flere som planlegger å bli gravid?

[Liljeduft]

Atu: Så flinke dere er!

 

Vi har vår vanlige buffer som vi sparer på nå, så skal vi prøve å spare ekstra når vi har nådd "minimum buffer"

Men som Drømmedama så kommer vi bare til å få engangsstødnaden siden jeg er student og som henne så spaner jeg (og samboeren ) på finn.no for å se om det dukker opp noe.

 

Vi har seng og reiseseng som vi ikke gav vekk i sommer så det har vi allerede lagret

Men jeg er en evig planlegger og følger med på gode tilbud f.eks ull etc så samboeren tror så lenge jeg får styre det selv så passer jeg på å få mest og best mulig for pengene

[jeem]

Liljeduft:

Er det 30.000 man får i engangstønad? å disse skal vare i 12 mnd? eller er det mer?

jeg står i en liten situasjon hvor det er mulig dette kan bli aktuelt. Avhengig av om jeg får fortsette i jobben min. ( inntakstopp i kommunen og nabokommunen, pluss at mitt vikariat går ut i desember.)

 

Her har vi faktisk 2 vogger hehe... Den ene håndlaget av min bestefar, den andre er håndlaget av samboers morfar.

Vil tro begge vil bli brukt, litt som tradisjon, siden de har fulgt alle søsken osv før oss igjen

[Håp!]

Atu: da drister jeg meg til å svare Jeg og mannen har diskutert verdier i det siste, og snakket mye om hvordan vi vil leve livene våre. Høyt oppe på listen av det vi verdsetter mest er det å bruke tid sammen, lengre nede på listen ligger et fint og koselig hus på landet. Jeg ønsker å være mye hjemme med barna når de er små, men dette vil jo føre til mindre penger og kanskje et mindre fint (men sikkert koselig for det da) på landet. Vi bor i Norge og vi kommer ikke til å sulte. Jeg vil heller ha ro over meg i småbarnsperioden (så godt det lar seg gjøre ) i livet mitt, og så kan materielle goder komme etter hvert når jeg også jobber fullt. Er opptatt av likestilling, men det er et dypt ønske i meg det å være hjemmeværende. Siden vi gifta oss har vi levd på studentlån pluss ca 4000,- i mnd. Vi har ikke overflod, men vi lever et godt liv! Jeg tror vi vil være istand til å gi barna det de trenger av materielle goder, og i tillegg vil de få i overflod av det jeg også mener er det viktigeste i barns liv: tid (luft) og kjærlighet. Kosestund med barna i lesekroken, turer i fjellet og baking på kjøkkenet veier for meg mye tyngre enn 300000 mer i året. Men tar som sagt utdanning og kommer etterhvert til å jobbe jeg også. Bare ikke når barna er helt små

[81-Mamma<3<3]

jeg er av den troen at man faktisk kan bli de mest fantastiske foreldrene som finnes bare man har nok luft og kjærlighet =D hehe... Altså, med luft mener jeg ut på turer i frisk luft, telt/hytte turer og generelt få bruke kroppen ute.

Kjærlighet tror jeg nok de fleste av oss har mer en nok av

 

Blir høyt fokus på økonomi å penger når det kommer til svangerskap, men om man har til at man klarer seg greit, så faller gjerne resten også godt på plass av seg selv

Tenk så utrolig mye muligheter man har rundt seg bare i naturen!

Her har vi vel en rellativt ok økonomi, i perioder kanskje over gjennomsnittet fordi min samboer er i innsatstyrken til militæret og får utbetalt ganske greie summer de ukene han er på trening/øvelse osv, i tilleg til vanlig lønn.

Dermed har vi mulighet til å klare å spare endel.

Dette er alikevel ikke det som ligger til grunn for at et fremtidig barn skal ha det godt.

Vi er ihugga friluftmennesker og reiser heller på vidde og fjell fremfor sydenturer da sparer man fort noen tusen der også.

