Junimagene i 3. trimester

[MBSS]

Takk for masse tips og råd ja, folkens! Selv om det kun er to år siden sist er det mye man glemmer, eller rett og slett ikke har fått med seg..

 

Når det gjelder antall sting så fikk jeg til svar når jeg spurte at de ikke hadde antallet, for de gikk litt "inn i hverandre"... Ikke sto det noe i journalen heller, bare ca hvor og hvor ille det var...

 

[Ønsker3gull]

Huff, det var tidlig for familiemedlemmet ditt å føde 8 uker før termin Makuahines:( Ikke særlig bra. Heldigvis som du sa så gikk det fint. Nå aner jeg ikke om dette kom kastet på henne og ingen forvarsler.. det gjør det jo ofte uten at man har gjort noe for å fremprovosere noe.

Tror uansett, dersom man kjenner noe som helst i ukene før fødsel, at man tar det med ro og prøver å lytte til kroppen.

Jeg også håper virkelig babyen blir inne ivertfall til uke 37! Det kan bare være så slitsomt som bare det på slutten og man bare vil bli ferdig, men resten av livet til nurket mitt som sunt og friskt og gått til termin er viktigere!

 

SÅ fint at du fant noe fint inni heftet da Makuahines. Et tips er om du ser på dalegarn, garnstudio(Drops) eller f.eks. Sandnesgarn sine sider så finner du masse fint å strikke! Spesielt Sandnes Garn har MYE fint til babyer.

 

Høres ut som du har alt på stell nå Junimage:) Jeg er straks i mål jeg også med ting og tang. Vi brukte lekegrinda på dagtid så vesla kunne sove der vi da. Jeg støvsugde og holdt på rundt henne for å venne henne til lyder og det gikk veldig fint. Hun ble født i november og det var såå surt og etterhvert i januar og februar så kaldt ute at jeg turde ikke la henne sove ute i vogna.

Men med denne frøkna så kan hun jo sove masse ute! Det blir fint. Samtidig skal jeg nok passe på å prøve å venne henne til lekegrinda. Det gjør alt så mye lettere å gjøre ting etterhvert. Å putte henne oppi der når jeg skal dusje, på do, henge opp klær ute i hagen osv, osv. Der holder de seg liksom. Og hvis man har noe som okkuperer dem med noen få leker så er lekegrinda gull verdt. Vesla var egentlig ikke så mye der, men det var veldig fint at hun trivdes å være der når jeg trengte å ha henne der pga sikkerhetshensyn. Ja, for eksempel når hun og jeg var alene hjemme før andre kom hjem til middag.. og hun hadde begynt å krabbe. DA var det helt supert å bruke lekegrinda. Slapp å ha henne rundt beina mine og jeg evt. snuble i henne med varm mat på ovnen.

 

Nå har jeg ivertfall skjønt at det jeg kjenner med at hun har snudd seg ikke betyr noen verdens ting på når jeg føder. Heller ikke om hodet fester seg har noen betydning. Så jeg kan ta det med ro. Og det at jeg må tisse hele tiden er visst ganske vanlig når de snur seg med hodet ned.. fordi det da rett og slett presser mer på urinblæra. Kjenner sånn krafsing der nede når hun driver med hendene sine, og både det og lignende andre støt liksom der nede kan være ganske så ubehagelig. Men fint å vite at det ikke er noe skummelt på gang, ikke noe fødsel på gang selv om man kjenner støt liksom.

 

Nå følges jeg opp hos jordmor annenhver uke jeg da. Hun ville det nå fordi jeg er over 38 år. Gjør ikke meg noe. Fint å få en sjekk både på meg og babyen ganske ofte synes jeg.

[Junimage]

Min første festet seg aldri, han lå altfor høyt helt frem til fødsel. Jeg måtte presse han nedover selv i starten av fødsel, så gjett om jeg var glad nåt pressriene startet og kroppen faktisk hjalp til på å få han ned. Litt rart denne gangen, for hun ligger lagt ned og jeg er spent på om det blir en normal fødsel (forhåpentligvis)

Jeg kjenner oxo krafsing og dunking langt nede, ikke spark i ribbeina som første gangen.

