Tror dere dyr har følelser?

[Anonym bruker]

Jeg sier jo at dur kan kommunisere. Jeg sier at de ikke kan tenke og føle "usynlige følelser"

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

 

Så hvordan kan dyr bli deprimerte og få angst?

 

Anonymous poster hash: c67ae...d17

[Anonym bruker]

Men kan vel også i bunn og grunn si at alle menneskets følelser også er basert på instinkt og behov, akkurat som dyrene?

 

Absolutt ikke. Vi kan føle sorg på vegne av andre. Vi kan gråte om vi hører om at barnet til tanta til fetteren er død fordi vi kan føle. Tror ikke en katt bryr seg et sekund om hvilken katt som døde i nordnorge i går når den ikke kjenner den, selv om den ser at den dør på YouTube..

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

Jeg sier jo at dur kan kommunisere. Jeg sier at de ikke kan tenke og føle "usynlige følelser"

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Så hvordan kan dyr bli deprimerte og få angst?

 

Anonymous poster hash: c67ae...d17

Jeg mener at de ikke har depresjon eller angst. De bare har negative erfaringer som de gjenkjenner.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Dette er min mening:]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dyr kan ikke tenke. Jeg sier ikke at de ikke kan føle smerte, ubehag, lukter, smaker osv. Men hadde dur kunnet tenke, så hadde de vel ikke blitt boende i trange kummerlige iskalde låver for noen hundreår siden? De da mange fler enn oss og om de ville kunne de gått til krig mot mennesker som holder de i fangenskap. Nei- de kan ikke tenke og de kan ikke psykisk føle. Har du sett en katt så desperat forelsket at den er helt besatt av en annen katt? Har du sett en snegle kjempe for andre enn sitt eget liv? Eller en ku som gjør alt for at kalven skal få til å die for ellers dør den?Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Hva vil du kalle det kråka gjør i videoen om det ikke er å tenke? Anonymous poster hash: 93331...804

For det første er dette et dur som lever i fangenskap. Det kan ikke sammenlignes med et dyr som lever fritt. For det andre sies det ikke noe i filmen om denne kråka har sett mennesker gjøre det samme og slik lært seg dette trikset. Synes det gikk alt for fort. Da hadde ikke kråkene her ute hvor jeg bor stått og hatter i det lukkede askebegeret jeg har på verandaen. Da hadde de lagt det ned, tatt av lokket og deretter spist de ekle sneipene.

Jeg tviler sterkt på at denne kråka ikke er trent på forhånd eller har sett et menneske gjøre det. De kan handle på vane også. Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Forsøket med kråka, er et kjent vitenskapelig forsøk. Det står om det i ene biologiboken min.

Det er ikke forsøket som har blitt filmet som er det kjente forsøket, men det ligner veldig. I det vitenskapelig forsøket brukte de ville kroker. En rekke andre forsøk beviser at dyr har evnen til kognitiv tenking, og biologiboken min som brukes over hele verden konkluderer de med at dyr har evnen til kognitiv tenking. Det er relativ nye oppdagelser, men til tross for det er det ganske stor enighet i det (biologiske) fagmiljøet. Tidligere trodde man at det bare var aper, delfinen og spekkhoggere som hadde evnen til slik tenking, men det har altså blitt motbevist.

Kognitiv tenking er ikke det samme som å tenke. Det handler om problemløsing og kommunikasjon osv. Det kan jo de fleste dyrearter, men å tenke og ha en tanke, det kan ikke dyr. Føle "usynlige" følelser kan de heller ikke.Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Eksempelet om kråka er kognitiv tenkning. Da resonnerer dyret seg om hvordan det skal løse problemet og det ser frem i tid, derfor tenker dyret.

 

Der blir litt som sjakk (bare mindre komplisert) du ser for deg hvordan neste steg ser ut og hvordan du best mulig løser problemet.

 

Nå vet ikke jeg hva du legger i å "tenke", men jeg tror ikke vi har helt lik oppfatning av begrepet.

 

Det tror jeg ikke vi gjør. Planlegging er en ting, men jeg tror ikke den kråka tenker slik vi gjør: med ord.(eller "kra kra kra" som er dens ord) de kommuniserer ikke på samme måte som oss og når vi tenker, så er jo tankene som en monolog. Dette kan ikke dyr.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Selv om de ikke tenker med menneskespråk, så betyr ikke det at de ikke tenker.

Tenker ikke babyer før de er erverver språk? Tenkte ikke Helen Keller før hun lærte språket i 6-7 års alder? Selvsagt gjorde hun det! Om enn på en annerledes måte. Man tenker jo også annerledes på ulike språk.

Kalkuner har f.eks. vist seg å ha et rikt språk med hundrevis av "ord". Ikke bare har de et ord for "slange", men ulike ord, for ulike typer slanger.

Sjimpanser kan lære seg setningsstruktur.

 

Det jeg lurer på er hva du baserer din bastante mening om at dyr ikke kan tenke eller føle på?

Utallige forskere kommer jo frem til nettopp det motsatte. Tror du menneskehjernen har utviklet seg i en så unik retning at den har fjernet seg så langt fra resten av dyreverdenens hjerner?

Kanskje du er en kreasjonist?

Jeg mener at babyer ikke kan tenke, ja. De handler på instinkter. Tanker oppstår etter fødsel. Hvor lenge etter vet jeg ikke, men kanskje i det de begynner å gjenkjenne mennesker og ting? De handler i alle fall med refleks og instinkt den første tiden. Ikke med tanker.

 

Jeg baserer det på min mening og en debatt med en forsker der jeg tapte glatt. Alt kunne forklares med instinkt og refleks. Jeg hadde debatten med han fordi jeg den gang tenkte at "det er klart dyr tenker, for de går jo til matskåla når de er sultne." Men det er jo hukommelsen deres, ikke en tanke.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Sannsynligvis hadde denne forskeren et gammeldags syn på dyr. Forskningen beveger seg nemlig mer og mer bort fra dette synet.

 

Jeg er usikker på når tanker oppstår. Man må ha noen erfaringer for å kunne tenke, og det erfaringsgrunnlaget eksploderer jo etter fødsel. Barnet kan gjenkjenne både stemmer og musikk umiddelbart etter fødsel. Mors lukt også. Når synet er utviklet gjenkjenner det ansikt. Og babyen kan føle en hel rekke ting, erfarer og gjør seg tanker, også før språket dannes.

 

Du sier også at tankene oppstår når barn gjenkjenner ting. Dyr gjenkjenner jo en hel rekke ting de også, og Sjimpansene har i eksperiment utkonket mennesket i hukommelse. I likhet er elefantene kjent for god hukommelse. Så om gjenkjennelse er det som skal til for å kunne tenke, så har dyr de samme forutsetningene der.

Helen Keller kan og huske tanker og følelser fra dør hun ante hva språk var. Og hun har jo begrenset med sanser.

 

Vi vet altså at dyr gjenkjenner, husker, tenker analytisk, har språk, har lik kjemisk utskillelse i hjernen som mennesker, og at mennesker også som voksne reagerer på instinkt. Vi kjenner også til at dyr gir sterkt utrykk for glede, sinne og sorg, empati m.m. Hvordan kan vi da tenke at dyrene er så annerledes enn oss, biologisk, at de hverken kan tenke eller føle?

Jeg sier at jeg ikke vet når barn begynner å tenke. De gjenkjenner i bilder kanskje, men det anser jeg ikke som en tanke. Der er registrert at drømmer hos små barn kun handler om instinkt. De er sultne, men får ikke mat o.l. Det samme gjelder dyr. Men kanskje har vi forskjellig oppfatning av hva en tanke er?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Vi har nok ikke samme forståelse av hva en tanke er ja. Jeg er overbevist om at Helen Keller kunne tenke, selv uten språk, og med begrensede sanseinntrykk.

