Det å fly med barn...

[Anonym bruker]

Helt åpenbart at hun ble sur på meg da jeg sendte barna hennes i retur.

Hun var allerede sur ... hva skulle jeg gjøre? Se stygt på henne tilbake? Gi henne fingeren?? Da kunne jeg like godt smile pent og skåle.

Sparker du de som ligger nede også? Du trengte vel ikke provosere henne og være motbydelig mot henne?

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0

[Anonym bruker]

Hvor har du fått fra at vi bare har fløyet to ganger med ham? Jeg har fløyet alene med han til Tyskland, en lang tur/retur Spania + en del innlandsflighter.

Når vi toger kjører vi komfortvogn. Greit at det er litt god plass. Vi har med diverse leker, biler, bøker, snacks, Ipad osv. Går kjempefint. Han er ikke plagsom fir noen.

Jeg mener at jeg leste det tidligere i tråden, om det ikke stemmer beklager jeg.

 

Men tilbake til det med verktøy og metoder for å oppdra barn. Jeg tror det var Iiiik som stilte deg et par spørsmål vedr at vi som ikke er pedagoger kjenner til disse såkalte verktøyene. Vi må bare oppdra etter beste evne og satse på at det blir folk av barna våre også. Og det blir det jo som regel.

 

Jeg har tre barn som har vært en utfordring. De er alltid høyest oppe og lengst borte når vi er ute og det å få de til å sitte pent over tid har vært en utfordring. Og det kommer aldeles ikke av at vi ikke gidder å ta oss av dem. De har bare sterk vilje og stor utferdstrang.

 

Men det som var utfordrende da de var små er en styrke nå som de vokser til. De er modige, selvstendige, sterke og gode ungdommer. De er høflige og omsorgsfulle og ikke minst tolerante ovenfor andre.

 

Så da føler jeg at jeg har lykkes med oppdragelsen, helt uten pedagogisk verktøy til å forme dem etter min mal.

 

Og tilslutt må jeg få si at min opplevelse av andre barn også er totalt motsatt av din. Hos meg er det vel 80-90 % hyggelige og sjarmerende barn og noen få jeg ikke klarer å like.

 

 

Anonymous poster hash: 7688c...710

[Anonym bruker]

Tja ... 80-90% er kanskje å ta i litt, men har du kjørt med NSB Familie noen gang ... ??

Men er det så ille da? Vi må ikke like andres barn, vi kan forholde oss til dem på en OK måte, men vi trenger ikke like dem. Jeg tror at mange er enige med meg, men at de ikke tør å innrømme det.

Forskjellen på evt dem som måtte finnes og deg er at de ikke har valgt å jo be med barn...

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0

[Anonym bruker]

Du trenger ikke så bredt grunnlag før dommen faller, har jeg skjønt?

To flyturer a ca 2 timer = barnet ditt er eksemplarisk på reise.

En togtur med viltre barn = NSB sin barnevogner er en blanding av zoo og galhus.

Hadde all forskning blitt gjort på samme grunnlag hadde det nok blitt orden på sakene Anonymous poster hash: 7688c...710

Hehe, ja må si hun fremstår noe "luftig" her ja...

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0

[Anonym bruker]

Herregud. Barnet mitt er sktivt og sitter aldri stille. Driter i ipad og spill. Selvfølgelig må man gå litt i midtgangen, ellers blir det bare hyling. 

Anonymous poster hash: 59f00...91d

[BareMas]

Okay, gun to your head: et hylende, skrikende barn som vrenger og vrir seg i setet, med gjentagende spark i ditt sete(foreldrene prøver selvsagt å roe ham med både snop, iPad og trøst), eller en blid unge som rusler sammen med mamma eller pappa i midtgangen, mulig han innimellom kan finne på å si hei til deg i det han passerer?

[Anonym bruker]

91d eller du må la være å reise med henne så mye. Og å gå i midtgangen litt er ikke det samme som å la ungen gå i midtgangen halve flyturen. Og om du lar ungen gå i midtgangen mye må du forvente folk blir irritert både flypersonell med traller , folk som må på do og ellers andre som ikke er interesert i at din unge traver frem og tilbake. Og tilslutt vil noen stoppe ditt barn altså.

