flere som planlegger å bli gravid?

[jeem]

vi heller prøver ikke for alvor. Vi har sex når vi vil, og tenker ikke så mye over det. Regner med jeg skal ha EL omtrent 14 dager etter mens, så da er vi nok litt mer forsiktige.

Om ikke det skjer noe før Desember så starter prøvingen for fult da.

 

Nå har TR meldt sin ankomst også, å vi reiser for å gå i en stor fjellkjede fra Søndag til Søndag, så håper det git seg fort

Blir veldig spennende!

 

Ossen er disse her Clearblue fertilitetsmonitorene?

Er de dyre?

 

Tenker også å kjøpe noen EL tester og graviditetstester å ha liggende nå i tiden fremover.

 

81-mamma: Så spennende!!

Hvordan hest/hund har du holdt på med/holder på med?

 

Håper også våre barn skal få en interesse for hest og/eller hund.

Det hadde vært sååå hyggelig.

Ingen skal si de ikke skal få være med nok allefall. Her er det mer eller mindre daglige stallturer og turer i skog og fjell med hundene hver dag, samt treninger både på sau og lydighet

 

Har dere andre noen dyr?

Hva tenker dere om dyr og barn?

[81-Mamma<3<3]

vi heller prøver ikke for alvor. Vi har sex når vi vil, og tenker ikke så mye over det. Regner med jeg skal ha EL omtrent 14 dager etter mens, så da er vi nok litt mer forsiktige.

Om ikke det skjer noe før Desember så starter prøvingen for fult da.

 

Nå har TR meldt sin ankomst også, å vi reiser for å gå i en stor fjellkjede fra Søndag til Søndag, så håper det git seg fort

Blir veldig spennende!

 

Ossen er disse her Clearblue fertilitetsmonitorene?

Er de dyre?

 

Tenker også å kjøpe noen EL tester og graviditetstester å ha liggende nå i tiden fremover.

 

81-mamma: Så spennende!!

Hvordan hest/hund har du holdt på med/holder på med?

 

Håper også våre barn skal få en interesse for hest og/eller hund.

Det hadde vært sååå hyggelig.

Ingen skal si de ikke skal få være med nok allefall. Her er det mer eller mindre daglige stallturer og turer i skog og fjell med hundene hver dag, samt treninger både på sau og lydighet

 

Har dere andre noen dyr?

Hva tenker dere om dyr og barn?

Jeg drev med trav, det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre igjen. For det tar så utrolig mye tid med konkuransehest. Jeg ønsker å ha mulighet til å gjøre andre ting også. Så det blir trolig noen hobby hester på sikt. Islandshester kanskje.

Så har jeg drevet med lydighet og bruks. Men nå er jo det også satt litt på vent, siden jeg sliter med å gå..

 

Ser for meg å få siste ungen om et år. Har to jenter nå, på 1&3. Så planen er 3 ganske tette unger. Første årene blir det nok nok med bare småunger, også må jeg bli helt bra i bekkenet. Men så ser jeg for meg å ta opp dyre interessen litt igjen. Og da håper jeg jo ungene blir med

 

Enn du?

 

[zassy☆]

Ja jeg tror egentlig at jeg takker for meg i denne tråden, begynte jo med at vi lurte på om vi skulle prøve, men bestemte oss raskere enn jeg trodde, håper jeg ser flere av dere over i prøvetrådene snart!!

[81-Mamma<3<3]

Jeg likte denne tråden skikkelig godt jeg! Synes det var gøy å utveksle tanker rundt det å bli gravid snart! Om noen prøver litt tidligere enn planlagt er jo det flott! Gøy å bli litt "kjent" med andre man kanskje blir gående gravid med. Selv om noen prøver nå, noen hopper av i svingen og noen venter 2-3 md med å prøve, så kan man jo godt ende opp med termin samtidig!

Og hvis noen ikke tåler spørsmål om eggløsningstester og graviditetstester, - da kan de vell lage en annen tråd da!