 

Hadde vært fint om du også kunne kommentert siste avsnittet mitt i det innlegget du her svarte på. Er veldig nyskjerrig

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dyr kan ikke tenke. Jeg sier ikke at de ikke kan føle smerte, ubehag, lukter, smaker osv. Men hadde dur kunnet tenke, så hadde de vel ikke blitt boende i trange kummerlige iskalde låver for noen hundreår siden? De da mange fler enn oss og om de ville kunne de gått til krig mot mennesker som holder de i fangenskap. Nei- de kan ikke tenke og de kan ikke psykisk føle. Har du sett en katt så desperat forelsket at den er helt besatt av en annen katt? Har du sett en snegle kjempe for andre enn sitt eget liv? Eller en ku som gjør alt for at kalven skal få til å die for ellers dør den?Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Hva vil du kalle det kråka gjør i videoen om det ikke er å tenke? Anonymous poster hash: 93331...804

For det første er dette et dur som lever i fangenskap. Det kan ikke sammenlignes med et dyr som lever fritt. For det andre sies det ikke noe i filmen om denne kråka har sett mennesker gjøre det samme og slik lært seg dette trikset. Synes det gikk alt for fort. Da hadde ikke kråkene her ute hvor jeg bor stått og hatter i det lukkede askebegeret jeg har på verandaen. Da hadde de lagt det ned, tatt av lokket og deretter spist de ekle sneipene.

Jeg tviler sterkt på at denne kråka ikke er trent på forhånd eller har sett et menneske gjøre det. De kan handle på vane også. Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Forsøket med kråka, er et kjent vitenskapelig forsøk. Det står om det i ene biologiboken min.

Det er ikke forsøket som har blitt filmet som er det kjente forsøket, men det ligner veldig. I det vitenskapelig forsøket brukte de ville kroker. En rekke andre forsøk beviser at dyr har evnen til kognitiv tenking, og biologiboken min som brukes over hele verden konkluderer de med at dyr har evnen til kognitiv tenking. Det er relativ nye oppdagelser, men til tross for det er det ganske stor enighet i det (biologiske) fagmiljøet. Tidligere trodde man at det bare var aper, delfinen og spekkhoggere som hadde evnen til slik tenking, men det har altså blitt motbevist.

Kognitiv tenking er ikke det samme som å tenke. Det handler om problemløsing og kommunikasjon osv. Det kan jo de fleste dyrearter, men å tenke og ha en tanke, det kan ikke dyr. Føle "usynlige" følelser kan de heller ikke.Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Eksempelet om kråka er kognitiv tenkning. Da resonnerer dyret seg om hvordan det skal løse problemet og det ser frem i tid, derfor tenker dyret.

 

Der blir litt som sjakk (bare mindre komplisert) du ser for deg hvordan neste steg ser ut og hvordan du best mulig løser problemet.

 

Nå vet ikke jeg hva du legger i å "tenke", men jeg tror ikke vi har helt lik oppfatning av begrepet.

Det tror jeg ikke vi gjør. Planlegging er en ting, men jeg tror ikke den kråka tenker slik vi gjør: med ord.(eller "kra kra kra" som er dens ord) de kommuniserer ikke på samme måte som oss og når vi tenker, så er jo tankene som en monolog. Dette kan ikke dyr.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du tuller nå?

Leste litt om spekkhoggere på en link som ble lagt ut i denne tråden, og der fant man ut at de har et rikt språk med dialekter. Forskere har kunne identifisere ord! Og hvem har uansett sagt at mennesket har universalnøkkelen på å uttrykke seg??

Begynner å tro du er et troll!

 

Anonymous poster hash: c67ae...d17

Jeg sier jo at dur kan kommunisere. Jeg sier at de ikke kan tenke og føle "usynlige følelser"

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Man må kunne tenke for å kunne kommunisere. Hvordan vet du hva dyr kan tenke og ikke tenke, føle og ikke føle?

 

Anonymous poster hash: b449e...e3e

Man må ikke tenke for å kommunisere. Hvis du slår deg og skriker au så tviler jeg at du tenkte igjennom hva du skulle si før du sa det. Hvis du er sulten, er det instinket ditt som gjør at du sier "sulten" før du lager deg mat, ikke tanken på at du er sulten, men følelsen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dyr kan ikke tenke. Jeg sier ikke at de ikke kan føle smerte, ubehag, lukter, smaker osv. Men hadde dur kunnet tenke, så hadde de vel ikke blitt boende i trange kummerlige iskalde låver for noen hundreår siden? De da mange fler enn oss og om de ville kunne de gått til krig mot mennesker som holder de i fangenskap. Nei- de kan ikke tenke og de kan ikke psykisk føle. Har du sett en katt så desperat forelsket at den er helt besatt av en annen katt? Har du sett en snegle kjempe for andre enn sitt eget liv? Eller en ku som gjør alt for at kalven skal få til å die for ellers dør den?Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Hva vil du kalle det kråka gjør i videoen om det ikke er å tenke? Anonymous poster hash: 93331...804

For det første er dette et dur som lever i fangenskap. Det kan ikke sammenlignes med et dyr som lever fritt. For det andre sies det ikke noe i filmen om denne kråka har sett mennesker gjøre det samme og slik lært seg dette trikset. Synes det gikk alt for fort. Da hadde ikke kråkene her ute hvor jeg bor stått og hatter i det lukkede askebegeret jeg har på verandaen. Da hadde de lagt det ned, tatt av lokket og deretter spist de ekle sneipene.

Jeg tviler sterkt på at denne kråka ikke er trent på forhånd eller har sett et menneske gjøre det. De kan handle på vane også. Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Forsøket med kråka, er et kjent vitenskapelig forsøk. Det står om det i ene biologiboken min.

Det er ikke forsøket som har blitt filmet som er det kjente forsøket, men det ligner veldig. I det vitenskapelig forsøket brukte de ville kroker. En rekke andre forsøk beviser at dyr har evnen til kognitiv tenking, og biologiboken min som brukes over hele verden konkluderer de med at dyr har evnen til kognitiv tenking. Det er relativ nye oppdagelser, men til tross for det er det ganske stor enighet i det (biologiske) fagmiljøet. Tidligere trodde man at det bare var aper, delfinen og spekkhoggere som hadde evnen til slik tenking, men det har altså blitt motbevist.

Kognitiv tenking er ikke det samme som å tenke. Det handler om problemløsing og kommunikasjon osv. Det kan jo de fleste dyrearter, men å tenke og ha en tanke, det kan ikke dyr. Føle "usynlige" følelser kan de heller ikke.Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Eksempelet om kråka er kognitiv tenkning. Da resonnerer dyret seg om hvordan det skal løse problemet og det ser frem i tid, derfor tenker dyret.

 

Der blir litt som sjakk (bare mindre komplisert) du ser for deg hvordan neste steg ser ut og hvordan du best mulig løser problemet.

 

Nå vet ikke jeg hva du legger i å "tenke", men jeg tror ikke vi har helt lik oppfatning av begrepet.

 

Det tror jeg ikke vi gjør. Planlegging er en ting, men jeg tror ikke den kråka tenker slik vi gjør: med ord.(eller "kra kra kra" som er dens ord) de kommuniserer ikke på samme måte som oss og når vi tenker, så er jo tankene som en monolog. Dette kan ikke dyr.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Selv om de ikke tenker med menneskespråk, så betyr ikke det at de ikke tenker.

Tenker ikke babyer før de er erverver språk? Tenkte ikke Helen Keller før hun lærte språket i 6-7 års alder? Selvsagt gjorde hun det! Om enn på en annerledes måte. Man tenker jo også annerledes på ulike språk.

Kalkuner har f.eks. vist seg å ha et rikt språk med hundrevis av "ord". Ikke bare har de et ord for "slange", men ulike ord, for ulike typer slanger.

