Tror dere dyr har følelser?

[Anonym bruker]

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

[Anonym bruker]

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

 

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

Da farmor døde sluttet katten hennes å spise. Da vi fant farmor lå katten ved siden av henne og freste bare vi nærmet oss. Når farmor var båret ut av huset la katten seg ned og der ble den. Jeg tok den til meg, men katten bare lå på ett sted og verken ville spise eller drikke.

Tok katten til veterinær etter noen dager og veterinæren sa at det er ikke uvanlig at katter savner eier og føler en form for sorg så de slutter å spise. Prøvde en uke til, uten hell, og til slutt ble katten avlivet. Den ville visst ikke mer når farmor ikke var der lengre

Anonymous poster hash: c1729...9c7

[Anonym bruker]

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jo, men kan man ikke si at instinkter er følelser? Redsel for å bli forlatt, trygghet når man er sammen med andre for å nevne noen. Dette vil vel også være instinktive følelser hos mennesket?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[Anonym bruker]

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

 

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

 

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

[klishe89]

Ja

[Anonym bruker]

Hunden min viser tydelige teng på sorg og savn etter at hennes følgesvenn (det var to hunder fra samme kull som kom til meg samtidig når de var åtte uker gamle) gjennom hele livet døde for to måneder siden. 

Hun har forandret seg så sterkt både i energinivå, livslyst og glede og på bakgrunn av de tok jeg henne til veterinæren for en uke siden. Hun gjennomgikk full helsetest uten funn, og "diagnosen" ble sorg pga tapet av sin beste venn. Ifølge veterinæren var dette noe de ofte obsertverte hvis en hund som hadde levd livet sammen med en annen hund ble igjen alene. 

 

Jeg har også vokst opp på gård med kuer, sauer, geiter, hester, hunder og katter og alle dyreartene viser tydelig at de har følelser. Det var bare å se på hvordan flokken reagerte når noen av dyre ble hentet av slakterbilen, den uroen som oppsto da beviste gang på gang at de har et rikt spekter av følelser.

Jeg kjøper heller ikke argumentasjonen av ei tidligere i tråden som sa at de ikke har noen tanker om døden, jeg har hatt for mange opplevelser rundt dette og dyrene viser en veldig redsel når de værer noe som kan ligne på døden. Ta f.eks hvis det skjedde slakting på gården, den uroen og panikken som oppsto i flokken når dyret ble skutt og luktene av blod mm bredde seg forteller meg mye om dyrenes redsel.

Anonymous poster hash: 76a3d...1ee

[Helene Harepus]

Ja, ingen tvil om det!

[skjotta]

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

[Anonym bruker]

Mange dyr tror jeg har det hvertfall.

Vi har to katter nå, de viser mye følelser. Den ene er veldig rar, viser de fleste sider av følelser. Tordner det ute på natten kommer pus opp i senga og nesten gråter. Pus skal ligge i armkroken med dyna over seg slik at ansiktet bare er over dyna.

Får den andre katten noe, så er sjalusien der med en gang.

Når den andre pusen er syk ellerr skadet, pleier den. Legger seg ved siden av, sleiker, koser og legger poten over.

Den andre katta har kjæreste (er kastrert). Når kjæresten kommer på døra lyser pus opp. Hopper nesten bortover gulvet. De sitter på hver sin side av vinduet i stuedørs og tar potene mot hverandre og susser gjennom vinduet. Og når de kommer ut til hverandre så er det suss og nuss mens de går tett i tett mot hverrandre når de tusler til skogen.

