Tror dere dyr har følelser?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

i denne diskusjonen synes jeg ikke det er irrelevant hvorfor antilopen løper

Den løper uten å egentlig vite hvorfor. Den løper fordi den må. Instinkter er sammenlignbare med fobier. Vi vet ikke hvorfor vi er redde men vi er det allikevel. Ingen er vel egentlig redde for at sleva skal ta livet av dem eller at tannlegen skal gå berserk og slå ut alle tennene deres med en hammer, men redde er vi likevel.

 

det er viktig å skille mellom instinkter og følelser når vi diskuterer om dyr har følelser...

 

Jeg synes det at antilopen løper er relevant fordi jeg mener at det er en strek korrelasjon mellom frykt og følelser. Jeg mener at frykt er en følelse, (men selvfølgelig ikke at følelser bare er frykt). Videre synes jeg et skille mellom instinkter og følelser er svært vanskelig. Hvordan vil du definere følelser? Bunner det ikke stort sett ut i et instinkt uansett? 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[Anonym bruker]

 

 

Da taklet ikke katten din omstillingen da. Vanen med at du var det og at ting ble gjort på din måte kom den seg ikke igjennom. Men katten raklet fint å bli revet vekk fra sin mor som liten? Sørget den da?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Min historie er ikke enestående.

Det gikk veldig fint siden kattemor hadde begynt adskillelsen allerede.

 

Anonymous poster hash: 210fe...0a5

Da føler i alle fall ikke katter kjærlighet til egne barn eller egne foreldre. Det skjer ofte at dyr ikke takler en omstilling. Spesielt fugler dør når partneren dør. Mennesker gjør også det, men det er ikke følelser som styrer det. Alle dyr har overlevelsesinstinkt og når de gir opp det og dør, vil jeg ikke si at det er følelser, men vanen som ikke takles. Jeg mener også at dyr ikke kan tenke. Både psykiske følelser og tanker eksisterer ikke hos dyr. De er begge styrt av instinkt. Det er lov å være uenig med meg, men jeg har til gode å se en "følelse" eller "tanke" hos dyr som ikke kan forklares som instinkt.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

i denne diskusjonen synes jeg ikke det er irrelevant hvorfor antilopen løper

Den løper uten å egentlig vite hvorfor. Den løper fordi den må. Instinkter er sammenlignbare med fobier. Vi vet ikke hvorfor vi er redde men vi er det allikevel. Ingen er vel egentlig redde for at sleva skal ta livet av dem eller at tannlegen skal gå berserk og slå ut alle tennene deres med en hammer, men redde er vi likevel.

 

det er viktig å skille mellom instinkter og følelser når vi diskuterer om dyr har følelser...

Jeg synes det at antilopen løper er relevant fordi jeg mener at det er en strek korrelasjon mellom frykt og følelser. Jeg mener at frykt er en følelse, (men selvfølgelig ikke at følelser bare er frykt). Videre synes jeg et skille mellom instinkter og følelser er svært vanskelig. Hvordan vil du definere følelser? Bunner det ikke stort sett ut i et instinkt uansett?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Antilopen løper fordi den har et overlevelsesinstinkt og et instinkt som registrerer fare.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

i denne diskusjonen synes jeg ikke det er irrelevant hvorfor antilopen løper

Den løper uten å egentlig vite hvorfor. Den løper fordi den må. Instinkter er sammenlignbare med fobier. Vi vet ikke hvorfor vi er redde men vi er det allikevel. Ingen er vel egentlig redde for at sleva skal ta livet av dem eller at tannlegen skal gå berserk og slå ut alle tennene deres med en hammer, men redde er vi likevel.

 

det er viktig å skille mellom instinkter og følelser når vi diskuterer om dyr har følelser...

Jeg synes det at antilopen løper er relevant fordi jeg mener at det er en strek korrelasjon mellom frykt og følelser. Jeg mener at frykt er en følelse, (men selvfølgelig ikke at følelser bare er frykt). Videre synes jeg et skille mellom instinkter og følelser er svært vanskelig. Hvordan vil du definere følelser? Bunner det ikke stort sett ut i et instinkt uansett?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Antilopen løper fordi den har et overlevelsesinstinkt og et instinkt som registrerer fare.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Ja, jeg er absolutt ikke uenig med deg. Jeg skrev dette med antilopen da anonym ..20b mente at dyr ikke er redde for å dø. De har kanskje ikke noe begrep om hva døden er, men de har likevel en frykt for det som kan føre til døden. 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

i denne diskusjonen synes jeg ikke det er irrelevant hvorfor antilopen løper

Den løper uten å egentlig vite hvorfor. Den løper fordi den må. Instinkter er sammenlignbare med fobier. Vi vet ikke hvorfor vi er redde men vi er det allikevel. Ingen er vel egentlig redde for at sleva skal ta livet av dem eller at tannlegen skal gå berserk og slå ut alle tennene deres med en hammer, men redde er vi likevel.

 

det er viktig å skille mellom instinkter og følelser når vi diskuterer om dyr har følelser...

Jeg synes det at antilopen løper er relevant fordi jeg mener at det er en strek korrelasjon mellom frykt og følelser. Jeg mener at frykt er en følelse, (men selvfølgelig ikke at følelser bare er frykt). Videre synes jeg et skille mellom instinkter og følelser er svært vanskelig. Hvordan vil du definere følelser? Bunner det ikke stort sett ut i et instinkt uansett?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Antilopen løper fordi den har et overlevelsesinstinkt og et instinkt som registrerer fare.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Ja, jeg er absolutt ikke uenig med deg. Jeg skrev dette med antilopen da anonym ..20b mente at dyr ikke er redde for å dø. De har kanskje ikke noe begrep om hva døden er, men de har likevel en frykt for det som kan føre til døden.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ikke enig i at det er frykt som driver de til å løpe. Det er instinktene. La oss si det slik. Hadde de følt frykt, så kunne de også ha begynt å løpe som f... uten at løven var der. Vi mennesker som KAN føle frykt. Vi kan begynne å løpe i full redsel. Ikke fordi det er fare i nærheten, men fordi vi føler oss redde. Har du sett et dyr rømme fra ingenting slik vi mennesker gjør?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

i denne diskusjonen synes jeg ikke det er irrelevant hvorfor antilopen løper

Den løper uten å egentlig vite hvorfor. Den løper fordi den må. Instinkter er sammenlignbare med fobier. Vi vet ikke hvorfor vi er redde men vi er det allikevel. Ingen er vel egentlig redde for at sleva skal ta livet av dem eller at tannlegen skal gå berserk og slå ut alle tennene deres med en hammer, men redde er vi likevel.

 

det er viktig å skille mellom instinkter og følelser når vi diskuterer om dyr har følelser...

