jeg trenger råd og hJELP ang trusler og farlig person

[Gjest meg&mini]

Husk at hvis du mister telefonen mister du jo bevisene? (Eller hvis han tar fra deg telefonen med makt). Har du to telefoner, så har du kanskje dobbelt simkort? Det er lurt å skaffe seg hvis du ikke har det. Evt. videresende meldingene så fort du får dem.

Ta printscreen av alle meldingene og send alle bildene til deg selv på mail:)

 

Lykke til HI

[Anonym bruker]

 

Husk at hvis du mister telefonen mister du jo bevisene? (Eller hvis han tar fra deg telefonen med makt). Har du to telefoner, så har du kanskje dobbelt simkort? Det er lurt å skaffe seg hvis du ikke har det. Evt. videresende meldingene så fort du får dem.

Ta printscreen av alle meldingene og send alle bildene til deg selv på mail:)

 

Lykke til HI

 

takk, det gjør jeg med en gang det kommer inn noe da er jeg safe

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

 

HI, du sier at du har fått hjelp fra politiet. Du har snakket med venner og ansatte på skolen der du går. Da er du ikke lenger en ensom ulv på nettet. Jeg kjenner mennesker som måtte svømme fra Utøya og andre mennesker og som har opplevd mye. Et sted trenger man fred fra tragedie og elendighet. Om DIB kan ha et forum for voldsutsatte kvinner så er det bra av de. Men jeg tviler strekt på at fagfolk vil synes det er en god idee! Du har heldigvis ventiler og da kan du gi slipp på denne siden. Flott at du følte du fikk hjelp her inne. Det var en opplevelse å møte deg!

 

Anonymous poster hash: bcde7...389

 

jo takk.... men... du har ikke møtt meg... la det ligge, vær så snill

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

er det normalt å føle seg paranoid? 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

HI, jeg er litt som deg, jeg liker også å holde ting for meg selv og klare meg på egenhånd. Å fortelle andre er for meg som å brette innsiden ut og å stille sitt mest sårbare punkt på utstilling så alle får se.

 

Jeg har ikke vært borti noe sånt som du har, men jeg har gjort mange dumme ting i livet som jeg har villet holde for meg selv, selv om jeg burde ha spurt om hjelp. Det har som regel utviklet seg til en angst(og litt paranoia), og det er visse mennesker det har vært vanskeligere å fortelle enn andre. De personene jeg ikke klarer å fortelle ting til er mine foreldre, ironisk nok er det de jeg har fått mest hjelp av med disse vanskelige tingene.

 

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, jeg har ingen råd å komme med. Men jeg er litt nysgjerrig på om du kjenner deg litt igjen? Om jeg skulle lekt skikkelig hobbypsykolog så ville jeg spurt deg om det har utviklet seg en angst mot å fortelle alt til din samboer? Og om din redsel for hvordan du tror samboeren ville reagert er reell eller bygget opp av angst? Det er jo heller ikke unormalt om du utvikler angst og paranoia ut i fra din situasjon.

 

Jeg vil at du ser helt bort i fra dette innlegget om jeg er helt på jordet. Dette er jo egentlig ikke viktig i forhold til hva du står oppi akkurat nå. Bra det gikk bra hos politiet og at du får hjelp! Lykke til videre.

 

Anonymous poster hash: 147d0...a95

[Anonym bruker]

 

er det normalt å føle seg paranoid? 

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

 

Svært normalt når man faktisk blir forfulgt...

 

Anonymous poster hash: 70f78...b88

[Anonym bruker]

HI, jeg er litt som deg, jeg liker også å holde ting for meg selv og klare meg på egenhånd. Å fortelle andre er for meg som å brette innsiden ut og å stille sitt mest sårbare punkt på utstilling så alle får se.

 

Jeg har ikke vært borti noe sånt som du har, men jeg har gjort mange dumme ting i livet som jeg har villet holde for meg selv, selv om jeg burde ha spurt om hjelp. Det har som regel utviklet seg til en angst(og litt paranoia), og det er visse mennesker det har vært vanskeligere å fortelle enn andre. De personene jeg ikke klarer å fortelle ting til er mine foreldre, ironisk nok er det de jeg har fått mest hjelp av med disse vanskelige tingene.

