Det å fly med barn...

[Anonym bruker]

Enig med mammantilnurket, det er ego å ta flyreiser på ferie ( ikke nødvendige flyturer ) om barna på hver tur får vondt i ørene ikke klarer å finne litt ro på turen men må hyle og skrike eller gå i midtgangen halve flyturen.

 

Anonymous poster hash: f9fbf...103

[MammantilNurket]

Jeg digget assistentene i bh til ungene mine. De var der for ungene og var veldig ekte og tilstede. For meg som forelder hadde de holdt lenge. De trengte ikke pedagogene. Og jeg mener at med den innstillingen du har så er man i beste fall en middels god/flink pedagog.

 

Anonymous poster hash: c7b02...f54

Hehe ... kjenner til den der, ja ... unge assistenter som stiller opp som barnevakt på kveldstid? Gode lekekamerater for barna? Gøyale barnehageonkler som lar barna bruke dem som klatrestativ ?

Blir helt mørkeredd når du tillater deg å si at pedagogene er overflødige. Hvem skal da ta de vanskelige samtalene? Følge opp familier i krise? Håndtere overgrepssakene? Tenåringene som skader seg selv? De ekle, vonde sakene? Da MÅ du distansere deg til bruker - ellers får man ikke sove om natten og du tør ikke slippe barnet ditt ut å leke.

[Anonym bruker]

Hehe ... kjenner til den der, ja ... unge assistenter som stiller opp som barnevakt på kveldstid? Gode lekekamerater for barna? Gøyale barnehageonkler som lar barna bruke dem som klatrestativ ?

Blir helt mørkeredd når du tillater deg å si at pedagogene er overflødige. Hvem skal da ta de vanskelige samtalene? Følge opp familier i krise? Håndtere overgrepssakene? Tenåringene som skader seg selv? De ekle, vonde sakene? Da MÅ du distansere deg til bruker - ellers får man ikke sove om natten og du tør ikke slippe barnet ditt ut å leke.

Forhåpentligvis er det ikke deg hvertfall, eller noen som tenker i det hele tatt likt som deg..,

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0

[Anonym bruker]

Hehe ... kjenner til den der, ja ... unge assistenter som stiller opp som barnevakt på kveldstid? Gode lekekamerater for barna? Gøyale barnehageonkler som lar barna bruke dem som klatrestativ ?

Blir helt mørkeredd når du tillater deg å si at pedagogene er overflødige. Hvem skal da ta de vanskelige samtalene? Følge opp familier i krise? Håndtere overgrepssakene? Tenåringene som skader seg selv? De ekle, vonde sakene? Da MÅ du distansere deg til bruker - ellers får man ikke sove om natten og du tør ikke slippe barnet ditt ut å leke.

Psykologer feks, annet helsepersonell, BUP, barnevern.... Aldri brukt assistentene som barnevakt jeg. Men de har tatt utrolig godt vare på alle ungene mine.

 

 

Anonymous poster hash: c7b02...f54

[Anonym bruker]

Hvis barnet mitt hadde vært så plaget med dotter i ørene på flyruter og hadde hatt så store problemer med å sitte stille ville jeg ha valgt andre måter å reise på/andre reisemål. Jeg ville kun ha brukt fly hvis det var helt krise. Av hensyn til barnet mitt.

I denne tråden har det vært mye snakk om barnas rolle, rett til medbestemmelse og plass ... viktigheten av å ivareta barnas interesser, la "barn være barn" osv.

Et spørsmål jeg har lyst til å stille i denne sammenhengen er: i hvilken grad ivaretas barnas interesser når de presses ombord på et fly, de får smerter ved take-off og landing og de strever så voldsomt med å sitte rolig at de skriker i fortvilelse og frustrasjon? Er ikke dette fryktelig egoistisk av foreldrene? Jeg synes dette er langt verre enn en pedagog som våger å innrømme at hun faktisk ikke liker alle barn.