[jeem]

enig med deg 81-mamma

Jeg er blitt veldig glad i denne tråden og har liksom ikke helt lyst til å la den dø helt ut. hihi =)

 

vært på kveldsvakt i kveld og faktisk gledet meg til å komme hjem for å se om dere flotte damer har vært innom med noen kloke ord, noe dere som vanlig har

 

En fin gjeng er dere,og jeg håååper vi alle kan være gravide en stund sammen og følge hvrandre videre på veien

 

81-mamma: Jeg har konkurert dressur på elitenivå og trent å ridd opp mange hester oppgjennom. utrolig spennende MEN tidkrevende.

Nå instruerer jeg hobby og konkuranseryttere og er stolt eier av ei ung FJORDINGSHOPPE (JIPP, dressurtante gone wild... haha) hun er helt fantastisk.

Er igang med innkjøring og skal starte innridning til året,så tar vi det som det kommer. tanken er at hun skal være familiehest og en frøken vi alle kan kose oss med ( meg og samboer nå, og forhåpentligvis etterhvert våre barn også )

 

Til dere alle:

Har dere sett dere ut noe utstyr eller slik som dere har lyst på til barnerommet?

 

Min familie bor ikke så langt fra sverige, og der har de en barnebutikk på Nordby senteret som er helt fantastisk ( ser det ut som, har aldri vært inni den. hehe)

Jeg så en seng i kaffe latte farge, litt forseggjort og med en hvit nøytral krone over hode enden... Denne kostet rundt 3000 svenske, som er omlag 5-700 kr billigere i norske.

Om den er i butikken når vi blir gravide så skal nok den være med hjem allefall. jeg falt HELT for den.

 

Håper dere alle har en strålende flott fredagskveld

[Liljeduft]

Jeg vet ikke hva jeg skal si lengre..

Jævla mannfolk!

 

Etter å ha snakket om hvor mye vi har gledet oss til å starte opp med prøvingen igjen så spurte jeg han et vesentlig spørsmål om fremtida. Noe jeg har spurt han mange ganger før men han har snakket det vekk, og jeg har latt det være siden vi ikke var kommet i prøverstadiet igjen enda.. men nå må jeg ha svar på det.. (det er ang. svigers og odelsgården)

 

Og da svarer han at han ikke vet, men i dag vet han at han vil være sammen med meg, gifte seg med meg Og få barn med meg.

Men om 4-5 år når det blir aktuelt å ta over gården .. hvis jeg ikke vil flytte dit så vet han ikke lengre om kjærlighet er nok for han. Det har han alltid sagt at det var nok og han skjønte meg veldig godt hvorfor jeg ikke vil flytte tilbake dit...

 

Jeg føler det er kommet en gigantisk stein i magen og jeg føler meg så jævlig lurt.. For han mener hvis vi får barn så må jeg jo flytte med til den gården uansett - for ellers er det jo "meg" som går ifra han når jeg allerede har sagt ifra jeg nekter å flytte tilbake dit...

 

Jeg vil jo ikke ende opp som alenemor...

 

Unnskyld for et rotete, frustrert innlegg.. men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ..

Skulle ønske jeg ikke elsket han så høyt og alt var så jævlig bra.. SUKK!

[81-Mamma<3<3]

enig med deg 81-mamma

Jeg er blitt veldig glad i denne tråden og har liksom ikke helt lyst til å la den dø helt ut. hihi =)

 

vært på kveldsvakt i kveld og faktisk gledet meg til å komme hjem for å se om dere flotte damer har vært innom med noen kloke ord, noe dere som vanlig har

 

En fin gjeng er dere,og jeg håååper vi alle kan være gravide en stund sammen og følge hvrandre videre på veien

 

81-mamma: Jeg har konkurert dressur på elitenivå og trent å ridd opp mange hester oppgjennom. utrolig spennende MEN tidkrevende.

