Barn i barnehage med mamma hjemme..

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barn enda selv, så jeg spør av ren nysgjerrighet. Er det vanlig å ha barn i barnehagen selv om moren er hjemme? Kjenner flere som har fri noen dager i uka, og kjører barna i barnehagen. og argumentet er "de har så godt av å være der". Men dette er snakk om barn ned i ett års alderen, og de har da vel ikke godt av å være i barnehagen hver dag?? Et annet eksempel er ei venninne av meg som sendte 2 åringen sin i barnehage hver dag da hun fikk nr 2. Jeg mener dette blir for enkelt. Det beste for så små barn er vel å være hjemme hos moren? Vi får vel ikke barn for å ha dem i barnehagen, men barnehagen er der når vi ikke har tid og mulighet til å passe på dem selv? Arrestèr meg gjerne, jeg vet ikke hva jeg prater om.. Bare lurer på dette..

[Anonym bruker]

Gled deg til den gang du skal ha barn i bhg.Prøv og ta de ut et par dager for og så komme tilbake med de!

Det er nok ikke så enkelt.

Selv om de har en mamma hjemme er det mange som har det bedre i bhg,der kan de leke,utfolde seg,lære og kose seg sammen med andre barn.

Jeg vil si at det er bedre at barn er i bhg i stedet for og være hjemme vis det ikke er andre barn i nærheten som er hjemme.

Slik som mange av oss kanskje hadde det når vi var små..Jeg var hjemme til jeg fylte 4 år,hadde masse lekekamerater i nabolaget så jeg hadde alltid noe og finne på.

Det er synd og innrømme det,men barn har faktisk godt av og være i bhg på et tidspunk...men det tidspunktet kan være individuelt.Kjenner til flere barn som rett og slett ikke var klare for barnehaegn så de ble tatt ut 1 halvt år,1 år og så kom tilbake..Da var barnet modent nok.

 

 

Si at et barn at har 100% og mora er hjemme.Så tar mora ut barnet 3 dager i strekk en uke for eks...Da kan du ta deg søren på at det ikke er lett og komme tilbake.men en dag inni mellom er jo kjempe koselig!!!

 

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor vanlig det er, for i dag går vel flest barn i barnehagen.. Men jeg tenker sånn at dersom du bor på et sted med lite nettverk, f. eks. er nyinnflyttet eller du er alene om omsorgen for barnet, så kan barnehagen väre et fint alternativ for mor evt. far når de trenger avlastning osv. barn har ikke vondt av å omgås andre voksne og barn, og i enkelte situasjoner kan det hende barna faktisk har det bedre der enn hjemme. Et annet alternativ kan jo väre åpne barnehager, der er foreldrene med barna sine riktignok, men det kan väre avlastende for forelderen og nyttig for barnet.

 

At eldre sösken går i barnehagen mens mor er hjemme med lillebror/söster ser jeg ikke på som negativt. Kan väre godt å ha tid bare med den minste og få hentet seg inn etter våkennetter osv., og i barnehagen vet man at storesöster/bror blir tatt vare på.

[Dægern døtte]

Barna mine har aldri gått fulltid i barnehage, de har vært hjemme de dagene jeg har hatt fri helt til de begynnte på skole.

 

For oss fungerte det kjempefint, jeg slapp å ha dårlig samvittighet for å sende de i bhg. hver dag og jeg føler nå i ettertid at både jeg og barna har hatt glede av det:-)

[snart mor til 3]

vi blir å ha sønnen vår i barnehage selv om jeg går i permisjon. Selv om at jeg gjerne skulle hadd han hjemme hos oss, VET jeg at han har mye mer igjen for å være i barnehagen. For at han skal utvikle seg videre trenger han å leke med likestilte.han trenger å ha større barn å se opp til og for å bryne seg på. Dårlig samvittighet får jeg ikke for det...Når man er i permisjon så er det en grunn til det føler jeg.. Jeg mener ihvertfall at alle gangene man står opp og våkner på natterstid i ukedagene så er babyen mitt ansvar. far som skal opp på jobb dagen derpå skal få sove så mye som mulig. Jeg kan da heller ta meg en blund mens ungen sover på dagen. Det kan man ikke gjøre om man også har andre barn hjemme.

men sånn har nu vi tenkt å løse det...og her fikk dere noen av grunnene til hvorfor vi velger å gjøre det slik. Om barnehageplassen blir 100% eller ikke får vi se når den tid kommer. Først skal vi alle ha en lang sommerferie ilag uansett så da vil vi jo vite litt mer om hvordan det nye familiemedlemmet er og...sover ungen raskt gjennom natten vil det jo være lettere å redusere barnehageplassen litt. Men barnehage mener jeg virkelig vår eldste skal ha... :-)

[bixit]

Akkurat dette er et punkt jeg er fryktelig overgitt over foreldre pga..

