Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Er det flere enn meg som iblandt tenker: "Hjelp! Hva er det jeg/vi har begitt oss ut på?!" Selve prøvingen å bli gravid er jo både morsomt og nervepirrende, ikke minst følelsen da jeg sto der med en test der det sto gravid på. Jeg har aldri hatt noen særlig kontakt meg små barn, og har aldri skiftet en bleie før! Nærmeste barnet jeg har fått fulgt med på er venninnen min sin 2 år gamle gutt, kjempemorro å se utviklingen :) Mine 3 søskenbarn har 8 unger tilsammen, men det blir ikke det samme, for de er så langt unna, og de ser jeg bare noen ganger i året :P

 

Samtidig som jeg syns dette er skummelt og morro på samme tid, så har jeg jo lyst på barn. Tenker uansett, at dette skal vi klare, selv hvor skummelt det er! Vi var jo uansett 2 om å lage denne spiren! ;)

 

Mine tanker er fredagskveld... :) God Helg! :)

Jeg tenker en del på det. :)

 

Har litt erfaring med barn, jobbet i et par barnehager og vært dagmamma. Samt at jeg har en fruktbar familie/slekt som stadig har behov for barnevakt. Jeg har barnerom og sprinkelseng fra før, for å si det sånn. ;)

 

Men nå når jeg får min egen liksom, så blir det litt feil for min del. For hvem skal gi tantebarna mine den oppmerksomheten de har fått av meg? Hvem skal ta de i helgene når mor og far vil ha litt alenetid?

 

Og jeg kan ikke levere barnet tilbake når helga er slutt, de vil jo være der midt i uka og. Og hvordan behandler man et barn man har på heltid? Et barn en virkelig ikke ønsker skal være en bortskjemt diva eller drittunge?

Så ja, jeg tenker litt; Hva er det jeg har gjort? :P

Fortsetter under...

Helt greit å høre at det er flere enn meg :P

Det er som du sier, du får ett eget, er ikke bare å levere tilbake når du lei :P

Håper jeg slipper bortskjemte unger, besteforeldre skal gjærne få skjemme bort tenker jeg, men jeg har sagt ifra til samboer at mine bare ikke skal bli bortskjemte. :P Venninnen min sin sønn er skikkelig bortskjemt, får det han vil ha på butikken, så han har løst gåten ;) Slik vil jeg ikke at mine barn skal bli! :P

Jeg tror ikke det er gutten som har løst gåten. ;) det som er med barn er at de ser så sårbare ut, så om man sier nei, blir det lett så man føler at barnet blir såret kanskje. Men det er bare min teori!

 

Hvis jeg tenker på meg selv og mine erfaringer, så synes jeg det er hardt å si nei fordi de er så søte og uskyldige, men i utgangspunktet så skader du mer ved å skjemme de bort enn du gjør godt. Barn trenger å få grenser, de stimuleres av det. Fortsatt min teori, om noen er uenig så kom med det! ;) greit å høre hva andre tenker også. ;)

Jeg tenker på det MYE! Men samtidig tenker jeg at det må være en grunn til at jeg/vi har ønsket så lenge:) (kanskje mest meg, hih) tror det vil komme mye om "hvordan oppdra barnet" naturlig og noe blir til underveis.

Jeg tror uansett at barn som kommer i familier hvor det er svært ønsket, får en god start på livet:)

Annonse

Tenker sånn jeg også dere! Hva er det vi har begitt oss ut på! :P Men, folk får jo barn - og opptil flere - så da må det jo være noe bra med det hele :D Å få lite bortskjemte unger er jeg også opptatt av! Vil ikke ha en sånn som ikke tåler ett nei. Handler vel litt om å være "strikt" i starten av, og gjøre avtaler underveis samt informere barne og behandle det som "voksent" de forstår mer enn vi tror. Nå jeg jobbet i barnehage kom jeg ingen vei ved å behandle de som barn, men når en snakket med de som om de var voksne ble alt lettere og de forstod mer. Barn ønsker jo å bli behandlet med respekt og de merker når man snakker med de som barn, virker som mange tar seg litt nær av det, eller føler vi ser ned på de. Ikke lett dette her med barneoppdragelse altså! Ingen fasitt akkurat!

OWÆ!!! Var på vekta i sta når jeg sto opp, den viste for første gang 3 tall før kommaet!

Skal sies at jeg har noen kg for mye fra før, + at jeg ikke gikk ned de kg jeg la på meg sist. Men det positive er uansett at jeg har "bare" lagt på meg 2 kg enda denne gangen, og mer skal det vell bli! :P

OWÆ!!! Var på vekta i sta når jeg sto opp, den viste for første gang 3 tall før kommaet!