 

Ossen ser dere på økonomi og kvaliteten på barnets liv? bare for å sette det heeelt på spissen. ( dere virker som en veldig jordnær og reflektert gjeng som det går å diskutere saklig med, og dette spørsmålet er jo faktisk noe som de fleste prøvere har i hodet på et tidspunkt. Det kommer jo veldig tydelig frem i mange andre diskusjoner her inne, så jeg drister meg til å spørre ) )

Tja, det er i grunnen ikke veldig dyrt å ha en baby. Så sån sett synes jeg ikke man nødvendigvis bør vente til alt er på stell før man får barn. Men det er dyrt å ha flere barn. Bhg, SFO, fritidsaktiviteter, klær, leker, turer, ferier, aktiviteter.... Så det er jo greit å ha en viss økonomisk trygghet iallefall på sikt! Men tror i grunnen måten man forvalter pengene på er av større betydning enn hvor mye man har (med tanke på barnas livskvalitet).

 

Et tips i fht økonomi er jo å spare penger så man har råd til å være hjemme en stund uten lønn, hvis man kommer frem til at man har lyst til det!

[Liljeduft]

jeg er av den troen at man faktisk kan bli de mest fantastiske foreldrene som finnes bare man har nok luft og kjærlighet =D hehe... Altså, med luft mener jeg ut på turer i frisk luft, telt/hytte turer og generelt få bruke kroppen ute. Kjærlighet tror jeg nok de fleste av oss har mer en nok av Blir høyt fokus på økonomi å penger når det kommer til svangerskap, men om man har til at man klarer seg greit, så faller gjerne resten også godt på plass av seg selv Tenk så utrolig mye muligheter man har rundt seg bare i naturen! Her har vi vel en rellativt ok økonomi, i perioder kanskje over gjennomsnittet fordi min samboer er i innsatstyrken til militæret og får utbetalt ganske greie summer de ukene han er på trening/øvelse osv, i tilleg til vanlig lønn. Dermed har vi mulighet til å klare å spare endel. Dette er alikevel ikke det som ligger til grunn for at et fremtidig barn skal ha det godt. Vi er ihugga friluftmennesker og reiser heller på vidde og fjell fremfor sydenturer da sparer man fort noen tusen der også. Ossen ser dere på økonomi og kvaliteten på barnets liv? bare for å sette det heeelt på spissen. ( dere virker som en veldig jordnær og reflektert gjeng som det går å diskutere saklig med, og dette spørsmålet er jo faktisk noe som de fleste prøvere har i hodet på et tidspunkt. Det kommer jo veldig tydelig frem i mange andre diskusjoner her inne, så jeg drister meg til å spørre ) )

 

Jeg er selv vokst opp med en alenemor der vi levde på eksistens minimum.

Vi gjorde ikke noe spesielt i ferier etc. Men vi prøvde heller å ha det virkelig kos hver eneste helg (bake kake, ta oss råd til f.eks is og brus) og gå søndagsturer. Det ble mer et fellesskap.

Jeg vet hvor mye hun sleit med å prøve få hvert eneste øre strekke lengst mulig og hvor dårlig samvittighet hun hadde for det.

Jeg selv mener jeg har lært mye av det og hatt det kjempe bra ang. akkurat det. Det eneste som hadde vært kjekt om jeg kunne fått støtte når jeg har gått på¨skole så jeg slapp å ta lån.

 

Så mitt syn på økonomi og barn er veldig preget av det. Jeg ønsker at mitt barn skal få en god oppvekst med oss som foreldre som kan slappe av i hverdagen fordi vi vet at vi takler om vaskemaskina går i stykker eller at bilen må på service.

Men jeg er fullstedig i mot at vi trenger å reise til syden, uendelige mange besøk på lekebutikken eller andre slike materalistiske ting som faktisk ikke er nødvendig.

Samt. jeg ønsker å lette byrden når de skal begynne på vgs/høyere utdanning ved å ha muligheten for å støtte dem.