Nå instruerer jeg hobby og konkuranseryttere og er stolt eier av ei ung FJORDINGSHOPPE (JIPP, dressurtante gone wild... haha) hun er helt fantastisk.

Er igang med innkjøring og skal starte innridning til året,så tar vi det som det kommer. tanken er at hun skal være familiehest og en frøken vi alle kan kose oss med ( meg og samboer nå, og forhåpentligvis etterhvert våre barn også )

 

Til dere alle:

Har dere sett dere ut noe utstyr eller slik som dere har lyst på til barnerommet?

 

Min familie bor ikke så langt fra sverige, og der har de en barnebutikk på Nordby senteret som er helt fantastisk ( ser det ut som, har aldri vært inni den. hehe)

Jeg så en seng i kaffe latte farge, litt forseggjort og med en hvit nøytral krone over hode enden... Denne kostet rundt 3000 svenske, som er omlag 5-700 kr billigere i norske.

Om den er i butikken når vi blir gravide så skal nok den være med hjem allefall. jeg falt HELT for den.

 

Håper dere alle har en strålende flott fredagskveld

 

Du skulle kurset meg litt da.. Jeg er nemlig vanvittig dårlig til å ri, (til å være hestejente). Har alltid følt jeg har hatt best kontroll bak hesten jeg! Har kjørt ganske mange hester, og alt har stort sett gått greit. Men selv den snilleste og roligste hest har en tendens til å løpe ut hvis jeg setter meg på. Må derfor ha en ekstremt stødig hest hvis jeg skal begynne å ri igjen

 

Jobber du i helsesektoren også du? Det har nemlig jeg og gjort. Litt innenfor det meste. Men nå er jeg sykemeldt da. Gøy at vi har litt samme interesser

 

Mange synes det er en stor omveltning å få barn, fordi en ikke bare kan tenke på seg selv. Men jeg synes ikke det var noe problem å få barn! Har alltid hatt ansvar og forpliktelser ifht dyr, og det er nok en fordel vi heste og hundejenter har)

[mosmo]

Hei..

Jeg er helt ny her, men tenkte jeg kunne skrive.

Vi har allerede en datter på 3,5 år.

Planen var å starte å prøve på nr 2 i juni, men så skjedde det noe med arbeid situasjonen til samboeren min som gjorde at han ikke har jobb lengre.

Til han finner en ny jobb vil han vente med prøvingen.

Jeg vil helst ha begynt i går, hehe.

 

Forresten jeg er snart 25 år og vært sammen med min samboer i snart 6 år.

[81-Mamma<3<3]

Jeg vet ikke hva jeg skal si lengre..

Jævla mannfolk!

 

Etter å ha snakket om hvor mye vi har gledet oss til å starte opp med prøvingen igjen så spurte jeg han et vesentlig spørsmål om fremtida. Noe jeg har spurt han mange ganger før men han har snakket det vekk, og jeg har latt det være siden vi ikke var kommet i prøverstadiet igjen enda.. men nå må jeg ha svar på det.. (det er ang. svigers og odelsgården)

 

Og da svarer han at han ikke vet, men i dag vet han at han vil være sammen med meg, gifte seg med meg Og få barn med meg.

Men om 4-5 år når det blir aktuelt å ta over gården .. hvis jeg ikke vil flytte dit så vet han ikke lengre om kjærlighet er nok for han. Det har han alltid sagt at det var nok og han skjønte meg veldig godt hvorfor jeg ikke vil flytte tilbake dit...

 

Jeg føler det er kommet en gigantisk stein i magen og jeg føler meg så jævlig lurt.. For han mener hvis vi får barn så må jeg jo flytte med til den gården uansett - for ellers er det jo "meg" som går ifra han når jeg allerede har sagt ifra jeg nekter å flytte tilbake dit...

 

Jeg vil jo ikke ende opp som alenemor...

 

Unnskyld for et rotete, frustrert innlegg.. men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ..

Skulle ønske jeg ikke elsket han så høyt og alt var så jævlig bra.. SUKK!