Skal sies at jeg har noen kg for mye fra før, + at jeg ikke gikk ned de kg jeg la på meg sist. Men det positive er uansett at jeg har "bare" lagt på meg 2 kg enda denne gangen, og mer skal det vell bli! :P

Fikk ikke til å redigere :P

Skulle bare hive på at jeg er 180 høy, i tilfelle noen tenker OJ! xD Så jeg har litt å på ;)

Skulle sette opp bokhyller som jeg kjøpte før helga. Endelig funnet noen jeg liker!

Godt inne arbeidet viser det seg å være noe feil, så da måtte vi demontere og levere de inn igjen på tirsdag.. Baah:/ slit! Kvalm ble jeg også, så nå ligger jeg i senga og stirrer.

 

Ellers har det vært ei fin helg, hihi:)

Annonse

10+0 idag :D og en uke til tidlig UL (bare fordi jeg må vite at alt står bra til og at hjertet dunker) Synes det går unna dette her jeg! Kvalmen begynner å avta føles det som - den er hvertfall ikke like intens som tidligere ;) Jeg har ikke begynt å legge på med enda, er 175 og 66,5 kg.. Håper det kommer litt mage snart da, tror det føles mer virkelig da. Så på Mom istad (tvserie på tvNorge), der datteren venter barn, og jeg tok meg i å tenke at åh, tenk hvis jeg og samboeren får barn snart da! Jeg glemte et øyeblikk at jeg faktisk er gravid :P Eksamensinnlevering i morgen så stresset og fokus er nok veldig rettet mot den. Haha..

9 uker i dag, tidlig Ul på fredag, gleder meg! <3 Har fått en liten vom på magen allerede, så ikke så lett å skjule.. skal i 50 års dag om to uker så da får nok hele slekten vite det :P

 

Har ikke fått smerter i brystene ennå, men de er blitt stooore :D Ellers er jeg mye trøtt og kvalm, men kaster ikke opp så kan vell ikke klage :P

Endret av Christinnot

Dere som har barn fra før, hvordan var de første ukene etter fødselen?? :)

nå skal jeg være helt ærlig... :) først må jeg si at jeg hadde en fin fødsel, fødte i badekar uten smertelindring, var super kry osv... Da jeg kom hjem var leiligheten "invadert" av mormor og to tanter ( mine søstre) dette var første barnebarnet fra min siden. Jeg var sliten etter å ikke ha sovet nesten noe natten før fordi jeg ble flyttet inn på fellesrom med 4 andre, gråt ikke det ene så var det den andre. Jeg hadde vondt(der nede) vondt i bekkenet, hadde ikke matlyst og det gjorde vondt å tisse. Sto i dusjen å tisset med vannstrålem mot så det ikke skulle svi, fungerte greit :) meeen det blir bedre. Besøket dro hjem og hverdagen begynte:) så kommer man bare inn i det liksom :) er mye følelser i sving og hormoner. Jeg angrer på at jeg ikke sov mer når babyen sov, tenkte mer på besøket. Denne gangen skal jeg tenke mer på meg selv, og min lille familie. Også tror jeg mormor kam komme litt etterpå.

Her har kvalmen begynt å melde sin ankomst litt oftere enn før, er fortsatt sliten å jobber 50% gleder meg alt til å kunne rense hjem når kl. blir halv 12. :P Nå veit alle de kommende besteforeldrene og onklene og tantene at det skal komme en liten en + min mormor og morfar. Detta blir første oldebare dems. :) Så vi har igjen mormor til sambo og farmor og farfar min. + min oldemor, detta blir hennes første tippoldebarn. :laugh:  Men resten får vite det etter uke 12. Min oldemor får nok vente til høsten etter o.ul. sånn at jeg kan ha med bilde. :) Jeg trur min farmor kan bli veldig gira når hun får vite det, dette er også hennes første oldebarn, hu har jo vært helt i hundre når hunden til mamma og pappa fikk valper (nå 4 uker) så hvordan hu blir når hu får et oldebarn gleder og gruer jeg meg litt til å se. :fnise:

 

Jeg føler på kroppen at dette går bra, jeg slapper mer av nå enn hva jeg gjorde bare for to uker siden. Trur ikke jeg skal spørre om tidlig ul. :) Jeg føler på meg at detta blir en gutt. Har dere noen følelser om hva det blir eller? :)

 

Jeg skal til legen neste mandag pga sykmeldingen, trur jeg skal forstette en uke til med 50%, så har jeg 3 uker ferie å håper på å få slappa av litt da. :)

 

Dagens tanker og følelser, sitter å teller timer og minutter til jeg kan reise hjem til det svarte gulle mitt :hjertesmil:  Sliten i hode kjenner jeg. ...