 

Så konklusjonen min er så lenge barna har det de trenger av mat, klær, bosted etc i et godt, trygt og kjærlig hjem så vil de ha det bra! Jeg synes det er viktig at flere får faktisk opp øynene for at det å ta seg tid til å lese en bok sammen, dra på et museum, en skogstur kan faktisk være like stor opplevelse som f.eks en dag i syden.

[jeem]

hyggelig å lese svarene deres og at dere er stort sett enig ang.økonomi osv

Tror man trenger en stabil og grei ramme i forhold til økonomien, men at det er veldig mye annet som spiller inn for at et nytt familiemedlem skal ha det så fint som mulig

 

Har noen av dere peiling/oversikt på dette med kontantstøtte?

Er det 30.000 som skal vare i 12 mnd eller hvordan er dette?=))

[Liljeduft]

Liljeduft: Er det 30.000 man får i engangstønad? å disse skal vare i 12 mnd? eller er det mer? jeg står i en liten situasjon hvor det er mulig dette kan bli aktuelt. Avhengig av om jeg får fortsette i jobben min. ( inntakstopp i kommunen og nabokommunen, pluss at mitt vikariat går ut i desember.) Her har vi faktisk 2 vogger hehe... Den ene håndlaget av min bestefar, den andre er håndlaget av samboers morfar. Vil tro begge vil bli brukt, litt som tradisjon, siden de har fulgt alle søsken osv før oss igjen

 

Engangstønad er på ca. 35000 kr.

 

Men har du vært i arbeid eller hatt inntekt eks. dagpenger(så det bør du sjekke opp i om du har rett på - husk at hvis du ikke har tjent nok det siste året så skal de se samlet på de tre siste årene - som er i din fordel ) i 6 mnd av de 10 månedene FøR stødnadsperioden tar til så vil du ha rett på foreldrepenger ved fødsel

Og da får du stødnad hver mnd

 

Heldig du er! Jeg har så vanvittig lyst på å ha vogge, så vi får se om vi skal lage vår egen fordi det er temmelig dyre de som er til salgs :/

[81-Mamma<3<3]

Engangs utbetaling mener du vell. Ja. Du får den utbetalinga, ikke noe annet. Men, det er ikke noe med hvor lenge den skal vare! Etter å ha fått pengene gjør du som du vil i fht jobb. Du har ingen permisjon, slik man har når man får foreldrepenger.

 

[jeem]

jeg mente selvsagt engangstønad/utbetaling, ja.

Er vist helt i svima jeg

Skylder på en lengere kjøretur i dag( 8t) etter å ha besøkt familie i helgen hehe=))

 

Tusen takk for svar,Liljeduft og 81-mamma )

 

Her tenker jeg å kjøpe litt tilskudd iløpet av uka.. kjenner jo at selv dette med å skulle kjøpe folsyre gjør at sommerfuglene flyr i magen. det blir liksom enda litt mer virkelig =D

Regner ikke med å starte prøvingen skikkelig før desember, men folsyre skal jo tas en stund i forveien, så da er jeg heller tidlig ute:P

[verpesjuk86]

Oi, her var det mye nytt siden sist! Prøver å kommentere et par ting før jeg må på jobb

 

å fortelle om prøvinga: her har jeg fortalt det til noen venninner, først og fremst to som selv er klare for å prøve på nummer én og nummer to. Ellers har jeg fortalt det til to eller tre av mine nærmeste venninner. Kommer ikke til å fortelle det til familie, for det er de som evt vil blande seg og mene at vi bør vente, eller på den annen side bli mer utålmodige og masete enn vi er selv.. Vil bli første barnebarn på begge sider.

 

økonomi: vi har god og stabil økonomi, og har allerede ganske mange tusen til overs hver i måneden som vi bare setter av til generell sparing. Vi har avtalt at når jeg blir gravid så skal vi opprette en ny konto der vi i første omgang setter inn 1000 kr hver i måneden gjennom graviditet og etter at barnet er født. Så får vi se hvor lenge det holder før vi må oppjustere. Etter at barnet er født blir det vel forresten 3000 kr totalt inkl barnetrygd

 

Slenger på et nytt tema også jeg: vår største bekymring er at vi ligger langt foran alle vennene våre i løypa. De aller fleste er single, og de som er i forhold har ikke vist tegn til å ville bli foreldre ennå. Håper jo at vi klarer å beholde dem som venner når vi får barn, selv om forskjellen da kan bli stor. På den annen side vil vi gjerne ha nye venner så barna kan få noen på sin egen alder å være sammen med innimellom (dra på tur/ferie sammen f.eks.). Andre her inne som er i samme situasjon og har tenkt noe rundt dette?