Huff... så dårlig av ham å ikke si dette tidligere da! Slike ting må man jo bli enige om med en gang! Håper dere finner ut av det!

[jeem]

Liljeduft: dette hørtes ikke mye greit ut! Er det snakk om å ta over hele gårdsbruket eller bo med hans foreldre? Kan jeg spørre hvorfor du kvimdr deg så éor å flytte dit? Stor trøsteklem til deg.

[jeem]

Mosmo: velkommen og masse lykke til!! Har dere snakket noe om når dere vil starte å prøve? :-)

[Liljeduft]

Jeg vet ikke hva jeg skal si lengre.. Jævla mannfolk! Etter å ha snakket om hvor mye vi har gledet oss til å starte opp med prøvingen igjen så spurte jeg han et vesentlig spørsmål om fremtida. Noe jeg har spurt han mange ganger før men han har snakket det vekk, og jeg har latt det være siden vi ikke var kommet i prøverstadiet igjen enda.. men nå må jeg ha svar på det.. (det er ang. svigers og odelsgården) Og da svarer han at han ikke vet, men i dag vet han at han vil være sammen med meg, gifte seg med meg Og få barn med meg. Men om 4-5 år når det blir aktuelt å ta over gården .. hvis jeg ikke vil flytte dit så vet han ikke lengre om kjærlighet er nok for han. Det har han alltid sagt at det var nok og han skjønte meg veldig godt hvorfor jeg ikke vil flytte tilbake dit... Jeg føler det er kommet en gigantisk stein i magen og jeg føler meg så jævlig lurt.. For han mener hvis vi får barn så må jeg jo flytte med til den gården uansett - for ellers er det jo "meg" som går ifra han når jeg allerede har sagt ifra jeg nekter å flytte tilbake dit... Jeg vil jo ikke ende opp som alenemor... Unnskyld for et rotete, frustrert innlegg.. men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre .. Skulle ønske jeg ikke elsket han så høyt og alt var så jævlig bra.. SUKK!

Huff... så dårlig av ham å ikke si dette tidligere da! Slike ting må man jo bli enige om med en gang! Håper dere finner ut av det!

 

Vel jeg trodde vi var enige om at så lenge det er som det er i dag med hensyn til hans familie skulle vi heller kjøpe/bygge vårt eget hus. Men etter å ha fått kjeft av sin familie så har han nå plutselig angret på det og forventer at jeg skal sitte på gjerdet til han har funnet ut av ting - og sier han kommer nok til å bruke noen år på det *fnatt i fnatt*

Jeg klarer ikke forstå hvordan en mann kan forandre seg over natten siden vi satt sist tirsdag og så på hus/småbruk, faktisk snakket om å vurdere å dra på visning..

[Liljeduft]

Liljeduft: dette hørtes ikke mye greit ut! Er det snakk om å ta over hele gårdsbruket eller bo med hans foreldre? Kan jeg spørre hvorfor du kvimdr deg så éor å flytte dit? Stor trøsteklem til deg.

 

Vi har bodd på samme gårdsbruk som svigers. Vi har delt huset med hans bestemor (Uten fysisk skille mellom boenhetene......) og svigers i nabohuset (med fritt innsyn på soverommet.. kjempe kjekt at man aldri kan ha gardinene oppe..)

Itillegg så har vi hatt hans søster m/familie boende i huset vårt omtrent hver helg(uansett om det passet eller ikke) til siste store krangel i sommer som endte med at vi flyttet i august.

 

Det er snakk om å ta over hele gårdsbruket - men bo som vi har gjort. Det er ikke mulighet til å bygge noe nytt hus.

Hadde de bare respektert oss og meg, respektert at vi har behov for privatliv og egen familietid samt. slutta å glo inn vinduene/gå rett inn i huset så hadde det gått ann å bo her.

