Jump to content
jeem

flere som planlegger å bli gravid?

Recommended Posts

jeem

Jeg ble veldig inspirert av denne tråden "oss over 30" som ligger ute med over 30 sider.

Jeg har lest tråden fra side til side og er utrolig stolt over å være på et forum med så herlige mennesker.

En støttende og flott gjeng som jeg (og sikkert flere med meg) heier på!

 

Jeg ser også at det er fler som er i planleggingsfasen mot å begynne prøvingen, og tenkte dermed å lage en tråd nettopp for oss som er i denne fasen!

 

Er det flere en meg som planlegger å begynne å prøve?

Hvilke tanker har du og mannen din?

Når skal dere begynne prøvingen?

 

Hilsen fra ei som planlegger selv :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

jeem

Her planlegger vi å begynne i slutten på Desember.

Riktignok noen mnd til men det er endel forberedelser som skal gjøres.

Gleder meg allerede til å starte opp med folsyre og andre forberedelser.

Jeg har ikke vært gravid tidligere så jeg vet ikke helt hva som venter meg.

Jeg og samboer gleder oss,og avgjørelsen om å begynne å prøve etter jul er en enstemt bestemmelse.

 

Det er fryktelig å måtte vente! hihi =)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mia og gullgutten!

Visst du har vært inne på tråden "oss over 30" så vet du at vi også er i denne fasen :)

Selv om mannen min og jeg har litt forskjellige tidsperspektiv enda.. :)

Kjenner jeg er litt redd for at ting skal ta tid før vi blir gravid. Brukte nesten ett år før nr 1 kom, ink en ma. Og har hatt en sa nå i vinteren som var (var uplanlagt gravid). Så kjenner at jeg er veldig usikker på hvordan dette skal gå...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Liljeduft

Her vil jeg være!! :D

 

Jeg og samboeren min er klare som egg! Så vi hadde tenkt å starte prøvingen på nytt nå v/ EL i september.. Har tilsammen over 5 år bak meg som prøver.. så nå håper jeg at det drysser over litt baby-flaks når vi starter telleren på nytt :)

 

Men siden jeg har akkurat begynt på skole etter 5 år i arbeidslivet så viste det seg at det er jo faktisk hardt å ta påbygg på vgs :P samtidig som det har vært litt innkjøringsproblemer med nytt bosted, så har jeg valgt å utsette prøvingen til oktober/november.

Noe samboeren ikke er så fornøyd med.. men føler vi må komme helt i ro så stressnivået er kommet ned og jeg føler at vi har kontroll på det meste.

 

Nå skal alle risikoer for SA minimeres!! :P Så tiden fremover til EL i okt/nov går i å spise enda sunnere (trengs! :P ), roe ned på kaffen, komme i bedre fysisk form og ikke minst pleie meg selv og vårt forhold så mye som det går.

 

Hva gjør dere for å "forberede"? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
jeem

Mia:

Oss over 30 siden er vel primært for prøvere, ikke for de som planlegger å bli gravid,og som enda ikke har sluttet på prevansjon.

 

Liljeduft:

Så herlig å høre!

Har du foresten gode tips til å roe ned på kaffen? Jeg er helt ekstrem... hehe...

Jeg har også nettopp startet opp studier igjen ett 4 år i arbeidslivet,og går nå for å bli Barnepleier :)

Spenennde men krevende utdanning. Jeg tror vi får til alt bare vi vil =D

Her er vi også mitt i husovertagelse og oppussing (tatt over et stort hus som vi har arvet.)

Så dette må vi se lyset i enden av tunellen på før prøvingen begynner for fult.

Huset annser vi mer eller mindre ferdig til jul,og derfor også en grei tid for oss å begynne prøvingen, har vi blitt enig om :)

 

I tiden frem til prøvingen begynner for fult så skal vi kose oss med turer,oppussing/renovering av huset, trening med hunder og hest,og ellers bare nyte livet med venner og familie :)

 

Vi benytter også tiden mye til å snakke om hvordan vi ønsker at ting skal være rundt barneopdragelse,rutiner,osv.

Mye å snakke om å tenke på,og jeg føler vi er godt på vei ved å ha en god dialog på ting allerede nå.