 

Hadde ørkenrotter, de var noen herlige skapninger. De hadde sine gode og dårlige dager. Lyste opp når de fikk noe eller jeg gjorde noe de likte. De kom og viste kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: 4d1a3...696

[skjotta]

 

 

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

ja, de er ganske like, men forskjellen er vesentlig. Mennesker kan tenke abstrakt og vi kan rasjonalisere. Vi kan overstyre instinktene våre og vi kan tenke fremover ("hva om" "tenk hvis" handling og tenkt konsekvens)

 

evulosjon. Det betyr ikke at dyr ikke har følelser, bare at deres følelser ikke kan likestilles med våre.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Ja. Veldig mange av våre følelser er instinkter. Redsel er et instinkt, glede likeså. Det eneste som ikke er instinkter er kjærlighet, sorg og den type følelser. Det er det som skiller oss fra dyr. Det og at vi har en mye mer utviklet hjerne.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

ja, de er ganske like, men forskjellen er vesentlig. Mennesker kan tenke abstrakt og vi kan rasjonalisere. Vi kan overstyre instinktene våre og vi kan tenke fremover ("hva om" "tenk hvis" handling og tenkt konsekvens)

 

evulosjon. Det betyr ikke at dyr ikke har følelser, bare at deres følelser ikke kan likestilles med våre.

 

 

En gris er like smart som en treåring, og det forskes på om spekkhoggere føler mer enn mennesker.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Ja. Veldig mange av våre følelser er instinkter. Redsel er et instinkt, glede likeså. Det eneste som ikke er instinkter er kjærlighet, sorg og den type følelser. Det er det som skiller oss fra dyr. Det og at vi har en mye mer utviklet hjerne.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

 

Men dyr føler både sorg og kjærlighet? Så...?

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

[Anonym bruker]

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jo, men kan man ikke si at instinkter er følelser? Redsel for å bli forlatt, trygghet når man er sammen med andre for å nevne noen. Dette vil vel også være instinktive følelser hos mennesket?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Men de følelser noen hevder dyr har er basert på instinkt. Og vane. Er et dur vant til å aldri være alene, vil instinktene slå inn når de plutselig blir forlatt. Er de vant til å bo et sted, bil de søke tilbake av vane. Hvis dyr har følelser, så vil jeg si det er veldig rart at feks en katte eller hundemor ikke gjenkjenner sine egne barn etter to mnd separasjon fra de.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[skjotta]

 

 

 

 

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

ja, de er ganske like, men forskjellen er vesentlig. Mennesker kan tenke abstrakt og vi kan rasjonalisere. Vi kan overstyre instinktene våre og vi kan tenke fremover ("hva om" "tenk hvis" handling og tenkt konsekvens)

 

evulosjon. Det betyr ikke at dyr ikke har følelser, bare at deres følelser ikke kan likestilles med våre.

En gris er like smart som en treåring, og det forskes på om spekkhoggere føler mer enn mennesker.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

en treåring er jo ikke kjent for abstrakt tenkning, rasjonalisering eller en klar forståelse av døden?

 

Jeg tror dyr føler, og det er meget mulig at de føler MER enn oss, men de tenker ikke på samme måte. Det betyr ikke at deres følelser er mindre viktige eller at de er mindre, bare at de er annerledes.

 

når man trener store og potensielt farlige dyr må man være klar over dette fordi det veldig fort kan gå galt når kari tolker silkesvarten sine instinkter som kjærlighet og sjalusi på menneskelig nivå og ikke vil innse at dersom hun hadde falt død om på havresekken i morgen ville silkesvarten vært litt "lei seg" fordi matkilden og flokkmedlemmet/tryggheten var borte, men han ville fortsatt skrapt henne bort fra havresekken og spist seg mett.

 

noen dyr er mer flokkavhengige enn andre og disse individene reagerer med sterkere "sorg" enn andre fordi de har mistet rottryggheten sin, men deres kjærlighet er instinktiv.

[Anonym bruker]

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

 

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Ja. Veldig mange av våre følelser er instinkter. Redsel er et instinkt, glede likeså. Det eneste som ikke er instinkter er kjærlighet, sorg og den type følelser. Det er det som skiller oss fra dyr. Det og at vi har en mye mer utviklet hjerne.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Men dyr føler både sorg og kjærlighet? Så...?