 

Men man kan ikke endre tre generasjoner som er vant med å få viljen sin.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.. Det er helt forferdelig at en gård og en svigerfamilie som klare å ødelegge det vi har. Jeg klarer ikke heller forstå hvorfor i alle dager de har noe å si hva vi gjør med livet vårt og samlivet vårt, jeg kan ikke forstå hvorfor det skal være 6 andre mennesker som skal blande seg inn i vårt samliv og fortelle hva vi skal gjøra - noe jeg ikke aksepterer men det gjør tydeligvis han.. men det har sikkert med det at jeg har alltid fått respekt av min egen familie og jeg har alltid sagt ifra når de har oppført seg dårlig/ille/respektløst - ikke bare latt det gå sin gang og forvente at problemene er vekke neste dag..

Endret 29. september 2012 av Liljeduft

[Småen100]

Hei.. Jeg er helt ny her, men tenkte jeg kunne skrive. Vi har allerede en datter på 3,5 år. Planen var å starte å prøve på nr 2 i juni, men så skjedde det noe med arbeid situasjonen til samboeren min som gjorde at han ikke har jobb lengre. Til han finner en ny jobb vil han vente med prøvingen. Jeg vil helst ha begynt i går, hehe. Forresten jeg er snart 25 år og vært sammen med min samboer i snart 6 år.

 

Hei og velkommen! Så kjipt å måtte vente når man hadde planlagt noe.. Håper han fort finner seg en jobb da

 

Liljeduft: dette hørtes ikke mye greit ut! Er det snakk om å ta over hele gårdsbruket eller bo med hans foreldre? Kan jeg spørre hvorfor du kvimdr deg så éor å flytte dit? Stor trøsteklem til deg.

Vi har bodd på samme gårdsbruk som svigers. Vi har delt huset med hans bestemor (Uten fysisk skille mellom boenhetene......) og svigers i nabohuset (med fritt innsyn på soverommet.. kjempe kjekt at man aldri kan ha gardinene oppe..) Itillegg så har vi hatt hans søster m/familie boende i huset vårt omtrent hver helg(uansett om det passet eller ikke) til siste store krangel i sommer som endte med at vi flyttet i august. Det er snakk om å ta over hele gårdsbruket - men bo som vi har gjort. Det er ikke mulighet til å bygge noe nytt hus. Hadde de bare respektert oss og meg, respektert at vi har behov for privatliv og egen familietid samt. slutta å glo inn vinduene/gå rett inn i huset så hadde det gått ann å bo her. Men man kan ikke endre tre generasjoner som er vant med å få viljen sin. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.. Det er helt forferdelig at en gård og en svigerfamilie som klare å ødelegge det vi har. Jeg klarer ikke heller forstå hvorfor i alle dager de har noe å si hva vi gjør med livet vårt og samlivet vårt, jeg kan ikke forstå hvorfor det skal være 6 andre mennesker som skal blande seg inn i vårt samliv og fortelle hva vi skal gjøra - noe jeg ikke aksepterer men det gjør tydeligvis han.. men det har sikkert med det at jeg har alltid fått respekt av min egen familie og jeg har alltid sagt ifra når de har oppført seg dårlig/ille/respektløst - ikke bare latt det gå sin gang og forvente at problemene er vekke neste dag..

 

Huff, liljeduft.. Dette høres vanskelig ut. Jeg skjønner veldig godt at du ikke ønsker å bo så tett oppå svigers. Det hadde ikke jeg klart heller. Tror du bare må være helt åpen med kjæresten din og si hva du føler er problemet. Kanskje dere kan ta det opp med dem sammen? At hvis dere skal bo der, så vil dere ha sånne og sånne regler. Og hvis han endret mening om dette så fort så kanskje han endrer tilbake? Jeg er sikker på det løser seg på en eller annen måte.

[Håp!]

Mosmo: Velkommen i tråden Skjønner godt den følelsen! Men plutselig er en igang før en vet ordet av det

 

Liljeduft: Så trist å høre. Om kjærlighet ikke er nok for han, så får du spørre han om det å leve alene på en gård er nok for han istedet da

[jeem]

Liljeduft:

Dette hørtes ikke greit ut...