 

Har dere noen samtaler omkring veien videre? =)

 

Når venter du EL i okt/nov? =D

 

Jeg krysser fingrene for oss rundt juletider :)))

Share this post


Link to post
Share on other sites
verpesjuk86

Henger meg gjerne på her! Jeg er 26 år og har venta noen år på at samboeren min skulle bli klar for barn. Han insisterte på å bli ferdig med studiene sine først, men etter at vi begge strakk oss litt, ble vi enige om at august i år var et greit tidspunkt for å begynne prøvinga. Men som for dere, har det kommet ting i veien... I slutten av mai innså jeg at jeg mistrivdes veldig der jeg jobbet, og bestemte meg i løpet av få dager for å slutte. Jeg fikk meg ny jobb og begynte der for tre uker siden. Akkurat i starten av 1 pp altså!

 

Med helt ny jobb syntes jeg det var greit å vente litt, og samboeren min ville jo helst venta lenger i utgangspunktet, så vi har utsatt det på ubestemt tid, men starter antakelig i januar/februar. Tenker ikke så mye på noen dato, synes det er greiest å føle seg frem en måned av gangen. å vente én måned til føles helt greit egentlig, men siden det mest er samvittigheten min overfor jobben som plager meg, føler jeg det er ok om det skjer et "uhell". Så for tiden er vi mindre forsiktige enn før, og kombinerer sikre perioder og hoppe-av-i-svingen.

 

Så inntil videre er jeg i den supre situasjonen at jeg blir kjempeglad om jeg blir gravid, men også ganske glad om jeg ikke blir det, fordi det gjør at jeg rekker å komme bedre i gang i den nye jobben (som jeg heldigvis elsker så langt!).

 

Så får jeg se utover høsten når jeg får mer oversikt på jobben over hvor "plaget" de har vært med permisjoner i det siste, om de setter inn vikarer, om de forventer at jeg skal bli gravid osv :) Kan nok være vi snart går over til å la naturen gå sin gang, altså å kutte prevensjon og ha sex når vi føler for det.

 

Lykke til alle sammen, dette skal bli spennende!

 

(Har forresten ikke barn fra før, så helt ny i gamet!)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Mia og gullgutten!

Vi er da noen i denne fasen ser det ut som :)

Atu: Var derfor at jeg ble glad for at du åpnet denne tråden siden jeg ikke følte meg helt hjemme på den andre. Men var der jeg postet først og du skrev at du hadde lest ;)

Vi bruker ikke noe prevensjon pga tidligere sykdom hos meg, men har babycom så jeg måler temp daglig og oversikt over syklusen min.. Men nå har jeg mest lyst til å drite i alt å bare la det stå til..

Hva tenker dere om når på året barnet blir født?

Vi har en herlig desembergutt fra før og regner med vi får komme til å høre dette når har blir gammlere.. Men vet så alt for godt at alt ikke kan planlegges. Så føler neste at jeg ikke gidder å ta hensyn til det..

Hva gjør dere andre?

 

Gøy at vi både er damer med og uten barn. Kommer på hvor spennende prøvetiden var med nr 1!!

Share this post


Link to post
Share on other sites
verpesjuk86

Angående tid på året så har vi ikke snakka om det egentlig. Jeg har ymta frampå om før 1. september pga barnehageopptak, men samboeren vil av prinsipp ikke la seg styre av sånt :P Han vil at barna skal i barnehage senest mulig, så september hadde nok passa ham ;) Har jo hørt mange si at våren og sommeren er fint å få barn på, men egentlig tenker jeg at høsten hadde passa meg bra. Så kan vi og nurket kose oss mye inne gjennom høsten og vinteren, og heller få vår og sommer når han/hun er stor nok til at det er litt mer action :) Er jo maks dårlig i forhold til barnehageopptak da, men det løser seg vel på et vis uansett...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mia og gullgutten!

Godt å høre at ikke ALLE planlegger slik. Føler det er veldig mange og at en blir sett litt rart på hvis en ikke tenker på det..

