Barn i barnehage med mamma hjemme..

[Anonym bruker]

Hallo, vi lever i velferdsstaten NORGE!!!! Ikke i et utviklingsland med dårlige lønninger. Ta og kutt ned på forbruket deres da f.eks. Du mammamora er jo den som sier at ungene har det bedre i barnehagen enn hjemme hos deg selv, det sier jo litt. Kjør på, skaff deg flere.

[Anonym bruker]

begge typer foreldre vil jeg tørre å påstå fins i så godt som alle barnehager, ja, på ett eller annet tidspunkt. men det kan da ikke være tvil om at det er enkelte som ikke burde få (flere) barn når de allerede syns det er så slitsomt med de(t) de allerede har.

[sydilla]

hvis disse to anonymeskribentene hadde lest alle innleggene mine hadde dere kanskje fått med dere hva jeg mener. I fare for å gjenta med sjøl:

 

Jeg tror det er svært få som leverer ungene i barnehagen fordi de ikke liker eller er glade i ungene sine. Men ja, jeg leverer ungene i barnehagen på en del av fridagene mine fordi jeg faktisk trenger å hente meg inn for å være en god mor. Og når noen da reagerer med å dømme meg nord og ned som uegnet til å få flere unger på grunn av det - ja da blir jeg litt provosert.

 

Når jeg så forklarer HVORFOR jeg trenger dette er de samme personene raskt ute med å si at "jammen vi mener ikke sånne som deg som MÅ levere ungene" - og det er DET som er hele poenget mitt: Hvordan i alle dager kan noen andre påberope seg å vite når jeg, eller noen andre, MÅ eller ikke må levere barna i barnehagen?

 

Det er dette uendelige behovet for å dømme andres valg uten å vite noe om valgmuligheten jeg reagerer på.

 

Og hvis det faktisk er noen som mener at jeg er uegna som mor fordi jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg mestrer jobben min bedre enn hjemmebanen - så dem om det...Da får de evnt. prøve å finne ut hvem jeg er og kontakte barnevernet. Så langt er det ingen, verken i barnehage eller andre innstanser vi er i kontakt med som har uttrykt bekymring for ungene mine eller deres forhold til meg og sin far.

 

Jeg tror derimot det er ganske mange som gikk hjemme med mamman på 60 og 70 tallet som hadde at godt av å gå i barnehagen, fordi mamma ikke klarte å være nærværende og gi den kjærligheten og stimulansen barn trenger for å bli trygge unger.

 

Hva priorieteringer anngår så er det lett å si til andre "ta å kutt ned på forbruket deres da!" For å si det sånn, vi bor i rekkehus, har arva mange møbler, vi har en bil, ungene arver mesteparten av klærne sine og vi voksne bruker ikke mye penger på oss sjøl. Men det er ikke fett å bo i by og leve av to offentligepedagoglønninger...Vi klarer oss bra, men med deltidsstilling (er) ville det bli å sutte på labben. Vet ikke om det ville vært bedre for ungene. Den eneste gangen jeg har vært inne på skattelister på nett var da en hjemmeværende venninne kom med lignede påstander. Mannen hennes tjener dobbelt så mye som min...

 

Nok en gang - hvorfor ikke bare godta at folk velger ulikt? Det kan være du faktisk ikke kjenner hele historien...

[sydilla]

"JEG HAR IKKE SAGT JEG HAR KRAV PÅ Å VITE HVOR DU SKAL NÅR BARNA ER I BARNEHAGEN!"

 

Men du mener innmari mye om hvorfor foreldrene leverer eller ikke?

 

"Jo såklart kan det være deilig med litt tid for seg selv... Men jeg klarer ikke slappe av med ungen i barnehage. Da ville jeg heller valgt en barnevakt familien, slik kunne jeg ringt og de ringt så mye vi ville."

 

og hva skal jeg gjøre når mamma og pappa bor 40 mil unna, svigers 35 mil unna, søsknene våre bor New York eller minimum 60 mil unna?

 

"Det at jeg synes det er trist å se det samme barnet bli hentet en time etter alle de andre og tydelig viser sinne over dette?"