[zassy ☆]

Jeg kjenner både krafsing nede OG spark i ribbeina! Heldig! Kanskje det er en lang gutt i magen, eller han står på tå.. eller jeg er veldig kort..kanskje det siste

[♥♂13 + ♂15♥]

Hun fikk forvarsel for noen dager siden, med for tidlig vannavgang. Litt rart når en som skulle vært junibarn brått blir aprilbarn isteden. Så da ble det litt aldersforskjell mellom våre små uansett

 

Jeg har også på følelsen at babyen ligger ganske langt ned nå, og kjenner igjen det dere mener med krafsing osv. Kjenner at bevegelsene har endret seg litt i det siste, mer glidene isteden for kraftige fraspark Idag våknet jeg og var øm i ribbeina og, men det er vel kanskje fordi livmoren presser på de?Har ikke kjent noen spark mot de ihvertfall.

 

Jeg vil også skaffe en lekegrind, av de samme grunnene du nevner Ønsker. Pluss at det kan være ganske gulvkaldt her, så tror den kan være fin å ha utover høsten. Jeg har forsøkt å finne en på finn, men der er de jo like dyre som i butikken Så får se om vi bare kjøper en ny en..hvis ikke vi kommer over noen vi kan låne av

[norwegianchick]

Flere som er plaget med halsbrann og synes det er noe som funker? Love Hearts funker ikke, mandler funker ikke, melk drikker jeg ikke. Av det man får på apoteket synes jeg tyggetabletter er grusomme - særlig Gaviscon. Link går til nøds, men trenger mange for å ta knekken på det. Drikker Gaviscon og synes det funker en stund, men ikke noe vidundermedisin.

 

Det som er det kjipeste er at jeg ikke kan spise påskegodt. Får den sykeste halsbrann av sjokolade og annet godteri er ikke akkurat bra det heller :-( Tåler i alle fall ikke surt godteri som jeg er glad i. Chips og snacks prøver jeg å unngå pga mye salt og fett, men det er også pga halsbrann. Kaker og is gir meg også halsbrann..

 

Huff - kjenner det blir vanskelig å se på de andre som spiser og koser seg - eventuelt flere kvelder med halsbrann fra helvete i uken som kommer.. Godt for vekten da, men det er vel ikke akkurat det man tenker på gjennom påskedagene.

 

 

Forskining har vist seg at et halvt eple før man legger seg reduserer behovet for medisiner for refluks, så da bør det prøves. Jeg har spist eple når jeg har hatt halsbrann og da går det kort tid før det er over

[2010 Mammaen]

Takk for tips - det skal prøves! Lar ikke noe være uprøvd. Det som funker aller best er å kutte ut all sjokolade og godteri, sterk mat, tomatbasert mat, feit mat, sur mat, salt mat og brus, juice, kullsyre osv osv. Det å spise etter kl 18 er også en fiende. Små måltider tidlig på dag funker greit. Det betyr at det oftest ikke blir så mye mat i løpet av en dag og da holder også halsbrannen seg borte.

[Ønsker3gull]

Da håper jeg det funker som bare det på deg 2010Mammaen!

Jeg hadde mye sterkere halsbrann i de to forrige svangerskapene, og lurer egentlig litt på hvorfor det kan variere så mye.

 

Her ligger frøkna i magen visstnok perfekt. Med hodet ned, ryggen mot venstre og sparker mot høyre.. og ikke i ribbeina enda ivertfall:)

Nå er jeg veldig spent på hvordan ukene blir fremover. Spesielt mai med 17.mai med fire andre barn og to uker til keisersnittet da! Selv om jeg har familie rundt og med meg den dagen til å hjelpe til, så blir det likevel endel gåing og lite hvil på meg da. Skal nok rigge meg til med en klappstol på skolen hos ungene hvor det er leker, aktiviteter, taler og køer med is, kaffe og pølse-kjøp! Men klarer nok likevel ikke å sitte stille der. Og regner med at jeg er ganske så stor på den tiden ja!