Barn under 2 år har ingen utbytte av å gå i barnehage. De har først utbytte av det når de begynner å leke MED andre barn og ikke ved siden av andre barn.

Vi har barn nede i 8 mnd alderen som kommer dag inn og dag ut, dette er greit hvis mor må jobbe og det ikke er stort annet valg, men de dagene n har fri bør man ha dem hos seg..

I barnehagen vår bestilte vi en anerkjent psykolog til å komme og holde et slags seminar for foreldrene om kjærlighet og grensesetting. Han la ut om hvor unødvendig det var for barnet å oppholde seg i barnehage i så tidlig alder. Var nok en del som ble lange i maska ja :/

[poca og Krapylet]

jeg skal snart ha nr 2,og det kunne ALDRI fallt meg inn å tatt eldstemann(snart 2 år) ut av b.hagen.

dette er en rutine han har hatt i 1 år nå ,og føler seg trygg med det.

det kommer en splitter ny baby i huset ,noe som er en stor omveltning i seg selv ,og hvorfor skal jeg da ta fra ham den tingen han er trygg på. Han elsker barnehagen....han løper mot døra hver morgen med et smil ,og det er noe jeg ikke hverken kan eller vil ta fra ham...og ja..han har godt av det.

[snart mor til 3]

bare just in case den var rettet mot meg så vil jeg bare si at guttungen vår snart fyller fire..så derfor føler jeg at det ikke er noe problem...

å starte barnehage i 8mnd-alderen er nok ingen drømmesituasjon for noen,men kan være en nødvendighet...sier det fordi jeg selv nok må starte neste unge i barnehage litt tidligere enn ønsket. forje unge gikk jeg hjemme med til han var 1,5 år for så å ha han hjemme fra 2,5 år til 3,5 år...denne gangen har jeg derimot bare permisjon i 42 uker (er student) så jeg må nok ut på arbeidsmarkedet etter det ja...skulle ønske jeg slapp,men...må man så må man..ønsker ikke å vente med flere barn til vi var ferdige heller..da hadde det blitt veldig store aldersforskjeller noe jeg helst ikke ønsker så..

det får gå for denne gangen...må nok bare nyte permisjonstiden fullt ut...men først må jeg jo komme så langt da..hehe..er jo ikke meir enn 8 uker på vei sååe..ja...har goood tid..mye kan fortsatt endre seg iløpet av de neste to årene ;-)

[Ikkelektuell]

"Barn under 2 år har ingen utbytte av å gå i barnehage. De har først utbytte av det når de begynner å leke MED andre barn og ikke ved siden av andre barn. "

 

Det du sier er jo i praksis at for unger under 2 år er det likegyldig hva slags mennesker som er i nærheten, fordi de utelukkende er oppslukt av seg selv og sitt. Men små barn er jo utvilsomt bevisst på omgivelsene sine og personene som omgir dem? Og de færreste betviler vel småungers evne til å blåse liv i hverandres nysgjerrighet og interesse for å være sosial.

 

Så hva mener du med at unger under 2 år ikke har utbytte av å gå i barnehage?

[Gjest]

Hm...vanskelig å si noe om dette egentlig. Jeg forstår tankegangen...

 

Men...vi venter nr 2. Jenta vår blir 4 til sommeren, så for meg blir det galskap å ta henne ut av bhg. Hun elsker jo å være der. Ser frem til å dra til vennene sine der.

Jeg går 100% sykmeldt nå, men hun drar til bhg hver dag. Men vi sørger for at hun får ganske korte dager.

Hvis jeg tok henne ut av bhg, så ville hun aldri ha noen å leke med. Ingen andre rundt her som går hjemme med barna sine. Jeg aner virkelig ikke hvem som hadde blitt gal først.

 

Og...når nr 2 kommer, så er det veldig ok at mor og babyen får litt alenetid, slik som førstemann fikk. Så får man sørge for at både mor og far får alenetid med førstemann også. Det er vel det viktigste av alt.

[bixit]

Jeg mener at når barn skal gå i barnehage når de har utbytte av det selv. Dvs de leker med andre barn og lærer samspill med andre barn. Barn på et år gjør ikke dette, de "leker" for seg selv. De kan ha utbytte a det om de går i en liten barnehage der de får myeoppmerksomhet fra personalet, men dette er det ikke mange sm gjør.