Jeg synes det at antilopen løper er relevant fordi jeg mener at det er en strek korrelasjon mellom frykt og følelser. Jeg mener at frykt er en følelse, (men selvfølgelig ikke at følelser bare er frykt). Videre synes jeg et skille mellom instinkter og følelser er svært vanskelig. Hvordan vil du definere følelser? Bunner det ikke stort sett ut i et instinkt uansett?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Antilopen løper fordi den har et overlevelsesinstinkt og et instinkt som registrerer fare.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Ja, jeg er absolutt ikke uenig med deg. Jeg skrev dette med antilopen da anonym ..20b mente at dyr ikke er redde for å dø. De har kanskje ikke noe begrep om hva døden er, men de har likevel en frykt for det som kan føre til døden.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ikke enig i at det er frykt som driver de til å løpe. Det er instinktene. La oss si det slik. Hadde de følt frykt, så kunne de også ha begynt å løpe som f... uten at løven var der. Vi mennesker som KAN føle frykt. Vi kan begynne å løpe i full redsel. Ikke fordi det er fare i nærheten, men fordi vi føler oss redde. Har du sett et dyr rømme fra ingenting slik vi mennesker gjør?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Greit, da har vi ulik oppfatning av hva frykt innebærer. Men jeg skjønner deg ikke helt... Mener du at frykt bare oppstår når det ikke er en reell fare på ferde? Hvis du hypotetisk sett måtte gjemme deg for snikskyttere, høre at de lusker rundt deg, vil du ikke da oppleve frykt? Eller kaller du det da instinkt? 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804 Antilopen løper fordi den har et overlevelsesinstinkt og et instinkt som registrerer fare.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1 Ja, jeg er absolutt ikke uenig med deg. Jeg skrev dette med antilopen da anonym ..20b mente at dyr ikke er redde for å dø. De har kanskje ikke noe begrep om hva døden er, men de har likevel en frykt for det som kan føre til døden.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ikke enig i at det er frykt som driver de til å løpe. Det er instinktene. La oss si det slik. Hadde de følt frykt, så kunne de også ha begynt å løpe som f... uten at løven var der. Vi mennesker som KAN føle frykt. Vi kan begynne å løpe i full redsel. Ikke fordi det er fare i nærheten, men fordi vi føler oss redde. Har du sett et dyr rømme fra ingenting slik vi mennesker gjør?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Greit, da har vi ulik oppfatning av hva frykt innebærer. Men jeg skjønner deg ikke helt... Mener du at frykt bare oppstår når det ikke er en reell fare på ferde? Hvis du hypotetisk sett måtte gjemme deg for snikskyttere, høre at de lusker rundt deg, vil du ikke da oppleve frykt? Eller kaller du det da instinkt?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

Men gjemmer dyr seg når de flykter fra fare? Eller bare løper de til faren er over? Når du er redd... Hvordan reagerer du? Likt hver gang eller forskjellig alt an på hva du er redd for? Kan din frykt vises med mange forskjellige andre følelser? Sorg, lengsel, ensomhet, sinne, hat? Hva gjør dyr? De løpet vekk vekk vekk og når faren er over, så fortsetter de å spise gress som om ingenting har skjedd... Derfor løper dyr ved fare på instinkt og vi føler frykt ved å reagere både med instinkter og følelser. Instinktene til dyr er jo også mye mye sterkere enn menneskers. Det er fordi de skal overleve der ute.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

Anonymous poster hash: 93331...804

Antilopen løper fordi den har et overlevelsesinstinkt og et instinkt som registrerer fare.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Ja, jeg er absolutt ikke uenig med deg. Jeg skrev dette med antilopen da anonym ..20b mente at dyr ikke er redde for å dø. De har kanskje ikke noe begrep om hva døden er, men de har likevel en frykt for det som kan føre til døden.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ikke enig i at det er frykt som driver de til å løpe. Det er instinktene. La oss si det slik. Hadde de følt frykt, så kunne de også ha begynt å løpe som f... uten at løven var der. Vi mennesker som KAN føle frykt. Vi kan begynne å løpe i full redsel. Ikke fordi det er fare i nærheten, men fordi vi føler oss redde. Har du sett et dyr rømme fra ingenting slik vi mennesker gjør?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Greit, da har vi ulik oppfatning av hva frykt innebærer. Men jeg skjønner deg ikke helt... Mener du at frykt bare oppstår når det ikke er en reell fare på ferde? Hvis du hypotetisk sett måtte gjemme deg for snikskyttere, høre at de lusker rundt deg, vil du ikke da oppleve frykt? Eller kaller du det da instinkt?

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

Men gjemmer dyr seg når de flykter fra fare? Eller bare løper de til faren er over? Når du er redd... Hvordan reagerer du? Likt hver gang eller forskjellig alt an på hva du er redd for? Kan din frykt vises med mange forskjellige andre følelser? Sorg, lengsel, ensomhet, sinne, hat? Hva gjør dyr? De løpet vekk vekk vekk og når faren er over, så fortsetter de å spise gress som om ingenting har skjedd... Derfor løper dyr ved fare på instinkt og vi føler frykt ved å reagere både med instinkter og følelser. Instinktene til dyr er jo også mye mye sterkere enn menneskers. Det er fordi de skal overleve der ute.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Dyr reagerer ulikt i forhold til instinktene. Noen ligger stille, noen løper, noen gjemmer seg andre igjen løper opp i et tre... Noen dyr kan reagere ulikt i forhold til situasjonen, ettersom hva som lønner seg mest (ligge stille eller løpe for eksempel). Når faren er over så tar det tid før pulsen er nede og stresshormonene er ute av kroppen, de (planteeterne) er hele tiden på vakt for nye farer. 

 

At mennesker har et annerledes følelsesregister betviler jeg ikke. Derimot mener jeg at dyr absolutt kan føle sorg, lengsel, ensomhet og sinne. Kanskje kan de ikke føle hat, da dette begrepet gjerne innebærer en følelse som går ut over øyeblikket.  

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[MrsMilla]

Må forresten nevne at det ikke er fryktelig lang tid siden det var skuddpremie på pygmeer, og ikke mange generasjoner siden de diskuterte om hvorvidt kvinner hadde sjel. ......

[skjotta]

 

 

 

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

i denne diskusjonen synes jeg ikke det er irrelevant hvorfor antilopen løper

Den løper uten å egentlig vite hvorfor. Den løper fordi den må. Instinkter er sammenlignbare med fobier. Vi vet ikke hvorfor vi er redde men vi er det allikevel. Ingen er vel egentlig redde for at sleva skal ta livet av dem eller at tannlegen skal gå berserk og slå ut alle tennene deres med en hammer, men redde er vi likevel.

 

det er viktig å skille mellom instinkter og følelser når vi diskuterer om dyr har følelser...

 

Jeg synes det at antilopen løper er relevant fordi jeg mener at det er en strek korrelasjon mellom frykt og følelser. Jeg mener at frykt er en følelse, (men selvfølgelig ikke at følelser bare er frykt). Videre synes jeg et skille mellom instinkter og følelser er svært vanskelig. Hvordan vil du definere følelser? Bunner det ikke stort sett ut i et instinkt uansett? 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

selvfølgelig er frykt en følelse, men dersom en løve kommer løpende mot deg vet du hvorfor du er redd. du reagerer med en frykt som er basert på kunnskap om hva som kommer til å skje dersom den løven tar deg igjen. antilopen bare løper fordi noe I den skriker LØP!!!

 

forskjellen er ikke følelsene, det er tanken bak følelsene.