[Kristi*trebarnsmor*]

Trebarntilsommeren? hatt det fint på hyttetur? I morgen starter nok en lang arbeidsuke..men føles littegrann lettere når jeg har noe å glede meg til.. (altså tiden framover og spenningen i hva den bringer)

Ja, takk Vi har hatt det veldig fint! Superromantisk og veldig deilig å ha noen dager helt for oss selv. Her er det også rett inn i tidenes mest stressende og slitsomme uke. ALT skulle liksom skje denne uka...! Får bare håper vi rekker å lage barn også Innimellom slagene...

[Kristi*trebarnsmor*]

Oi, her var det mye nytt siden sist!

Enig!

 

Jeg har fortalt søsteren min og en veldig nær venninne at vi prøver. Søsteren min og jeg er veldig nære, og hun er gravid med termin i februar. Min andre venninne fortalte jeg det til fordi hun først fortalte meg at de begynner å prøve på nr. to nå

 

Vi har også helt ok økonomi nå. Som 81-mamma<3<3 sier så koster ikke en baby allverdens. Vi har det meste av utstyr fra før (spørs om ikke vi må ha en ny vogn...). Nå er jeg ferdig med studiene til sommeren, så etter at jeg har vært hjemme med babyen kommer jeg også til å tjene mer. Da har vi en skolegutt (SFO) og to barnehagebarn. DET kommer til å dra penger, men som mange av dere andre har sagt; det er ikke pengene som er det viktigste i et barns liv. Vi har så vi klarer oss, og vi er flinke til å bruke naturen rundt oss som utgangspunkt for gode opplevelser.

 

Din bekymring, verpesjuk86, har jeg også følt på Dog for ca seks år siden (jeg er også født i 86). Jeg ble uplanlagt gravid da jeg var 20 år, og vi hadde ett vennepar med barn. De bodde to timer unna. Vi har klart å beholde alle de vennene vi hadde da (faktisk utenom det ene paret med barn...) og i tillegg fått mange nye Det skal sies at vi hadde mye familie i umiddelbar nærhet, og benyttet oss mye av barnevakt for å kunne delta i sosiale settinger. Ellers tok vi med oss babyen på stort sett alt som var Det krevde en del av oss å nyte småbarnslivet og samtidig være sosial med venner på et helt annet nivå, men det er ingen umulighet! Nå har stort sett alle vennene vår barn. Det er jo sånn at det gjerne har en påvirkningskraft at venner får barn, så kanskje er det ikke så alt for lenge til flere av deres venner får barn...? Og uansett er det ikke veldig mange årene det er snakk om heller

[jeem]

Nå må jeg ærlig si jeg er litt småstressa her jenter....

Skulle hatt TR på besøk på disse tidene. Sluttet på pillen på Torsdag (altså tok siste tbl på torsdag) og pleier få TR på besøk rellativt fort etter dette.

I dag er det jo Mandag, og ingen antydning til noe TR overhodet.

var nettopp på toalettet. ( ADVARSEL, Langt over grensen ekkel settning kommer......)

og da jeg skulle tørke meg nedentil var det endel lyst slim på papiret, med litt hvit i.

Dagene før mens pleier det alltid å skifte litt farge, har ikke opplevd at det er vært helt lyst før....

 

Jeg må ærlig si at det har vært 2-3 dager hvor jeg har glemt pillen den siste mnd, men dette er da vel ikke nok til å klare å bli gravid?

Kjære tid... Kjenner hjertet slår noen ekstra slag nå altså.