Sjimpanser kan lære seg setningsstruktur.

 

Det jeg lurer på er hva du baserer din bastante mening om at dyr ikke kan tenke eller føle på?

Utallige forskere kommer jo frem til nettopp det motsatte. Tror du menneskehjernen har utviklet seg i en så unik retning at den har fjernet seg så langt fra resten av dyreverdenens hjerner?

Kanskje du er en kreasjonist?

Jeg mener at babyer ikke kan tenke, ja. De handler på instinkter. Tanker oppstår etter fødsel. Hvor lenge etter vet jeg ikke, men kanskje i det de begynner å gjenkjenne mennesker og ting? De handler i alle fall med refleks og instinkt den første tiden. Ikke med tanker.

 

Jeg baserer det på min mening og en debatt med en forsker der jeg tapte glatt. Alt kunne forklares med instinkt og refleks. Jeg hadde debatten med han fordi jeg den gang tenkte at "det er klart dyr tenker, for de går jo til matskåla når de er sultne." Men det er jo hukommelsen deres, ikke en tanke.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Sannsynligvis hadde denne forskeren et gammeldags syn på dyr. Forskningen beveger seg nemlig mer og mer bort fra dette synet.

 

Jeg er usikker på når tanker oppstår. Man må ha noen erfaringer for å kunne tenke, og det erfaringsgrunnlaget eksploderer jo etter fødsel. Barnet kan gjenkjenne både stemmer og musikk umiddelbart etter fødsel. Mors lukt også. Når synet er utviklet gjenkjenner det ansikt. Og babyen kan føle en hel rekke ting, erfarer og gjør seg tanker, også før språket dannes.

 

Du sier også at tankene oppstår når barn gjenkjenner ting. Dyr gjenkjenner jo en hel rekke ting de også, og Sjimpansene har i eksperiment utkonket mennesket i hukommelse. I likhet er elefantene kjent for god hukommelse. Så om gjenkjennelse er det som skal til for å kunne tenke, så har dyr de samme forutsetningene der.

Helen Keller kan og huske tanker og følelser fra dør hun ante hva språk var. Og hun har jo begrenset med sanser.

 

Vi vet altså at dyr gjenkjenner, husker, tenker analytisk, har språk, har lik kjemisk utskillelse i hjernen som mennesker, og at mennesker også som voksne reagerer på instinkt. Vi kjenner også til at dyr gir sterkt utrykk for glede, sinne og sorg, empati m.m. Hvordan kan vi da tenke at dyrene er så annerledes enn oss, biologisk, at de hverken kan tenke eller føle?

Jeg sier at jeg ikke vet når barn begynner å tenke. De gjenkjenner i bilder kanskje, men det anser jeg ikke som en tanke. Der er registrert at drømmer hos små barn kun handler om instinkt. De er sultne, men får ikke mat o.l. Det samme gjelder dyr. Men kanskje har vi forskjellig oppfatning av hva en tanke er?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Vi har nok ikke samme forståelse av hva en tanke er ja. Jeg er overbevist om at Helen Keller kunne tenke, selv uten språk, og med begrensede sanseinntrykk.

 

Hadde vært fint om du også kunne kommentert siste avsnittet mitt i det innlegget du her svarte på. Er veldig nyskjerrig

Hvis du leser mange av de andre svarene jeg har gitt her, så er dette allerede bevart flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Nei. Ikke de heller. De kan gjenkjenne en positiv eller negativ situasjon eller sted og derfor virke glade eller sjalu. Sinne kommer av at de blir skremt eller føler fare eller føler seg truet, me. Det er ikke sinne slik vi føler det. De blir ikke sinte på barna sine fordi de ikke spiser grønnsaker feks.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Nei, men de kan bli sint hvis andre spiser maten deres. De kan også bli bekymret hvis en de er glad i ikke spiser. Da jeg vokste opp hadde vi to hunder, da den ene ble syk og ikke spiste, så tok den andre og hentet tørrfor i munnen og la den foran den andre. Så satt den seg og så på at den likevel ikke spiste og pep stille.

 

Synes det er rart at du skriver at de kan virke glade, men ikke egentlig er det?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

De er sultne og når andre stjeler maten deres slår overlevelsesinstinktet inn og de ønsker å fjerne den som stjeler maten. Det er jo ikke sinne slik vi ser det, men å vise hva de ønsker- kommunisere/vise/fortelle, kall det hva du vil..

 

Den ene hunden vet at den andre trenger mat for å leve og vil derfor gi den det. Når den da ikke spiser, vil den fortelle at noe er galt. Derfor vil den gj mat og derfor piper den.

 

Det er veldig vanskelig å forklare hva jeg mener med det, så forstår det er vanskelig å forstå. Men skal forsøke.: en hund har ikke sett eieren sin på noen timer fordi han er på jobb. Når eier kommer hjem vet hunden at de skal gå på tur, for det er slik rutinen er. Det er en positiv opplevelse og da setter halen i gang og hunden bjefferbog virke glad. Det den egentlig gjør er å være bevisst at et av dens behov snart skal bli tilfredsstilt.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Okei, jeg skjønner hva du prøver å si, men jeg er grunnleggende uenig med deg. En følelse av glede er en kjemisk reaksjon (er det dopamin som produseres? husker ikke..) Mennesker kan føle glede i andre tilfeller enn det dyr gjør, det vil dermed ikke si at de ikke føler glede. Mennesker kan også føle sorg, depresjon på grunn av hormonbehandlinger osv, de kan bli medisinert og bli bedre, det samme kan dyr. Jeg er enig med deg i det du beskriver som instinkt, men jeg mener at det i tillegg er følelser, altså at følelser er en del av instinktet - uten følelsesinstinktet ville det vært vanskelig å overleve.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Tror vi er enige om at vi er uenige, men debatten er uten tvil interessant:)

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

Men kan vel også i bunn og grunn si at alle menneskets følelser også er basert på instinkt og behov, akkurat som dyrene?

 

Absolutt ikke. Vi kan føle sorg på vegne av andre. Vi kan gråte om vi hører om at barnet til tanta til fetteren er død fordi vi kan føle. Tror ikke en katt bryr seg et sekund om hvilken katt som døde i nordnorge i går når den ikke kjenner den, selv om den ser at den dør på YouTube..

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Det er sjelden mennesker gråter over mennesker som ikke er i nær relasjon som dør. Hvis de gjør det, så kan det jo være et gjenkjennelsesinstinkt, tanken om at det kunne vært ditt eget barn. Frykt for helsen til flokken o.l. Slett ikke alle mennesker har empati. De fleste dyr har ikke forutsetning for å forstå at en hund i Spania dør. Men det reagerer på når en hund i nær relasjon dør. En hun reagerer med empati på triste mennesker også.

 

Anonymous poster hash: b449e...e3e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dyr kan ikke tenke. Jeg sier ikke at de ikke kan føle smerte, ubehag, lukter, smaker osv. Men hadde dur kunnet tenke, så hadde de vel ikke blitt boende i trange kummerlige iskalde låver for noen hundreår siden? De da mange fler enn oss og om de ville kunne de gått til krig mot mennesker som holder de i fangenskap. Nei- de kan ikke tenke og de kan ikke psykisk føle. Har du sett en katt så desperat forelsket at den er helt besatt av en annen katt? Har du sett en snegle kjempe for andre enn sitt eget liv? Eller en ku som gjør alt for at kalven skal få til å die for ellers dør den?Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Hva vil du kalle det kråka gjør i videoen om det ikke er å tenke? Anonymous poster hash: 93331...804

For det første er dette et dur som lever i fangenskap. Det kan ikke sammenlignes med et dyr som lever fritt. For det andre sies det ikke noe i filmen om denne kråka har sett mennesker gjøre det samme og slik lært seg dette trikset. Synes det gikk alt for fort. Da hadde ikke kråkene her ute hvor jeg bor stått og hatter i det lukkede askebegeret jeg har på verandaen. Da hadde de lagt det ned, tatt av lokket og deretter spist de ekle sneipene.

