meg gassen også), litt over en time med tette rier, men ungen kom til slutt ut med et lite klipp ❤️ En helt perfekt liten gutt på 3580 gram og 51 cm, med masse hår. Vi er så forelska!

 

Det gjorde så innmari vondt å føde (unnskyld til dere som venter), men fy søren som det står respekt av enhver mor der ute! Tenk at folk overlevde før i tida... Kroppene våre er helt utrolige :)

 

Gratulerer med gutten og det som høres ut som en fin (men vond) fødsel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...