Jeg sier til mannen " vi får krysse fingrene for at jeg ikke går i fødsel 17.mai!". Han har bedt meg gjøre meg klar og pakke fødselsbagen til meg og lille.. bare for sikkerhets skyld. Men enda har jeg liksom ikke klart det da;) Synes det er litt tidlig i grunn.. men ser hva han sier. Som 3. gangs-fødende KAN det være greit å være godt forberedt!

 

Nå skal jeg strikke litt til på ullbuksa til frøkna her før jeg skal på jobb om et par timer. Har norsk og engelsk undervisning idag:)

 

Ha en fiiin dag damer, og starten på en ny uke og enda en uke nærmere målet vårt til å se de herlige nurkene i magene våre:)

[Ønsker3gull]

Nå har jeg tenkt å telle ned i uker jeg dere! 8 uker igjen for min del. Altså en-sifret uker! Hva med dere? Teller dere uker eller dager?

[Gjest Helle_Høygir]

Hehe jeg har mer enn nok med å holde rede på hvilken uke jeg er i, men om jeg teller raskt på kalenderen foran meg, så er det vel rundt 10 igjen. Ble brått litt mer "realitisk" da

 

Jeg har enda tilgode å finne en mat som gir meg halsbrann; altså en fellesnevner. Det kan være hva som helst for min del og trenger ikke være mye krydder i. En brødskive med gulost var nok til å sette det i gang.. Får teste eple, men Loveheartsene blir ikke fjernet fra verken nattbord eller veska; mye enklere å spise en eller to sånne om natta enn å begyne å skrelle et eple og sånt.

 

Strikking skjer ikke hos meg siden jeg er totalt inkompetent på det feltet Men kanskje jeg skal ta alle klærne som ble hentet fra loftet og henge på stativet ute til helgen hvis sola skinner. La det få lufte seg skikkelig før jeg begynner å vaske det.

Foreløpig ligger det pent brettet i sprinkelsengen siden rommet ikke er klart enda. Tror ikke det blir noe vasking før vi runder juni (velger å ikke tenke på at ting kan skje før tiden hehe).

 

17.mai blir et interessant kapitel ja; heldigvis er ikke junior skoleklar enda, så vi må ikke ut. Det er koselig ja, men spørs hvor koselig det er med meg på slep. Kan godt hende vi bare tar en kosedag hjemme med ekstra god mat og sånt for den saks skyld og evt tusler bort på skolen hvis vi føler for det.

[jentene på haugen]

hei hei.

Nå hører jeg egentlig til JULI magene, men med to jenter inni magen min og med muskelknute på livmor, så blir det keisersnitt i starten av juni. Så jeg flytter litt inn her også

 

Begge jentene mine har nå lagt seg ned i hodeleie, og jeg føler at magen har sunket litt. Blitt mindre. Er det bare jeg som er tullete og ser syner, eller har noen andre opplevd at magen faktisk blir mindre når de små endrer posisjon?

[zassy ☆]

Stakkars dere som plages sånn av halsbrann :/ har vært heldig å sluppet unna så langt. Merkelig også så elendig kosthold jeg har for tiden..

 

Ellers har jeg en elendig dag i dag, plutselig veldig deprimert igjen, tror det er fordi det ble så veldig mye å gjøre i helga ettersom jeg var alene, føler meg bare totalt utslitt og negativ til alt, bekymrer meg kjempemye. Sover helt elendig. Er hjemme fra jobb i dag og håper det hjelper med en hviledag selv om jeg ikke har fått sove noe særlig.