Jeg tviler sterkt på at denne kråka ikke er trent på forhånd eller har sett et menneske gjøre det. De kan handle på vane også. Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Forsøket med kråka, er et kjent vitenskapelig forsøk. Det står om det i ene biologiboken min.

Det er ikke forsøket som har blitt filmet som er det kjente forsøket, men det ligner veldig. I det vitenskapelig forsøket brukte de ville kroker. En rekke andre forsøk beviser at dyr har evnen til kognitiv tenking, og biologiboken min som brukes over hele verden konkluderer de med at dyr har evnen til kognitiv tenking. Det er relativ nye oppdagelser, men til tross for det er det ganske stor enighet i det (biologiske) fagmiljøet. Tidligere trodde man at det bare var aper, delfinen og spekkhoggere som hadde evnen til slik tenking, men det har altså blitt motbevist.

Kognitiv tenking er ikke det samme som å tenke. Det handler om problemløsing og kommunikasjon osv. Det kan jo de fleste dyrearter, men å tenke og ha en tanke, det kan ikke dyr. Føle "usynlige" følelser kan de heller ikke.Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Eksempelet om kråka er kognitiv tenkning. Da resonnerer dyret seg om hvordan det skal løse problemet og det ser frem i tid, derfor tenker dyret.

 

Der blir litt som sjakk (bare mindre komplisert) du ser for deg hvordan neste steg ser ut og hvordan du best mulig løser problemet.

 

Nå vet ikke jeg hva du legger i å "tenke", men jeg tror ikke vi har helt lik oppfatning av begrepet.

Det tror jeg ikke vi gjør. Planlegging er en ting, men jeg tror ikke den kråka tenker slik vi gjør: med ord.(eller "kra kra kra" som er dens ord) de kommuniserer ikke på samme måte som oss og når vi tenker, så er jo tankene som en monolog. Dette kan ikke dyr.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du tuller nå?

Leste litt om spekkhoggere på en link som ble lagt ut i denne tråden, og der fant man ut at de har et rikt språk med dialekter. Forskere har kunne identifisere ord! Og hvem har uansett sagt at mennesket har universalnøkkelen på å uttrykke seg??

Begynner å tro du er et troll!

 

Anonymous poster hash: c67ae...d17

Jeg sier jo at dur kan kommunisere. Jeg sier at de ikke kan tenke og føle "usynlige følelser"

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Man må kunne tenke for å kunne kommunisere. Hvordan vet du hva dyr kan tenke og ikke tenke, føle og ikke føle?

 

Anonymous poster hash: b449e...e3e

Man må ikke tenke for å kommunisere. Hvis du slår deg og skriker au så tviler jeg at du tenkte igjennom hva du skulle si før du sa det. Hvis du er sulten, er det instinket ditt som gjør at du sier "sulten" før du lager deg mat, ikke tanken på at du er sulten, men følelsen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Det må likevel være en mottaker som kan registrere, forstå og reagere på dette språket.

 

Anonymous poster hash: b449e...e3e

[Anonym bruker]

 

 

Men kan vel også i bunn og grunn si at alle menneskets følelser også er basert på instinkt og behov, akkurat som dyrene?

 

Absolutt ikke. Vi kan føle sorg på vegne av andre. Vi kan gråte om vi hører om at barnet til tanta til fetteren er død fordi vi kan føle. Tror ikke en katt bryr seg et sekund om hvilken katt som døde i nordnorge i går når den ikke kjenner den, selv om den ser at den dør på YouTube..

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Det er sjelden mennesker gråter over mennesker som ikke er i nær relasjon som dør. Hvis de gjør det, så kan det jo være et gjenkjennelsesinstinkt, tanken om at det kunne vært ditt eget barn. Frykt for helsen til flokken o.l. Slett ikke alle mennesker har empati. De fleste dyr har ikke forutsetning for å forstå at en hund i Spania dør. Men det reagerer på når en hund i nær relasjon dør. En hun reagerer med empati på triste mennesker også.

 

Anonymous poster hash: b449e...e3e

De fleste mennesker bil få en reaksjon når de ser feks på YouTube at er barn eller et menneske dør, altså der man ser selve dødsøyeblikket. Det vil ikke dyr gjøre. Et dyr har et mye mer avansert instinkt og mye mer avanserte sanser enn mennesker og kan derfor "lukte" frykt/sorg/glede og andre sinsstemninger hos mennesker. Og de viser ikke empati og vil trøste, de har et så høyt sansesystem at de påtar seg samme sinsstemninger. På samme måte mener jeg at mennesker har skrytt på seg dyrenes instinkter ved å kalle seg høysensitive. Jeg mener at det er dyr som er dette, ikke mennesker.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dyr kan ikke tenke. Jeg sier ikke at de ikke kan føle smerte, ubehag, lukter, smaker osv. Men hadde dur kunnet tenke, så hadde de vel ikke blitt boende i trange kummerlige iskalde låver for noen hundreår siden? De da mange fler enn oss og om de ville kunne de gått til krig mot mennesker som holder de i fangenskap. Nei- de kan ikke tenke og de kan ikke psykisk føle. Har du sett en katt så desperat forelsket at den er helt besatt av en annen katt? Har du sett en snegle kjempe for andre enn sitt eget liv? Eller en ku som gjør alt for at kalven skal få til å die for ellers dør den?Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Hva vil du kalle det kråka gjør i videoen om det ikke er å tenke? Anonymous poster hash: 93331...804

For det første er dette et dur som lever i fangenskap. Det kan ikke sammenlignes med et dyr som lever fritt. For det andre sies det ikke noe i filmen om denne kråka har sett mennesker gjøre det samme og slik lært seg dette trikset. Synes det gikk alt for fort. Da hadde ikke kråkene her ute hvor jeg bor stått og hatter i det lukkede askebegeret jeg har på verandaen. Da hadde de lagt det ned, tatt av lokket og deretter spist de ekle sneipene.

Jeg tviler sterkt på at denne kråka ikke er trent på forhånd eller har sett et menneske gjøre det. De kan handle på vane også. Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Forsøket med kråka, er et kjent vitenskapelig forsøk. Det står om det i ene biologiboken min.

Det er ikke forsøket som har blitt filmet som er det kjente forsøket, men det ligner veldig. I det vitenskapelig forsøket brukte de ville kroker. En rekke andre forsøk beviser at dyr har evnen til kognitiv tenking, og biologiboken min som brukes over hele verden konkluderer de med at dyr har evnen til kognitiv tenking. Det er relativ nye oppdagelser, men til tross for det er det ganske stor enighet i det (biologiske) fagmiljøet. Tidligere trodde man at det bare var aper, delfinen og spekkhoggere som hadde evnen til slik tenking, men det har altså blitt motbevist.

Kognitiv tenking er ikke det samme som å tenke. Det handler om problemløsing og kommunikasjon osv. Det kan jo de fleste dyrearter, men å tenke og ha en tanke, det kan ikke dyr. Føle "usynlige" følelser kan de heller ikke.Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Eksempelet om kråka er kognitiv tenkning. Da resonnerer dyret seg om hvordan det skal løse problemet og det ser frem i tid, derfor tenker dyret.

 

Der blir litt som sjakk (bare mindre komplisert) du ser for deg hvordan neste steg ser ut og hvordan du best mulig løser problemet.

 

Nå vet ikke jeg hva du legger i å "tenke", men jeg tror ikke vi har helt lik oppfatning av begrepet.

Det tror jeg ikke vi gjør. Planlegging er en ting, men jeg tror ikke den kråka tenker slik vi gjør: med ord.(eller "kra kra kra" som er dens ord) de kommuniserer ikke på samme måte som oss og når vi tenker, så er jo tankene som en monolog. Dette kan ikke dyr.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du tuller nå?