Håper på at TR melder sin ankomst iløpet av noen dager

[Kristi*trebarnsmor*]

Oi oi oi! Nå skjønner jeg at du er litt ekstra nervøs. Antageligvis er du nok ikke gravid, og mensen kommer nok ganske snart, men det er jo aldri godt å si... Lykke til Du får holde oss oppdatert! Har du noen tester liggende...?

[81-Mamma<3<3]

Oj... Nå ble jeg og spent på dine vegne...

[zassy☆]

Atu så spennende!! tjuvstarter du altså må holde oss oppdatert. Må si at den setningen der ikke var så mye å advare mot altså, hehe. Jeg hadde myye hvit utflod helt i begynnelsen når jeg var gravid..var et av mine første tegn! Men kan jo selvf. bare være sen mens også.. spent på hva du finner ut!

 

Når det gjelder økonomi så har vi det helt greit, klarer oss, har bufferkonto men ikke dødsgo økonomi liksom. Mannen tjener veldig bra..jeg litt mindre, skulle gjerne ønsket meg ny bedre betalt jobb så er litt på søken etter det, men har fast 100% så sliter ikke uansett. Sist jeg var gravid var det mye mer styr fordi jeg ikke hadde fast jobb osv, men ordnet seg da også til tross for all bekymring

 

Vi har faktisk også to vugger som er fra hver side av familien, kjempekos å ha. Sist brukte vi en i stua og en på soverommet så var bare kjekt å ha to

 

Det eneste vi tenker på er at vi egentlig har lyst å flytte før en evt nestemann kommer, kunne gjerne tenkt oss noe større og helst med flere soverom (har to nå) så får se om det blir noe flytting snart, er nå et styr det også!

 

Tre.barn.til.sommeren? så bra at dere koste dere! Ja om man får tid til å lage det der barnet da..hehe, superhektisk uke her og, men skal nok ha litt partid også Veldig spent på om jeg skal merke noen antydning til EL fremover, før pleide jeg å ha ELsmerter, men aner ikke nå lenger, har ikke merket så mye da jeg gikk på minipillene. Jeg er på dag 10 i syklusen i dag, det begynner å bli spennende....

[jeem]

Skumle saker dette. hehe. Men kjennes ut som denne tanten er på vei, er allefall skikkelig mensmurring i magen og korsryggen.

 

I dag har jeg jammen fått kjøpt folsyre også =D hehe, at noe så lite skal være så "spennende" å gjøre. og ikke minst skummelt, det trodde jeg nesten ikke. haha.

Måtte gå to runder ekstra på kjøpesenteret, og endte med å kjøpe litt ny sminke før jeg til syvende å sist fant veien inn på apoteket.

Flere som er igang med disse små viktige pillene? =))))

[Hildeha]

I går skrev jeg at vi bestemte oss for å begynne over jul. I dag kan det virke som om han har fått kalde føtter.. Han har ikke sagt det rett ut, men er ikke interessert om å snakke om prøving eller planlegging...

Jeg som har gått og smilt fra øre til øre i dag....

 

Uff, Ikke meningen å komme med triste nyheter i en sånn positiv tråd, men nå ble jeg skikkelig skuffa

[zassy☆]

Gi det litt tid Hildeha, her var også mannen ganske lunken da vi skulle prøve på første barnet, jeg var mildt sagt myyye mer engasjert.. men da den positive testen kom og særlig etter vi var på ultralyd gikk det mer og mer opp for ham og han ble veldig positiv

 

Hadde det vært opp til ham hadde han nok aldri blitt "klar"

 

Prøv å ikke snakk om det en liten stund? For mange trenger ideen å modnes litt.. har dere kanskje venner som har barn som han kan snakke med/dere kan besøke?

[Hildeha]

Du har nok rett, zassy.. Skal roe ned praten og håpe han kommer til fornuft. Jeg så bare for meg at vi nå kunne begynne å planlegge og drømme på ordentlig, sammen.. Også vil jeg ikke begynne å prøve før vi begge to vil 100 % sikre på at vi vil...