 

Flere som bekymrer seg eller gleder dere dere bare? vet jo at mye er overdrevet pga jeg sliter litt med depresjon så blir ting ute av proporsjon..prøver å ha en fornuftig stemme bak det hele der jeg minner meg selv på at hormoner spiller meg et puss osv, men det er ikke så lett!

[zassy ☆]

Hei jentene på haugen, så ikke innlegget ditt før nå velkommen hit, så spennende at du venter TO små Jeg synes også magen på en måte er mindre og at det har lettet litt øverst, men det er kanskje tidlig også? Vet at han ligger med hodet ned nå iallefall og kjennes ut som han ligger laangt ned i magen.

[Blomstogbier]

Eh, jeg tenkte faktisk på det samme i morges da jeg så meg i speilet. At magen er mindre. Men den er nok ikke det, bare annerledes.

 

Kanskje sunket litt ned?

[♥♂13 + ♂15♥]

I natt tror jeg kanskje at jeg opplevde sånn "vena cava" eller hva det heter.. ? Våknet og var skikkelig svimmel og uvel. Sjanglet ut av sengen, og heldigvis våknet samboeren min og fikk gitt meg litt vann. Gikk fort over når jeg stod oppreist, men jammen ubehagelig mens det stod på. Ikke akkurat en morsom måte å våkne på Jaja, sjeldent ett kjedelig øyeblikk som gravid

[Gjest Totoaa]

Magen min har ivertfall ikke blitt mindre, da jeg innom og hadde en ultralyd på langfredag hadde hun hodet til venstre og beina til høyre, såg temmelig sinna ut, og åpnet og lukket munnen. Kan vere hun har snudd seg iløpet av de siste ukene, det får jeg vel vite på kontroll på onsdag. Men ivertfall, så bærer jeg en "ballong" fra rett under puppene, og det er ikke tvil om at det er en baby inni der lengre. Jeg føler egentlig at jeg har sett tjukk ut i 7 måneder, helt til nå i påsken. Hehe.

 

Og heisann! I natt (litt usikker på klokkeslett) etter at jeg hadde et av mine nattlige toalett og tannpuss besøk bestemte lillejenta seg for at nå var det på tide med en helt SYK treningsøkt! Strekte seg og sparket alle veier, og det var ikke snakk om å få sove igjen for ivertfall en halvtimes tid før hun roet seg ned igjen... Helt greit siden jeg ikke har forelesning før 14.00 i dag, men håper hun dropper det i natt, for i morgen bgynner jeg tiiiidlig....

 

Zassy: Jeg kjenner nok litt på det samme som deg av og til. Jeg har synes det var ganske tungt siden jeg ble alene, og faktisk skammet meg litt... Men i det siste har jeg begynt å glede meg mer og mer, selv om det fremdeles er mye jeg gruer meg til. Det at jeg aldri har håndtert en baby i mitt liv gjør jo ikke saken noe bedre:P

[Blomstogbier]

Nei, det skjer mye som gravid Men nå er det vel ikke lenge igjen til termin. 8 uker for min del

[Gjest Helle_Høygir]

Det er ikke bare gleder her hos meg heller Zassy - jeg har noen tanker om ting som kan skje. Det er jo ikke uten risko dette vi driver med og jeg får litt katastrofetanker innimellom. Jeg er redd for at noe skal skje under fødselen, at noe skal skje med mannen når han kjører hjem, at noe skal skje med junior.

 

Og sånn var det forrige gang, men da etter at han kom. Når det begynner å synke inn den ufattelig sterke kjærligheten du har til dette lille mennesket. Og man brått innser at det å gå gjennom et brennende hus, gå gå til helvete og tilbake igjen er smuler fordi du har en så betingelsesløs omsorg og kjærlighet til ungen.

Når det gjelder de jeg er aller mest glad i - de snart 3 gutta mine - nåde den som piller på dem!

 

Og når man føler så sterkt, så er det lett å la tankene vandre til de verre ting. Og fordi det skjer mye vondt i verden, så er det fort gjort. Men når jeg begynner sånn så må jeg bare bestemme meg for at dette kan jeg ikke tenke på. Det går bare ikke rett og slett fordi da blir jeg ødelagt selv.

