Gå til innhold

Februarbabyer 2015 <3


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Man skal liksom ikke bruke nesespray, men ser at det er flere som har fått det anbefalt av lege. Når jeg har blitt så dårlig at jeg ikke har fått puste/sove om natten har jeg brukt, en liten spray i hvert nesebord, men har prøvd å bruke saltvannspray, sesamoljespray osv.

Nesen min er helt blokt :S   Vi var på besøk i helg og nå kan jeg ikke puste gjennom nese. Har ikke lust å legge meg uanset jeg er så trøtt.

Kan jeg bruke nesesprei eller er det ikkje god for baby?

Du kan bruke Otrivin hvis saltvann ikke hjelper. Men skal brukes minst mulig selvfølgelig. og i maks 10 dager Faren ved bruk over 10 dager er at du blir avhengig av det, altså tett i nesen pga for mye bruk.

Annonse

Noen av dere som ser på fødeavdelingen på FEM? Jeg har blitt helt avhengig, gråter som bare det hver gang foreldrene får se babyen for første gang :-P må le av meg selv, føler meg som en tulling her jeg sitter full av hormoner! :-P haha

Jeg gjør det :D

Gråter og.

 

Thank Gud, mannen min er på jobb og ser det ikke. Han synes at jeg er litt "obsessed" med svangerskap.

Kanskje han er rett, men dette er jo min første gang å vere gravid. så jeg tar max ut av det da han er på jobb. :D

 

Men Men... I morgen voknet jeg på følelse at mannens hånd var på magen min når babyen sparket.

Da han kjønte at jeg er voken, da snudde han rundt som han sover :D

 

Aww, there is a soft side in him too  :fnise:

Endret av Kiku

Tusen takk for alle lykkeønskninger, men det gikk dårlig denne gangen også :`(

 

Var på en helt vanlig jordmortime på fredag i to-tiden, etter mye prat ville hun sjekke hjertelyden, jeg la meg ned på benken, og hun begynte å lete, men fant ingenting. Hun sa at hun bare skulle hente kollegaen sin, for hun hadde et litt bedre apparat. Den andre jordmora kom, og heller ikke hun fant noen ting. De ringte føden, så jeg skulle få komme inn til en UL. Jeg var fremdeles helt rolig, og sa at jeg bare kan sykle ned til sykehuset, for jeg hadde jo fått vite at morkaka lå foran, og sikkert derfor ikke hadde kjent liv enda. Jordmor skjønte sikkert mer enn meg, for hun insisterte på at jeg skulle be mannen min komme og møte meg på sykehuset, og en kollega av henne kjørte meg ned. 

 

Så kom den forferdelige nyheten om at det var null hjerteaktivitet. Jeg reiste meg opp fra benken og begynte å slå i veggen. Hvordan kunne dette skje for tredje gang?? Jordmor og mannen min prøvde å trøste meg, men jeg hørte ikke at de pratet en gang. 

Vi ble enige om å starte fødselen på lørdagsmorgen, og halv ett om natta kom den søte lille gutten vår ut, vi var 19+2 uker på vei, så altfor altfor tidlig fikk vi møte han. 

 

Jeg kom hjem fra sykehuset på mandag, og nå er alt bare trist og mørkt. Jeg har ikke noe håp om at det vil fungere noen gang, må begynne å forsone meg med at drømmen min om søsken til jenta vår er lengre borte enn noen gang. 

 

Jeg beklager at dette er bekymringsfull lesing for mange her sikkert, men jeg vil bare berolige dere med at det som aller aller aller oftest går bra. Vår lillebror hadde allerede på et tidlig stadie fått påvist cyster i magen, så det lå litt i kortene. Håper jeg ikke skaper unødvendig bekymring hos noen av dere med å fortelle min historie. 

 

Jeg ønsker dere alle sammen et fint svangerskap, lykke til med fødsler når den tid kommer, og gled dere til å ta deres nydelige nurk i armene <3 Prøv å nyt graviditeten til tross for plager og smerter, dere får den beste gaven om ikke så mange måneder! :)

 

Lykke til fremover <3 

Tusen takk for alle lykkeønskninger, men det gikk dårlig denne gangen også :`(

 

Var på en helt vanlig jordmortime på fredag i to-tiden, etter mye prat ville hun sjekke hjertelyden, jeg la meg ned på benken, og hun begynte å lete, men fant ingenting. Hun sa at hun bare skulle hente kollegaen sin, for hun hadde et litt bedre apparat. Den andre jordmora kom, og heller ikke hun fant noen ting. De ringte føden, så jeg skulle få komme inn til en UL. Jeg var fremdeles helt rolig, og sa at jeg bare kan sykle ned til sykehuset, for jeg hadde jo fått vite at morkaka lå foran, og sikkert derfor ikke hadde kjent liv enda. Jordmor skjønte sikkert mer enn meg, for hun insisterte på at jeg skulle be mannen min komme og møte meg på sykehuset, og en kollega av henne kjørte meg ned. 

 

Så kom den forferdelige nyheten om at det var null hjerteaktivitet. Jeg reiste meg opp fra benken og begynte å slå i veggen. Hvordan kunne dette skje for tredje gang?? Jordmor og mannen min prøvde å trøste meg, men jeg hørte ikke at de pratet en gang. 

Vi ble enige om å starte fødselen på lørdagsmorgen, og halv ett om natta kom den søte lille gutten vår ut, vi var 19+2 uker på vei, så altfor altfor tidlig fikk vi møte han. 