Du må gjerne sjekke dette opp om du tviler. Personlig hadde jeg ingen formening om dette før vi hadde om dette i utviklingspsykologi. Og senere også har fått dette bekreftet av flere anerkjente barnepsykologer. Dette er også blitt skrevet om et utall ganger av pedagoger og psykologer og er ikke noe nytt.

Barn på den alderen er oppslukt av seg og sitt og svært lite annet. Det vil ikke si de er likegyldige til om hovedomsorgsperson er tilstede eller ei.

[Ikkelektuell]

Det finnes sikkert tjue tonn med faglitteratur som effektivt gjør innvendingene mine til skamme, men jeg kan ikke dy meg for å finne det merkelig at unger under to år ikke skal være interessert i andre unger. Spesielt ikke når jeg har sett det motsatte selv, sist med en ettåring som var levende oppslukt av min sønn som er betraktelig yngre.

[Anonym bruker]

HI her.. Jeg takker for synspunkter.. Det viser seg at de fleste er uenig i tankegangen min, men igjen (noe som er viktig å understreke) har jeg ikke opplevd denne situasjonen enda. For ordens skyld, så kan jeg jo nevne at jeg har aldri snakket om å "ta barnet ut" av bhg. Jeg snakker om bekjente av meg som har èn fridag i uken, og sender ett åringen sin i bhg. Og dette har jeg gjennom denne debatten fått inntrykk av at er utelukkende positivt. Jeg for min del ser ikke helt for meg at jeg ikke hadde grepet denne muligheten til å bli litt bedre kjent med mitt eget barn.. Det ER jo begrenset hvor mye tid man får sammen hvis barnet er i bgh fra 8 til 4 hver dag.. Ikke forstår jeg at barnet kan ha vondt av å være sammen med moren på fridagen hennes heller.. Jeg synes det høres veldig koselig ut

[bixit]

Unger under 2 er mer eller mindre egoistiske ja (og nå er det sikkert mange som klikker i vinkel). De har jo øyne i hodet og kan finne det fascinerende med et lite, nytt og ukjent menneske tilstede, men på lik linje med noe fargerikt på tv eller en hund som løper forbi. De utforsker selv i den alderen.

Det jeg mener er at de ikke har, i lik linje med dem på 3 og 4 år, utbytte som en får gjennom samspill med andre barn. De minste henger gjerne rundt beina på de ansatte fordi de ansatte stimulerer dem (en kos på kinnet, snakker og synger til dem slik mor og far gjør). Dette gjør ikke den andre ettåringen for den og er opptatt av seg selv. Dette gjør man også FOR sjelden i store barnehager med færre ansatte.

 

Synes det var vanskelig å forklare og ble sikkert rotete, par år siden vi hadde om dette nå!

 

[Gjest]

Eksempel på vår dag:

Våkner 0730 av datteren vår. Ligger og koser oss i senga sammen til ca 08. Står opp, spiser frokost og kler på oss. Her bruker vi god tid.

Rusler avgårde i 09-tiden. Fremme i bhg 0920-tiden. Koser oss i høstværet for tiden.

 

Ca kl 16 henter jeg henne i bhg(kl 15 på fredager). Vi rusler hjem og lager middag sammen og snakker om dagen. Koser oss sammen frem til kl 1930, da vi starter kveldsstellet. Legging og lesing kl 20.

 

Ergo...6 timer skikkelig kosetid sammen hver dag, mens 5-6 timer i bhg sammen med venner, hvor hun lærer masse! ;o)

Helgen bruker vi sammen som familie(vi har barnevakt svææært sjeldent).

 

Virker dette så ille? )

 

[Anonym bruker]

Nei, men de jeg sikter til har en mye mer stresset hverdag enn denne du beskriver.. Det er mye annet enn bare "kosing" som skal gjøres unna i denne hektiske perioden av dagen fra 4 til 7.. Men vær fornøyd med dette opplegget for det hørtes jo ut som dere har det ypperlig

 

HI

[Anonym bruker]

Ser forresten i innlegget ditt ovenfor at datteren din er 4.. Jeg snakket om ett- og toåringer i hovedinnlegget..