I forhold til bhg så får en vel bare håpe at det ordner seg. Gikk veldig bra sist, men da var ikke den nye loven vedtatt enda. Og det er veldig kos å få bebis på vinteren. For da er en inne stort sett alikavel, og så er det litt mere fart når sommeren kommer :) Vi var masse på stranda den første sommeren, for da va nr 1 6 måneder og stortrivdes både i sand og vann :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristi*trebarnsmor*

Vi er snart klare! Allerede neste mnd setter vi i gang å prøve på nr. tre! :) Har vært klar lenge, og helst skulle vi hatt en liten baby nå, men måtte vente til nå med prøvingen for å gjøre meg ferdig med studiene. Fikk nr. to midt i studietiden, så nå tenkte vi at jeg burde bli helt ferdig før vi satte i gang igjen... ;) Det er så deilig å endelig snart være i gang!

Jeg er 26 år og har en gutt på 5 og en jente på 2,5 fra før <3

Share this post


Link to post
Share on other sites
Liljeduft

Atu: Roooooolig nedtrapping er tingen for meg :P en halv kopp mindre etter 3 dager... sakte men sikkert går det nedover :P Men kommer "kaffe-kjerring-syndromet" over meg så tar jeg en kopp ekstra kaffe og nyter den lenge. For jeg er sånn som blir enda mer hekta hvis det blir "forbudt" :P

 

åh! Så spennende utdanning! :D Er det et eller to år med studier? :)

Jeg selv er usikker hva jeg skal gå etter dette skoleåret men får håpe jeg får en ekstrem god innputt før jul på det området :P

 

Hvordan ser du på å få barn som student? :)

 

Høres ut som dere har startet en herlig nytt kapittel i livet med hus og hjem :) er det stort hus? :)

 

Siden min samboer har en sønn på snart 6 år så har vi diskutert mye om barnoppdragelse iløpet av de årene vi har vært sammen.. Vi to har et vidt forskjellig syn på det (jeg er den som vil ha konkrete regler og konsekvenser men selvfølgelig mye kjærlighet og moro! Mens han liker best å være "moro-pappa"... ) så vi har endelig begynt å kjøre en felles linje der vi begge føler oss komfertable med.

Vi har også allerede begynt med navndiskusjoner (siden jeg hadde min første SA i vår) :P Men også mye om det økonomiske og rent praktisk siden jeg blir student i minst 4 år til :)

Så prater vi mye om hvor mye vi gleder oss til å ha noen små barneføtter springe her i heimen hver dag og at vi blir en større familie :) Tilogmed "Piraten" vår spør omtrent hver gang han kommer til oss når han skal få en lillebror eller en lillesøster hos oss :)

Siden min EL og min syklus er ikke helt enige med meg :P så regner jeg med at den er 4. +/- 3 dager hver mnd. Jeg har brukt EL-tester hver syklus siden mai så synes det er et kjekt hjelpemiddel for å få bedre oversikt med min syklus :)

Har du stabil syklus? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Liljeduft

Verpesjuk:

Høres ut som du har gjort det klokt i å bytte jobb! :) Det er så utrolig viktig å trives i hverdagen - både hjemme og jobb/skole :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Liljeduft

Ang. tidspunkt:

Vi blir overlykkelig bare for å bli gravide om det så er vinter eller sommer barnet kommer..

Men hadde jeg kunne ønsket så ville jeg fått barn enten høst/vinter fordi det er så mye kjekkere med vår/sommer når barnet skal begynne å gå enn å slippe store parkdresser og mer.. :)

Barnehageopptakene tenker vi egentlig ikke noe særlig på :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Liljeduft

Tre.barn.til.sommeren?:

Hvordan var det å få barn midt i studietiden?

Er det noe du ville ha frarådet eller synes du det gikk bra? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristi*trebarnsmor*
Tre.barn.til.sommeren?: Hvordan var det å få barn midt i studietiden? Er det noe du ville ha frarådet eller synes du det gikk bra? :)

 

Jeg synes det gikk helt bra :) Det er klart at det ikke lønner seg økonomisk i forhold til å være i jobb, men for oss var det ikke noe alternativ å vente til eldste var fire år før vi prøvde på nr to bare fordi jeg var student. Jeg tenkte at nå er jeg mor, det er det jeg først og fremst er, og så får studiene komme i annen rekke. Innen ti år er jeg helt ferdig med studier uansett, mens barna mine skal jeg ha for alltid, og jeg var veldig klar på at de ikke skulle ha for mange år mellom seg. Småbarnsmor og student passer ypperlig! :) Når barna er syke eller det er planleggingsdag i bhg er det mye enklere for meg å være hjemme nå enn om jeg hadde vært i jobb.