Leste litt om spekkhoggere på en link som ble lagt ut i denne tråden, og der fant man ut at de har et rikt språk med dialekter. Forskere har kunne identifisere ord! Og hvem har uansett sagt at mennesket har universalnøkkelen på å uttrykke seg??

Begynner å tro du er et troll!

 

Anonymous poster hash: c67ae...d17

Jeg sier jo at dur kan kommunisere. Jeg sier at de ikke kan tenke og føle "usynlige følelser"

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Man må kunne tenke for å kunne kommunisere. Hvordan vet du hva dyr kan tenke og ikke tenke, føle og ikke føle?

 

Anonymous poster hash: b449e...e3e

Man må ikke tenke for å kommunisere. Hvis du slår deg og skriker au så tviler jeg at du tenkte igjennom hva du skulle si før du sa det. Hvis du er sulten, er det instinket ditt som gjør at du sier "sulten" før du lager deg mat, ikke tanken på at du er sulten, men følelsen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Det må likevel være en mottaker som kan registrere, forstå og reagere på dette språket.

 

Anonymous poster hash: b449e...e3e

Hva skjer når du skriker "au!" De andre vil reagere på tonefallet ditt med å kanskje skvette, skrike eller annet? Det er heller ikke tanker involvert der. Det er instinkt. Dersom de spør om det gikk bra, så er det en tanke bak kommunikasjonen. Eller hvis du sier "sulten" kan din mor instinktivt reise seg og si "jeg skal lage mat til deg" uten å ha tenkt "nå skal jeg lage mat til datteren min". Så det må ikke være en tanke bak.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Dette er min mening:]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dyr kan ikke tenke. Jeg sier ikke at de ikke kan føle smerte, ubehag, lukter, smaker osv. Men hadde dur kunnet tenke, så hadde de vel ikke blitt boende i trange kummerlige iskalde låver for noen hundreår siden? De da mange fler enn oss og om de ville kunne de gått til krig mot mennesker som holder de i fangenskap. Nei- de kan ikke tenke og de kan ikke psykisk føle. Har du sett en katt så desperat forelsket at den er helt besatt av en annen katt? Har du sett en snegle kjempe for andre enn sitt eget liv? Eller en ku som gjør alt for at kalven skal få til å die for ellers dør den?Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Hva vil du kalle det kråka gjør i videoen om det ikke er å tenke? Anonymous poster hash: 93331...804

For det første er dette et dur som lever i fangenskap. Det kan ikke sammenlignes med et dyr som lever fritt. For det andre sies det ikke noe i filmen om denne kråka har sett mennesker gjøre det samme og slik lært seg dette trikset. Synes det gikk alt for fort. Da hadde ikke kråkene her ute hvor jeg bor stått og hatter i det lukkede askebegeret jeg har på verandaen. Da hadde de lagt det ned, tatt av lokket og deretter spist de ekle sneipene.

Jeg tviler sterkt på at denne kråka ikke er trent på forhånd eller har sett et menneske gjøre det. De kan handle på vane også. Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Forsøket med kråka, er et kjent vitenskapelig forsøk. Det står om det i ene biologiboken min.

Det er ikke forsøket som har blitt filmet som er det kjente forsøket, men det ligner veldig. I det vitenskapelig forsøket brukte de ville kroker. En rekke andre forsøk beviser at dyr har evnen til kognitiv tenking, og biologiboken min som brukes over hele verden konkluderer de med at dyr har evnen til kognitiv tenking. Det er relativ nye oppdagelser, men til tross for det er det ganske stor enighet i det (biologiske) fagmiljøet. Tidligere trodde man at det bare var aper, delfinen og spekkhoggere som hadde evnen til slik tenking, men det har altså blitt motbevist.

Kognitiv tenking er ikke det samme som å tenke. Det handler om problemløsing og kommunikasjon osv. Det kan jo de fleste dyrearter, men å tenke og ha en tanke, det kan ikke dyr. Føle "usynlige" følelser kan de heller ikke.Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Eksempelet om kråka er kognitiv tenkning. Da resonnerer dyret seg om hvordan det skal løse problemet og det ser frem i tid, derfor tenker dyret.

 

Der blir litt som sjakk (bare mindre komplisert) du ser for deg hvordan neste steg ser ut og hvordan du best mulig løser problemet.

 

Nå vet ikke jeg hva du legger i å "tenke", men jeg tror ikke vi har helt lik oppfatning av begrepet.

 

Det tror jeg ikke vi gjør. Planlegging er en ting, men jeg tror ikke den kråka tenker slik vi gjør: med ord.(eller "kra kra kra" som er dens ord) de kommuniserer ikke på samme måte som oss og når vi tenker, så er jo tankene som en monolog. Dette kan ikke dyr.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Selv om de ikke tenker med menneskespråk, så betyr ikke det at de ikke tenker.

Tenker ikke babyer før de er erverver språk? Tenkte ikke Helen Keller før hun lærte språket i 6-7 års alder? Selvsagt gjorde hun det! Om enn på en annerledes måte. Man tenker jo også annerledes på ulike språk.

Kalkuner har f.eks. vist seg å ha et rikt språk med hundrevis av "ord". Ikke bare har de et ord for "slange", men ulike ord, for ulike typer slanger.

Sjimpanser kan lære seg setningsstruktur.

 

Det jeg lurer på er hva du baserer din bastante mening om at dyr ikke kan tenke eller føle på?

Utallige forskere kommer jo frem til nettopp det motsatte. Tror du menneskehjernen har utviklet seg i en så unik retning at den har fjernet seg så langt fra resten av dyreverdenens hjerner?

Kanskje du er en kreasjonist?

Jeg mener at babyer ikke kan tenke, ja. De handler på instinkter. Tanker oppstår etter fødsel. Hvor lenge etter vet jeg ikke, men kanskje i det de begynner å gjenkjenne mennesker og ting? De handler i alle fall med refleks og instinkt den første tiden. Ikke med tanker.

 

Jeg baserer det på min mening og en debatt med en forsker der jeg tapte glatt. Alt kunne forklares med instinkt og refleks. Jeg hadde debatten med han fordi jeg den gang tenkte at "det er klart dyr tenker, for de går jo til matskåla når de er sultne." Men det er jo hukommelsen deres, ikke en tanke.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Sannsynligvis hadde denne forskeren et gammeldags syn på dyr. Forskningen beveger seg nemlig mer og mer bort fra dette synet.

 

Jeg er usikker på når tanker oppstår. Man må ha noen erfaringer for å kunne tenke, og det erfaringsgrunnlaget eksploderer jo etter fødsel. Barnet kan gjenkjenne både stemmer og musikk umiddelbart etter fødsel. Mors lukt også. Når synet er utviklet gjenkjenner det ansikt. Og babyen kan føle en hel rekke ting, erfarer og gjør seg tanker, også før språket dannes.

 

Du sier også at tankene oppstår når barn gjenkjenner ting. Dyr gjenkjenner jo en hel rekke ting de også, og Sjimpansene har i eksperiment utkonket mennesket i hukommelse. I likhet er elefantene kjent for god hukommelse. Så om gjenkjennelse er det som skal til for å kunne tenke, så har dyr de samme forutsetningene der.

Helen Keller kan og huske tanker og følelser fra dør hun ante hva språk var. Og hun har jo begrenset med sanser.

 

Vi vet altså at dyr gjenkjenner, husker, tenker analytisk, har språk, har lik kjemisk utskillelse i hjernen som mennesker, og at mennesker også som voksne reagerer på instinkt. Vi kjenner også til at dyr gir sterkt utrykk for glede, sinne og sorg, empati m.m. Hvordan kan vi da tenke at dyrene er så annerledes enn oss, biologisk, at de hverken kan tenke eller føle?