 

samme med kjærlighet. vi har nådd et punkt I evolusjonen der vi KAN klare oss selv, men instinktivt søker vi en partner fordi vi ønsker selskapet og tryggheten som ligger I det å være flere. akkurat som dyrene. forskjellen er I utvelgelsen av partner/venn/flokk. vi legger vekt på verdier og kjemi mens dyrene instinktivt tenker trygghet/sikkerhet. (tviler for eksempel på at løver diskuterer syn på barneoppdragelse før de parer seg...)

 

vår familiefølelse er også unik I dyreriket. jeg møtte en gang ei dame som ikke kastrerte unghesten hun hadde avlet fram og slap ham løs sammen med bade mor og søster fordi hun virkelig trodde at han aldri ville finne på å bedekke sin egen mor og søster! til og med hos dyr som lever I familieflokk vil unge hanner "glemmes" når de blir jaget ut av flokken. dersom de kommer tilbake og vinner dominans I flokken vil de pare seg med bade mor og søsken uten å tenke over at de er I familie.

 

og nei, Katter er ikke flokkdyr men akkurat på same måte som du finner ensomme ulver vil du også finne katter som er mer knyttet til andre enn det som normalt er for katter.  dyr er like mye individer som vi er og der er alltid unntak som beviser reglen. NOEN Katter/hunder/hester/sauer/spekkhoggere velger å knytte seg sterkere enn andre til mennesker, men det betyr ikke at de er mennesklige.

[Anonym bruker]

Et dyr vurderer ikke situasjonen og så bestemmer seg for å løpe/legge seg ned/klatre i et tre. Et dyr flykter for å overleve. Om ferden havner i et tre eller bak en busk er med tilfeldig enn at dyret har vurdert situasjonen og så bestemmer seg for å utføre en løsning på problemet. De eneste dyrene som både gjemmer seg og flykter er de dyrene som er husdyr. De lever på vane og vil handle slik de har sett andre handle ved fare. Jeg har aldri sett et dyr hate eller vist andre følelser. De kan oppleve fremmede som en fare eller dyrevonde mennesker som fare, men det er ikke fordi de ikke liker vedkommende. Det er fordi de har sterke instinkter som forteller de om andre dyr/mennesker er venner eller fiender. Jeg har hørt om hunder som har knurret mot et tilsynelatende vennlig menneske som viser seg å være forbryter eller drapsmann eller liknende. Men ikke fordi de misliker dette mennesket. Det er fordi hunden med sine sterke instinkter kan oppdage feks lukt som utløser uvennlighet. Fortsatt mener jeg dyr ikke kan føle.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

En menneskelig egenskap er å tillegge andre, dyr og ting, følelser og egenskaper de ikke har. Når det gjelder HIs spørsmål så har selvfølgelig dyr følelser. Hvis noen sparker en hund, en katt, en hest eller en gedigen okse så reagerer dyret som følge av følelsen smerte og det er da en viss fare for at dyret opplever sinne. Så ja, dyr har følelser. Forskjellen fra dyr til menneske er likevel gedigen. Jeg, for eksempel, har ingenting mot å spise kjøtt. Dette er ikke fordi jeg på noen måte ignorerer dyrs følelser, men nettopp fordi jeg vet at dyret drepes raskt og smertefritt. Men dyr er redde for å dø? Nei, dyr har ikke noen tanker om døden. Dyr har frykt for smerte. Men dyr har ikke noe forhold til døden. På så måte føler jeg ikke dårlig samvittighet for å spise døde dyr. Men det vil alltid være de som overanalyserer og overvurderer dyrs følelser. Anonymous poster hash: c1337...20b

Her vil jeg påstå at du tar feil. Å unngå døden er absolutt den viktigste faktoren for å kunne reprodusere seg og er en enormt sterk biologisk og evolusjonsmessig faktor. Hvorfor tror du antilopen løper som et helvete når løvene nærmer seg hvis det ikke er for å forsøke å unngå en sikker død? Slakter man for eksempel hester i nærvær av andre hester, så vil de bli hysteriske. Hvorfor? Selvfølgelig fordi de blir redde.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ingen dyr frykter døden. De vet ikke hva "døden" er og kan derfor ikke frykte det. Derfor har naturen utstyrt dem med sterke instinkter.

 

og hester rømmer ikke når du slakter i nærheten av dem. Det er en myte. Dvs, dersom du skyter noe vil instinkt kicke inn pga lyden, men min erfaring er at lukten og lydene gjør dem ganske nysgjerrige. Vi drev hjemmeslakt og når vi avlivet, blotet, vommet og flådde lammene stod hestene og hang over gjerdet og fulgte med.

Frykt starter med at dyrene instinktivt produserer hormoner. Mennesker kan tenke frem i tid og føle denne frykten for døden selv om de ikke befinner seg i en situasjon som skulle tilsi at de kommer til å dø. Om dyrene føler frykt for selve døden eller bare en generell frykt er kanskje irrelevant? Det er uansett en frykt når fare for døden truer, uansett om de vet om det er selve døden de frykter eller ikke.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

i denne diskusjonen synes jeg ikke det er irrelevant hvorfor antilopen løper

Den løper uten å egentlig vite hvorfor. Den løper fordi den må. Instinkter er sammenlignbare med fobier. Vi vet ikke hvorfor vi er redde men vi er det allikevel. Ingen er vel egentlig redde for at sleva skal ta livet av dem eller at tannlegen skal gå berserk og slå ut alle tennene deres med en hammer, men redde er vi likevel.

 

det er viktig å skille mellom instinkter og følelser når vi diskuterer om dyr har følelser...

 

Jeg synes det at antilopen løper er relevant fordi jeg mener at det er en strek korrelasjon mellom frykt og følelser. Jeg mener at frykt er en følelse, (men selvfølgelig ikke at følelser bare er frykt). Videre synes jeg et skille mellom instinkter og følelser er svært vanskelig. Hvordan vil du definere følelser? Bunner det ikke stort sett ut i et instinkt uansett? 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

selvfølgelig er frykt en følelse, men dersom en løve kommer løpende mot deg vet du hvorfor du er redd. du reagerer med en frykt som er basert på kunnskap om hva som kommer til å skje dersom den løven tar deg igjen. antilopen bare løper fordi noe I den skriker LØP!!!

 

forskjellen er ikke følelsene, det er tanken bak følelsene.

 

samme med kjærlighet. vi har nådd et punkt I evolusjonen der vi KAN klare oss selv, men instinktivt søker vi en partner fordi vi ønsker selskapet og tryggheten som ligger I det å være flere. akkurat som dyrene. forskjellen er I utvelgelsen av partner/venn/flokk. vi legger vekt på verdier og kjemi mens dyrene instinktivt tenker trygghet/sikkerhet. (tviler for eksempel på at løver diskuterer syn på barneoppdragelse før de parer seg...)

 

vår familiefølelse er også unik I dyreriket. jeg møtte en gang ei dame som ikke kastrerte unghesten hun hadde avlet fram og slap ham løs sammen med bade mor og søster fordi hun virkelig trodde at han aldri ville finne på å bedekke sin egen mor og søster! til og med hos dyr som lever I familieflokk vil unge hanner "glemmes" når de blir jaget ut av flokken. dersom de kommer tilbake og vinner dominans I flokken vil de pare seg med bade mor og søsken uten å tenke over at de er I familie.