 

Anonymous poster hash: f9fbf...103

[Anonym bruker]

Det hun sa

Hvis du får en psykolog til bords under et middagsselskap er det ikke OK å begynne å diskutere depresjonen sin, liksom ...

 

Nei, men det skjer stadig vekk. Jeg kan velge å gå inn i samtalen, eller jeg kan velge å snakke med bordkavaleren om depresjonen.

 

Ser jeg et barn med tourette syndrom på gata, er det imidlertid helt innlysende at jeg ikke begynner å snakke med foreldrene om HRT. På samme måte som det ville vært helt åpenbart at jeg sa til barna på rekkverket at de måtte gå vekk fra vårt bord, uten å bry meg med om de satt ved restaurantbordet sitt eller ikke etterpå. Og i hvert fall uten å smile og blunke til foreldrene. Det er klart hun ikke ble sur fordi barna kom tilbake, men fordi du gjorde det klart at du ikke likte måten hun håndterte barna sine på. 

 

Anonymous poster hash: 0dafc...feb

[Anonym bruker]

Jeg fløy med Herr Sønn alene da han var 1 år gammel. Riktignok bare til Hamburg, men dog ... jeg var spent. Fikk gode tips het inne.

Han var spent fast på fanget mitt. Jeg hadde med små leker, bøker, kjeks, smoothies, smokk, flasker med melk, kosedyret hans, lite teppe etc. Gikk helt fint. Han er en rolig type som er passe utadvendt - appellerende unge. Sjarmerte damen ved siden av oss i senk.

Den lengste flyturen vi har vært på var til Spania. Da var han 2 1/4 år. Vi hadde med det samme som på tysklandsturen + Ipad m/høreklokker. Ikke smokk denne gangen, da ...

Gikk også fint. Sovnet ikke på turen ned, men på turen hjem sov han godt og leng.

Jeg tenker som så: det er ikke andres problem at jeg har barn. Mitt barn skal ikke være til sjenanse for andre. Jeg misliker de fleste barn og synes at folk som ikke har kontroll på barna sine bør holde seg hjemme/innendørs.

Du misliker de fleste barn, men er pedagog

 

Anonymous poster hash: 5e52e...30b

[Ylva og Mathilde]

Eneste som trøster meg er at irritasjonen går kun utover en selv. Så, dere som irriterer dere over at barn ikke er en veloppdragen, homogen masse fra dag én; det er dere som får økt kortisolproduksjon og internt stress.

Vi som vet at barn er uforutsigbare, at de lar seg styre av følelser, sanser og inntrykk, ikke fornuft, og som tar det med et smil, jeg har en følelse av at det er vi som vinner.

Koster så lite å være rause med hverandre.

(Hvis ikke du er en voksen som står oppå bagasjebåndet med hele familien og en tralle. Da er det mulig jeg "tilfeldigvis kommer borti deg" når jeg kommer for å hente kofferten min. Men de skrikende, løpende barna dine tar jeg med et smil)

[Lovemychild]

Flyr ofte, og at små barn går i midtgangen gjør ingen verdens ting.

Bedre det enn at de hyler.

[Anonym bruker]

Herregud så mye jug i denne tråden. Først dama med den perfekte ungen som er en liten voksen, er ekstremt tidlig ute med alt og har IQ på nivå med en høyt utdanna 20 år gammel mann. Så har vi ei som truer passasjerer på livet og ikke blir hivd ut av flyet. Jug fra ende til annen. Og det jeg stusser på - hvorfor får folk som hater barn, barn selv og utdanner seg til pedagog? Fordi man er sadistisk og vil plage andre? Man kan jo umulig være en god pedagog hvis man hater dem man jobber sammen med. Og hvorfor får folk som truer andre på livet, barn? For å lære barna å være like psyko? Vi har nok folk fra før som truer andre og "skremmer livskiten" av masse mennesker. Sånt finnes paragraf i straffeloven mot, heldigvis. Ikke produser flere kriminelle i deres eget bilde.