[Junimage]

Jeg tenker oxo på hva som kan gå galt under fødsel, fødte et barn med navlestrengen 2 ganger rundt halsen fortige gang. Han var blå og slapp, og jeg trodde virkelig at han ikke levde. Så vet at ikke ting alltid går som man vil under fødsel.

Jeg føler meg mye alene i dette svangerskapet oxo, siden vi bor i hver vår by. Og jeg var alene med førstemann, så vet hva dere alenemødre går igjennom nå. Frykten for om man takler det som kommer, er nok like stor om man er to. Jeg fikk ihverfall høre det når jeg var gravid med nr 1.

Her er det mye krangling og uenighet mellom meg og mannen, jeg er alene med alt hele uka, og det begynner å bli slitsomt. Han er så vant til at jeg klarer meg selv, at jeg tror han glemmer noen ganger at jeg er gravid. Og jeg er nok ikke flink til å be om hjelp, er sta og skal klare det uten hjelp.

Vi finner nok plassene våre alle sammen bare vi kommer oss under samme tak

[Ønsker3gull]

Det er så leit å høre at noen av dere føler seg så alene! Jeg vet jo så godt hvordan det føles, og hvor godt det føles nå.

Har tenkt mye på deg Totoaa.. og selv om det absolutt ikke er verdens undergang å være alene (dette vet sikkert du litt om også Junimage), så unner jeg deg en dag å finne en staut og god kar som stiller opp i tykt og tynt og som elsker deg overaaaaalt på denne jord og setter deg høyest!

Livet mitt har forandret seg så til de grader etter at det skjedde med meg!!

 

Jeg som deg Helle_Høygir er livredd for at noe skal skje med mine. Har også tenkt tanker som deg og det er bare fælt og vondt. Jeg tror kanskje det er realitetene som kommer over oss og at vi tenker mer på alt som KAN skje.. men som mest sannsynligvis ikke skjer... når vi venter barn eller akkurat har fått. Det er slike dramatiske erfaringer og opplevelser vi går gjennom at det skulle vel være rart om ikke tankene rundt livet forandrer seg litt for oss, eller hva?!

Jeg tror man alltid er redd for sine kjære.. ALLTID. Tror ikke man får gjort mye med det. Men,.. jeg holdt på å miste et barn en gang.. og jeg har fått et helt annet perspektiv på ting og livet. Jeg er fortsatt livredd for mine kjære og engstelig for at det skal skje dem eller meg noe, men nå viser jeg kanskje mer kjærlighet til dem, og ser faktisk de små tingene i livet og setter pris på dem. Man tenker klisjè.. ja, sikkert.. men det er mye sannhet i klisjeer!

 

Her er jeg faktisk litt usikker på om jeg har begynt å kjenne nedpress jeg da. Var så rolig og alt var så greit etter kontroll på sykehuset/føden i forrige uke. Ja, hun har snudd seg.. men har ikke kjent at det presser nedover. Men nå lurer jeg litt på det igrunn. Men så tenker jeg.. "hmm.. kjennes det kanskje slik ut når hodet fester seg?".. og det betyr jo ingenting for å måtte føde for tidlig, så mye vet jeg. Skal på kontroll hos jordmor torsdag neste uke. Synes det er litt lenge til nå kjenner jeg;) Skulle gjerne hatt svar liksom.

[Junimage]

Det er ikke verdens undergang å være alene, så lenge man har familie som støtter og stiller opp. Synes vi hadde det veldig godt sammen, jeg og sønnen min. Han var snill som baby, og var med rundt på besøk til venniner og familie. jeg prøvde å være sosial mens jeg var gravid oxo, og ble med på mye av det som skjedde rundt meg, så tok jeg heller kvelden tidlig. Føler at jeg hadde flere rundt meg, og var mer sosial i graviditeten med første enn nå. Når middag er fortært og man har ryddet og satt på en klesvask er liksom futten gått ut. Og etter legging kommer jeg meg jo ikke ut. Så godt å holde seg i jobb så lenge man kan, og så får man holde kontakten med venner over tlf, face og i helgene.