Jeg sier at jeg ikke vet når barn begynner å tenke. De gjenkjenner i bilder kanskje, men det anser jeg ikke som en tanke. Der er registrert at drømmer hos små barn kun handler om instinkt. De er sultne, men får ikke mat o.l. Det samme gjelder dyr. Men kanskje har vi forskjellig oppfatning av hva en tanke er?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Vi har nok ikke samme forståelse av hva en tanke er ja. Jeg er overbevist om at Helen Keller kunne tenke, selv uten språk, og med begrensede sanseinntrykk.

 

Hadde vært fint om du også kunne kommentert siste avsnittet mitt i det innlegget du her svarte på. Er veldig nyskjerrig

Hvis du leser mange av de andre svarene jeg har gitt her, så er dette allerede bevart flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Beklager, har lest svarene dine,men sett under ett:

(at dyr gjenkjenner, husker, tenker analytisk, har språk, har lik kjemisk utskillelse i hjernen som mennesker, og at mennesker også som voksne reagerer på instinkt. Vi kjenner også til at dyr gir sterkt utrykk for glede, sinne og sorg, empati m.m.)

..skjønner jeg fremdeles ikke hvordan du da kan tenke at dyrene er så annerledes enn oss, biologisk, at de hverken kan tenke eller føle? Man må jo nesten være kreasjonist for å mene noe slikt med dagens viten, og tro at mennesket er så separert/totalt annerledes i sin funksjon enn resten av dyreverdenen.

Det er jo et stykke mellom å mene at dyr opererer med etikk og moral, til å mene at de ikke kan tenke og føle i det hele tatt.

Endret 13. april 2014 av Dette er min mening:

[Fru vims]

Ja det vet jeg de har.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

i denne diskusjonen synes jeg ikke det er irrelevant hvorfor antilopen løper

Den løper uten å egentlig vite hvorfor. Den løper fordi den må. Instinkter er sammenlignbare med fobier. Vi vet ikke hvorfor vi er redde men vi er det allikevel. Ingen er vel egentlig redde for at sleva skal ta livet av dem eller at tannlegen skal gå berserk og slå ut alle tennene deres med en hammer, men redde er vi likevel.

 

det er viktig å skille mellom instinkter og følelser når vi diskuterer om dyr har følelser...

Jeg synes det at antilopen løper er relevant fordi jeg mener at det er en strek korrelasjon mellom frykt og følelser. Jeg mener at frykt er en følelse, (men selvfølgelig ikke at følelser bare er frykt). Videre synes jeg et skille mellom instinkter og følelser er svært vanskelig. Hvordan vil du definere følelser? Bunner det ikke stort sett ut i et instinkt uansett?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Antilopen løper fordi den har et overlevelsesinstinkt og et instinkt som registrerer fare.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Ja, jeg er absolutt ikke uenig med deg. Jeg skrev dette med antilopen da anonym ..20b mente at dyr ikke er redde for å dø. De har kanskje ikke noe begrep om hva døden er, men de har likevel en frykt for det som kan føre til døden.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ikke enig i at det er frykt som driver de til å løpe. Det er instinktene. La oss si det slik. Hadde de følt frykt, så kunne de også ha begynt å løpe som f... uten at løven var der. Vi mennesker som KAN føle frykt. Vi kan begynne å løpe i full redsel. Ikke fordi det er fare i nærheten, men fordi vi føler oss redde. Har du sett et dyr rømme fra ingenting slik vi mennesker gjør?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Å jada, mange ganger. Hesten min er redd sin egen skygge og løper av gårde rett som det er..det vil jeg si er å løpe fra ingenting

 

Anonymous poster hash: 7fb7c...fc1

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1 Beklager, har lest svarene dine,men sett under ett:

(at dyr gjenkjenner, husker, tenker analytisk, har språk, har lik kjemisk utskillelse i hjernen som mennesker, og at mennesker også som voksne reagerer på instinkt. Vi kjenner også til at dyr gir sterkt utrykk for glede, sinne og sorg, empati m.m.)

..skjønner jeg fremdeles ikke hvordan du da kan tenke at dyrene er så annerledes enn oss, biologisk, at de hverken kan tenke eller føle? Man må jo nesten være kreasjonist for å mene noe slikt med dagens viten, og tro at mennesket er så totalt annerledes i sin funksjon enn resten av dyreverdenen.

Det er jo et stykke mellom å mene at dyr opererer med etikk og moral, til å mene at de ikke kan tenke og føle i det hele tatt.

 

Altså: dyr har evne til å gjenkjenne, føle fysisk (behov) de kan løse problemer basert på instinkt, de kan kommunisere. At de uskiller kjemiske stoffer kan jeg ikke noe om, og jeg er ikke enig i at de uttrykker glede, sorg, empati fordi de føler det. Altså slik mener jeg at de ikke kan tenke eller de har ikke følelser som ikke er instinktbasert.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

i denne diskusjonen synes jeg ikke det er irrelevant hvorfor antilopen løper

Den løper uten å egentlig vite hvorfor. Den løper fordi den må. Instinkter er sammenlignbare med fobier. Vi vet ikke hvorfor vi er redde men vi er det allikevel. Ingen er vel egentlig redde for at sleva skal ta livet av dem eller at tannlegen skal gå berserk og slå ut alle tennene deres med en hammer, men redde er vi likevel.

 

det er viktig å skille mellom instinkter og følelser når vi diskuterer om dyr har følelser...

Jeg synes det at antilopen løper er relevant fordi jeg mener at det er en strek korrelasjon mellom frykt og følelser. Jeg mener at frykt er en følelse, (men selvfølgelig ikke at følelser bare er frykt). Videre synes jeg et skille mellom instinkter og følelser er svært vanskelig. Hvordan vil du definere følelser? Bunner det ikke stort sett ut i et instinkt uansett?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Antilopen løper fordi den har et overlevelsesinstinkt og et instinkt som registrerer fare.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Ja, jeg er absolutt ikke uenig med deg. Jeg skrev dette med antilopen da anonym ..20b mente at dyr ikke er redde for å dø. De har kanskje ikke noe begrep om hva døden er, men de har likevel en frykt for det som kan føre til døden.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ikke enig i at det er frykt som driver de til å løpe. Det er instinktene. La oss si det slik. Hadde de følt frykt, så kunne de også ha begynt å løpe som f... uten at løven var der. Vi mennesker som KAN føle frykt. Vi kan begynne å løpe i full redsel. Ikke fordi det er fare i nærheten, men fordi vi føler oss redde. Har du sett et dyr rømme fra ingenting slik vi mennesker gjør?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Å jada, mange ganger. Hesten min er redd sin egen skygge og løper av gårde rett som det er..det vil jeg si er å løpe fra ingenting

 

Anonymous poster hash: 7fb7c...fc1

Det er ikke å løpe fra ingenting. Den ser sin egen skygge, oppfatter den som en fare og flykter fra faren.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Dette er min mening:]

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Beklager, har lest svarene dine,men sett under ett:

(at dyr gjenkjenner, husker, tenker analytisk, har språk, har lik kjemisk utskillelse i hjernen som mennesker, og at mennesker også som voksne reagerer på instinkt. Vi kjenner også til at dyr gir sterkt utrykk for glede, sinne og sorg, empati m.m.)

..skjønner jeg fremdeles ikke hvordan du da kan tenke at dyrene er så annerledes enn oss, biologisk, at de hverken kan tenke eller føle? Man må jo nesten være kreasjonist for å mene noe slikt med dagens viten, og tro at mennesket er så totalt annerledes i sin funksjon enn resten av dyreverdenen.

Det er jo et stykke mellom å mene at dyr opererer med etikk og moral, til å mene at de ikke kan tenke og føle i det hele tatt.