Sliter du med norsk? Er vel ingen her som har truet medpassasjerer på livet hverken på buss, tog eller fly, så vidt jeg kan se fra tråden?

 

Anonymous poster hash: dddc3...723

[Anonym bruker]

Dere er klar over at utdanningssystemets funksjon er at barna skal utdannes til velfungerende samfunnsborgere, ikke sant? De skal lære selvregulering, lydighet ... de skal bli "velferdsstatens fotsoldater" som skal bidra til å holde hjulene i gang. De går ikke på skolen for å realisere seg selv. Her dere lest Kunnskapsløftet ?

Ja er lærer så hørt om det men vi lever ikke på 1800 tallet heller . Hvor barna ikke fikk snakke ved matbordet en gang. Barnet vårt er av den stille og rolige typen . Sitter alltid rolig på fly. Betyr ikke at jeg irriterer meg over andre av den grunn. Det heter empati , trodde man lærte det når man tok det pedagogiske ?! Vi lærte nemlig det på lærerskolen

 

 

Anonymous poster hash: bfecd...657

[Anonym bruker]

De som oppdrar barna sine strengt blir oppgitte over foreldre som ikke gidder. Foreldre som ikke gidder blir fornærmet når de ser her inne at andre foreldre får det til. Klart man skal være raus, men jeg støtter pedagogen over her fullt ut. Barn var mye bedre oppdratt før, så dette veilede/se barnet-tøvet fungerer åpenbart ikke for mange barn.

 

Anonymous poster hash: 1c090...294

[Anonym bruker]

De som oppdrar barna sine strengt blir oppgitte over foreldre som ikke gidder. Foreldre som ikke gidder blir fornærmet når de ser her inne at andre foreldre får det til. Klart man skal være raus, men jeg støtter pedagogen over her fullt ut. Barn var mye bedre oppdratt før, så dette veilede/se barnet-tøvet fungerer åpenbart ikke for mange barn.

 

Anonymous poster hash: 1c090...294

Håper du ikke støtter pedagogen i å mislike de fleste barn da. Hårreisende holdning.

 

 

Anonymous poster hash: c7b02...f54

[Anonym bruker]

De som oppdrar barna sine strengt blir oppgitte over foreldre som ikke gidder. Foreldre som ikke gidder blir fornærmet når de ser her inne at andre foreldre får det til. Klart man skal være raus, men jeg støtter pedagogen over her fullt ut. Barn var mye bedre oppdratt før, så dette veilede/se barnet-tøvet fungerer åpenbart ikke for mange barn. Anonymous poster hash: 1c090...294

Før ble barn tuktet, og fikk ris og belte på rompa og av frykt gjorde de som det ble forventet av dem. Dvs de fikk ikke være barn. De skulle ikke ses og hvertfall ikke høres. Det er ikke sikkert folk ikke gidder, unger er ulike, og ikke alle liker å tukte sine barn. Vi snakker om barn.

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0

[Anonym bruker]

For øvrig, Mammaen til nurket - du har enten barn med veldig høy smerteterskel, eller har vært heldig med at barnet ikke noen gang har fått dotter i ørene ved take-off og landing. Det går ikke an å oppdra en toåring til å lide seg gjennom smerte i stillhet. For øvrig er det ingen som rotter seg sammen mot stakkars deg - du er på et mammaforum og skriver at du misliker de fleste barn, vil helst sperre dem inne fordi de ikke oppfører seg slik du vil, og at du kan transformere hvilken som helst unge til å bli akkurat slik DU ønsker, altså drepe individualitet ved hvert barn. Hvilke reaksjoner forventer du på et mammaforum?

En jobber for å forebygge dotter i ørene til barna. Det ernettopp det jeg mener når jeg skrev om sløve foreldre.

Jeg gir alltid barna mine noe å drikke, spise, suge på ved take off og ved landing, nettopp for å forebygge smerter i ørene. Det har fungert hver gang, mens andre unger i setene rundt har hyla.

 

Jeg setter meg ikke ned og leser ei bok og tar ferie på flyturen. Jeg forebygger. For det er grusomt vondt hvis en ikke klarer å utligne trykket.