 

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, jeg har ingen råd å komme med. Men jeg er litt nysgjerrig på om du kjenner deg litt igjen? Om jeg skulle lekt skikkelig hobbypsykolog så ville jeg spurt deg om det har utviklet seg en angst mot å fortelle alt til din samboer? Og om din redsel for hvordan du tror samboeren ville reagert er reell eller bygget opp av angst? Det er jo heller ikke unormalt om du utvikler angst og paranoia ut i fra din situasjon.

 

Jeg vil at du ser helt bort i fra dette innlegget om jeg er helt på jordet. Dette er jo egentlig ikke viktig i forhold til hva du står oppi akkurat nå. Bra det gikk bra hos politiet og at du får hjelp! Lykke til videre.

 

Anonymous poster hash: 147d0...a95

du har rett på mange mange måter, så en god hobby psykolog er du nok. Jeg sier minst mulig slik til samboer, nettopp fordi jeg er så lukket av slik.  Jeg er selvfølgelig åpen, men kun om dagligdagse feks og ikke når jeg selv feks ender i problemer. Jeg kan ikke noe for det, men slik er jeg. JEg skal alltid fikse ting på egenhånd! Det er på en måte min styrke(Svakhet for noen) .  Samboer sin reaksjon er også veldig sterk,i alle situasjoner så jeg unngår det bare.....

 

takk

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

 

 

er det normalt å føle seg paranoid? 

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

 

Svært normalt når man faktisk blir forfulgt...

 

Anonymous poster hash: 70f78...b88

 

godt å høre. For selv om jeg har fått høre hvilken bil, så er det ingen garanti for at det er det. Jeg ser meg rundt overalt,låser alt jeg kan . burde vel lukke vinduer også merker jeg.

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

 

 

 

er det normalt å føle seg paranoid? 

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

 

Svært normalt når man faktisk blir forfulgt...

 

Anonymous poster hash: 70f78...b88

 

godt å høre. For selv om jeg har fått høre hvilken bil, så er det ingen garanti for at det er det. Jeg ser meg rundt overalt,låser alt jeg kan . burde vel lukke vinduer også merker jeg.

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

 

Ja, det burde du. Og du bør vel strengt talt ikke være hjemme alene akkurat nå, men heller oppholde deg sammen med folk. Og når du er på skolen, så spør om du kan få lov til å sitte å gjøre skolearbeid i et rom i en fløy sammen med ledelsen, hvor det bestandig oppholder seg folk med ansvar.

 

Anonymous poster hash: 70f78...b88

[Anonym bruker]

 

 

HI, jeg er litt som deg, jeg liker også å holde ting for meg selv og klare meg på egenhånd. Å fortelle andre er for meg som å brette innsiden ut og å stille sitt mest sårbare punkt på utstilling så alle får se.

 

Jeg har ikke vært borti noe sånt som du har, men jeg har gjort mange dumme ting i livet som jeg har villet holde for meg selv, selv om jeg burde ha spurt om hjelp. Det har som regel utviklet seg til en angst(og litt paranoia), og det er visse mennesker det har vært vanskeligere å fortelle enn andre. De personene jeg ikke klarer å fortelle ting til er mine foreldre, ironisk nok er det de jeg har fått mest hjelp av med disse vanskelige tingene.

 

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, jeg har ingen råd å komme med. Men jeg er litt nysgjerrig på om du kjenner deg litt igjen? Om jeg skulle lekt skikkelig hobbypsykolog så ville jeg spurt deg om det har utviklet seg en angst mot å fortelle alt til din samboer? Og om din redsel for hvordan du tror samboeren ville reagert er reell eller bygget opp av angst? Det er jo heller ikke unormalt om du utvikler angst og paranoia ut i fra din situasjon.

 

Jeg vil at du ser helt bort i fra dette innlegget om jeg er helt på jordet. Dette er jo egentlig ikke viktig i forhold til hva du står oppi akkurat nå. Bra det gikk bra hos politiet og at du får hjelp! Lykke til videre.

