Hvordan klare å se en fremtid med den jævla Aspergers diagnosen?

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Med det så mener jeg folk som ikke klarer noe særlig. Kommer jo an på hva man vil med livet. Men min personlighet passer ikke med livet jeg ønsker. 
Jeg blir liksom ikke så interessert i folk som alltid er deprimerte og aldri gjør noe jeg heller. Jeg skjønner at mange tar avstand. Stille personer har jeg selv vanket med, og det er liksom ingen som bryr seg helt om dem. Jeg har bare ikke lyst til å være slik! 
Hater når folk svarer «du er som du er og det nytter ikke streve etter å bli noe annet». Hva er vitsen da liksom? Jeg har liksom ikke øyst å gi opp dette her også, men nå må jeg søke på jobber igjen fordi jeg ikke oppfylte kravene til det jeg likte best. Jeg er ikke av innstillingen at jeg ikke skal jobbe, så jobb er bedre enn ingenting... 😕 men alt føles så demotiverende 

Anonymkode: 00147...460

Da må du legge fokuset ditt i å være fullstendig åpen og ærlig med terapeutene din om hvor dårlig du faktisk har det, hvor deprimert du har vært hele året, hvor mye angst du har fått, at du skriver manisk på alle mulige forum om det samme, at du har tvangstanker og at du nå ev. har fått veldig vekslende humør.

Og så følger du de rådene du har fått i tråd etter tråd etter tråd. Du har fått dem i denne også, av mange som vil deg vel - men det er du som må gjøre det selv.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da må du legge fokuset ditt i å være fullstendig åpen og ærlig med terapeutene din om hvor dårlig du faktisk har det, hvor deprimert du har vært hele året, hvor mye angst du har fått, at du skriver manisk på alle mulige forum om det samme, at du har tvangstanker og at du nå ev. har fått veldig vekslende humør.

Og så følger du de rådene du har fått i tråd etter tråd etter tråd. Du har fått dem i denne også, av mange som vil deg vel - men det er du som må gjøre det selv.

Anonymkode: f20f6...a0e

Jepp. 
Jwg svarte og mannen. Han svarte forte . Han svarte at han håper det går bra med meg. Jeg skrev ikke at jeg har det dårlig, bare at noe ble utsatt.

jeg spurte hvordan han liker sin nye jobb. 
Han svarte bare at han har ny jobb og liker det. Han fører ikke samtalen videre  jeg sendte tommel opp og han ingenting 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jepp. 
Jwg svarte og mannen. Han svarte forte . Han svarte at han håper det går bra med meg. Jeg skrev ikke at jeg har det dårlig, bare at noe ble utsatt.

jeg spurte hvordan han liker sin nye jobb. 
Han svarte bare at han har ny jobb og liker det. Han fører ikke samtalen videre  jeg sendte tommel opp og han ingenting 

Anonymkode: 00147...460

Det er mange sider, eller tråder, siden du innrømmet at du egentlig ikke er interessert i ham lenger, at det bare ergrer deg. Når du stadig går så inn i en fyr du egentlig ikke kjenner, som du ikke har møtt på et par år, da er det også en av dine hangups.

Bryt disse gamle mønstrene. Å fokusere på alt det du har fokusert på siste året fører deg ikke fremover og til å få det bedre, heller det motsatte. Tenk at han var et positivt møte en gang i fortiden din, du oppdaget noe i ham som du kan se etter i nye menn når du er blitt friskere og igjen greier å fokusere fremover.

Les mitt forrige svar en gang til og begynn å gjøre ting som er positivt for deg på sikt. Slutt å terpe på fortiden, den er som den er. Nåtiden og fremtiden kan du endre hvis du også er villig til å endre dine egne (u)vaner og heller begynne å spille på lag med de som er der for å hjelpe deg. Begynner å være ærlig og oppriktig med terapeutene og begynne å akseptere at du er der du er nå og selv må jobbe tålmodig for å få det bedre.

Slutt å gnage på gamle ting. Les de rådene du har fått av mange i tråden og begynn å følge noen av dem. Og full åpenhet med terapeut.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er mange sider, eller tråder, siden du innrømmet at du egentlig ikke er interessert i ham lenger, at det bare ergrer deg. Når du stadig går så inn i en fyr du egentlig ikke kjenner, som du ikke har møtt på et par år, da er det også en av dine hangups.