Hva studerer du? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
bokormamma

Jeg hører vel litt til både her og på "oss over 30", ettersom vi for så vidt prøver, men med all verdens ro og fornøyelse -enda.

Jeg har allerede tre vellykkede små, så egentlig burde jeg vel ha nok nå ( i alle fall er det det folk forteller meg). Men både jeg og ektemannen føler at det fortsatt er noen som mangler, og nå som minstemann er snart 17 mnd tenker jeg at det er like greit å bare se om vi får til nummer fire, mens livet fortsatt er dominert av småunger.

Alle mine er vårbarn (født i mars-april-mai) så slik sett hadde det passet fint å bli gravid ganske nå, så kommer nummer fire også midt i bursdagssesongen vår, men jeg tar det hele med knusende ro. Har elsket å ha vårbabyer, for da har vi hatt hele sommeren til å slappe av og kose oss sammen, mens resten av familien har hatt mer fri og roligere tempo også. Dessuten har det gitt meg masse mulighet til å trille meg i form igjen etter fødsel. -Også har jeg sluppet å være gravid over sommeren. Fikk litt tropevarme før nummer to kom i slutten av mai, og det var ikke kjekt med kul på magen og vann i kroppen:-S

Godt at det startes en positiv-tråd for dem som tenker på å prøve også! Liker!!!

Her i gården er det folat og maks en kopp kaffe om dagen. Det er ikke noe problem, ettersom vi er tedrikkere her i huset, og det er jo så mye god te uten koffein også. Har dessuten en svigerinne som forsyner meg med koffeifri earl grey fra England -anbefales!

Share this post


Link to post
Share on other sites
jeem

Mia:

Så hyggelig å høre!

Jeg føler også at denne tråden kanskje kan passe litt mer for alle aldere og i alle situasjoner :)

Når det kommer til hva vi tenker om tiden babyen blir født, så må jeg helt ærlig inndrømme at vi ikke tenker så alt for hardt over det.

Vi tenker å slutte på prevansjon i Desember,så må rett og slett ting skje når det skjer deretter.

Jeg kommer nok til å ha en hvis oversikt over når vi må passe på å legge inn noen ekstra aksjer, men utover det kommer vi nok til å ta det veldig med ro.

Jeg tror det er viktig å senke skuldrene litt og ikke føle noe press rundt tiden når man forsøker å bli gravid. :)

 

Tre barn til sommeren:

Kjempe spennende :D jeg krysser fingrene for dere!

Fornuftig å gjøre ferdig studiene først når du fikk en mitt i studiene også :)

 

Liljeduft:

Studiet er over 2 år.

Utrolig spennende,utfordrende og ikke minst lærerikt! Jeg storkoser meg!

Jeg er heldig med at deler av studie er nettbasert,og det er lagt opp slik at man skal ha mulighet til å kunne fullføre,selvom man skulle bli gravid underveis.

Hadde alle studier vært satt opp slik så tror jeg jammen det er fler som hadde hatt en utdanning. ( Jeg er utdannet innen helsevesenet fra før, men da var det ikke halvparten så fleksibelt og tilrettelagt som det nå er.)

 

Huset vi har fått kjøpe er GIGANTISK :o

Nå skal jeg bare understreke at stor hus,hage og utsikt ikke er noe som egentlig er et must for meg, jeg setter pris på helt andre ting i livet en slik, men jeg må si vi har vært utrolig heldige som har fått denne muligheten.

Hagen er på TO mål ( :o ) og huset på 280 kvadrat fordelt på 3 etasjer.

det er utsikt over sjøen og oppåover i fjellene, turterreng rett bak huset,og masse fjell og gå i rett utenfor dørene.

Det er ikke langt til hverken barnehage,skole eller butikk,samtidig som det ligger på en veldig rolig plass og langt fra hovedvei.

Veldig barnevennlig med andre ord.

Jeg kunne ikke sett for meg en bedre plass å oppdra barn på.

Må bare si igjen at vi har vært utrolig heldige. Hadde vi ikke arvet dette så hadde vi aldri hatt mulighet til å kjøpe noe slik. Tørr ikke engang å tenke på hvor mange millioner det hadde vært til salgs for.