 

Anonymous poster hash: 147d0...a95

du har rett på mange mange måter, så en god hobby psykolog er du nok. Jeg sier minst mulig slik til samboer, nettopp fordi jeg er så lukket av slik. Jeg er selvfølgelig åpen, men kun om dagligdagse feks og ikke når jeg selv feks ender i problemer. Jeg kan ikke noe for det, men slik er jeg. JEg skal alltid fikse ting på egenhånd! Det er på en måte min styrke(Svakhet for noen) . Samboer sin reaksjon er også veldig sterk,i alle situasjoner så jeg unngår det bare.....

 

takk

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

Da vil jeg at du skal vite at grunnen til at jeg ikke klarer å fortelle mine foreldre annet enn dagligdagse ting er også fordi de reagerer veldig sterkt på ting. Det føles lettere å unngå deres reaksjoner når jeg allikevel hadde det så vanskelig som jeg hadde det. Reaksjonene deres sitter i i mange måneder etterpå. Men i min situasjon tok jeg feil. Å fortelle dem alt tok vekk det meste av angsten og paranoiaen ble borte. De støttet meg og hjalp meg videre i livet. De reagerte som forventet, men de satte det å hjelpe meg foran sitt eget sinne. Å fortelle alt er vanskelig der og da, men så blir det mye bedre etterpå. Nå er det jo en viss forskjell mellom en forelder og en samboer, men i mitt hode tenker jeg at bør det være lettere å dele sine innerste tanker med sin samboer enn sine foreldre.

 

Anonymous poster hash: 147d0...a95

[Anonym bruker]

 

 

HI, jeg er litt som deg, jeg liker også å holde ting for meg selv og klare meg på egenhånd. Å fortelle andre er for meg som å brette innsiden ut og å stille sitt mest sårbare punkt på utstilling så alle får se.

 

Jeg har ikke vært borti noe sånt som du har, men jeg har gjort mange dumme ting i livet som jeg har villet holde for meg selv, selv om jeg burde ha spurt om hjelp. Det har som regel utviklet seg til en angst(og litt paranoia), og det er visse mennesker det har vært vanskeligere å fortelle enn andre. De personene jeg ikke klarer å fortelle ting til er mine foreldre, ironisk nok er det de jeg har fått mest hjelp av med disse vanskelige tingene.

 

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, jeg har ingen råd å komme med. Men jeg er litt nysgjerrig på om du kjenner deg litt igjen? Om jeg skulle lekt skikkelig hobbypsykolog så ville jeg spurt deg om det har utviklet seg en angst mot å fortelle alt til din samboer? Og om din redsel for hvordan du tror samboeren ville reagert er reell eller bygget opp av angst? Det er jo heller ikke unormalt om du utvikler angst og paranoia ut i fra din situasjon.

 

Jeg vil at du ser helt bort i fra dette innlegget om jeg er helt på jordet. Dette er jo egentlig ikke viktig i forhold til hva du står oppi akkurat nå. Bra det gikk bra hos politiet og at du får hjelp! Lykke til videre.

 

Anonymous poster hash: 147d0...a95

du har rett på mange mange måter, så en god hobby psykolog er du nok. Jeg sier minst mulig slik til samboer, nettopp fordi jeg er så lukket av slik. Jeg er selvfølgelig åpen, men kun om dagligdagse feks og ikke når jeg selv feks ender i problemer. Jeg kan ikke noe for det, men slik er jeg. JEg skal alltid fikse ting på egenhånd! Det er på en måte min styrke(Svakhet for noen) . Samboer sin reaksjon er også veldig sterk,i alle situasjoner så jeg unngår det bare.....

 

takk

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

Da vil jeg at du skal vite at grunnen til at jeg ikke klarer å fortelle mine foreldre annet enn dagligdagse ting er også fordi de reagerer veldig sterkt på ting. Det føles lettere å unngå deres reaksjoner når jeg allikevel hadde det så vanskelig som jeg hadde det. Reaksjonene deres sitter i i mange måneder etterpå. Men i min situasjon tok jeg feil. Å fortelle dem alt tok vekk det meste av angsten og paranoiaen ble borte. De støttet meg og hjalp meg videre i livet. De reagerte som forventet, men de satte det å hjelpe meg foran sitt eget sinne. Å fortelle alt er vanskelig der og da, men så blir det mye bedre etterpå. Nå er det jo en viss forskjell mellom en forelder og en samboer, men i mitt hode tenker jeg at bør det være lettere å dele sine innerste tanker med sin samboer enn sine foreldre.