Har du tatt det opp skikkelig med din mann? Hva med å i felleskap ta opp dette med de som bor på gården på en ordentlig måte? kunne det hatt noe for seg?

En utrolig vanskelig og "unødvendig" situasjon dere har kommet i... ( missforstå meg rett.) Håper virkelig det løser seg for dere!

[frupedersen]

Hei,jeg og min samboer har bestemt oss for og få nr to,har en på litt over 3 år. Tenkte å slutte med p-pillene når jeg er ferdig med brettet. Var her inne da jeg var gravid med første med leste mest bare,skrev ikke så mye. Jeg holder og på med hest,artig og ha noen og prate med om de samme tingene

[jeem]

Vil bare si til dere flotte jenter at jeg ikke blir å se her inne på 1 uke. Jeg og mannen pakker bikjer og telt og skal gå Hardangervidda på tvers

 

Håper alt står bra til med dere og at dere får en kjempe fin uke!

Gleder meg til å lese hva som har skjedd til jeg kommer hjem

[verpesjuk86]

Velkommen til alle nye Fint å være mange i omtrent samme fase. Jeg driver og lurer på om jeg skal gå inn for å prøve fra november. Har jo sagt før at samboeren min ikke har lyst til å tilpasse seg barnehageopptak, men jeg synes i det minste det er en bonus å rekke det. I oktober skal vi være ekstra forsiktige fordi han muligens skal på tur til andre siden av kloden i juli neste år, så november er eneste sjanse til å rekke barnehageopptaket. På den annen side er det vel ikke ideelt at han er borte ei uke 3-4 uker før termin heller og vi skulle være heldige og få det til.. Ikke lett dette her, mye som skal passe

 

Dessuten må jeg jo innrømme at desember er en veldig vanskelig måned å skjule graviditet i da, med både julebord og mye familietid med vinglade foreldre og svigerforeldre. Sånn sett er det jo enklere å vente til 1. januar når alt det er over.

 

Føler meg litt teit som tenker på disse tingene, noen flere som tenker på samme måte?

 

Ellers er jeg jo litt spent da, på om mensen dukker opp denne uka. Er jo en liiiten sjanse for at vi har hatt et "uhell", da hadde jeg blitt veldig glad. Og sikkert litt sjokka og redd ("Hjelp, hva har vi gjort??"), hehe.. Men sjansen er jo veldig liten, så skal ikke bli skuffa altså.

[81-Mamma<3<3]

Vil bare si til dere flotte jenter at jeg ikke blir å se her inne på 1 uke. Jeg og mannen pakker bikjer og telt og skal gå Hardangervidda på tvers

 

Håper alt står bra til med dere og at dere får en kjempe fin uke!

Gleder meg til å lese hva som har skjedd til jeg kommer hjem

Kos dere!!! Litt misunnelig

[81-Mamma<3<3]

Velkommen til alle nye Fint å være mange i omtrent samme fase. Jeg driver og lurer på om jeg skal gå inn for å prøve fra november. Har jo sagt før at samboeren min ikke har lyst til å tilpasse seg barnehageopptak, men jeg synes i det minste det er en bonus å rekke det. I oktober skal vi være ekstra forsiktige fordi han muligens skal på tur til andre siden av kloden i juli neste år, så november er eneste sjanse til å rekke barnehageopptaket. På den annen side er det vel ikke ideelt at han er borte ei uke 3-4 uker før termin heller og vi skulle være heldige og få det til.. Ikke lett dette her, mye som skal passe

 

Dessuten må jeg jo innrømme at desember er en veldig vanskelig måned å skjule graviditet i da, med både julebord og mye familietid med vinglade foreldre og svigerforeldre. Sånn sett er det jo enklere å vente til 1. januar når alt det er over.

 

Føler meg litt teit som tenker på disse tingene, noen flere som tenker på samme måte?