Bryt disse gamle mønstrene. Å fokusere på alt det du har fokusert på siste året fører deg ikke fremover og til å få det bedre, heller det motsatte. Tenk at han var et positivt møte en gang i fortiden din, du oppdaget noe i ham som du kan se etter i nye menn når du er blitt friskere og igjen greier å fokusere fremover.

Les mitt forrige svar en gang til og begynn å gjøre ting som er positivt for deg på sikt. Slutt å terpe på fortiden, den er som den er. Nåtiden og fremtiden kan du endre hvis du også er villig til å endre dine egne (u)vaner og heller begynne å spille på lag med de som er der for å hjelpe deg. Begynner å være ærlig og oppriktig med terapeutene og begynne å akseptere at du er der du er nå og selv må jobbe tålmodig for å få det bedre.

Slutt å gnage på gamle ting. Les de rådene du har fått av mange i tråden og begynn å følge noen av dem. Og full åpenhet med terapeut.

Anonymkode: f20f6...a0e

Jeg svarte han. Hva har det med saken? Jeg skjønner bare ikke hvorfor han spør om ting, hvis han ikke vil føre samtalen videre. 
Jeg tenker jo kanskje dette er en del av den jeg er, at jeg ikke tar såpass store skritt at jeg finner kjæreste der. 
Jeg har ikke sagt jeg ikke er interessert. Bare at det ble en hangup pga at jeg er fra et totalt annet sted. Føler det har vært et hinder mellom oss....dette med at jeg aldri har grunn til å glede meg over å like en mann. 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg svarte han. Hva har det med saken? Jeg skjønner bare ikke hvorfor han spør om ting, hvis han ikke vil føre samtalen videre. 
Jeg tenker jo kanskje dette er en del av den jeg er, at jeg ikke tar såpass store skritt at jeg finner kjæreste der. 
Jeg har ikke sagt jeg ikke er interessert. Bare at det ble en hangup pga at jeg er fra et totalt annet sted. Føler det har vært et hinder mellom oss....dette med at jeg aldri har grunn til å glede meg over å like en mann. 

Anonymkode: 00147...460

Han er ikke viktig i livet ditt. Han er bare en fantasi du nekter å gi slipp på.

Les de to siste svarene jeg har skrevet til deg en gang til og se om du kan ta til deg noe av det som faktisk vil kunne hjelpe deg til å få et bedre liv - egeninnsats og full åpenhet med terapeutene.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han er ikke viktig i livet ditt. Han er bare en fantasi du nekter å gi slipp på.

Les de to siste svarene jeg har skrevet til deg en gang til og se om du kan ta til deg noe av det som faktisk vil kunne hjelpe deg til å få et bedre liv - egeninnsats og full åpenhet med terapeutene.

Anonymkode: f20f6...a0e

Ja, men jeg tenker at grunnen til at han ikke er viktig, er fordi vi ikke er i nærheten av hverandre. De som er viktige i mitt liv, er egentlig familien, som jeg er totalt forskjellig fra. Er det dit jeg skal? Finne lykken litt nærmere der jeg er? Det er liksom det som ikke er målet da. 
Hvem er det han ikke er en fantasi for? Jeg bare er så fascinert over at noen er han riktig for liksom, men for meg er det mest sannsynlig en skuffelse som er riktig. Noen mer i nærheten av der jeg er  

 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg svarte han. Hva har det med saken? Jeg skjønner bare ikke hvorfor han spør om ting, hvis han ikke vil føre samtalen videre. 
Jeg tenker jo kanskje dette er en del av den jeg er, at jeg ikke tar såpass store skritt at jeg finner kjæreste der. 
Jeg har ikke sagt jeg ikke er interessert. Bare at det ble en hangup pga at jeg er fra et totalt annet sted. Føler det har vært et hinder mellom oss....dette med at jeg aldri har grunn til å glede meg over å like en mann. 

Anonymkode: 00147...460

Bra du har svart ham🙂 Dere får fortsette samtalen en annen dag. Hva med å skrive god natt?

Anonymkode: ca766...b72

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bra du har svart ham🙂 Dere får fortsette samtalen en annen dag. Hva med å skrive god natt?

Anonymkode: ca766...b72

Næh. Skriver ikke godtatt når han ikke fortsetter. Nå har vi ikke skrevet på 40 min .

 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han er ikke viktig i livet ditt. Han er bare en fantasi du nekter å gi slipp på.