 

Jeg gir det litt tid og satser på at han bare grubler litt, for å bli helt sikker kanskje følger med dere her likevel jeg, har jo et håp om at vi begynner planleggingen snart

[Liljeduft]

I går skrev jeg at vi bestemte oss for å begynne over jul. I dag kan det virke som om han har fått kalde føtter.. Han har ikke sagt det rett ut, men er ikke interessert om å snakke om prøving eller planlegging... Jeg som har gått og smilt fra øre til øre i dag.... Uff, Ikke meningen å komme med triste nyheter i en sånn positiv tråd, men nå ble jeg skikkelig skuffa

 

Jeg har opplevd dette fra samboeren og opplevd selv å få kalde føtter..

Når han fikk det så gikk det opp for han hvor stort det faktisk er å prøve bevisst å få barn - ikke bare se hva som skjer lengre. Noe som skremte han var tankene på økonomi, barnestell (var siste året på barnehagen med sønnen hans) etc.

Hjalp heller ikke på at jeg ønsket jo å prate om det masse!

Så jeg gav det opp og da kom han til meg og sa ifra at han måtte bare tenke seg godt om så jeg ikke ble like skuffet og såret som i mitt tidligere forhold.

Noe jeg satt faktisk pris på, å vite at han ville det!

 

Så fikk jeg kalde føtter nå i sommer.. Vi har hatt en ekstrem tøff, turbolent sommer som har kostet oss alt av energi, følelser etc som gjorde meg veldig usikker. Det å begynne på skole igjen var mye tøffere enn det jeg trodde det skulle bli siden det har vært så mye stress på fritida...

Itillegg så fikk jeg så mye pepper av folkene rundt oss (pga de mente at kjærlighet er ikke nok å slåss for, at jeg i det hele tatt kunne tenke på å bli mor FØR jeg var ferdig utdanna, i jobb etc... for det er jo det "dårlige mødrer" gjør... )så selvtillitten min fikk seg en knekk - at jeg ikke kunne bli noe god mor..

Men det kom seg når ting begynte å roe seg ned, piraten vår kommer alltid å slenger seg rundt halsen ved leggetid og han sier han er så kjempe glad i meg så betyr det at jeg gjør noe iallefall rett Og samboeren er ikke i tvil om at jeg kommer til å bli en god mamma (dog, en streng hønemor med altfor mye kjærlighet i følge han )

Så nå har jeg fått tilbake håpet, trua og ikke minst det å føle meg helt trygg på valget på å prøve å få barn fra og med nå

 

 

Så som zazzy skriver; gi han tid til å tenke og la det modnes Og prat heller med oss damene her inne på BIM når lysten å prate om baby, prøving etc melder seg til han finner ut av ting :)

Endret 24. september 2012 av Liljeduft

[81-Mamma<3<3]

Du har nok rett, zassy.. Skal roe ned praten og håpe han kommer til fornuft. Jeg så bare for meg at vi nå kunne begynne å planlegge og drømme på ordentlig, sammen.. Også vil jeg ikke begynne å prøve før vi begge to vil 100 % sikre på at vi vil...

 

Jeg gir det litt tid og satser på at han bare grubler litt, for å bli helt sikker kanskje følger med dere her likevel jeg, har jo et håp om at vi begynner planleggingen snart

tror det skal godt gjøres at begge blir 100% sikre! Det er noe som heter at skal man vente til det passer perfekt, da blir det aldri! Og så er det det med prøvetid. Det kan gå raskt, og det kan ta mange år! Men de fleste blir klare i løpet av svangerskapet!

Kan være lurt å ikke snakke om det hver dag! Men kanskje dere kan bli enige om å slutte på prevansjon på et tidspunkt. Hvis du går på p-piller? Da kan dere evt bruke kondom i stede en stund. Kanskje hoppe av i svingen en stund. Da går det litt gradvis

[jeem]

Hildeha:

Prøv som de andre også skriver, å gi han litt tid. Jeg vet det er kjempe vanskelig, men ofte er det dummeste man kan gjøre å mase å snakke masse omkring ting.