 

Så en oppdrar ikke en toåring til å takle smerter, en jobber for å unngå at to åringen får smerter..

 

Jeg er ikke mamman til nurket, men jeg sjønner godt hva hun mener med at hun ikke liker alle barn. Noen barn er slitsomme, og det trolig pga foreldrenes oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: 9165f...a77

[Anonym bruker]

Håper du ikke støtter pedagogen i å mislike de fleste barn da. Hårreisende holdning.

 

 

Anonymous poster hash: c7b02...f54

Nei, ikke akkurat den biten, jeg liker de fleste barn jeg treffer. Vi omgås mest med svært godt oppdratte barn.

 

Anonymous poster hash: 1c090...294

[the amazing spidermamma]

En jobber for å forebygge dotter i ørene til barna. Det ernettopp det jeg mener når jeg skrev om sløve foreldre.

Jeg gir alltid barna mine noe å drikke, spise, suge på ved take off og ved landing, nettopp for å forebygge smerter i ørene. Det har fungert hver gang, mens andre unger i setene rundt har hyla.

 

Jeg setter meg ikke ned og leser ei bok og tar ferie på flyturen. Jeg forebygger. For det er grusomt vondt hvis en ikke klarer å utligne trykket.

 

Så en oppdrar ikke en toåring til å takle smerter, en jobber for å unngå at to åringen får smerter..

 

Jeg er ikke mamman til nurket, men jeg sjønner godt hva hun mener med at hun ikke liker alle barn. Noen barn er slitsomme, og det trolig pga foreldrenes oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: 9165f...a77

Jeg har ett av de barna som har sittet og grått i smerte pga trykk. Til tross for ørepropper fra apoteket som skal utlikne trykk og tyggegummi og trøst og beskjed om å svelge og gape høyt om hverandre. Ingenting hjalp.

 

Har du virkelig opplevd at foreldrene ikke bryr seg hvis ungene hyler i smerte?

 

Jeg synes de fleste med barn viser rimelig hensyn, jeg. Bryr meg ikke om de tråkker litt i midtgangen innimellom. For de minste barna er det ikke lett å sitte stille i timesvis.

 

Selvsagt hender det at enkelte barn er slitsomme og/eller dårlig oppdratt, men jeg må si det er sjelden at det er så ille at det plager meg.

[MammantilNurket]

Hvis barnet mitt hadde vært så plaget med dotter i ørene på flyruter og hadde hatt så store problemer med å sitte stille ville jeg ha valgt andre måter å reise på/andre reisemål. Jeg ville kun ha brukt fly hvis det var helt krise. Av hensyn til barnet mitt.

I denne tråden har det vært mye snakk om barnas rolle, rett til medbestemmelse og plass ... viktigheten av å ivareta barnas interesser, la "barn være barn" osv.

Et spørsmål jeg har lyst til å stille i denne sammenhengen er: i hvilken grad ivaretas barnas interesser når de presses ombord på et fly, de får smerter ved take-off og landing og de strever så voldsomt med å sitte rolig at de skriker i fortvilelse og frustrasjon? Er ikke dette fryktelig egoistisk av foreldrene? Jeg synes dette er langt verre enn en pedagog som våger å innrømme at hun faktisk ikke liker alle barn.

Endret 10. juli 2016 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Hvis barnet mitt hadde vært så plaget med dotter i ørene på flyruter og hadde hatt så store problemer med å sitte stille ville jeg ha valgt andre måter å reise på/andre reisemål. Jeg ville kun ha brukt fly hvis det var helt krise. Av hensyn til barnet mitt.

I denne tråden har det vært mye snakk om barnas rolle, rett til medbestemmelse og plass ... viktigheten av å ivareta barnas interesser, la "barn være barn" osv.

Et spørsmål jeg har lyst til å stille i denne sammenhengen er: i hvilken grad ivaretas barnas interesser når de presses ombord på et fly, de får smerter ved take-off og landing og de strever så voldsomt med å sitte rolig at de skriker i fortvilelse og frustrasjon? Er ikke dette fryktelig egoistisk av foreldrene? Jeg synes dette er langt verre enn en pedagog som våger å innrømme at hun faktisk ikke liker alle barn.