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

De føler ikke sorg. Men de reagerer på omstillingen ved å miste noen. Instinkter og vanen sier at de ikke skal være alene. Det er lett å tilvenne et dyr omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

ja, de er ganske like, men forskjellen er vesentlig. Mennesker kan tenke abstrakt og vi kan rasjonalisere. Vi kan overstyre instinktene våre og vi kan tenke fremover ("hva om" "tenk hvis" handling og tenkt konsekvens)

 

evulosjon. Det betyr ikke at dyr ikke har følelser, bare at deres følelser ikke kan likestilles med våre.

En gris er like smart som en treåring, og det forskes på om spekkhoggere føler mer enn mennesker.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

en treåring er jo ikke kjent for abstrakt tenkning, rasjonalisering eller en klar forståelse av døden?

 

Jeg tror dyr føler, og det er meget mulig at de føler MER enn oss, men de tenker ikke på samme måte. Det betyr ikke at deres følelser er mindre viktige eller at de er mindre, bare at de er annerledes.

 

når man trener store og potensielt farlige dyr må man være klar over dette fordi det veldig fort kan gå galt når kari tolker silkesvarten sine instinkter som kjærlighet og sjalusi på menneskelig nivå og ikke vil innse at dersom hun hadde falt død om på havresekken i morgen ville silkesvarten vært litt "lei seg" fordi matkilden og flokkmedlemmet/tryggheten var borte, men han ville fortsatt skrapt henne bort fra havresekken og spist seg mett.

 

noen dyr er mer flokkavhengige enn andre og disse individene reagerer med sterkere "sorg" enn andre fordi de har mistet rottryggheten sin, men deres kjærlighet er instinktiv.

 

 

Katter er ikke flokkdyr, men de kan likevel dø av sorg.

For meg blir det veldig rart å hevde at dyr er slik og slik uten skikkelig kilder som kan backe det opp. All forskning tilsier at dyr har sterke følelser. FØLELSER, ikke rasjonell tankegang slik du snakker om.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Ja. Veldig mange av våre følelser er instinkter. Redsel er et instinkt, glede likeså. Det eneste som ikke er instinkter er kjærlighet, sorg og den type følelser. Det er det som skiller oss fra dyr. Det og at vi har en mye mer utviklet hjerne.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Men dyr føler både sorg og kjærlighet? Så...?

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

De føler ikke sorg. Men de reagerer på omstillingen ved å miste noen. Instinkter og vanen sier at de ikke skal være alene. Det er lett å tilvenne et dyr omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

 

Jaha? Jeg bodde et halvt år utenlands og katten min kom faktisk ikke over det. Raste ned i vekt og ble deprimert. Jeg dro tidligere hjem og katten var helt fra seg av glede. Lå på gulvet og akte seg bortover, malte og hang i beina mine. Dette til tross for at moren min både ga den mat, kos og trygghet i den leiligheten katten alltid hadde vært i.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

[skjotta]

 

 

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

i denne diskusjonen synes jeg ikke det er irrelevant hvorfor antilopen løper

Den løper uten å egentlig vite hvorfor. Den løper fordi den må. Instinkter er sammenlignbare med fobier. Vi vet ikke hvorfor vi er redde men vi er det allikevel. Ingen er vel egentlig redde for at sleva skal ta livet av dem eller at tannlegen skal gå berserk og slå ut alle tennene deres med en hammer, men redde er vi likevel.

 

det er viktig å skille mellom instinkter og følelser når vi diskuterer om dyr har følelser...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Ja. Veldig mange av våre følelser er instinkter. Redsel er et instinkt, glede likeså. Det eneste som ikke er instinkter er kjærlighet, sorg og den type følelser. Det er det som skiller oss fra dyr. Det og at vi har en mye mer utviklet hjerne.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Men dyr føler både sorg og kjærlighet? Så...?