Mange trenger bare tid for å tenke litt, sette alt i perspektiv.

Når han/dere tar opp samtalen igjen,så gjør det så lysbetont du kan. spøk å tull gjerne litt,å trekk situasjonen inn i en positiv sammenheng.

Som det blir nevnt så går det faktisk ikke an at alt er perfekt, da ville man nok aldri blitt gravid. det er bestandig noe som skal gjøres eller ordnes.

 

Kjenner jeg egentlig har lyst til å skrive så mye mer, men klokka løper helt fra meg i kveld!

Etter kveldstell i stallen og trening med hunder er det på tide å krype til køys nå som jeg endelig er god å varm etter en dusj

 

God natt og kveld til dere, flotte damer ))

[jeem]

Jeg forstår meg altså IKKE på denne kroppen min.

TR har fremdeles ikke dukket opp, å forsåvidt ingen antydning til det heller,utover bittelitt murring slik det ofte kan være før mens...

Har aldri, så lenge jeg har gått på p piller, tatt så lang tid før TR har meldt sin ankomst,så jeg sitter her lettere forvirret.

 

Har nettopp laget klar middag til mannen kommer hjem fra jobb,og tenker å allefall nevne for han at mens fremdeles ikke har kommet denne mnd.

om TR fremdeles ikke har dukket opp i morgen (i morgen er 6 dager over tiden siden siste p-pille) så kjører jeg ned til byen å kjøper en test.

Blir helt gal av å gå i slik uvishet.

[81-Mamma<3<3]

Jeg forstår meg altså IKKE på denne kroppen min.

TR har fremdeles ikke dukket opp, å forsåvidt ingen antydning til det heller,utover bittelitt murring slik det ofte kan være før mens...

Har aldri, så lenge jeg har gått på p piller, tatt så lang tid før TR har meldt sin ankomst,så jeg sitter her lettere forvirret.

 

Har nettopp laget klar middag til mannen kommer hjem fra jobb,og tenker å allefall nevne for han at mens fremdeles ikke har kommet denne mnd.

om TR fremdeles ikke har dukket opp i morgen (i morgen er 6 dager over tiden siden siste p-pille) så kjører jeg ned til byen å kjøper en test.

Blir helt gal av å gå i slik uvishet.

tror du bør ta en test ja!!! Nå er det veldig mange år siden jeg gikk på p-piller. Men, jeg mener man alltid fikk mensen siste uka på brettet? Det som bare er juksetabletter? Så når man går ut brettet (de tre første ukene) og slutter, da skal mensen komme?!

 

Du har glemt noen tabl? Søstra mi ble gravid av å glemme noen tabletter!

 

Med mitt første barn hoppet vi av i svingen i sikre perioder. Vi bruke kondom i usikre perioder. I desbember 2008 hadde vi ikke sex rett før eggløsning. (jeg hadde stabile sykluser, og brukte den der kalkulatoren for å regne ut usikre perioder). Men mensen var forsinket. Noe jeg ikke tenkte så mye over, fordi jeg kjente jo at den var på vei, og vi hadde ikke hatt sex i den usikre perioden! Men på juleaften var jeg 5 dager over, og mensen hadde ikke kommet. Jeg var ikke så bekymret, for jeg kjente jo den var på vei! Men ville bare ta en test for å kunne drikke vin med god samvittighet.

Men det ble ikke noe vin gitt! Det var tidenes julegave

 

Så,- å kjenne at mensen er på vei, men ikke kommer, var mitt første graviditetstegn!

Nå kan det jo være noe annet som gjør at du ikke får mensen. Men jeg hadde nok testet tvert var jeg deg

 

P.s. Vi hadde som sagt ikke hatt sex i den usikre perioden, men seden kan jo leve i 6 døgn! Så må ha vært en super sterk sed-celle som glapp ut, og klamret seg fast i nesten en uke før egget slapp

Endret 25. september 2012 av 81-Mamma<3<3