 

Jeg kom hjem fra sykehuset på mandag, og nå er alt bare trist og mørkt. Jeg har ikke noe håp om at det vil fungere noen gang, må begynne å forsone meg med at drømmen min om søsken til jenta vår er lengre borte enn noen gang. 

 

Jeg beklager at dette er bekymringsfull lesing for mange her sikkert, men jeg vil bare berolige dere med at det som aller aller aller oftest går bra. Vår lillebror hadde allerede på et tidlig stadie fått påvist cyster i magen, så det lå litt i kortene. Håper jeg ikke skaper unødvendig bekymring hos noen av dere med å fortelle min historie. 

 

Jeg ønsker dere alle sammen et fint svangerskap, lykke til med fødsler når den tid kommer, og gled dere til å ta deres nydelige nurk i armene <3 Prøv å nyt graviditeten til tross for plager og smerter, dere får den beste gaven om ikke så mange måneder! :)

 

Lykke til fremover <3 

Dette er veldig triste nyheter. Sitter og gråter. 

Annonse

Huff Ånei Ånei Lucky baby :( fikk helt vondt i magen av å lese innlegget ditt og tårer i øynene. Dette var virkelig trist, huff for en stor sorg og så blodig urettferdig at dere for 3 gang opplever dette. Hvor mye skal et menneske tåle?. Jeg har fremdeles troa på at dere kan bli foreldre igjen, men skjønner veldig godt det er vanskelig å ha håpet på det akkurat nå. Det blir bedre etterhvert og man blir til slutt glad igjen selvom man har en stor bagasje å bære m seg. Har vært gjennom mye drit og fæle opplevelser selv dessverre, mye sorg og tunge fortvilende stunder.men det blir bra igjen. Det gjør det, hold ut og ta deg den tiden du trenger til å sørge.💜

Nei, nei, nei, Lucky!!! :( :( :( At det GÅR AN!!! Så blodig urettferdig at man finner jo ikke ord! Sitter her og gråter med deg (fikk en trøsteklem fra mannen). Jeg finner ikke ord, for hva kan jeg si for å få deg til å se lyst på fremtiden akkurat nå? Det er jo bare bedritent....

Søsteren min slet med å bære frem barna sine og mistet igjen og igjen. Så tok de obduksjon på barna og fant ut at hun manglet et av disse hormonene som skilles ut under svangerskapet. Med dette var problemet løst med en sprøyte en gang pr. mnd under svangerskapet. Kan jo hende det er noe som mangler...? Stor trøsteklem <3

Føler så inderlig med deg Lucky-baby.

 

Jeg er 19+3 i dag, selv om de på sykehuset påstår noe annet. Jeg vet at det ikke er mulighet for en annen dato for unfangelse. Fikk beskjeden vi ikke ønsket fra sykehuset i dag, så da er det min tur til å takke for meg. Babyen har kromosomfeil på kromosom 18, noe som ikke er forenelig med liv. Fosteret vil mest sannsynlig død under fødsel, om det ikke dør i magen min før. Om det overlever fødselen vil det dø innen en til tre uker :(

Så da er det ikke noe annet å gjøre enn å avslutte svangerskapet. Vi får vite mer på fredag om hva som skjer videre, men akkurat nå er alt kaos og det er en haug med ubesvarte spørsmål. Plutselig må vi finne ut hva vi skal gjøre med jobb, må jeg begynne igjen om 6 uker? hva med studiene? hva med pappapermisjonen for lillegutt? Hva skal vi gjøre nå som vi ikke har bhgplass og han ikke er klar for å begynne i vinter? Masse å finne ut av, samtidig som vi skal holde oss flytende og få fordøyd alt dette her.

 

Masse lykke til alle sammen. Håper dere får enkle og fine svangerskap fremover!
Om noen av dere havner i samme situasjon som vi var i i fjor med fostervannslekkasje, foranliggende morkake, prematur fødsel osv, som trenger noen å prate med, har spørsmål som de ikke finner svar på, så må dere bare ta kontakt. Kanskje jeg ikke svarer med en gang, men vil gjøre det etterhvert.

Ta vare på dere selv og håper det beste for dere alle.

 

Et lite lyspunkt, superhelten vår er 11mnd(8mnd korrigert) i dag:) Vi feirer selvfølgelig i dag og(selv om vi har en tung dag), som vi har gjort hver mnd fra han ble født.

Så forferdelige nyheter Lucky-Baby og Stella Maris :-( :-(
Håper at dagene blir lettere og lysere og igjen fylt med håp og glede og jeg må si jeg er så glad for at dere har barn begge to fra før. Selv om ingenting!! kan erstatte det barnet dere har mistet  så kommer dere ihvertfall ikke hjem til et tomt hjem uten barnelatter. 
Ønsker dere all lykke til fremover! :hjerte:

Jeg er helt målløs Stella Maris. Vet rett og slett ikke hva jeg skal si som kan trøste dere og Lucky-baby akkurat nå. Som Vi3+1 sier håper jeg at det vil komme lyse dager om en liten stund. Det vil det nok, selv om det ser mørkt og kaotisk ut nå. Ta godt vare på hver deres små familier. Store varme klemmer.

Tusen hjertelig takk for alle deres varme tanker og ord <3 Vi skal starte en utredning, og jeg håper legene der finner noe som kan gi oss håp.

 

Stella Maris: Så utrolig leit å høre om dere :( Føler så med deg, og kjenner den følelsen av kaos som du beskriver. Håper både du og jeg får drømmene våre oppfylt sammen med alle de andre jentene her, og har et nydelig nurk i armene våre i løpet av neste år. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...