 

Anonymous poster hash: 147d0...a95

 

for meg er foreldre mye lettere enn samboer. Rart det der.... 

 

Fått klart tydelig tegn på at imorgen starter det. Da må jeg ringe 112, det blir drama, jeg blir "stemplet" som den med problemer, og katten er ute av sekken og det farlige begynner

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

 

 

 

 

er det normalt å føle seg paranoid? 

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

 

Svært normalt når man faktisk blir forfulgt...

 

Anonymous poster hash: 70f78...b88

 

godt å høre. For selv om jeg har fått høre hvilken bil, så er det ingen garanti for at det er det. Jeg ser meg rundt overalt,låser alt jeg kan . burde vel lukke vinduer også merker jeg.

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

 

Ja, det burde du. Og du bør vel strengt talt ikke være hjemme alene akkurat nå, men heller oppholde deg sammen med folk. Og når du er på skolen, så spør om du kan få lov til å sitte å gjøre skolearbeid i et rom i en fløy sammen med ledelsen, hvor det bestandig oppholder seg folk med ansvar.

 

Anonymous poster hash: 70f78...b88

 

nei , bure egentlig ikke det, men ingen kunne være med meg idag, så jeg sitter inne, men jeg skal snart ut og kjøre og jeg syns det er langt bedre å kjøre rundt fremfor å sitte her. SKal bare rydde litt, så komme meg ut.... 

Lærerene mine vet om det nå, de har sagt det til ledelsen ( uten å nevne meg direkte) , men imorgen kommer vel politiet, og da starter det....

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

 

 

 

HI, jeg er litt som deg, jeg liker også å holde ting for meg selv og klare meg på egenhånd. Å fortelle andre er for meg som å brette innsiden ut og å stille sitt mest sårbare punkt på utstilling så alle får se.

 

Jeg har ikke vært borti noe sånt som du har, men jeg har gjort mange dumme ting i livet som jeg har villet holde for meg selv, selv om jeg burde ha spurt om hjelp. Det har som regel utviklet seg til en angst(og litt paranoia), og det er visse mennesker det har vært vanskeligere å fortelle enn andre. De personene jeg ikke klarer å fortelle ting til er mine foreldre, ironisk nok er det de jeg har fått mest hjelp av med disse vanskelige tingene.

 

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, jeg har ingen råd å komme med. Men jeg er litt nysgjerrig på om du kjenner deg litt igjen? Om jeg skulle lekt skikkelig hobbypsykolog så ville jeg spurt deg om det har utviklet seg en angst mot å fortelle alt til din samboer? Og om din redsel for hvordan du tror samboeren ville reagert er reell eller bygget opp av angst? Det er jo heller ikke unormalt om du utvikler angst og paranoia ut i fra din situasjon.

 

Jeg vil at du ser helt bort i fra dette innlegget om jeg er helt på jordet. Dette er jo egentlig ikke viktig i forhold til hva du står oppi akkurat nå. Bra det gikk bra hos politiet og at du får hjelp! Lykke til videre.

 

Anonymous poster hash: 147d0...a95

du har rett på mange mange måter, så en god hobby psykolog er du nok. Jeg sier minst mulig slik til samboer, nettopp fordi jeg er så lukket av slik. Jeg er selvfølgelig åpen, men kun om dagligdagse feks og ikke når jeg selv feks ender i problemer. Jeg kan ikke noe for det, men slik er jeg. JEg skal alltid fikse ting på egenhånd! Det er på en måte min styrke(Svakhet for noen) . Samboer sin reaksjon er også veldig sterk,i alle situasjoner så jeg unngår det bare.....