 

Det syns jeg også er trist å høre om, men dette er da vel neppe fordi mor har fri? Erfaringsmessig handler vel sein henting om arbeidstida til folk, ikke viljen til å ha ungene hjemme når de har fri?

 

Kjære deg, du argumenterer litt i ring nå altså...

[Anonym bruker]

å si at å ha så små barn i barnehagen hver dag er bare foreldres måte å gjemme seg bak for at de prioriterer jobb og å være for seg selv høyere en barnets beste.

det er nemlig en grunn til at det aldri før har vært så mange barn og unge med psykiske problemer.til og med barn under 3 år går til psykolog!!og hvorfor det?jo forde de blir kastet ut i rutiner og mas og kjas hver eneste dag fra de har passert året.

barnehagen skal være et suplement til barna ettersom de vokser til og trenger det.ikke engang skolebarn går på skolen hver dag før de er i 4 klasse.barna i barnehage får knapt 3 ukers ferie og er slitne og trette.

det barna trenger først og fremst de første årene er ro,trygghet og fred med en mamma eller pappa som er minst hjemme halvparten av tiden.

og det tøyset med at barna må i barnehagen for å få venner og noen å leke med,hadde ikke alle på død og liv puttet barna i barnehagen hver dag hele dagen kunne barna som de gjorde i min barndom:gå ut på gaten eller i nærmeste hus å finne en lekekamerat!!!

bodde langt fra nærmeste tettsted og hadde da ALDRI problemer med å finne noen å leke med!

jeg er hjemme med barna.venter nummer 3.eldstemann går på skolen,men har hatt "deltid "i barnehagen siden 3 år.han på 2.5 år skal begynne når det nærmer seg 3 årsalderen.han må bare venne seg til at den nye babyen skal komme og være her permanet først.

når minsten i magen blir 2.5 til 3 år(må se hvordan han er og hva jeg mener er beste alderen for han å begynne)skal han å få begynne litt i barnehagen.men jeg skal ikke jobbe fullt iallefall før han har noen år bak seg på skolen.

de har nemlig en mamma som skal ha tid og energi til de og som først og fremst prioriterer barna sine....

[sydilla]

Så fint for deg og dine barn at dette fungerer for dere. Jeg gir opp og takker for meg.

 

Det er tydelig at enkelte mennesker trenger å forsvare sitt valg om "bare gå hjemme" (et utsag som forrøvrig også provoserer meg - det er da virkelig ikke "bare" men en viktig jobb det også) ved å angripe dem som velger å ha ungene i barnehage...

 

Trist, men sant...

 

Skulle ønske vi kom så langt her i dette landet at likestillig ikke handla om å tvinge noen verken ut i jobb eller hjem igjen, men om indivitets og familienes rett til å velge det som passer best for dem.

 

(Lavere huspriser hadde heller ikke skada - kunne kanskje gitt litt flere muligheten til å velge å ha kortere dager eller en dag fri med ungene uten å måtte "ta det igjen" med helge og kveldsjobbing...)

 

 

[Ikkelektuell]

"Skulle ønske vi kom så langt her i dette landet at likestillig ikke handla om å tvinge noen verken ut i jobb eller hjem igjen, men om indivitets og familienes rett til å velge det som passer best for dem."

 

Der sa du det.

[bixit]

Jeg sitter da ikke og spekulerer i grunnene til at foreldre har barn i barnehage! Jeg spør ikke hva de skal eller er noe sted i nærheten av å snakke om hva de gjør med fritiden sin! For ente gang så er dette noe foreldrene selv opplyser om uten noe som helst oppfordring.

 

Når jeg sitter med et barn og klokken har passert stengetid og jeg ikke lenger får betalt engang, da regner jeg med at foresatte har en GOD grunn til å komme for sent og la ungen i vente. Men uten å spørre får jeg da opplyst at "Å! Beklager jeg er sen, jeg var så heldig å få time i siste liten for en manikyr!!!"

Hva er der som er galt med deg da?? NOE må det jo være! Opplysninger om at du skal på stranda eller i badeland mens ungen skal i barnehagen OG hører dette vil jeg jo ikke ha!

Da er det mye bedre om dere klapper igjen.

 

I de barnehagen jeg har jobbet i er det oftere enn ikke de minste barna med hjemmeværende mor somer flittigst i bruk av barnehage.