Les de to siste svarene jeg har skrevet til deg en gang til og se om du kan ta til deg noe av det som faktisk vil kunne hjelpe deg til å få et bedre liv - egeninnsats og full åpenhet med terapeutene.

Anonymkode: f20f6...a0e

Er det helt umulig at noen fra et annet land blir viktig i livet ditt? Jeg vil ikke ha mitt hovedbettverk i den lille bygda som ingen vet hvor er...

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det helt umulig at noen fra et annet land blir viktig i livet ditt? Jeg vil ikke ha mitt hovedbettverk i den lille bygda som ingen vet hvor er...

Anonymkode: 00147...460

Selvfølgelig er det ikke umulig.

Men det vil forbli umulig så lenge du ikke er fullstendig åpen med terapeutene dine og innrømmer hvor ille du har det og hvor manisk du skriver. Det vil forbli en umulighet om du henger deg selv fast i alt som ikke er positivt for deg og fortsetter all denne negative messingen din.

Du vet hva du må gjøre for å snu det - og går du fullt og helt inn for å gjøre det du må gjøre for å bli frisk, da åpner det seg nye muligheter for deg. Men så langt har du ikke vært villig, og da vil du fortsette i samme smørja som du føler du sitter i nå.

Du vet hva du må gjøre for å snu ting. Om du faktisk vil gjøre det, det er en annen sak. Og å droppe alle disse utallige negative trådene på alle ulike forum er også noe du må endre...

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig er det ikke umulig.

Men det vil forbli umulig så lenge du ikke er fullstendig åpen med terapeutene dine og innrømmer hvor ille du har det og hvor manisk du skriver. Det vil forbli en umulighet om du henger deg selv fast i alt som ikke er positivt for deg og fortsetter all denne negative messingen din.

Du vet hva du må gjøre for å snu det - og går du fullt og helt inn for å gjøre det du må gjøre for å bli frisk, da åpner det seg nye muligheter for deg. Men så langt har du ikke vært villig, og da vil du fortsette i samme smørja som du føler du sitter i nå.

Du vet hva du må gjøre for å snu ting. Om du faktisk vil gjøre det, det er en annen sak. Og å droppe alle disse utallige negative trådene på alle ulike forum er også noe du må endre...

Anonymkode: f20f6...a0e

Men den beste tiden går jo bort i å gå i terapi, søke på jobber jeg ikke får. Alt bare fordi jeg var dum og hadde troa på meg. Skulle blitt værende i jobben jeg hadde. Aldri finne på å ha troen på meg igjen! 
 

Jeg har rett og slett bare alltid vært et lavkvalitetsmeneske. Et lite mestrende menneske, og alt sitter i hodet. Fysikken er i god stand, men alderdommen er rett rundt hjørnet og møkkakroppen klarer vel ikke å holde seg helt ved like den heller. 
Så later jeg bort absolutt alt på å gå rundt som en feilvare. Herregud!!!! Klarer ikke få seg jobb lenger en gang. Mange frister er ikke ute enda, men er likevel urolig for at ingen ringer... eller om 5 år... så demotiverende. 
Det er virkelig tortur å se seg i speilet og ikke klare å være glad for den man er. Å bli innhentet av taperen man er født som uansett hvor man er. Har aldri en natts søvn mer enn 3 timers tid, pga jeg legger meg sint og jeg står opp sint. Føler mer og mer på at jeg får våkne! Tenk så bortkastet. Folk ligger syke , blir syke , de vil bare leve.... her får jeg våkne, og synes det er bortkastet. Synes sykdommene kunne blitt gitt meg i stedet, det hadde ikke vært like bortkastet. Jeg duger jo ikke til annet en å eksistere! Et skall som eksisterer. Og KANSKJE havner jeg på nav, og da må dere skattebetalere betale for at dette skallet (meg) skal overleve. Det er ikke så kult at nytten er større i graven liksom. 
 

Jeg var virkelig ikke deprimert når jeg var i utlandet og på jobb. Men LKEVEL er det noe med meg som sender meg tilbake til taperstedet. Talentløst! 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Du må sette deg et mål og jobbe mot det målet, sammen med terapeuten din. Stykk målet opp i delmål, små skritt som du føler deg trygg på at du klarer å nå. 

Da må du snakke med terapeuten om dette, være ærlig og slutte å snakke ned deg selv. Sånn som du holder på nå, kommer du aldri til å nå målet ditt, oppfylle drømmene dine. Slutt å klage, slutt å dvele ved fortiden. Nåtiden og fremtiden kan du påvirke, men da må du være villig til å gjøre jobben. 