 

Når det kommer til oppdragelse så har jeg "heldigvis" jobbet flere år med vanskeligstilt barn og ungdom, og via den jobbet gått utallige kurs som omhandler trygghet og respekt i forhold til barn ( eller også kaldt barneoppdragelse.)

Føler jeg har lært utrolig mye både via disse kursene,og ved å gjennom flere år kunne prøve det ut i praksiss.

Det jeg har funnet ut at fungerte både på disse barna, og for meg som person er og hele tiden gi barna bekreftelser på det de gjore som var bra,og fortelle på en saklig og rolig måte hvorfor negativ atferd ikke var akseptert,hva det medførte,og det å spørre barnet hva han/hun følte v i kunne gjøre anderledes for at situasjonen ikke skulle skje igjen.

Ved ekstrem negativ atferd (slik som lugging,kloring,slå,banne,snakke stygt,kaste ting osv) ble det rolig forklart at pga det som nettopp skjedde så ble det time out.

Barnet/ungdommen fikk selv valget mellom å gå selv og sette seg på stolen, eller å bli hjulpet på plass på en fin måte.

Når tiden var ute ( ikke mer en ettpar minutter) fikk personen lov å komme tilbake igjen til (foreksempel) bordet for å sitte med oss andre.

Da la vi vekt på det positive og roste for å sitte pent/spise pent osv, så snakket vi om helt andre ting.

 

Min teori er at barn trenger faste grenser,.stabilitet,og MASSE kjærlighet og bekreftelser.

Klarer man dette er man langt på vei.

Forutsigbarhet er også noe som er viktig.

Når barnet vet hva som skal skje og hva som kan forventes,skaper det en mye større ro enn å gå i uvishet.

 

Det med å starte og begynne dagen så positivt som mulig er også veldig viktig.

Foreksempel avslutte kvelden med et eventyr på sengen/ en sang eller lignende.

Si god morgen og spørre om natten har vært god på morgenen, og passe på at man har litt ekstra tid så man slipper å stresse.

 

Jeg kjenner at dette med oppdragelse er noe som opptar meg veldig, og jeg kunne nok skrevet i all evighet. hehe :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Liljeduft
Tre.barn.til.sommeren?: Hvordan var det å få barn midt i studietiden? Er det noe du ville ha frarådet eller synes du det gikk bra? :)
Jeg synes det gikk helt bra :) Det er klart at det ikke lønner seg økonomisk i forhold til å være i jobb, men for oss var det ikke noe alternativ å vente til eldste var fire år før vi prøvde på nr to bare fordi jeg var student. Jeg tenkte at nå er jeg mor, det er det jeg først og fremst er, og så får studiene komme i annen rekke. Innen ti år er jeg helt ferdig med studier uansett, mens barna mine skal jeg ha for alltid, og jeg var veldig klar på at de ikke skulle ha for mange år mellom seg. Småbarnsmor og student passer ypperlig! :) Når barna er syke eller det er planleggingsdag i bhg er det mye enklere for meg å være hjemme nå enn om jeg hadde vært i jobb. Hva studerer du? :)

Akkurat nå tar jeg det gørr kjedelige påbygg på vgs men skal mest sannsynligvis på Universitet neste år. :)

Jeg ser de fordelene der uten tvil! :)

Samboeren min jobber i nordsjøen og har derfor relativt mye fri, men vi ser klare fordeler om jeg er student når han har jobbperioder nettopp fordi man kan planlegge og tilpasse dagene lettere enn i forhold til jobb.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Liljeduft

Bokormamma:

Hvordan tenker dere med utfordringen når nr. 4 kommer? Siden det ser ut til at dere har alle i småbarnstadiet :)

Hvordan planlegger dere i forhold til økonomi etc?

 

Håper det går bra at jeg spør :)

 

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg selv kan godt tenke meg å få 4-5 barn (bare når nr. 1 gidder å komme :P ), bare at det er ingen rundt meg som har det eller ønsker det selv.

For som du sier det selv så virker det om at max tre barn er det man burde få - "Du skal jo ikke befolke jorden akkurat!" Er en gjentagende kommentar jeg har fått høre når jeg har fortalt hvor mange jeg og samboeren kunne tenke oss

Share this post


Link to post
Share on other sites
Belle <3

Heisann :) dette var en fin tråd.. så henger meg på her jeg!