 

Men kjære deg, HELE diskusjonen her går på det å faktisk ha muligheten til å ta ungen ut tidlig eller ha en fridag men la være å gjøre det.

Ikke bekkenløsning, ikke lange arbeidsdager med overtid, ikke "huset brant ned",ikke "jeg har 8 barn og noen må jo hentes sist", men å velge å gå på kafe eller stranda NOTORISK fremfor å tilbringe tid sammen med egne barn.

 

Jeg må jo argumentere rundt i ring når det viser seg folk ikke har fått med seg utgangspunktet! Repeterer meg selv til det kjedsommelige her, men antar likevel at du fortsatt ikke har oppfattet problemstillingen.

 

[Anonym bruker]

Tvillingene mine begynte i bhg da de bare var 4 mnd. Syntes det var utrolig deilig å ha et par mnd for meg selv, før hektisk jobbliv begynte igjen.

 

Funka godt for oss.

[Anonym bruker]

Nettopp - det som passer best for dem - altså foreldrene.

 

Der sa dere det, begge to!

 

Hvordan tror dere det hadde vært hvis 1-åringen hadde fått velge?

[Ikkelektuell]

Det kommer vel an på ettåringen det, ettersom de ikke er like alle sammen (forbausende nok). Er det vanskelig å stole på at de aller, aller fleste er i stand til å finne løsninger som passer sine familier, både barn og voksne, best?

[Anonym bruker]

Med det som kommer fram i denne tråden: ja, det virker som det er litt forvirring ute og går på feltet barnepsykologi. Men det har du tydeligvis ikke lest noe særlig om.

Nei, alle ettåringer er ikke like, det vet vi som jobber i barnehage og som har vært borti flere ettåringer over flere timer enn de ALLER ALLER fleste av dere her inne, trebarnsmødre eller ei.

[Ikkelektuell]

Aha, så du er ekspert, ja. Du er nok sikkert i stand til å passe på andres barn i lengre perioder av gangen, og barnepsykologi har du sikkert stålkontroll på - men det er fortsatt ikke alibi godt nok til å dekke opp for påstanden om at du vet bedre hva som funker for disse familiene du møter og oss her inne, enn de og vi gjør selv.

 

Når jeg får barnehagebarn håper jeg at jeg møter barnehageansatte med kunnskap OG evne til å kommunisere med andre mennesker.

[Anonym bruker]

Jeg har aldeles ikke sagt at jeg er noen ekspert og har "stålkontroll" på noe som helst, (det er det jo tydeligvis du som har, ihvertfall på bim,) men jeg har vært på kurs holdt av en ekspert på akkurat dette området - kurset hette "De minste barna i barnehagen".

 

Og bare for å ha sagt det, førsteprioritet for en barnehageansatt er BARNA - ikke hva som måtte "passe familien best". Det fins faktisk, tro det eller ei, mødre som setter sine egne behov foran de små barna. (Og da er det FORTSATT snak om 1-åringen som går i bhg hver dag).

Men den skjønner jeg at det er mange i sitt egoistiske lille hode som ikke tar her inne. Eller la meg nå si det slik - det kan virke sånn.

 

 

 

[bixit]

Du synes kanskje det, men det er min jobb å bry meg om ungene som er hos meg hver dag.

Jeg vet hvordan ungene reagerer og får mye informasjon nettopp av dem. ser de blir lei seg og reagerer med sinne osv. Ellers er det foreldre selv som forteller hva det er de bedriver tiden sin med. De forteller gjerne mer om seg selv enn om ungene sine, så der kommer den infoen fra.

 

Bare for å informere så har jeg selv en 8 år gamle datter som jeg har vært alene med fra starten av. Hun begynte i barnehage 17 mnd gammel men var hjemme alle ferier, fridager og hentet tidlig hver dag.

Dette fordi jeg valgte å legge det opp slik at jeg tok skolegang og gjorde unna det meste på kvelden etter hun hadde lagt seg. Vi har levd på studielån og stipend og likevel klart oss helt fint. jeg har ofret en god del for at hun skal ha på lik linje med andre barn, men jeg har jo til gjengjeld hatt henne som var alt jeg trengte.