 

og nei, Katter er ikke flokkdyr men akkurat på same måte som du finner ensomme ulver vil du også finne katter som er mer knyttet til andre enn det som normalt er for katter.  dyr er like mye individer som vi er og der er alltid unntak som beviser reglen. NOEN Katter/hunder/hester/sauer/spekkhoggere velger å knytte seg sterkere enn andre til mennesker, men det betyr ikke at de er mennesklige.

 

Jeg er helt enig med deg og føler egentlig at vi snakker litt forbi hverandre. Det har sikkert med å gjøre at det er flere som svarer på det samme. Det jeg synes var viktig å få frem er at frykt også er en følelse, og på det jeg opprinnelig svarte på så blir det feil å si at man kan drepe dyr fordi de ikke opplever frykt for døden. Med en slik tankegang kunne man ha drept dyr uten å tenke på stresset de utsettes for. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[Anonym bruker]

Et dyr vurderer ikke situasjonen og så bestemmer seg for å løpe/legge seg ned/klatre i et tre. Et dyr flykter for å overleve. Om ferden havner i et tre eller bak en busk er med tilfeldig enn at dyret har vurdert situasjonen og så bestemmer seg for å utføre en løsning på problemet. De eneste dyrene som både gjemmer seg og flykter er de dyrene som er husdyr. De lever på vane og vil handle slik de har sett andre handle ved fare. Jeg har aldri sett et dyr hate eller vist andre følelser. De kan oppleve fremmede som en fare eller dyrevonde mennesker som fare, men det er ikke fordi de ikke liker vedkommende. Det er fordi de har sterke instinkter som forteller de om andre dyr/mennesker er venner eller fiender. Jeg har hørt om hunder som har knurret mot et tilsynelatende vennlig menneske som viser seg å være forbryter eller drapsmann eller liknende. Men ikke fordi de misliker dette mennesket. Det er fordi hunden med sine sterke instinkter kan oppdage feks lukt som utløser uvennlighet. Fortsatt mener jeg dyr ikke kan føle.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Vel, et mennesket har selvfølgelig mulighet for mer rasjonell tenkning og kan trosse instinktet sitt. Et dyr kan velge å gå til angrep eller å frykte basert på hva den tror lønner seg eller ikke, det er en instinktiv følelse. Det skal mye til for at et dyr trosser instinktet sitt, men det kan trenes opp gjennom dressur. 

 

Jeg er uenig med deg i at dyr ikke kan føle, men der har vi tydeligvis ulike definisjoner. De hormonene både dyr og mennesker skiller ut ved følelser er ikke ulike, i noen tilfeller er de akkurat de samme. Dyr er gjerne mer sensitive ovenfor følelser enn det mennesker er, de lukter for eksempel stresshormoner svært godt. Når en dyr befinner seg på et sted der de har opplevd bestemte følelser før (glede eller redsel) så føler de gjerne det igjen. Dette er for eksempel en av grunnene for at mange hunder er redde når de begynner å nærme seg veterinæren eller at de blir superhappy når de nærmer seg huset til bestekompisen.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[skjotta]

 

 

selvfølgelig er frykt en følelse, men dersom en løve kommer løpende mot deg vet du hvorfor du er redd. du reagerer med en frykt som er basert på kunnskap om hva som kommer til å skje dersom den løven tar deg igjen. antilopen bare løper fordi noe I den skriker LØP!!!

 

 

forskjellen er ikke følelsene, det er tanken bak følelsene.

 

samme med kjærlighet. vi har nådd et punkt I evolusjonen der vi KAN klare oss selv, men instinktivt søker vi en partner fordi vi ønsker selskapet og tryggheten som ligger I det å være flere. akkurat som dyrene. forskjellen er I utvelgelsen av partner/venn/flokk. vi legger vekt på verdier og kjemi mens dyrene instinktivt tenker trygghet/sikkerhet. (tviler for eksempel på at løver diskuterer syn på barneoppdragelse før de parer seg...)

 

vår familiefølelse er også unik I dyreriket. jeg møtte en gang ei dame som ikke kastrerte unghesten hun hadde avlet fram og slap ham løs sammen med bade mor og søster fordi hun virkelig trodde at han aldri ville finne på å bedekke sin egen mor og søster! til og med hos dyr som lever I familieflokk vil unge hanner "glemmes" når de blir jaget ut av flokken. dersom de kommer tilbake og vinner dominans I flokken vil de pare seg med bade mor og søsken uten å tenke over at de er I familie.

 

og nei, Katter er ikke flokkdyr men akkurat på same måte som du finner ensomme ulver vil du også finne katter som er mer knyttet til andre enn det som normalt er for katter.  dyr er like mye individer som vi er og der er alltid unntak som beviser reglen. NOEN Katter/hunder/hester/sauer/spekkhoggere velger å knytte seg sterkere enn andre til mennesker, men det betyr ikke at de er mennesklige.

 

Jeg er helt enig med deg og føler egentlig at vi snakker litt forbi hverandre. Det har sikkert med å gjøre at det er flere som svarer på det samme. Det jeg synes var viktig å få frem er at frykt også er en følelse, og på det jeg opprinnelig svarte på så blir det feil å si at man kan drepe dyr fordi de ikke opplever frykt for døden. Med en slik tankegang kunne man ha drept dyr uten å tenke på stresset de utsettes for. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

jeg er IKKE flink til å følge med på anonymkoder. tror også vi er enige, men at vi kanskje fokuserer på ulike sider av saken.

 

jeg er forkjemper for dyrevelferd men jeg har ingen kvaler når jeg lager middag, for å si det sånn. jeg synes ikke det som rettferdiggjør at vi dreper og spiser dyr er at de ikke frykter døden, men det er fortsatt sant at de ikke gjør det og en viktig motpol til dyrerettsforkjempere som skriver lange historier om dyr som står på slaktebilen og er redde fordi de vet hva som venter dem ved reisens ende (type "bonden jaget meg opp på bilen, den lukter død og jeg vet at nå skal jeg til slakteriet som alle kuene snakker om og er redde for" propaganda)

[Anonym bruker]

 

 

 

selvfølgelig er frykt en følelse, men dersom en løve kommer løpende mot deg vet du hvorfor du er redd. du reagerer med en frykt som er basert på kunnskap om hva som kommer til å skje dersom den løven tar deg igjen. antilopen bare løper fordi noe I den skriker LØP!!!

 

 

forskjellen er ikke følelsene, det er tanken bak følelsene.

 

samme med kjærlighet. vi har nådd et punkt I evolusjonen der vi KAN klare oss selv, men instinktivt søker vi en partner fordi vi ønsker selskapet og tryggheten som ligger I det å være flere. akkurat som dyrene. forskjellen er I utvelgelsen av partner/venn/flokk. vi legger vekt på verdier og kjemi mens dyrene instinktivt tenker trygghet/sikkerhet. (tviler for eksempel på at løver diskuterer syn på barneoppdragelse før de parer seg...)