 

Vi er i gang med prøvingen om dagen, og har ei jente på 4,5år fra før! Ble ganske fort gravid med gojenta, så spennende om vi er like heldige denne gang! Har jo ganske lange sykluser, så er vanskelig å vite når jeg har eggløsning, men får vel bare stå på ;)

 

Ønsker dere alle lykke til :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
jeem

ikke ta det så tungt hva venner og andre måtte mene, det er hva du og samboer mener som teller:)

Økonomi når det kommer til 4-5 barn har jeg jo ingen erfaring med selv, men noe jeg se som svært positivt i familier med så mange barn er at de lærer å sette pris på de små tingene, de lærer seg å hjelpe til, å de lærer ofte mye om både empati og samarbeid bla.

Jeg ser heller fordeler fremfor ulemper med en stor familie,sålenge man får endene til å mØtes.

Om man er fornØyd med en ukes tur i fjellet med telt foreksempel,fremfor syden,så er jo penger i forhold til ferie spart bare der.

Den store utfordringen blir nok å sette opp et realistisk matbudsjett bla :P

Share this post


Link to post
Share on other sites
jeem

rapunzel: Masse lykke til:D

Gleder meg til oppdateringer :D

Share this post


Link to post
Share on other sites
jeem

jeg har et spørsmål til, jeg :D (til dere alle)

 

Var det du eller mannen som tok initiativ til familieforøkelse?

Hvordan foregikk samtalen,og var dere begge like entusiastiske og positive til å prøve? =D

Share this post


Link to post
Share on other sites
verpesjuk86
jeg har et spørsmål til, jeg :D (til dere alle) Var det du eller mannen som tok initiativ til familieforøkelse? Hvordan foregikk samtalen,og var dere begge like entusiastiske og positive til å prøve? =D

 

Her i huset har det definitivt vært meg som har stått på for det. Samboeren ville ikke ha barn engang da vi møttes. Da var han 21 år og jeg 19, så det var uansett ingen hast, og jeg hadde ikke noe livslangt perspektiv på forholdet uansett, så det gjorde ikke noe, selv om jeg syntes det var rart. Etter noen år ble jeg gradvis mer voksen og tenkte at skulle jeg ha en kjæreste, skulle det være fordi jeg mente det kunne vare livet ut. Ikke så lett å finne ut av når man allerede er i et forhold, så jeg gikk mange runder både med meg selv og med ham, fordi et felles ønske om barn var en forutsetning for at jeg skulle bli værende i forholdet. Det ble mange tårer og mange diskusjoner om oppdragelse, barnehage eller ikke barnehage, privat eller offentlig skole, utfall ved brudd og tilhørende barnefordeling og tusen andre ting han ville ha avklart. Det tok en evighet å komme gjennom, men til slutt ble vi enige. Og ja, vi er enige nå, det er ikke sånn at han "ga seg". Det har hjulpet å bli mer voksen, slik at han har sett hvor stor pris han setter på å familie, og at han etterhvert har forstått en del av feilene hans foreldre gjorde, og dermed innsett hvordan vi kan unngå dem.

 

Den gangen vi diskuterte dette grundig, var det fremdeles ingen hast for min del, jeg måtte bare avklare det for fremtiden slik at jeg slapp å "kaste bort" mer tid på ham hvis det ikke var noe håp. Et par år senere ble jeg imidlertid veldig lysten på å få barn fort, og det ble en ny diskusjonsrunde om når det skulle bli. Begge strakk seg så langt vi kunne, og heldigvis var det langt nok til at vi møttes på midten.

 

For å ikke få flere sånne runder i fremtiden, har vi allerede avklart at vi ønsker oss to barn. Det er nok for begge, og det er det vi har lovt hverandre. Om en av oss ønsker flere og den andre ikke gjør det, er det greit å kunne peke tilbake på. Men om begge ønsker flere, er det selvfølgelig greit :) Han vil gjerne ha de to barna tett, og jeg tenker at selv om jeg kanskje har lyst på flere, så vil jeg ikke ha mer enn to barnehagebarn av gangen. Så vi satser på to tette ganske snart, og så får vi vente fire-fem år før vi evt tenker på flere.