 

Altså: dyr har evne til å gjenkjenne, føle fysisk (behov) de kan løse problemer basert på instinkt, de kan kommunisere. At de uskiller kjemiske stoffer kan jeg ikke noe om, og jeg er ikke enig i at de uttrykker glede, sorg, empati fordi de føler det. Altså slik mener jeg at de ikke kan tenke eller de har ikke følelser som ikke er instinktbasert.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Når mennesker føler frykt, glede, sinne, tilknytning osv, er det på grunn av bestemte hormon som skilles ut og flyter rundt. De samme hormonene blir også skilt ut hos dyr. Vi kan dermed "vite" at dyr også føler.

 

Når mennesker er deprimerte skyldes det (forenklet sett) en kjemisk ubalanse av seritoninnivået i hjernen. Antideprisiva kan virke ved å heve seritoninnivået i hjernen. Slike medisiner virker likt på dyr og mennesker, og man kan derfor anta at dyr opplever en depresjon lignende et menneske.

 

Med kunnskap om dyr og menneskedyrets biologi, er det for meg meget usannsynlig at dyr ikke har følelser.

Endret 13. april 2014 av Dette er min mening:

[Anonym bruker]

 

 

Jeg sier jo at dur kan kommunisere. Jeg sier at de ikke kan tenke og føle "usynlige følelser"

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Så hvordan kan dyr bli deprimerte og få angst?

 

Anonymous poster hash: c67ae...d17

Jeg mener at de ikke har depresjon eller angst. De bare har negative erfaringer som de gjenkjenner.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

 

Katten min fikk angst etter mange år som innekatt. Var altså ingen negative erfaringer, likevel tisset hun blod når visse mennesker kom på besøk, selv om disse menneskene aldri hadde vært slem mot henne.

Dyrlegen sa det var angst, hun fikk angstdempende og ble bra igjen etter "terapi". Helt frisk i dag.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg sier jo at dur kan kommunisere. Jeg sier at de ikke kan tenke og føle "usynlige følelser"

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Så hvordan kan dyr bli deprimerte og få angst?

 

Anonymous poster hash: c67ae...d17

Jeg mener at de ikke har depresjon eller angst. De bare har negative erfaringer som de gjenkjenner.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Katten min fikk angst etter mange år som innekatt. Var altså ingen negative erfaringer, likevel tisset hun blod når visse mennesker kom på besøk, selv om disse menneskene aldri hadde vært slem mot henne.

Dyrlegen sa det var angst, hun fikk angstdempende og ble bra igjen etter "terapi". Helt frisk i dag.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Det er jo en negativ erfaring når et rovdyr ikke får bruke instinktene sine mtp jakt og fri løping. Alle dyr trenger å bruke instinktene.

At dyr reagerer på visse mennesker er også det dyriske. De kan "lukte" følelser og de kan "ta på seg følelser" mennesker har. De har en imponerende intuisjon. At det tusser blod etterpå kan være urinveisinfeksjon? Men neppe angst. Dyrkelsen kan mene hva den vil og medisinere som den vil og katten kan bli frisk, men er den fortsatt innekatt? Dersom den er ute, så er jo problemet løst. Dersom den fortsatt er inne, så er det ikke pent å nekte dyr å benytte seg av sine instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[klg,2 boys now:)]

Selvfølgelig.

Dette var ett av de dummeste spørsmålene hittil synes jeg🙈🙈🙈

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Beklager, har lest svarene dine,men sett under ett:

(at dyr gjenkjenner, husker, tenker analytisk, har språk, har lik kjemisk utskillelse i hjernen som mennesker, og at mennesker også som voksne reagerer på instinkt. Vi kjenner også til at dyr gir sterkt utrykk for glede, sinne og sorg, empati m.m.)

..skjønner jeg fremdeles ikke hvordan du da kan tenke at dyrene er så annerledes enn oss, biologisk, at de hverken kan tenke eller føle? Man må jo nesten være kreasjonist for å mene noe slikt med dagens viten, og tro at mennesket er så totalt annerledes i sin funksjon enn resten av dyreverdenen.

Det er jo et stykke mellom å mene at dyr opererer med etikk og moral, til å mene at de ikke kan tenke og føle i det hele tatt.

 

Altså: dyr har evne til å gjenkjenne, føle fysisk (behov) de kan løse problemer basert på instinkt, de kan kommunisere. At de uskiller kjemiske stoffer kan jeg ikke noe om, og jeg er ikke enig i at de uttrykker glede, sorg, empati fordi de føler det. Altså slik mener jeg at de ikke kan tenke eller de har ikke følelser som ikke er instinktbasert.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Når mennesker føler frykt, glede, sinne, tilknytning osv, er det på grunn av bestemte hormon som skilles ut og flyter rundt. De samme hormonene blir også skilt ut hos dyr. Vi kan dermed "vite" at dyr også føler.

 

Når mennesker er deprimerte skyldes det (forenklet sett) en kjemisk ubalanse av seritoninnivået i hjernen. Antideprisiva kan virke ved å heve seritoninnivået i hjernen. Slike medisiner virker likt på dyr og mennesker, og man kan derfor anta at dyr opplever en depresjon lignende et menneske.

 

Med kunnskap om dyr og menneskedyrets biologi, er det for meg meget usannsynlig at dyr ikke har følelser.

 

Men dette er jeg enig i. De blir skremt og de flykter instinktivt. Men: vi mennesker kan tenke oss redde. Vi kan tenke oss glade, sinte, forelsket osv. Dette kan ikke dyr, og der stopper de instinktive reaksjonene.

 

At dyr og mennesker kan ha en kjemisk ubalanse i hjernen er greit, men det er jo rent tilfeldig (eller "dårlige gen") som gjør at dette skjer. Men vi mennesker kan tenke oss triste. Vi kan sitte en hel dag og tenke at "ingen er glad i meg" og slik skape en depresjon.

 

Jeg mener fortsatt at mennesker er "overlegne" mtp følelser og tanker og at dyr er overlegne mtp intuisjon og instinkt og sansebruk.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg sier jo at dur kan kommunisere. Jeg sier at de ikke kan tenke og føle "usynlige følelser"

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Så hvordan kan dyr bli deprimerte og få angst?

 

Anonymous poster hash: c67ae...d17

Jeg mener at de ikke har depresjon eller angst. De bare har negative erfaringer som de gjenkjenner.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Katten min fikk angst etter mange år som innekatt. Var altså ingen negative erfaringer, likevel tisset hun blod når visse mennesker kom på besøk, selv om disse menneskene aldri hadde vært slem mot henne.

Dyrlegen sa det var angst, hun fikk angstdempende og ble bra igjen etter "terapi". Helt frisk i dag.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Det er jo en negativ erfaring når et rovdyr ikke får bruke instinktene sine mtp jakt og fri løping. Alle dyr trenger å bruke instinktene.

At dyr reagerer på visse mennesker er også det dyriske. De kan "lukte" følelser og de kan "ta på seg følelser" mennesker har. De har en imponerende intuisjon. At det tusser blod etterpå kan være urinveisinfeksjon? Men neppe angst. Dyrkelsen kan mene hva den vil og medisinere som den vil og katten kan bli frisk, men er den fortsatt innekatt? Dersom den er ute, så er jo problemet løst. Dersom den fortsatt er inne, så er det ikke pent å nekte dyr å benytte seg av sine instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

 

Katten har aldri hatt en interesse av å være ute, og er nervøs om hun er ute. Det er derfor ikke slemt at hun er innekatt. Hun stortrives.

Joda, hun tisset blod av angst. 8 ganger var vi hos dyrlegen med blodig urin, og 8 ganger testet de for UVI. Ingen bakterier i blodet.

Da vi byttet dyrlege fikk vi beskjed om at katter kan få angst, og at blodig urin er en av symptomene.

Etter lang "terapi", med medisinering og eksponering er katten nå bra igjen, og ja, hun er fremdeles innekatt.