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke har en kollega som deg

 

Anonymous poster hash: 5e52e...30b

[Anonym bruker]

Det kan så være, men det er ikke mulig å like alle her i verden. Man forholder seg profesjonell, jobber med å etablere en relasjon til den, man er opptatt av barnets ve og vel, sørger for at det får oppfølgingen det trenger, sørge fir tilpasset opplæring, er noen ganger personlig - aldri privat. Jeg elsker mitt barn, jeg elsker _ikke_ barna jeg møter i jobbsammenheng. Jeg kan like noen, synes det er vanskelig å like andre. Dere, som foreldre, kan (og skal) ikke forvente mer.

Som pedagog så forventer jeg at mine kollegaer ikke har en holdning hvor de ikke liker andres barn.

 

Anonymous poster hash: 5e52e...30b

[MammantilNurket]

Aiai ... Høy temperatur på DiB - til tross for sommerferie. Ingen agurktid her ... Moro, moro ... også skal det så utrolig lite til før folk tenner på alle plugger. Bare spissformulere litt også blir det rock'n'roll 😉

Ønsker dere en riktig god natt, damer.

[Anonym bruker]

Aiai ... Høy temperatur på DiB - til tross for sommerferie. Ingen agurktid her ... Moro, moro ... også skal det så utrolig lite til før folk tenner på alle plugger. Bare spissformulere litt også blir det rock'n'roll

Ønsker dere en riktig god natt, damer.

Du er er en skikkelig koselig person! Blunk blunk *smile*! Skål!

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0

[MammantilNurket]

Du er er en skikkelig koselig person! Blunk blunk *smile*! Skål!

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0

I likhet med mange andre her inne 😄

[Anonym bruker]

I likhet med mange andre her inne

Er det en ting du ER god på så er det jo dette! Ovenfra og ned, der er du ekspert!

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0

[Anonym bruker]

Det kan så være, men det er ikke mulig å like alle her i verden. Man forholder seg profesjonell, jobber med å etablere en relasjon til den, man er opptatt av barnets ve og vel, sørger for at det får oppfølgingen det trenger, sørge fir tilpasset opplæring, er noen ganger personlig - aldri privat. Jeg elsker mitt barn, jeg elsker _ikke_ barna jeg møter i jobbsammenheng. Jeg kan like noen, synes det er vanskelig å like andre. Dere, som foreldre, kan (og skal) ikke forvente mer.

Du burde bytte yrke tenker jeg

 

Anonymous poster hash: bfecd...657

[Anonym bruker]

Aiai ... Høy temperatur på DiB - til tross for sommerferie. Ingen agurktid her ... Moro, moro ... også skal det så utrolig lite til før folk tenner på alle plugger. Bare spissformulere litt også blir det rock'n'roll 😉

Ønsker dere en riktig god natt, damer.

Det jeg lurer på er hvordan kan du være en god pedagog for de barna du ikke liker? Driver du på med veldig forskjellsbehandling med det du gjør? Gir de riktige tilbakemeldingene til de du liker?? Pirker på alt med de barna du ikke liker? Osv

 

Håper for inderlig at mitt barn ikke får en pedagog som deg inn i livet.

 

 

Anonymous poster hash: c2012...e89

[Anonym bruker]

Det jeg lurer på er hvordan kan du være en god pedagog for de barna du ikke liker? Driver du på med veldig forskjellsbehandling med det du gjør? Gir de riktige tilbakemeldingene til de du liker?? Pirker på alt med de barna du ikke liker? Osv

 

Håper for inderlig at mitt barn ikke får en pedagog som deg inn i livet.

 

 

Anonymous poster hash: c2012...e89

Enig !

 

Anonymous poster hash: bfecd...657

[MammantilNurket]

Det jeg lurer på er hvordan kan du være en god pedagog for de barna du ikke liker? Driver du på med veldig forskjellsbehandling med det du gjør? Gir de riktige tilbakemeldingene til de du liker?? Pirker på alt med de barna du ikke liker? Osv

 

Håper for inderlig at mitt barn ikke får en pedagog som deg inn i livet.