[Gjest]

jJg kan godt se poenget, selv om man bare har et barn, Jeg ville ikke hatt en to-åring full-tid i barnehage hvis jeg hadde mye fri, men det er jo allid mye en skal ordne. Fint om rolligen er i barnehage mens mamma gjør husarbeid, handler inn, trener eller hva hun finner for godt. Så har hun jo skikkelg god tid til ungen når hun henter den.

[Smånetta 14.mai]

Hadde vært fint å vite hva denne anerkjente psykologen heter...

 

Dessuten betyr det jo ikke at det er skadelig selv om det er unødvendig.

 

Det finnes et par professorer i pedagogikk på UiO, som ikke er helt enige med ham. Smith og Ulvund. Han siste er jo forholdsvis kjent for de fleste, tror jeg.

[snart mor til 3]

ang ett og toåringer så startet guttungen min i barnehage første gang når han var ett og et halvt år.. Om morningene var der selvfølgelig styr og stress..vi tok oss god tid til å spise frokost og slikt,men det meste var klargjort kvelden før for å spare litt tid om morningen... Han var levert i barnehagen ca halv åtte (jeg startet åtte på skolen så..).

Hentet han i barnehagen i firetiden, og da laget vi middag ilag og slikt..var veldig koselig...når vi hadde spist og slikt så var det leketid fram til kveldsstellet...jeg hadde ikke noe stress eller liknende da...da satt vi kun på gulvet å lekte og koste oss. Etter leggetid ble det leksetid for meg.. Ja,så måtte jeg prioritere leketid og leksetid istedenfor så veeeldig mye husarbeid..noe som har en merkelig egenskap med å hooope seg opp..hehe... men en ettermiddag en gang iblandt kom søsteren min for å ta med guttungen ut og enten leke eller trille tur..da fikk jeg tatt igjen litt husarbeid..

ja,vi bodde i noe som liknet et bombet ¤"¤# til tider,men man må bare prioritere...og tror de fleste andre også ville prioritert leketid...man elsker tross alt barnet sitt over alt annet! Så man ønsker selvfølgelig å bruke mest mulig tid på det...

Tror de fleste vil finne en løsning som fungerer for både dem og barnet sitt...der er intet fasitsvar for hva man bør og ikke bør gjøre..

:-) nei lykke til alle sammen!

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

Jeg har min sønn i barnehagen, og kan skreive under på at han har godt av det! Han er 2 år, og elsker barnehagen. Når vi kommer dit, sier han ikke hadet engang, men løper hvinende bort til de andre barna. for mange må man huske på, at dette er viktig for at barna skal få lekt med andre barn. og tro det eller ei, jeg gidder ikke sitte å se på at sønnen min leker i flere timer.

Han er der ca 4-5 timer 3 dager i uken. altså langt ifra fult. Det er for hans del jeg gjør dette, selv om det også er litt godt med "fri" til å ta husarbeid og andre ting som må gjøres.

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor forsvarer du deg? HI sikter til dem som har barna sine i bgh hver dag selv om de har fri selv..

[Snøfnugg75]

AH- gledar meg til H.I får barn og ser korleis det verkelege småbarnslivet er!

[Anonym bruker]

HI her.. Jeg gleder meg også til jeg får barn! Jeg visste at denne kommentaren på et tidspunkt ville komme, da dette temaet er veldig betent. Men jeg overlever nok at du gleder deg sammen med meg Jeg har mange venner som ikke har barn under to år i bgh på fridagen sin. Og de vet da hva småbarnslivet innebærer? Fungerer jo for dem det, og burde da heller ikke bli en umulighet for meg..

[bixit]

Jeg er helt enig med deg HI. Synes du har et fornuftig syn på det.

 

Tror de fleste her ville bli nokså overrasket av å jobbe i en barnehage selv.

Dere foreldre tror vi ikke følger med på hva som skjer kanskje. Rart er det.

De barna under 3 år er de som har lengst dager i barnehage, nesten uten unntak. De kommer, om mor har fri eller ikke, på lille julaften, fra vi åpner til 5 min før stengetid, HVER bidige dag. Her er det snakk om å få valuta for pengene!

Jeg har full forståelse for at unger må begynne i barnehage i et-to års alderen, slik er samfunnet lagt opp, men det som jeg grubler over er tankegangen bak å ha dem der HVER dag selv når en har fri. Vi i barnehagen er mer sammen med barna deres enn dere er selv da!

 

Er jammen ikke lenge siden det var en undersøkelse om foreldre som sendte ungene sine i barnehagen når de var syke. En paracet i rompa og avgårde med dem. Det var det MANGE som gjorde!

Hva skal folk med unger for tiden egentlig?