Anonymkode: 09b84...bb6

[Anonym bruker]

Og der er du på'an igjen med å rakke ned på deg selv og "vi mennesker" på kg.

Du tar ikke til deg noe som helst av gode råd, HI, og da vil du heller ikke komme deg noen vei.

 

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

Har vært på møte med nav i dag. Blir Asperger mer og mer tydelig med alderen? For jeg føler ALT er et nederlag. SELVFØLGELIG kom jeg dit. Alle sånne annerledesfolk gjør det. Jeg ble ikke noe unntak der. Dere skriver at jeg skal slutte å sammenligne med andre ‘, men andre er et xempel på at ting går an. Jeg skal ikke bli Kim Kardashian, Paris Hilton og slik! 
men jeg blir liksom alltid sugd tilbake til taperstadie. Jeg føler jeg må ta ting så mye mer alvorlig enn andre når det gjelder valg. 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har vært på møte med nav i dag. Blir Asperger mer og mer tydelig med alderen? For jeg føler ALT er et nederlag. SELVFØLGELIG kom jeg dit. Alle sånne annerledesfolk gjør det. Jeg ble ikke noe unntak der. Dere skriver at jeg skal slutte å sammenligne med andre ‘, men andre er et xempel på at ting går an. Jeg skal ikke bli Kim Kardashian, Paris Hilton og slik! 
men jeg blir liksom alltid sugd tilbake til taperstadie. Jeg føler jeg må ta ting så mye mer alvorlig enn andre når det gjelder valg. 

Anonymkode: 00147...460

Ikke rart "alt blir mer og mer tydelig med alderen", HI. Du gjør knapt annet enn å spamme alle forum med nedrakking av deg selv. Selvfølgelig føler du at ting blir verre når du hele tiden kun skriver negative ting om deg selv og andre. Du skaper den negativiteten du sitter i. Men du vil ikke slutte, eller kan ikke slutte, for du er så manisk og du tar ikke til deg noen råd. Du fortsetter å skrive tvangsmessig negativt om deg selv i titall tråder hver eneste uke.

Inntil du tar til deg rådene du får, slutter å psyke deg selv mer og mer ned med alle disse tråden - før du begynner å gjøre noe positivt for deg selv - før du begynner å være fullstendig åpen og ærlig med terapeuten din... før vil du aldri få det bra.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke rart "alt blir mer og mer tydelig med alderen", HI. Du gjør knapt annet enn å spamme alle forum med nedrakking av deg selv. Selvfølgelig føler du at ting blir verre når du hele tiden kun skriver negative ting om deg selv og andre. Du skaper den negativiteten du sitter i. Men du vil ikke slutte, eller kan ikke slutte, for du er så manisk og du tar ikke til deg noen råd. Du fortsetter å skrive tvangsmessig negativt om deg selv i titall tråder hver eneste uke.

Inntil du tar til deg rådene du får, slutter å psyke deg selv mer og mer ned med alle disse tråden - før du begynner å gjøre noe positivt for deg selv - før du begynner å være fullstendig åpen og ærlig med terapeuten din... før vil du aldri få det bra.

Anonymkode: f20f6...a0e

Men at jeg er på vei ned på alle måter. Søker jobber, for meningen er jo at jeg skal gjøre noe. Men kanskje kanskje må jeg på nav. Det er det jeg tenker er så typisk. Selvfølgelig skal jeg også innom der  det er bare nok et tegn på at jeg er en av de håpløse. Og så skal jeg sikkert ha en jobb jeg mistrives på, noe som også er typisk slike som meg! Vi klarer ikke å ha makt over eget liv på noen som helst måte, men fungerer heller som slaver.... er lei av å være voksen og føle meg som en elev. 
Jeg er bare lei av at jeg ikke går inn i noe med gleder. 
Jeg kaster bort hele livet. Jeg har ikke vært ulykkelig hele tiden som jeg har sagt. Jeg bare mestrer ikke det jeg vil selv om jeg selv føler at jeg gjør det. Er då irritert for at det er ALDRI er lykken som vinner. Alt mange av oss evner er å få problemer! 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Hvorfor er det alltid et hinder for å være glad? ALLTID ALLTID tar det den negative veien. 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Og så er jeg livredd for å måtte søke jobb «ut på landet» også. Virker som jeg har et bånd til familien slik at vi kommer til å være nærme hverandre uansett. At de er hele meningen med livet mitt. Mamma får det kanskje som hun vil da, bare en busstur unna liksom... de er så hjemkjære alle sammen. De vil på bytur til Trondheim eller Oslo, eller hytte på et eller annet fjellstrd. Jeg vil til Tyrkia, Lebanon, Israel, Italia , USA osv. Vi har planlagt utlandet før men de finner alltid unnskyldninger for å ikke dra. Men så må sikkert jeg også finne jobb i en liten drittbygd, fordi jeg har vibber som tiltrekker seg bygder og bare familien min. Mamma er jo hverdags heldigste mor. Får ha datteren sin like hel i nærheten hele tiden. Vêr hun hadde grått mens jeg var i Tyrkia og ikke hadde svart på tlf. Det var totalt bortkastet gråting, for hun får meg hjem like hel etter hver jævla tur