Mener du virkelig at jeg skal trosse hva katten vil og hive henne ut? Jeg hadde nemlig overnattingsbesøk som mente det samme som deg, at jeg var så slem som holdt katten inne og slapp den ut uten at jeg visste det. Resultatet var en livredd katt som skrek seg hes på utsiden. 

 

Stol på at jeg gjør hva som er best for katten. Alltid.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

[Dette er min mening:]

 

 

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Beklager, har lest svarene dine,men sett under ett:

(at dyr gjenkjenner, husker, tenker analytisk, har språk, har lik kjemisk utskillelse i hjernen som mennesker, og at mennesker også som voksne reagerer på instinkt. Vi kjenner også til at dyr gir sterkt utrykk for glede, sinne og sorg, empati m.m.)

..skjønner jeg fremdeles ikke hvordan du da kan tenke at dyrene er så annerledes enn oss, biologisk, at de hverken kan tenke eller føle? Man må jo nesten være kreasjonist for å mene noe slikt med dagens viten, og tro at mennesket er så totalt annerledes i sin funksjon enn resten av dyreverdenen.

Det er jo et stykke mellom å mene at dyr opererer med etikk og moral, til å mene at de ikke kan tenke og føle i det hele tatt.

 

Altså: dyr har evne til å gjenkjenne, føle fysisk (behov) de kan løse problemer basert på instinkt, de kan kommunisere. At de uskiller kjemiske stoffer kan jeg ikke noe om, og jeg er ikke enig i at de uttrykker glede, sorg, empati fordi de føler det. Altså slik mener jeg at de ikke kan tenke eller de har ikke følelser som ikke er instinktbasert.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Når mennesker føler frykt, glede, sinne, tilknytning osv, er det på grunn av bestemte hormon som skilles ut og flyter rundt. De samme hormonene blir også skilt ut hos dyr. Vi kan dermed "vite" at dyr også føler.

 

Når mennesker er deprimerte skyldes det (forenklet sett) en kjemisk ubalanse av seritoninnivået i hjernen. Antideprisiva kan virke ved å heve seritoninnivået i hjernen. Slike medisiner virker likt på dyr og mennesker, og man kan derfor anta at dyr opplever en depresjon lignende et menneske.

 

Med kunnskap om dyr og menneskedyrets biologi, er det for meg meget usannsynlig at dyr ikke har følelser.

 

Men dette er jeg enig i. De blir skremt og de flykter instinktivt. Men: vi mennesker kan tenke oss redde. Vi kan tenke oss glade, sinte, forelsket osv. Dette kan ikke dyr, og der stopper de instinktive reaksjonene.

 

At dyr og mennesker kan ha en kjemisk ubalanse i hjernen er greit, men det er jo rent tilfeldig (eller "dårlige gen") som gjør at dette skjer. Men vi mennesker kan tenke oss triste. Vi kan sitte en hel dag og tenke at "ingen er glad i meg" og slik skape en depresjon.

 

Jeg mener fortsatt at mennesker er "overlegne" mtp følelser og tanker og at dyr er overlegne mtp intuisjon og instinkt og sansebruk.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Du nevner bare en følelse: frykt. Men de skiller også ut hormonene som gir glede og tilknytning f.eks. Og dette skjer ikke ved "genfeil", men ved stimuli, akkurat slik som hos menneskene. F. eks. ved kos, mat, lek, gjensyn, selskap osv.

Dyrene føler dette da på lik linje som mennesker.

Hva de tenker vet hverken du eller jeg, men at de har tankevirksomhet (også utover sine instinkt, f.eks. finne ut samarbeid) er bevist.

[Dette er min mening:]

 

 

 

 

 

Jeg sier jo at dur kan kommunisere. Jeg sier at de ikke kan tenke og føle "usynlige følelser"

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Så hvordan kan dyr bli deprimerte og få angst?

 

Anonymous poster hash: c67ae...d17

Jeg mener at de ikke har depresjon eller angst. De bare har negative erfaringer som de gjenkjenner.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Katten min fikk angst etter mange år som innekatt. Var altså ingen negative erfaringer, likevel tisset hun blod når visse mennesker kom på besøk, selv om disse menneskene aldri hadde vært slem mot henne.

Dyrlegen sa det var angst, hun fikk angstdempende og ble bra igjen etter "terapi". Helt frisk i dag.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Det er jo en negativ erfaring når et rovdyr ikke får bruke instinktene sine mtp jakt og fri løping. Alle dyr trenger å bruke instinktene.

At dyr reagerer på visse mennesker er også det dyriske. De kan "lukte" følelser og de kan "ta på seg følelser" mennesker har. De har en imponerende intuisjon. At det tusser blod etterpå kan være urinveisinfeksjon? Men neppe angst. Dyrkelsen kan mene hva den vil og medisinere som den vil og katten kan bli frisk, men er den fortsatt innekatt? Dersom den er ute, så er jo problemet løst. Dersom den fortsatt er inne, så er det ikke pent å nekte dyr å benytte seg av sine instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Hvorfor skulle det gjøre noe å nekte dyret å bruke sine instinkter, hvis det hverken kan tenke eller bli lei seg/deprimert? Dyret ville jo ikke føle noe?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg sier jo at dur kan kommunisere. Jeg sier at de ikke kan tenke og føle "usynlige følelser"

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Så hvordan kan dyr bli deprimerte og få angst?

 

Anonymous poster hash: c67ae...d17

Jeg mener at de ikke har depresjon eller angst. De bare har negative erfaringer som de gjenkjenner.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Katten min fikk angst etter mange år som innekatt. Var altså ingen negative erfaringer, likevel tisset hun blod når visse mennesker kom på besøk, selv om disse menneskene aldri hadde vært slem mot henne.

Dyrlegen sa det var angst, hun fikk angstdempende og ble bra igjen etter "terapi". Helt frisk i dag.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Det er jo en negativ erfaring når et rovdyr ikke får bruke instinktene sine mtp jakt og fri løping. Alle dyr trenger å bruke instinktene.

At dyr reagerer på visse mennesker er også det dyriske. De kan "lukte" følelser og de kan "ta på seg følelser" mennesker har. De har en imponerende intuisjon. At det tusser blod etterpå kan være urinveisinfeksjon? Men neppe angst. Dyrkelsen kan mene hva den vil og medisinere som den vil og katten kan bli frisk, men er den fortsatt innekatt? Dersom den er ute, så er jo problemet løst. Dersom den fortsatt er inne, så er det ikke pent å nekte dyr å benytte seg av sine instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Katten har aldri hatt en interesse av å være ute, og er nervøs om hun er ute. Det er derfor ikke slemt at hun er innekatt. Hun stortrives.

Joda, hun tisset blod av angst. 8 ganger var vi hos dyrlegen med blodig urin, og 8 ganger testet de for UVI. Ingen bakterier i blodet.

Da vi byttet dyrlege fikk vi beskjed om at katter kan få angst, og at blodig urin er en av symptomene.

Etter lang "terapi", med medisinering og eksponering er katten nå bra igjen, og ja, hun er fremdeles innekatt.

Mener du virkelig at jeg skal trosse hva katten vil og hive henne ut? Jeg hadde nemlig overnattingsbesøk som mente det samme som deg, at jeg var så slem som holdt katten inne og slapp den ut uten at jeg visste det. Resultatet var en livredd katt som skrek seg hes på utsiden.

 

Stol på at jeg gjør hva som er best for katten. Alltid.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Jeg sier ikke at du skal tvinge katten til å være ute. Den vet jo ikke hva å være ute er, så det er klart den vil oppfatte det å være ute som en fare. I alle fall til den får tilvent seg å være ute. Det går jo på hva katten er vant til. Men hvis du lar den få tilvenningen medmenneske være ute, så vil katten bli mer "lykkelig" tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1