[Ikkelektuell]

Du skulle kanskje tatt et par andre kurs også. Saklighet er et tema jeg kan anbefale på det sterkeste. Du vil ha stort utbytte av å tilføre litt slikt i innleggene dine.

[Anonym bruker]

Mener du at hvis du kunne spurt en ettåring og de svare så ville det være mulig de faktisk svarte "sett meg av her! jeg vil heller være sammen med de 80 andre barna størsteparten av dagen min!" ?

[Anonym bruker]

Glemte noe - i det kurset ble det forøvrig lagt vekt på at de minste barna har helt andre behov enn de barna som er litt større, nettopp fordi de bl.a. ikke har fått utviklet finmotorikken enda, noen av dem har ikke lært å gå etc. så de trenger mer tilsyn og stimulering. Dette krever i sin tid mer av personalet pr. barn som igjen kan gå utover de andre barna; som man vet er mange barnehager underbemannet allerede. Men det er jo en effekt av det som man kan si er kjernen i denne saken.

Det er i den senere tid blitt lagt mer vekt på nettopp dette - småbarn er ikke bare småbarn, fordi de minste har andre behov enn eldre småbarn. Mer forskning har skjedd på nettopp det området i den senere tid.

[Anonym bruker]

Det ville være like mulig som det motsatte, ja. Men tvilsomt i det fleste tilfeller fordi en ettåring har vanskelig for å forolde seg til 80 barn samtidig. Eller skal jeg si: de ALLER ALLER fleste ettåringer.

[eisa]

Gutten min som nå er 11 gikk ikke i barnehage i det heltatt.Jeg gikk ned i 60% stilling og så ordnet vi oss de dagene jeg ikke var hjemme.Jenten min som nå er 6 begynte i barnehage når hun var 4 år og jeg jobbet 60% slik at hun ikke trengte å ha så lange dager.Det ble lite penger og mye tid:).Dette var noe jeg valgte fordi jeg hadde mulighet til det.Som jeg nevnte i et tidligere innlegg har jeg 17 år bak meg med jobb i barnehage.Jeg var ikke redd for å sende barna i barnehage ,visste de ville få det bra, men for meg ble det feil å tilbringe så mye tid med andres barn og så lite med egne.

Jeg tror de fleste barn vil klare seg bra barnehage eller ikke.Vi må slutte å dømme andre for deres valg.Vis respekt,folk har som regel gode grunner for de valgene de tar.Vi som jobber i barnehage er der for å gi barna en best mulig hverdag ikke for å baksnakke foreldrene.

[bixit]

Mennesket er da saklig nok. Har du vært på kurs anngående ettåringer i barnehagen jeab? Virker som om du vet bedre enn alle oss andre?

[Anonym bruker]

Du kommer nok til å bli skuffet når du kommer så langt som å sende barna dine i bhg, så selvgod og bedrevitende som du er. Du holder vel kurs i saklighet vil jeg tro. Så ofte du ser en anledning til det.

[Ikkelektuell]

Jeg har ikke tatt et eneste kurs innen temaet, og likevel klarer jeg å skjønne såpass. Jeg trodde faktisk dette var almenkunnskap?

 

Som forelder stoler jeg såpass på meg selv og min kontakt med barnet at jeg tror jeg er i stand til å forstå hva slags behov h*n har, nå som i fremtiden. Nei, ikke bare tror - jeg vet. Dessverre for din noe misforståtte yrkesstolthet, så vil ikke dette forandre seg om jeg om et års tid lar ungen gå i barnehage, kanskje til og med på fulltid. Hvis du mener at det i seg selv gjør meg til en dårlig forelder, så vær så god. Jeg vet bedre.

[Ikkelektuell]

Jeg tviler på at ettåringer i noen barnehage er nødt til å forholde seg til åtti andre unger på en gang, og dele oppmerksomheten med alle disse. Men dere har kanskje funnet ut at dette er best i barnehagen din? For de fleste, altså?

[Ikkelektuell]

Nei, midtimars, men det behøver jeg ikke for å vite at jeg kommer til å gjøre det som er best for min ettåring når den tid kommer. Er du forelder til alle ettåringer? Det virker som om du tror du forstår andres barn og deres situasjoner bedre enn foreldrene selv.