 

vår familiefølelse er også unik I dyreriket. jeg møtte en gang ei dame som ikke kastrerte unghesten hun hadde avlet fram og slap ham løs sammen med bade mor og søster fordi hun virkelig trodde at han aldri ville finne på å bedekke sin egen mor og søster! til og med hos dyr som lever I familieflokk vil unge hanner "glemmes" når de blir jaget ut av flokken. dersom de kommer tilbake og vinner dominans I flokken vil de pare seg med bade mor og søsken uten å tenke over at de er I familie.

 

og nei, Katter er ikke flokkdyr men akkurat på same måte som du finner ensomme ulver vil du også finne katter som er mer knyttet til andre enn det som normalt er for katter.  dyr er like mye individer som vi er og der er alltid unntak som beviser reglen. NOEN Katter/hunder/hester/sauer/spekkhoggere velger å knytte seg sterkere enn andre til mennesker, men det betyr ikke at de er mennesklige.

 

Jeg er helt enig med deg og føler egentlig at vi snakker litt forbi hverandre. Det har sikkert med å gjøre at det er flere som svarer på det samme. Det jeg synes var viktig å få frem er at frykt også er en følelse, og på det jeg opprinnelig svarte på så blir det feil å si at man kan drepe dyr fordi de ikke opplever frykt for døden. Med en slik tankegang kunne man ha drept dyr uten å tenke på stresset de utsettes for. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

jeg er IKKE flink til å følge med på anonymkoder. tror også vi er enige, men at vi kanskje fokuserer på ulike sider av saken.

 

jeg er forkjemper for dyrevelferd men jeg har ingen kvaler når jeg lager middag, for å si det sånn. jeg synes ikke det som rettferdiggjør at vi dreper og spiser dyr er at de ikke frykter døden, men det er fortsatt sant at de ikke gjør det og en viktig motpol til dyrerettsforkjempere som skriver lange historier om dyr som står på slaktebilen og er redde fordi de vet hva som venter dem ved reisens ende (type "bonden jaget meg opp på bilen, den lukter død og jeg vet at nå skal jeg til slakteriet som alle kuene snakker om og er redde for" propaganda)

 

Spiser selv kjøtt og går til og med på jakt, så er ingen motstander av å drepe dyr så lenge det gjøres på en god måte. Jeg er nok litt uenig med deg i at de ikke føler frykt når slakterbilen kommer, om det er frykt for døden eller frykt generelt synes jeg er irrelevant. Uansett skal man gjøre sitt ytterste for å minimere stressfaktoren til dyrene før de slaktes. 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[skjotta]

 

 

 

 

selvfølgelig er frykt en følelse, men dersom en løve kommer løpende mot deg vet du hvorfor du er redd. du reagerer med en frykt som er basert på kunnskap om hva som kommer til å skje dersom den løven tar deg igjen. antilopen bare løper fordi noe I den skriker LØP!!!

 

 

forskjellen er ikke følelsene, det er tanken bak følelsene.

 

samme med kjærlighet. vi har nådd et punkt I evolusjonen der vi KAN klare oss selv, men instinktivt søker vi en partner fordi vi ønsker selskapet og tryggheten som ligger I det å være flere. akkurat som dyrene. forskjellen er I utvelgelsen av partner/venn/flokk. vi legger vekt på verdier og kjemi mens dyrene instinktivt tenker trygghet/sikkerhet. (tviler for eksempel på at løver diskuterer syn på barneoppdragelse før de parer seg...)

 

vår familiefølelse er også unik I dyreriket. jeg møtte en gang ei dame som ikke kastrerte unghesten hun hadde avlet fram og slap ham løs sammen med bade mor og søster fordi hun virkelig trodde at han aldri ville finne på å bedekke sin egen mor og søster! til og med hos dyr som lever I familieflokk vil unge hanner "glemmes" når de blir jaget ut av flokken. dersom de kommer tilbake og vinner dominans I flokken vil de pare seg med bade mor og søsken uten å tenke over at de er I familie.

 

og nei, Katter er ikke flokkdyr men akkurat på same måte som du finner ensomme ulver vil du også finne katter som er mer knyttet til andre enn det som normalt er for katter.  dyr er like mye individer som vi er og der er alltid unntak som beviser reglen. NOEN Katter/hunder/hester/sauer/spekkhoggere velger å knytte seg sterkere enn andre til mennesker, men det betyr ikke at de er mennesklige.

 

Jeg er helt enig med deg og føler egentlig at vi snakker litt forbi hverandre. Det har sikkert med å gjøre at det er flere som svarer på det samme. Det jeg synes var viktig å få frem er at frykt også er en følelse, og på det jeg opprinnelig svarte på så blir det feil å si at man kan drepe dyr fordi de ikke opplever frykt for døden. Med en slik tankegang kunne man ha drept dyr uten å tenke på stresset de utsettes for. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

jeg er IKKE flink til å følge med på anonymkoder. tror også vi er enige, men at vi kanskje fokuserer på ulike sider av saken.

 

jeg er forkjemper for dyrevelferd men jeg har ingen kvaler når jeg lager middag, for å si det sånn. jeg synes ikke det som rettferdiggjør at vi dreper og spiser dyr er at de ikke frykter døden, men det er fortsatt sant at de ikke gjør det og en viktig motpol til dyrerettsforkjempere som skriver lange historier om dyr som står på slaktebilen og er redde fordi de vet hva som venter dem ved reisens ende (type "bonden jaget meg opp på bilen, den lukter død og jeg vet at nå skal jeg til slakteriet som alle kuene snakker om og er redde for" propaganda)

 

Spiser selv kjøtt og går til og med på jakt, så er ingen motstander av å drepe dyr så lenge det gjøres på en god måte. Jeg er nok litt uenig med deg i at de ikke føler frykt når slakterbilen kommer, om det er frykt for døden eller frykt generelt synes jeg er irrelevant. Uansett skal man gjøre sitt ytterste for å minimere stressfaktoren til dyrene før de slaktes. 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

jeg er enig i at de føler frykt, sier bare at det ikke er døden de frykter. de føler samme frykt når en transportbil kommer for å hente dem og bringe dem til et nytt og fantastisk hjem med grønne enger og varme fjøs/stall.

[Dette er min mening:]

Så klart kan dyr føle. Alle som har eid et kjæledyr vet dette.

Vi glemmer fort at vi mennesker også er dyr. Vår hjerne er ikke så ulik resten av dyreverden. Mye av følelsene våre er basert på hormoner, som også produseres i hjernen til andre dyr. Mennesker er også i stor grad styrt av instinkter, slik som resten av dyreriket.

 

Det viktigste som skiller mennesker fra dyr er intelligensen. Men det er jo ikke slik at mer intelligente mennesker, føler mer enn mindre intelligente mennesker? Ei heller er det nødvendigvis en korrelasjon mellom intelligens og empati.

Vi skal være forsiktige med å undervurdere både dyrs følelser og intelligens.

Her er et eksempel på hvordan en ofte undervurdert kråke evner og tenke logisk for å oppnå sitt mål:

 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

selvfølgelig er frykt en følelse, men dersom en løve kommer løpende mot deg vet du hvorfor du er redd. du reagerer med en frykt som er basert på kunnskap om hva som kommer til å skje dersom den løven tar deg igjen. antilopen bare løper fordi noe I den skriker LØP!!!