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

De føler ikke sorg. Men de reagerer på omstillingen ved å miste noen. Instinkter og vanen sier at de ikke skal være alene. Det er lett å tilvenne et dyr omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha? Jeg bodde et halvt år utenlands og katten min kom faktisk ikke over det. Raste ned i vekt og ble deprimert. Jeg dro tidligere hjem og katten var helt fra seg av glede. Lå på gulvet og akte seg bortover, malte og hang i beina mine. Dette til tross for at moren min både ga den mat, kos og trygghet i den leiligheten katten alltid hadde vært i.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Da taklet ikke katten din omstillingen da. Vanen med at du var det og at ting ble gjort på din måte kom den seg ikke igjennom. Men katten raklet fint å bli revet vekk fra sin mor som liten? Sørget den da?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

Da taklet ikke katten din omstillingen da. Vanen med at du var det og at ting ble gjort på din måte kom den seg ikke igjennom. Men katten raklet fint å bli revet vekk fra sin mor som liten? Sørget den da?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

 

Min historie er ikke enestående. 

Det gikk veldig fint siden kattemor hadde begynt adskillelsen allerede.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

[skjotta]

 

 

 

 

 

 

 

 

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du er klar over at følelser er en del av "rovhjernen" og altså noe alle dyr deler? Når det er snakk om analytiske deler så blir det noe annet.

Du kan ikke si at sorg er instinkt.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Klart jeg kan si det. Det er ikke sorg. Det er er instinkt som sier at dyret skal være sammen med eieren sin/maken sin helt til den dør av elde, men sø blir omveltningen etter dette dødsfallet så stor at de ikke takler den og dør eller bruker lang tid på å omstille seg. Det er en grunn til at katter feks skal holdes inne en tid ved flytting. Det er fordi at den skam tvinges til omstillingen.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jaha, da er menneskers følelser også instinkter, for hjernene våre er faktisk såpass like.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

ja, de er ganske like, men forskjellen er vesentlig. Mennesker kan tenke abstrakt og vi kan rasjonalisere. Vi kan overstyre instinktene våre og vi kan tenke fremover ("hva om" "tenk hvis" handling og tenkt konsekvens)

 

evulosjon. Det betyr ikke at dyr ikke har følelser, bare at deres følelser ikke kan likestilles med våre.

En gris er like smart som en treåring, og det forskes på om spekkhoggere føler mer enn mennesker.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

en treåring er jo ikke kjent for abstrakt tenkning, rasjonalisering eller en klar forståelse av døden?

 

Jeg tror dyr føler, og det er meget mulig at de føler MER enn oss, men de tenker ikke på samme måte. Det betyr ikke at deres følelser er mindre viktige eller at de er mindre, bare at de er annerledes.

 

når man trener store og potensielt farlige dyr må man være klar over dette fordi det veldig fort kan gå galt når kari tolker silkesvarten sine instinkter som kjærlighet og sjalusi på menneskelig nivå og ikke vil innse at dersom hun hadde falt død om på havresekken i morgen ville silkesvarten vært litt "lei seg" fordi matkilden og flokkmedlemmet/tryggheten var borte, men han ville fortsatt skrapt henne bort fra havresekken og spist seg mett.

 

noen dyr er mer flokkavhengige enn andre og disse individene reagerer med sterkere "sorg" enn andre fordi de har mistet rottryggheten sin, men deres kjærlighet er instinktiv.

Katter er ikke flokkdyr, men de kan likevel dø av sorg.

For meg blir det veldig rart å hevde at dyr er slik og slik uten skikkelig kilder som kan backe det opp. All forskning tilsier at dyr har sterke følelser. FØLELSER, ikke rasjonell tankegang slik du snakker om.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

det er vanskelig å diskutere med noen som ikke leser.

 

jada, dyr har følelser. Masse masse følelser.

 

men de har ikke de samme følelsene som oss.

 

våre følelser har rot i rasjonell, abstrakt, kognitiv (og så videre) tenkning mens dyrs følelser har rot i instinkter.

 

Dette er faktisk viktig å skille mellom. At du menneskeliggjør reaksjonene til en katt skader ingen, men prøv å trene en hest på 500 kilo som ble foreldreløs tidlig og derfor ble oppdratt av en snill god dame som syntes såååå synd på lille hestegullet at han i hvertfall aldri skulle oppleve noe negativt igjen....