 

 

Anonymous poster hash: c2012...e89

Gidder ikke å gjenta meg selv. Svarte følgende tidligere. Åpenbart at dere som går til frontalangrep ikke har brydd seg med å lese alt som er skrevet ...

 

"Det kan så være, men det er ikke mulig å like alle her i verden. Man forholder seg profesjonell, jobber med å etablere en relasjon til den, man er opptatt av barnets ve og vel, sørger for at det får oppfølgingen det trenger, sørge fir tilpasset opplæring, er noen ganger personlig - aldri privat. Jeg elsker mitt barn, jeg elsker _ikke_ barna jeg møter i jobbsammenheng. Jeg kan like noen, synes det er vanskelig å like andre. Dere, som foreldre, kan (og skal) ikke forvente mer."

[Anonym bruker]

Gidder ikke å gjenta meg selv. Svarte følgende tidligere. Åpenbart at dere som går til frontalangrep ikke har brydd seg med å lese alt som er skrevet ...

 

"Det kan så være, men det er ikke mulig å like alle her i verden. Man forholder seg profesjonell, jobber med å etablere en relasjon til den, man er opptatt av barnets ve og vel, sørger for at det får oppfølgingen det trenger, sørge fir tilpasset opplæring, er noen ganger personlig - aldri privat. Jeg elsker mitt barn, jeg elsker _ikke_ barna jeg møter i jobbsammenheng. Jeg kan like noen, synes det er vanskelig å like andre. Dere, som foreldre, kan (og skal) ikke forvente mer."

Jeg leste det derfor jeg stilte spørsmålet.

 

Jeg liker ikke alle unger men valgte meg en jobb hvor jeg ikke jobber med de.

 

 

Anonymous poster hash: c2012...e89

[Anonym bruker]

Gidder ikke å gjenta meg selv. Svarte følgende tidligere. Åpenbart at dere som går til frontalangrep ikke har brydd seg med å lese alt som er skrevet ...

"Det kan så være, men det er ikke mulig å like alle her i verden. Man forholder seg profesjonell, jobber med å etablere en relasjon til den, man er opptatt av barnets ve og vel, sørger for at det får oppfølgingen det trenger, sørge fir tilpasset opplæring, er noen ganger personlig - aldri privat. Jeg elsker mitt barn, jeg elsker _ikke_ barna jeg møter i jobbsammenheng. Jeg kan like noen, synes det er vanskelig å like andre. Dere, som foreldre, kan (og skal) ikke forvente mer."

Det er jo nettopp fordi folk leser det du skriver de blir opprørte. Greier du ikke svare?

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0

[Anonym bruker]

Gidder ikke å gjenta meg selv. Svarte følgende tidligere. Åpenbart at dere som går til frontalangrep ikke har brydd seg med å lese alt som er skrevet ...

 

"Det kan så være, men det er ikke mulig å like alle her i verden. Man forholder seg profesjonell, jobber med å etablere en relasjon til den, man er opptatt av barnets ve og vel, sørger for at det får oppfølgingen det trenger, sørge fir tilpasset opplæring, er noen ganger personlig - aldri privat. Jeg elsker mitt barn, jeg elsker _ikke_ barna jeg møter i jobbsammenheng. Jeg kan like noen, synes det er vanskelig å like andre. Dere, som foreldre, kan (og skal) ikke forvente mer."

Men hvorfor har du velgt å jobbe med barn, når du egentlig ikke liker andre barn noe særlig?

 

Anonymous poster hash: 5e52e...30b

[Anonym bruker]

Holdningene dine burde jo stemme overens med verdiene jobben krever da

 

Anonymous poster hash: bfecd...657

[MammantilNurket]

Psykologer feks, annet helsepersonell, BUP, barnevern.... Aldri brukt assistentene som barnevakt jeg. Men de har tatt utrolig godt vare på alle ungene mine.