 

 

forskjellen er ikke følelsene, det er tanken bak følelsene.

 

samme med kjærlighet. vi har nådd et punkt I evolusjonen der vi KAN klare oss selv, men instinktivt søker vi en partner fordi vi ønsker selskapet og tryggheten som ligger I det å være flere. akkurat som dyrene. forskjellen er I utvelgelsen av partner/venn/flokk. vi legger vekt på verdier og kjemi mens dyrene instinktivt tenker trygghet/sikkerhet. (tviler for eksempel på at løver diskuterer syn på barneoppdragelse før de parer seg...)

 

vår familiefølelse er også unik I dyreriket. jeg møtte en gang ei dame som ikke kastrerte unghesten hun hadde avlet fram og slap ham løs sammen med bade mor og søster fordi hun virkelig trodde at han aldri ville finne på å bedekke sin egen mor og søster! til og med hos dyr som lever I familieflokk vil unge hanner "glemmes" når de blir jaget ut av flokken. dersom de kommer tilbake og vinner dominans I flokken vil de pare seg med bade mor og søsken uten å tenke over at de er I familie.

 

og nei, Katter er ikke flokkdyr men akkurat på same måte som du finner ensomme ulver vil du også finne katter som er mer knyttet til andre enn det som normalt er for katter.  dyr er like mye individer som vi er og der er alltid unntak som beviser reglen. NOEN Katter/hunder/hester/sauer/spekkhoggere velger å knytte seg sterkere enn andre til mennesker, men det betyr ikke at de er mennesklige.

 

Jeg er helt enig med deg og føler egentlig at vi snakker litt forbi hverandre. Det har sikkert med å gjøre at det er flere som svarer på det samme. Det jeg synes var viktig å få frem er at frykt også er en følelse, og på det jeg opprinnelig svarte på så blir det feil å si at man kan drepe dyr fordi de ikke opplever frykt for døden. Med en slik tankegang kunne man ha drept dyr uten å tenke på stresset de utsettes for. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

jeg er IKKE flink til å følge med på anonymkoder. tror også vi er enige, men at vi kanskje fokuserer på ulike sider av saken.

 

jeg er forkjemper for dyrevelferd men jeg har ingen kvaler når jeg lager middag, for å si det sånn. jeg synes ikke det som rettferdiggjør at vi dreper og spiser dyr er at de ikke frykter døden, men det er fortsatt sant at de ikke gjør det og en viktig motpol til dyrerettsforkjempere som skriver lange historier om dyr som står på slaktebilen og er redde fordi de vet hva som venter dem ved reisens ende (type "bonden jaget meg opp på bilen, den lukter død og jeg vet at nå skal jeg til slakteriet som alle kuene snakker om og er redde for" propaganda)

 

Spiser selv kjøtt og går til og med på jakt, så er ingen motstander av å drepe dyr så lenge det gjøres på en god måte. Jeg er nok litt uenig med deg i at de ikke føler frykt når slakterbilen kommer, om det er frykt for døden eller frykt generelt synes jeg er irrelevant. Uansett skal man gjøre sitt ytterste for å minimere stressfaktoren til dyrene før de slaktes. 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

jeg er enig i at de føler frykt, sier bare at det ikke er døden de frykter. de føler samme frykt når en transportbil kommer for å hente dem og bringe dem til et nytt og fantastisk hjem med grønne enger og varme fjøs/stall.

 

Jepp, er enig. Skal man frakte dem til en frodig eng er det også viktig å utsette dem for minst mulig stress. Jeg var på besøk hos grisene på veterinærhøgskolen da skulle fraktes til slakt. Da var de som hentet dem unødvendig hardhendte mot dem. Synes det var så fælt, man så frykta i øya deres og de vinte som  - ja, en stukken gris. Gjorde ikke det noe bedre at en av grisene hadde gitt meg "high five" noen minutter i forveien... 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[skjotta]

 

 

 

 

 

 

selvfølgelig er frykt en følelse, men dersom en løve kommer løpende mot deg vet du hvorfor du er redd. du reagerer med en frykt som er basert på kunnskap om hva som kommer til å skje dersom den løven tar deg igjen. antilopen bare løper fordi noe I den skriker LØP!!!

 

 

forskjellen er ikke følelsene, det er tanken bak følelsene.

 

samme med kjærlighet. vi har nådd et punkt I evolusjonen der vi KAN klare oss selv, men instinktivt søker vi en partner fordi vi ønsker selskapet og tryggheten som ligger I det å være flere. akkurat som dyrene. forskjellen er I utvelgelsen av partner/venn/flokk. vi legger vekt på verdier og kjemi mens dyrene instinktivt tenker trygghet/sikkerhet. (tviler for eksempel på at løver diskuterer syn på barneoppdragelse før de parer seg...)

 

vår familiefølelse er også unik I dyreriket. jeg møtte en gang ei dame som ikke kastrerte unghesten hun hadde avlet fram og slap ham løs sammen med bade mor og søster fordi hun virkelig trodde at han aldri ville finne på å bedekke sin egen mor og søster! til og med hos dyr som lever I familieflokk vil unge hanner "glemmes" når de blir jaget ut av flokken. dersom de kommer tilbake og vinner dominans I flokken vil de pare seg med bade mor og søsken uten å tenke over at de er I familie.

 

og nei, Katter er ikke flokkdyr men akkurat på same måte som du finner ensomme ulver vil du også finne katter som er mer knyttet til andre enn det som normalt er for katter.  dyr er like mye individer som vi er og der er alltid unntak som beviser reglen. NOEN Katter/hunder/hester/sauer/spekkhoggere velger å knytte seg sterkere enn andre til mennesker, men det betyr ikke at de er mennesklige.

 

Jeg er helt enig med deg og føler egentlig at vi snakker litt forbi hverandre. Det har sikkert med å gjøre at det er flere som svarer på det samme. Det jeg synes var viktig å få frem er at frykt også er en følelse, og på det jeg opprinnelig svarte på så blir det feil å si at man kan drepe dyr fordi de ikke opplever frykt for døden. Med en slik tankegang kunne man ha drept dyr uten å tenke på stresset de utsettes for. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

jeg er IKKE flink til å følge med på anonymkoder. tror også vi er enige, men at vi kanskje fokuserer på ulike sider av saken.

 

jeg er forkjemper for dyrevelferd men jeg har ingen kvaler når jeg lager middag, for å si det sånn. jeg synes ikke det som rettferdiggjør at vi dreper og spiser dyr er at de ikke frykter døden, men det er fortsatt sant at de ikke gjør det og en viktig motpol til dyrerettsforkjempere som skriver lange historier om dyr som står på slaktebilen og er redde fordi de vet hva som venter dem ved reisens ende (type "bonden jaget meg opp på bilen, den lukter død og jeg vet at nå skal jeg til slakteriet som alle kuene snakker om og er redde for" propaganda)

 

Spiser selv kjøtt og går til og med på jakt, så er ingen motstander av å drepe dyr så lenge det gjøres på en god måte. Jeg er nok litt uenig med deg i at de ikke føler frykt når slakterbilen kommer, om det er frykt for døden eller frykt generelt synes jeg er irrelevant. Uansett skal man gjøre sitt ytterste for å minimere stressfaktoren til dyrene før de slaktes. 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

jeg er enig i at de føler frykt, sier bare at det ikke er døden de frykter. de føler samme frykt når en transportbil kommer for å hente dem og bringe dem til et nytt og fantastisk hjem med grønne enger og varme fjøs/stall.