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Men føler liksom jeg likevel har tapt mot «hva det enn er». For jeg har vært taperen i gjengen uansett hvor. På skolen, blandt venner..... så er jeg dum nok til å ha tro på at jeg kan bli det jeg trodde jeg skulle...Så blir jeg ikke det heller. Så er det rett tilbake til sånne gråe hverdager. Fordi hjernen er for dum til å finne andre veier. 
Ingen i min klasse har noen gang tatt store skritt. De virker å trives , det er ikke slik at alle skal forandre seg totalt. Men det er redd vi rett og slett er født med samme energi. Ingen har tatt store steg å flyttet til utlandet. Alle har liksom flyttet til Norges mindre byer. Er redd vi faktisk er ekstremt påvirket av hvor vi vokser opp. HATER hjemme og kulturen min hjemme. Er så lei forsiktigheten på mamma osv. Er ikke av dem som kommee hjem og er glad, gruer meg heller for hver gang jeg drar fra Tyrkia, Italia osv. Kjedelige Norge og hvor særlig der mamma bor

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

MEN SÅ FLØTT DA!! Gudhjælpeossalle, er det mulig å gnæge sånn i ukesvis?

Anonymkode: b9814...5ab

[Anonym bruker]

Du taper hver gang du fortsetter å skrive så mye negativt om deg selv. Du forlenger sykdomsperioden din hver gang du rakker ned på deg selv og andre på nett.

Prøv å snu én ting - i én eneste uke, skriv bare positive ting om deg selv hvis du skriver om dg selv på nettet. Hvis du ikke greier det, ikke skriv noe om deg selv.

Anonymkode: f20f6...a0e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du taper hver gang du fortsetter å skrive så mye negativt om deg selv. Du forlenger sykdomsperioden din hver gang du rakker ned på deg selv og andre på nett.

Prøv å snu én ting - i én eneste uke, skriv bare positive ting om deg selv hvis du skriver om dg selv på nettet. Hvis du ikke greier det, ikke skriv noe om deg selv.

Anonymkode: f20f6...a0e

Men hva er det jeg skal like ved meg selv? Utdatert kjærring på 28 liksom...som alltid påminnes å ikke være bra nok. 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du taper hver gang du fortsetter å skrive så mye negativt om deg selv. Du forlenger sykdomsperioden din hver gang du rakker ned på deg selv og andre på nett.

Prøv å snu én ting - i én eneste uke, skriv bare positive ting om deg selv hvis du skriver om dg selv på nettet. Hvis du ikke greier det, ikke skriv noe om deg selv.

Anonymkode: f20f6...a0e

Skal jeg bare være fornøyd med den jeg er? Se annerledes på meg? 

Anonymkode: 00147...460

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men hva er det jeg skal like ved meg selv? Utdatert kjærring på 28 liksom...som alltid påminnes å ikke være bra nok. 

Anonymkode: 00147...460

Å, hold nå endelig opp.

Anonymkode: b9814...5ab

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hva er det jeg skal like ved meg selv? Utdatert kjærring på 28 liksom...som alltid påminnes å ikke være bra nok. 

Anonymkode: 00147...460

Om du ikke greier å si noe positivt om deg selv, slutt i hvert fall å skrive noe negativt om deg selv!

Hver eneste dag skriver du så mye stygt om deg selv så mange ganger at du har begynt å tro på det du skriver selv.

Vet det er vanskelig å se der du er nå, men derfor må du gå fullt og helt inn for behandlingen din.

Ikke skriv noe om deg selv om du ikke kan skrive noe positivt! En uke.

Anonymkode: f20f6...a0e