 

 

Anonymous poster hash: c7b02...f54

Det hadde vært supert om det var slik, men dessverre er det lang ventetid. Skolepsykologen har kanskje ikke kapasitet, foresatte må selv be om henvisning fra fastlege til BUP, BVT bruker lang tid. Det er læreren/pedagogen som står ved frontlinjen. Endret 10. juli 2016 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Jeg har ett av de barna som har sittet og grått i smerte pga trykk. Til tross for ørepropper fra apoteket som skal utlikne trykk og tyggegummi og trøst og beskjed om å svelge og gape høyt om hverandre. Ingenting hjalp.

 

Har du virkelig opplevd at foreldrene ikke bryr seg hvis ungene hyler i smerte?

 

Jeg synes de fleste med barn viser rimelig hensyn, jeg. Bryr meg ikke om de tråkker litt i midtgangen innimellom. For de minste barna er det ikke lett å sitte stille i timesvis.

 

Selvsagt hender det at enkelte barn er slitsomme og/eller dårlig oppdratt, men jeg må si det er sjelden at det er så ille at det plager meg.

Jeg har opplevd foreldre som har på hodetelefoner og leser bok når det blir trykkforskjeller i kabinen. Der hjertet mitt brast over å se det hylende barnet som ikke hadde fått noe for å forebygge trykket i ørene. Der foreldrene bare hysjet på ungen til ingen hjelp. Har opplevd flere ganger det. Var derfor jeg lagde denne tråden. Har sett passive foreldre flere ganger, men har selvfølgelig også sett de som ikke er passive. De som gjør det de kan for å motvirke.

 

Men det var passive foreldre, og de som lar ungen gå i midtgangen med en gang flyet har tatt av jeg tenkte på når jeg startet denne tråden.

De som ikke jobber med ungen for å få en best mulig tur. Og de som ikke tenker at ungen forstyrrer/ er i veien.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9165f...a77

[the amazing spidermamma]

Hvis barnet mitt hadde vært så plaget med dotter i ørene på flyruter og hadde hatt så store problemer med å sitte stille ville jeg ha valgt andre måter å reise på/andre reisemål. Jeg ville kun ha brukt fly hvis det var helt krise. Av hensyn til barnet mitt.

I denne tråden har det vært mye snakk om barnas rolle, rett til medbestemmelse og plass ... viktigheten av å ivareta barnas interesser, la "barn være barn" osv.

Et spørsmål jeg har lyst til å stille i denne sammenhengen er: i hvilken grad ivaretas barnas interesser når de presses ombord på et fly, de får smerter ved take-off og landing og de strever så voldsomt med å sitte rolig at de skriker i fortvilelse og frustrasjon? Er ikke dette fryktelig egoistisk av foreldrene? Jeg synes dette er langt verre enn en pedagog som våger å innrømme at hun faktisk ikke liker alle barn.

Jeg kan bare svare for meg selv, men den gangen vi opplevde det, var det nok snakk om resten av en forkjølelse (som vi trodde var gått over). De andre gangene har det gått bra.

 

Så jeg vil ha meg frabedt å bli anklaget for å være egoistisk og ikke opptatt av mitt barns beste. Hva med å ikke automatisk anta det verste om andre? Ikke rart at du får folk mot deg i denne tråden.

[MammantilNurket]

Jeg kan bare svare for meg selv, men den gangen vi opplevde det, var det nok snakk om resten av en forkjølelse (som vi trodde var gått over). De andre gangene har det gått bra.

 

Så jeg vil ha meg frabedt å bli anklaget for å være egoistisk og ikke opptatt av mitt barns beste. Hva med å ikke automatisk anta det verste om andre? Ikke rart at du får folk mot deg i denne tråden.

Innlegget mitt var absolutt ikke myntet på deg. Innlegget ditt fikk meg imidlertid til å se en problemstilling som ikke har vært belyst i denne tråden:

 

"Et spørsmål jeg har lyst til å stille i denne sammenhengen er: i hvilken grad ivaretas barnas interesser når de presses ombord på et fly, de får smerter ved take-off og landing og de strever så voldsomt med å sitte rolig at de skriker i fortvilelse og frustrasjon? Er ikke dette fryktelig egoistisk av foreldrene?"