 

Jepp, er enig. Skal man frakte dem til en frodig eng er det også viktig å utsette dem for minst mulig stress. Jeg var på besøk hos grisene på veterinærhøgskolen da skulle fraktes til slakt. Da var de som hentet dem unødvendig hardhendte mot dem. Synes det var så fælt, man så frykta i øya deres og de vinte som  - ja, en stukken gris. Gjorde ikke det noe bedre at en av grisene hadde gitt meg "high five" noen minutter i forveien... 

 

Anonymous poster hash: 93331...804

 

.....og for å gi dem best mulig behandling og utsette dem for minst mulig stress må man forstå at de ikke tenker og rasjonaliserer som oss   (alt dette henger sammen i hodet mitt. skulle ønske jeg var bedre til å få det ut via tastaturet)

[Anonym bruker]

Så klart kan dyr føle. Alle som har eid et kjæledyr vet dette.

Vi glemmer fort at vi mennesker også er dyr. Vår hjerne er ikke så ulik resten av dyreverden. Mye av følelsene våre er basert på hormoner, som også produseres i hjernen til andre dyr. Mennesker er også i stor grad styrt av instinkter, slik som resten av dyreriket.

 

Det viktigste som skiller mennesker fra dyr er intelligensen. Men det er jo ikke slik at mer intelligente mennesker, føler mer enn mindre intelligente mennesker? Ei heller er det nødvendigvis en korrelasjon mellom intelligens og empati.

Vi skal være forsiktige med å undervurdere både dyrs følelser og intelligens.

Her er et eksempel på hvordan en ofte undervurdert kråke evner og tenke logisk for å oppnå sitt mål:

 

WOW, veldig fascinerende. Hipp, hurra for kråka!

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[Anonym bruker]

 

 

Et dyr vurderer ikke situasjonen og så bestemmer seg for å løpe/legge seg ned/klatre i et tre. Et dyr flykter for å overleve. Om ferden havner i et tre eller bak en busk er med tilfeldig enn at dyret har vurdert situasjonen og så bestemmer seg for å utføre en løsning på problemet. De eneste dyrene som både gjemmer seg og flykter er de dyrene som er husdyr. De lever på vane og vil handle slik de har sett andre handle ved fare. Jeg har aldri sett et dyr hate eller vist andre følelser. De kan oppleve fremmede som en fare eller dyrevonde mennesker som fare, men det er ikke fordi de ikke liker vedkommende. Det er fordi de har sterke instinkter som forteller de om andre dyr/mennesker er venner eller fiender. Jeg har hørt om hunder som har knurret mot et tilsynelatende vennlig menneske som viser seg å være forbryter eller drapsmann eller liknende. Men ikke fordi de misliker dette mennesket. Det er fordi hunden med sine sterke instinkter kan oppdage feks lukt som utløser uvennlighet. Fortsatt mener jeg dyr ikke kan føle.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Vel, et mennesket har selvfølgelig mulighet for mer rasjonell tenkning og kan trosse instinktet sitt. Et dyr kan velge å gå til angrep eller å frykte basert på hva den tror lønner seg eller ikke, det er en instinktiv følelse. Det skal mye til for at et dyr trosser instinktet sitt, men det kan trenes opp gjennom dressur.

 

Jeg er uenig med deg i at dyr ikke kan føle, men der har vi tydeligvis ulike definisjoner. De hormonene både dyr og mennesker skiller ut ved følelser er ikke ulike, i noen tilfeller er de akkurat de samme. Dyr er gjerne mer sensitive ovenfor følelser enn det mennesker er, de lukter for eksempel stresshormoner svært godt. Når en dyr befinner seg på et sted der de har opplevd bestemte følelser før (glede eller redsel) så føler de gjerne det igjen. Dette er for eksempel en av grunnene for at mange hunder er redde når de begynner å nærme seg veterinæren eller at de blir superhappy når de nærmer seg huset til bestekompisen.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ja, de gjenkjenner stedet til en veterinær og forbinder det instinktivt med smerte eller ubehag. De gjenkjenner bestekompisen sitt hus og forbi der det instinktivt med lek og tur og positive opplevelser. Men dette er da vane, ikke nødvendigvis følelser.

 

Men... Jeg kan faktisk være med på at aper kan ha følelser. De er svært like oss, og de parrer seg ikke med nær familie. De har også flere barn og tar vare på alle kullene. De har også mer vandret kommunikasjon og høyere intelligens en andre dyr.

Men til og med forskere er sterkt uenig i dette tema. Men foreløpig er det vel tilnærmet å banne i kirken om en forsker sier at dur kan føle. Og de fleste bevis de legger frem gjelder aper.

Leste o. En forsker som mente at en kronodillemor følte kjærlighet for barna sine fordi hun beskyttet de ved trussel. Det ble blankt avvist fordi krokodillen har et beskyttelsesinstinkt. Så snart barna klarer seg selv eller det kommer et nytt kull barn er disse barna hun så sterkt beskyttet glemt.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

[Anonym bruker]

.....og for å gi dem best mulig behandling og utsette dem for minst mulig stress må man forstå at de ikke tenker og rasjonaliserer som oss   (alt dette henger sammen i hodet mitt. skulle ønske jeg var bedre til å få det ut via tastaturet)

 

Hehe, tror jeg forstår hva du mener. Et menneske vil for eksempel ofte ønske å bli forberedt på en ubehagelig opplevelse, det vil jeg si at ikke gjelder for dyrene.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[Dette er min mening:]

De eneste følelser dyr har er sansefølelsene som lukt, smak, syn osv. Og siden de har et nervesystem, kan de føle smerte og kos osv. Altså fysiske følelser. Resten er instinkter.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Du snakker som om dyr ikke kan tenke. Men det kan de. Menneskers og dyrs følelsessystem er basert på det samme; kjemiske reaksjoner i hjernen, og instinkter. Det er i mange tilfeller vanskelig å logisk overprøve følelsene og instinkter sine.

Det er problematisk å bastant mene at dyr ikke har følelser. Det er jo ikke lenge siden man opererte uten bedøvelse på babyer heller, fordi man mente de ikke kunne føle noe..