[2010 Mammaen]

Zassy jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver og bekrefter det som Helle skriver også. Synes det nå er ganske tungt og jeg er veldig sliten rent mentalt sett nå. Først var det tøffe måneder med egen sykemelding og den grusomme, lammende kvalmen, så har det gått slag i slag med sykdom hjemme hos både samboer og gutten vår, så bekymringene har vært mange, samtidig som jeg i tillegg til å være i full jobb har vært sykepleier dag og natt i lange perioder. Babyen i magen har ikke fått noen plass og ingenting er forberedt og jeg tenker ofte på hvordan det skal gå når det blir en til som trenger oppmerksomhet nesten 24 timer i døgnet. Gleder meg ikke til det kan man si... Håper bare på lettere dager etterhvert og at disse hormonene har skylden for de mørke tankene som kommer snikende. Jeg skal i alle fall få meg en gradert sykemelding sånn at jeg prøver å selv komme litt i 0 (overskudd blir nok ikke akkurat riktig, men i alle fall ikke så utslitt) og håper at det kan lette litt... Jeg er også enig med Helle om det å være redd for å miste guttene mine! Kjenner veldig på det til tider - og særlig med så mye som de har vært syke. Samtidig har jeg ikke vært redd for å miste barnet i magen. Ikke i det hele tatt faktisk. Og det har jeg til tider litt dårlig samvittighet for.

[2010 Mammaen]

hei hei.

Nå hører jeg egentlig til JULI magene, men med to jenter inni magen min og med muskelknute på livmor, så blir det keisersnitt i starten av juni. Så jeg flytter litt inn her også

 

Begge jentene mine har nå lagt seg ned i hodeleie, og jeg føler at magen har sunket litt. Blitt mindre. Er det bare jeg som er tullete og ser syner, eller har noen andre opplevd at magen faktisk blir mindre når de små endrer posisjon?

 

Min baby lå i hodeleie noen dager og da ble magen min mindre synes jeg (men mulig den ser mindre ut ovenfra og ned bare?), men den har ikke "sunket". Den har egentlig ikke kommet så langt opp foreløpig (uke 32) (sf mål er 27 og jeg er 173 høy).. Har ikke akkurat vært plaget med spark mot ribbena. Nå er baby på plass på tvers igjen, så da ser magen ut som den gjorde før også så jeg tror det med størrelse har noe med leie å gjøre..

[Blomstogbier]

Jeg vet ikke helt. Min har ligget i hodeleie omtrent minst siden uke 27. Det er først de siste dagene/ukene at jeg synes magen har forandret form, til tross for at leiet fortsatt er det samme.

 

Men babyen kan såklart ligge i hodeleie på forskjellige måter, så jeg vet ikke.

 

Har en grei dag idag Håper dere andre også har det!

Det er jo en fin dag ute, i allefall her jeg bor, med blå himmel og..

[Mavat]

Jeg kjenner meg igjen i det dere sier, humøret kan gå opp og ned, og redselen for at noe skal skje med babyen i magen er av og til veldig stor. Samtidig er jeg redd for å bli en overbeskyttende mamma.. de tror jeg kan bli slitsomt i lengde...

 

Jeg skjønner ikke hvordan frøkna ligger, og greier heller ikke å kjenne hvilken vei hun ligger. Greier dere det altså?

 

Også har jeg to spm..

 

Har noen en nettadresse der jeg får tak i mørk brun sengekant til sprinkelseng? Veit jeg har sett det, men husker ikke hvor selvfølgelig :/

 

Også lurer jeg på.. Når begynner dere å vaske klærne og gjør istand seng, vogn og stellebord?