 

Så kanskje min påstand om at det i enkelte tilfeller er best å holde seg hjemme er helt bak mål - slik noen her ment at den er.

Endret 10. juli 2016 av MammantilNurket

[Gjest Antarctica]

Jeg er fullstendig klar over det. I denne sammenhengen forsøkte ikke foreldrene en gang - de ga blaffen. Barna var jo et annet sted og plaget ikke dem. Mor ble åpenbart sur fordi hun måtte forholde seg til egne barn.

Helt sant, men å turne på restaurant er i en annen størrelsesorden enn å gå litt fram og tilbake for å korte tiden på reise.

[*Miss Marple*]

Gidder ikke å gjenta meg selv. Svarte følgende tidligere. Åpenbart at dere som går til frontalangrep ikke har brydd seg med å lese alt som er skrevet ...

 

"Det kan så være, men det er ikke mulig å like alle her i verden. Man forholder seg profesjonell, jobber med å etablere en relasjon til den, man er opptatt av barnets ve og vel, sørger for at det får oppfølgingen det trenger, sørge fir tilpasset opplæring, er noen ganger personlig - aldri privat. Jeg elsker mitt barn, jeg elsker _ikke_ barna jeg møter i jobbsammenheng. Jeg kan like noen, synes det er vanskelig å like andre. Dere, som foreldre, kan (og skal) ikke forvente mer."

Jeg har hatt barn lenge og møtt mange pedagoger i forskjellige settinger og man merker så veldig godt hvem som er genuint opptatt av og interessert i unger og de som kun er profesjonelle og ser hver unge som et tilfelle man kan jobbe med.

 

Så jeg tror dessverre at en med de holdninger du viser oss her aldri kan bli den beste pedagog.

 

Nå tror jeg heldigvis at de fleste som velger å utdanne seg til noe som hat med barn å gjøre er glad i all slags barn på samme måte som en psykolog bør like å jobbe med mennesker og en veterinær er glad i dyr.

 

Jeg ser at du føler deg misforstått og angrepet i tråden, men det tror jeg kommer av at du trigger en redsel i de fleste av oss at vi risikerer å overlate ungene våre til mennesker som ikke liker dem. For oss er de jo verdens søteste og sjarmerende til tross for ev utfordringer.

[Anonym bruker]

 

Hva da når man egentlig har kontroll på barna sine, men de er rastløse og/eller nysgjerrige og urolige av natur? Skal man måtte holde seg hjemme og innendørs for alltid da? Jeg har to av den typen barn du beskriver, altså rolige og passe utadvent og to av den typen som er født med lopper i blodet og snakker med alt og alle. Som regel går det helt fint på flyturer fordi vi er godt forberedt, men noen ganger glipper det litt. Da er jeg raskt ute med å forsøkte å roe barnet, avlede osv, og unnskylde barnet ovenfor de som sitter nærmest. De fleste smiler og sier at det går helt fint og at de tåler da litt lyd.

 

Ellers er det ene barnet, som nå er ungdom, en som må vandre litt under flyturen, jeg også. Jeg fordi jeg har en arvelig "sykdom" (husker ikke helt hva det heter) som gjør meg utsatt for blodpropp og jeg derfor må gå litt, og sønnen min fordi han har ts og tics som må ut. Vi passer alltid på å gå når flyvertinnene ikke går med vognene slik at vi ikke går i veien for dem, og tar så mye hensyn vi kan med tanke på de andre passasjerene. Jeg hadde heller ikke latt meg irritere av en 1-2-åring som gikk mye så lenge de ikke gikk i veien for noen eller mor forventet at jeg skulle prate med barnet hennes hver gang barnet gikk forbi, et vandrende og stille barn er bedre enn et stillesittende og vrælende (om det er alternativet).

 

Anonymous poster hash: 96e92...743

Leiden mutasjon ?

 

 

Anonymous poster hash: 08513...0b3