[Anonym bruker]

 

 

Et dyr vurderer ikke situasjonen og så bestemmer seg for å løpe/legge seg ned/klatre i et tre. Et dyr flykter for å overleve. Om ferden havner i et tre eller bak en busk er med tilfeldig enn at dyret har vurdert situasjonen og så bestemmer seg for å utføre en løsning på problemet. De eneste dyrene som både gjemmer seg og flykter er de dyrene som er husdyr. De lever på vane og vil handle slik de har sett andre handle ved fare. Jeg har aldri sett et dyr hate eller vist andre følelser. De kan oppleve fremmede som en fare eller dyrevonde mennesker som fare, men det er ikke fordi de ikke liker vedkommende. Det er fordi de har sterke instinkter som forteller de om andre dyr/mennesker er venner eller fiender. Jeg har hørt om hunder som har knurret mot et tilsynelatende vennlig menneske som viser seg å være forbryter eller drapsmann eller liknende. Men ikke fordi de misliker dette mennesket. Det er fordi hunden med sine sterke instinkter kan oppdage feks lukt som utløser uvennlighet. Fortsatt mener jeg dyr ikke kan føle.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Vel, et mennesket har selvfølgelig mulighet for mer rasjonell tenkning og kan trosse instinktet sitt. Et dyr kan velge å gå til angrep eller å frykte basert på hva den tror lønner seg eller ikke, det er en instinktiv følelse. Det skal mye til for at et dyr trosser instinktet sitt, men det kan trenes opp gjennom dressur.

 

Jeg er uenig med deg i at dyr ikke kan føle, men der har vi tydeligvis ulike definisjoner. De hormonene både dyr og mennesker skiller ut ved følelser er ikke ulike, i noen tilfeller er de akkurat de samme. Dyr er gjerne mer sensitive ovenfor følelser enn det mennesker er, de lukter for eksempel stresshormoner svært godt. Når en dyr befinner seg på et sted der de har opplevd bestemte følelser før (glede eller redsel) så føler de gjerne det igjen. Dette er for eksempel en av grunnene for at mange hunder er redde når de begynner å nærme seg veterinæren eller at de blir superhappy når de nærmer seg huset til bestekompisen.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ja, de gjenkjenner stedet til en veterinær og forbinder det instinktivt med smerte eller ubehag. De gjenkjenner bestekompisen sitt hus og forbi der det instinktivt med lek og tur og positive opplevelser. Men dette er da vane, ikke nødvendigvis følelser.

 

Men... Jeg kan faktisk være med på at aper kan ha følelser. De er svært like oss, og de parrer seg ikke med nær familie. De har også flere barn og tar vare på alle kullene. De har også mer vandret kommunikasjon og høyere intelligens en andre dyr.

Men til og med forskere er sterkt uenig i dette tema. Men foreløpig er det vel tilnærmet å banne i kirken om en forsker sier at dur kan føle. Og de fleste bevis de legger frem gjelder aper.

Leste o. En forsker som mente at en kronodillemor følte kjærlighet for barna sine fordi hun beskyttet de ved trussel. Det ble blankt avvist fordi krokodillen har et beskyttelsesinstinkt. Så snart barna klarer seg selv eller det kommer et nytt kull barn er disse barna hun så sterkt beskyttet glemt.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

 

Jeg tror du tar feil i forhold til forskning og det å banne i kirka... Instinkter og følelser er ikke så langt fra hverandre som du beskriver. Når du har det nyfødte barnet ditt i armene for første gang og mener at den lille klumpen er det nydeligste i hele verden så er det jo absolutt morsinstinkt og samtidig en haug med følelser. Når en bikkje viser aggresjon mot en annen hannhund, så er det gjerne på grunn av en instinktiv følelse av konkurranse, det er likevel en følelse. Hvis du misliker en dame som prøver seg på mannen din, så er det både en instinkt for å holde på mannen din samtidig som det er en følelse. 

 

Vi mennesker er mer intelligente og har evnen til høyere abstrakt tenkning enn det dyrene har, det vil ikke automatisk si at vi dermed føler mer.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

[Anonym bruker]

 

 

 

Et dyr vurderer ikke situasjonen og så bestemmer seg for å løpe/legge seg ned/klatre i et tre. Et dyr flykter for å overleve. Om ferden havner i et tre eller bak en busk er med tilfeldig enn at dyret har vurdert situasjonen og så bestemmer seg for å utføre en løsning på problemet. De eneste dyrene som både gjemmer seg og flykter er de dyrene som er husdyr. De lever på vane og vil handle slik de har sett andre handle ved fare. Jeg har aldri sett et dyr hate eller vist andre følelser. De kan oppleve fremmede som en fare eller dyrevonde mennesker som fare, men det er ikke fordi de ikke liker vedkommende. Det er fordi de har sterke instinkter som forteller de om andre dyr/mennesker er venner eller fiender. Jeg har hørt om hunder som har knurret mot et tilsynelatende vennlig menneske som viser seg å være forbryter eller drapsmann eller liknende. Men ikke fordi de misliker dette mennesket. Det er fordi hunden med sine sterke instinkter kan oppdage feks lukt som utløser uvennlighet. Fortsatt mener jeg dyr ikke kan føle.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Vel, et mennesket har selvfølgelig mulighet for mer rasjonell tenkning og kan trosse instinktet sitt. Et dyr kan velge å gå til angrep eller å frykte basert på hva den tror lønner seg eller ikke, det er en instinktiv følelse. Det skal mye til for at et dyr trosser instinktet sitt, men det kan trenes opp gjennom dressur.

 

Jeg er uenig med deg i at dyr ikke kan føle, men der har vi tydeligvis ulike definisjoner. De hormonene både dyr og mennesker skiller ut ved følelser er ikke ulike, i noen tilfeller er de akkurat de samme. Dyr er gjerne mer sensitive ovenfor følelser enn det mennesker er, de lukter for eksempel stresshormoner svært godt. Når en dyr befinner seg på et sted der de har opplevd bestemte følelser før (glede eller redsel) så føler de gjerne det igjen. Dette er for eksempel en av grunnene for at mange hunder er redde når de begynner å nærme seg veterinæren eller at de blir superhappy når de nærmer seg huset til bestekompisen.

 

Anonymous poster hash: 93331...804

Ja, de gjenkjenner stedet til en veterinær og forbinder det instinktivt med smerte eller ubehag. De gjenkjenner bestekompisen sitt hus og forbi der det instinktivt med lek og tur og positive opplevelser. Men dette er da vane, ikke nødvendigvis følelser.

 

Men... Jeg kan faktisk være med på at aper kan ha følelser. De er svært like oss, og de parrer seg ikke med nær familie. De har også flere barn og tar vare på alle kullene. De har også mer vandret kommunikasjon og høyere intelligens en andre dyr.

Men til og med forskere er sterkt uenig i dette tema. Men foreløpig er det vel tilnærmet å banne i kirken om en forsker sier at dur kan føle. Og de fleste bevis de legger frem gjelder aper.

Leste o. En forsker som mente at en kronodillemor følte kjærlighet for barna sine fordi hun beskyttet de ved trussel. Det ble blankt avvist fordi krokodillen har et beskyttelsesinstinkt. Så snart barna klarer seg selv eller det kommer et nytt kull barn er disse barna hun så sterkt beskyttet glemt.

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1

Jeg må også legge til at jeg mener vi ofte gjør menneskets instinkter til følelser. Er det frykten eller instinkter som gjør at vi løper hvis noen er ute etter å ta oss? Er det en følelse eller et instinkt som gjør at vi ofte er på vakt etter fare der vi vet vi er ubeskyttet? Hvis et menneske forelsker seg, er det instinkt eller følelser som gjør at de har sex?

 

Anonymous poster hash: 95a00...1e1