 

Lang historie, men av de sju årene vi har vært sammen, har minst tre-fire vært sterkt preget av disse temaene. Og nå som han har fått god tid til å venne seg til tanken, virker det som om han gleder seg :) Vår eneste bekymring er at vi kommer til å være mange år tidligere ute enn venner og søsken, men vi håper at "unge" foreldre og besteforeldre er verdt mer enn jevnaldrende kusiner og fettere, og vi får håpe vi kan finne nye venner med barn på samme alder etterhvert. Og hvem vet, kanskje blir vi fristet til å få barn nummer tre (og fire?) når "alle andre" får sine første?

Share this post


Link to post
Share on other sites
bokormamma

Bare spør i vei:-)

Vi har valgt litt annerledes enn "alle andre", når det kommer til familie, økonomi osv. Da jeg og ektemannen min møttes, hadde jeg allerede en datter på halvannet år, og begge to var åpne med en gang om at det var familielivet som sto for tur nå. Vi har begge tjent masse penger, jobbet like mye, reist og festet, og var da klare for noe helt annet. Men så kom finanskrisa i Storbritannia og vi mistet ALT. Det skulle en kanskje tro var en liten killer for et par som hadde både bryllup og mange barn på programmet, men neida!

Vi har valgt å leie bolig, heller enn kjøpe og ta oss opp masse lån. Så sparer vi og sikter oss inn på å kjøpe et oppussingsobjekt vi kan pusle med etterhvert. Vi har heller ikke benyttet oss så mye av barnehage. Begge to jobber hjemmefra (selv om mannen min reiser en del) og dermed trenger vi lite barnepass, og har heller prioritert å være masse sammen med ungene, heller enn å tjene så mye. Jeg jobber lite nå, og det jeg gjør er mest mens ungene hviler eller etter at de har lagt seg. Eldstejenta har nettopp begynt på skolen, og guttene er hjemme med meg:-) Og jeg elsker det! Vi baker, går tur, trimmer hestene og leser, lager julegaver og bygger lego.

Når det gjelder økonomi, føler jeg meg litt på en annen planet enn en del andre. Jeg har alltid, selv før vi mistet alt vi eide i England, ment at unger idag får for mye. De er materielt veldig bortsjemte og jeg tror ikke noe godt kommer av det. Derfor har jeg alltid latt ungene mine arve en del klær, noe de finner minst like stas som å få nye ting. I tillegg er jeg nøktern med lekekjøp, de får ønske seg ting og spare, slik jeg gjorde da jeg var liten. Dette synes de også er stas, og det gjør at de setter pris på det de får. I tillegg må de før hver jul eller bursdag kvitte seg med noe, som vi gir vekk til loppemarked, for å gjøre plass til nye ting. Besteforeldre og ivrige tanter/onkler kjøper selvsagt dyrere ting enn jeg ville gjort til bursdager og jul etc, men dermed slipper jeg å kjøpe dyre skidresser, sykler, ski osv. Og det passer meg fint!

For ferier og slik er vi egentlig fullbooket bare med å besøke familie, siden svigerfar bor i Spania, svigerinna mi i England og min manns bestemor i Wales. Dessuten har familien min hytter både på fjellet og ved havet, og ungene vil mye heller dit sammen med besteforeldre, tanter og onkler, enn noe annet sted. Alle disse stedene bor vi jo gratis, så da koster ferien bare reise og mat/lommepenger.

Konklusjonen er, tror jeg, at man KAN bruke mye penger på familielivet, men det enkle er ofte det beste! Jeg vet at vi bruker mer penger enn mange andre på mat, kaker etc, men så liker vi å lage gode måltider, kaker og kose oss også. Derimot handler jeg veldig lite. Jeg kan ikke huske sist jeg shoppet uten å ha en lapp med hva jeg trenger på, men så er jeg ikke så glad i shopping heller da...

 

Veldig mange synes det er rart at jeg nedprioriterer min egen karriere, til fordel for familieliv og å støtte mannen mins karriere. Men for meg har det vært deilig. Jeg har jobbet veldig mye og gjort mye spennende tidligere, men akkurat nå elsker jeg å ikke ha fokus på meg selv. Jeg er akkurat der jeg vil være og bare gleder meg til vi neste år skal kjøpe hus som er VåRT og som vi har kjøpt for oppsparte penger, ikke bankens:-) Små gleder!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...