Jeg tror faktisk du er en av de mest bastante, bedrevitende, sneversynte damene her inne. Blir som at jeg skal si: egentlig så liker jeg ikke pasientene mine, de er bare ett nødvendig onde. Vet du hva? Da hadde jeg faktisk valgt meg en helt annen jobb.

Og heldigvis er du ikke pedagogen til mine barn.

 

Anonymous poster hash: c7b02...f54

[Anonym bruker]

Hvis barnet mitt hadde vært så plaget med dotter i ørene på flyruter og hadde hatt så store problemer med å sitte stille ville jeg ha valgt andre måter å reise på/andre reisemål. Jeg ville kun ha brukt fly hvis det var helt krise. Av hensyn til barnet mitt.

I denne tråden har det vært mye snakk om barnas rolle, rett til medbestemmelse og plass ... viktigheten av å ivareta barnas interesser, la "barn være barn" osv.

Et spørsmål jeg har lyst til å stille i denne sammenhengen er: i hvilken grad ivaretas barnas interesser når de presses ombord på et fly, de får smerter ved take-off og landing og de strever så voldsomt med å sitte rolig at de skriker i fortvilelse og frustrasjon? Er ikke dette fryktelig egoistisk av foreldrene? Jeg synes dette er langt verre enn en pedagog som våger å innrømme at hun faktisk ikke liker alle barn.

Synes du bør trekke deg ut før du driter deg mer ut nå.

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0

[MammantilNurket]

Jeg tror faktisk du er en av de mest bastante, bedrevitende, sneversynte damene her inne. Blir som at jeg skal si: egentlig så liker jeg ikke pasientene mine, de er bare ett nødvendig onde. Vet du hva? Da hadde jeg faktisk valgt meg en helt annen jobb.

Og heldigvis er du ikke pedagogen til mine barn.

 

Anonymous poster hash: c7b02...f54

Det kan så være, men det er ikke mulig å like alle her i verden. Man forholder seg profesjonell, jobber med å etablere en relasjon til den, man er opptatt av barnets ve og vel, sørger for at det får oppfølgingen det trenger, sørge fir tilpasset opplæring, er noen ganger personlig - aldri privat. Jeg elsker mitt barn, jeg elsker _ikke_ barna jeg møter i jobbsammenheng. Jeg kan like noen, synes det er vanskelig å like andre. Dere, som foreldre, kan (og skal) ikke forvente mer.

[Anonym bruker]

Det kan så være, men det er ikke mulig å like alle her i verden. Man forholder seg profesjonell, jobber med å etablere en relasjon til den, man er opptatt av barnets ve og vel, sørger for at det får oppfølgingen det trenger, sørge fir tilpasset opplæring, er noen ganger personlig - aldri privat. Jeg elsker mitt barn, jeg elsker _ikke_ barna jeg møter i jobbsammenheng. Jeg kan like noen, synes det er vanskelig å like andre. Dere, som foreldre, kan (og skal) ikke forvente mer.

Jeg digget assistentene i bh til ungene mine. De var der for ungene og var veldig ekte og tilstede. For meg som forelder hadde de holdt lenge. De trengte ikke pedagogene. Og jeg mener at med den innstillingen du har så er man i beste fall en middels god/flink pedagog.

 

Anonymous poster hash: c7b02...f54

[Anonym bruker]

Det kan så være, men det er ikke mulig å like alle her i verden. Man forholder seg profesjonell, jobber med å etablere en relasjon til den, man er opptatt av barnets ve og vel, sørger for at det får oppfølgingen det trenger, sørge fir tilpasset opplæring, er noen ganger personlig - aldri privat. Jeg elsker mitt barn, jeg elsker _ikke_ barna jeg møter i jobbsammenheng. Jeg kan like noen, synes det er vanskelig å like andre. Dere, som foreldre, kan (og skal) ikke forvente mer.

Såklart en skal forvente mer! Herregud, du kan da ikke være seriøs? Hvorfor jobber du med dette? Du må jo, unnskyld meg, være helt horribel i denne jobben? Dette merker jo barna og foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 2cf85...af0