 

Ellers er jeg jo litt spent da, på om mensen dukker opp denne uka. Er jo en liiiten sjanse for at vi har hatt et "uhell", da hadde jeg blitt veldig glad. Og sikkert litt sjokka og redd ("Hjelp, hva har vi gjort??"), hehe.. Men sjansen er jo veldig liten, så skal ikke bli skuffa altså.

Nr 1 var et lite uhell her. Men veldig velkommen da. Nr to var veldig planlagt! Begynte å bli klar for prøving om høsten. Men så skulle vi reise til et bryllup neste sommer. Og da hadde det passet dårlig med termin rundt der! Så vi ventet to, tre md med å prøve. Siden nr 1 var et uhell regnet jeg liksom med å bli gravid på første forsøk. Men det ble jeg ikke.. Det var liksom litt sjokk, for jeg var jo overklar! Nå ble jeg gravid på andre forsøk da, og takk og lov for det! Syntes vente tiden var uutholdelig lang! Så jeg har "lært" at for meg er det bedre med litt før planlagt, enn litt senere. Er liksom typisk at venter man til alt er klart, da blir man ikke gravid.

 

Jeg har lyst å få nr 3 neste høst, for da kan jeg ha nr 2 hjemme helt til august neste år. (da blir hun 2 år, så kan hun begynne i Bhg da). September ville vært perfekt. Men tør ikke vente så lenge med å prøve. Så vi hopper av i svingen nå, og prøver aktivt på august barn. Skulle det bli juni/ juli- barn, får vi bare gjøre det beste utav det.

 

[Kristi*trebarnsmor*]

Vil bare si til dere flotte jenter at jeg ikke blir å se her inne på 1 uke. Jeg og mannen pakker bikjer og telt og skal gå Hardangervidda på tvers Håper alt står bra til med dere og at dere får en kjempe fin uke! Gleder meg til å lese hva som har skjedd til jeg kommer hjem

Kos dere masse! Enig med 81-mamma<3<3, misunnelig!

[Kristi*trebarnsmor*]

Liljeduft: Så utrolig leit det høres ut. Håper dere finner ut av det snart, og at dere kan begynne prøvingen som ønsket.

[Rosaglede]

Liljeduft : Skjønner din frustrasjon, er sammen med en odelsgutt her og, han vil også overta gården...noe som jeg tror er en av grunnen til at han ikke har fridd, jeg vil ikke bo et sted der de eneste naboene er over 70 og svigerforeldre på 60 år, ingen barn som mine barn kan leke med el noe....1 times kjøring til nærmeste lille butikk....

 

Så har sagt klart beskjed at vis han skal overta blir det uten meg, så får vi se hva som skjer fremover....vil ikke dra vekk fra venner og min familie her for å bli isolert mange timer unna....

 

Sender deg mange klemmer

 

Jeg har bare et vikariat frem til januar så håper jeg får fast stilling i januar

 

Ene broren min skal gifte seg i nov, så tenkte at kanskje sambo vil få ut finger å fri etter snart 8 år sammen

 

Blir spennede å følge hverandre fremover her....

 

Jeg har tidligere brukt el tester og hatt sex på disse dagene i over 1 år uten å bli gravid...så tar tid og siden mannen hopper av i svigen så er det ikke sikkert at det blir noe 4 barn, men håper hvertfall på det

 

Har endel venninner som venter barn i disse mnd før jul så skal nok få kost med babyer likevel....

 

Håper alle har hatt en fin helg

[mosmo]

Vel vi har snakket om når han får en fast jobb så kan vi begynne å prøve.

Han vil være helt sikker når det gjelder økonomi og at vi har økonomi til to barn.

Det forstår jeg godt.

Men vi har snakket om å få barn i snart ett år og når vi endelig bestemmer oss, så mister han jobben..

Blir bare litt frustrert..

Men innen 3 mnd, må jeg ta ut p staven, så jeg satser på han har fått seg jobb innen da, hehe..

Kaller meg selv optimist.