Gjest Babyfin:)

Dere som har barn fra før, hvordan var de første ukene etter fødselen?? :)

 

Fysisk så gikk det veldig greit, jeg var en av de heldige som ikke fikk alle dissa plagene alle snakker om, eneste litt vondt for å sitte rett på rompa, vondt i selve setet. Myye hormoner å grein mye hehe:) Vi hadde heller ikke mye besøk, skulle faktisk ønske det kom mer:) Ellers gikk ting veldig fort, myyyyye amming å kos. Jeg brukte vel tiden på å slappe av når jeg kunne, trengte påminnelse på at det var på tide med en dusj;) Var veldig heldig og hadde samboern som tok husarbeidet og matlaging på strak arm uten at jeg måtte be om det. Så kun konsentrerte meg og lillegutt:) Alt er jo spennende og noe usikkert første gang, vokser mye på bare en og to uker:)

I dag skal jeg på tidlig UL! Hadde egentlig tenkt å vente til jeg var i uke 12, men etter en tidligere SA så klarer jeg ikke vente med å sjekke om alt er som det skal. Er i dag 8+4, da er det vel garantert innvendig? Skal til det gule huset i Moss. Noen som har vært der?

Her har kvalmen begynt å melde sin ankomst litt oftere enn før, er fortsatt sliten å jobber 50% gleder meg alt til å kunne rense hjem når kl. blir halv 12. :P Nå veit alle de kommende besteforeldrene og onklene og tantene at det skal komme en liten en + min mormor og morfar. Detta blir første oldebare dems. :) Så vi har igjen mormor til sambo og farmor og farfar min. + min oldemor, detta blir hennes første tippoldebarn. :laugh:  Men resten får vite det etter uke 12. Min oldemor får nok vente til høsten etter o.ul. sånn at jeg kan ha med bilde. :) Jeg trur min farmor kan bli veldig gira når hun får vite det, dette er også hennes første oldebarn, hu har jo vært helt i hundre når hunden til mamma og pappa fikk valper (nå 4 uker) så hvordan hu blir når hu får et oldebarn gleder og gruer jeg meg litt til å se. :fnise:

 

Jeg føler på kroppen at dette går bra, jeg slapper mer av nå enn hva jeg gjorde bare for to uker siden. Trur ikke jeg skal spørre om tidlig ul. :) Jeg føler på meg at detta blir en gutt. Har dere noen følelser om hva det blir eller? :)

 

Jeg skal til legen neste mandag pga sykmeldingen, trur jeg skal forstette en uke til med 50%, så har jeg 3 uker ferie å håper på å få slappa av litt da. :)

 

Dagens tanker og følelser, sitter å teller timer og minutter til jeg kan reise hjem til det svarte gulle mitt :hjertesmil:  Sliten i hode kjenner jeg. ...

Håper kvalmen gir seg raskt. Den gjør på mange måter svangerskapet tyngre, men det er også en påminnelse om hva du venter på :-) tenk at vi skal bli mødre!

 

Jeg føler på meg at jeg venter ei lita jente. Blir spennende med ultralyd, slik at vi får bekrefta kjønnet.

 

Masse god bedring til deg, Frk.B!

 

Her har kvalmen begynt å melde sin ankomst litt oftere enn før, er fortsatt sliten å jobber 50% gleder meg alt til å kunne rense hjem når kl. blir halv 12. :P Nå veit alle de kommende besteforeldrene og onklene og tantene at det skal komme en liten en + min mormor og morfar. Detta blir første oldebare dems. :) Så vi har igjen mormor til sambo og farmor og farfar min. + min oldemor, detta blir hennes første tippoldebarn. :laugh:  Men resten får vite det etter uke 12. Min oldemor får nok vente til høsten etter o.ul. sånn at jeg kan ha med bilde. :) Jeg trur min farmor kan bli veldig gira når hun får vite det, dette er også hennes første oldebarn, hu har jo vært helt i hundre når hunden til mamma og pappa fikk valper (nå 4 uker) så hvordan hu blir når hu får et oldebarn gleder og gruer jeg meg litt til å se. :fnise:

 

Jeg føler på kroppen at dette går bra, jeg slapper mer av nå enn hva jeg gjorde bare for to uker siden. Trur ikke jeg skal spørre om tidlig ul. :) Jeg føler på meg at detta blir en gutt. Har dere noen følelser om hva det blir eller? :)

 

Jeg skal til legen neste mandag pga sykmeldingen, trur jeg skal forstette en uke til med 50%, så har jeg 3 uker ferie å håper på å få slappa av litt da. :)

 

Dagens tanker og følelser, sitter å teller timer og minutter til jeg kan reise hjem til det svarte gulle mitt :hjertesmil:  Sliten i hode kjenner jeg. ...

Håper kvalmen gir seg raskt. Den gjør på mange måter svangerskapet tyngre, men det er også en påminnelse om hva du venter på :-) tenk at vi skal bli mødre!

 

Jeg føler på meg at jeg venter ei lita jente. Blir spennende med ultralyd, slik at vi får bekrefta kjønnet.

 

Masse god bedring til deg, Frk.B!

 

Jeg hadde håpet å slippe kvalmen jeg. men som du sier, det er da en konstant påminnelse på hva som skal skje. :)

Så spennende å føle å tenke hva det blir, å se om mammahjerte har noe å si. ;)

 

Tusen takk Ingrid93. :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...