 

takk

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

Da vil jeg at du skal vite at grunnen til at jeg ikke klarer å fortelle mine foreldre annet enn dagligdagse ting er også fordi de reagerer veldig sterkt på ting. Det føles lettere å unngå deres reaksjoner når jeg allikevel hadde det så vanskelig som jeg hadde det. Reaksjonene deres sitter i i mange måneder etterpå. Men i min situasjon tok jeg feil. Å fortelle dem alt tok vekk det meste av angsten og paranoiaen ble borte. De støttet meg og hjalp meg videre i livet. De reagerte som forventet, men de satte det å hjelpe meg foran sitt eget sinne. Å fortelle alt er vanskelig der og da, men så blir det mye bedre etterpå. Nå er det jo en viss forskjell mellom en forelder og en samboer, men i mitt hode tenker jeg at bør det være lettere å dele sine innerste tanker med sin samboer enn sine foreldre.

 

Anonymous poster hash: 147d0...a95

 

for meg er foreldre mye lettere enn samboer. Rart det der.... 

 

Fått klart tydelig tegn på at imorgen starter det. Da må jeg ringe 112, det blir drama, jeg blir "stemplet" som den med problemer, og katten er ute av sekken og det farlige begynner

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

 

Ikke bekymre deg for om du blir "stemplet" akkurat nå. Dersom det faktisk viser seg at vedkommende kommer troppende opp på skolen, så tenk på hvordan han kommer til å drite i buksa når han skjønner at "alle" vet hva han gjør der, og at han er fersket. Tenk så fint det kan bli å oppleve at alle rundt deg slår en beskyttende ring rundt deg i stedet for at du står helt alene. Jeg synes du skal opplyse så mange som mulig om hva dette er for en dust som har laget problemer for deg. Så vil flest mulig registrere navnet hans og ansiktet hans om han dukker opp, og dermed blir han svært avvæpnet.

 

Du trenger å legge vekk skyldfølelsen din, og ikke tenke på det som at du selv har lagt opp til det, for det har du ikke. Du trenger bare å tenke, og formidle videre, at det er en syk person som har bestemt seg for å knekke nettopp deg. Og det skal han ikke få lov til å gjøre. Akkurat nå må du bestemme deg for å beholde en innsikt som forteller deg at det ikke er du som er problem-makeren, det er denne mannen som er problemet, ikke du.

 

Og forhåpentligvis løser dette seg, og du kan en dag fortelle dette til samboeren din, uten den skyldfølelsen du har nå, som forøvrig er svært vanlig å ha for overgrepsofre. Og da vil kanskje ikke samboeren din få så sterke reaksjoner som du er redd for, men heller stå støtt ved din side. Jeg ønsker deg all verdens lykke til nå! Hold deg sterk, og i sikkerhet.

 

 

Anonymous poster hash: 70f78...b88

[Anonym bruker]

Er det ingen her som skjønner at dette bare er tull og fanteri?

Dere sluker jo alt.

Dette er et stunt fra noen journalister, eller en som kjeder seg, og det kommer frem etterhvert, om ikke tråden dør ut.

Dere må da fatte at en normal person som hadde vært utsatt for noe sånt, ikke sitter og skriver sånt på et åpent forum.

Jammen meg er dere lettlurte.

Anonymous poster hash: 7aa19...239

[Anonym bruker]

 

Er det ingen her som skjønner at dette bare er tull og fanteri?

Dere sluker jo alt.

Dette er et stunt fra noen journalister, eller en som kjeder seg, og det kommer frem etterhvert, om ikke tråden dør ut.

Dere må da fatte at en normal person som hadde vært utsatt for noe sånt, ikke sitter og skriver sånt på et åpent forum.

Jammen meg er dere lettlurte.

 

Anonymous poster hash: 7aa19...239

 

vel, da er det faktisk du som tar feil. Det er ingen her som sitter og sluker noe rått.... 

 

Jeg er ei som ikke kan snakke med de rundt meg. JEg hadde heller aldri tenkt til å dra til hverken politiet eller si det til noen som helst!!! Men, jeg tok mot til meg her inne, for her er det ingen som vet hvem jeg er osv ( kun en her inne, og hun vet meget godt at jeg ikke er ei som ljuger om slik) 

 

Så beklager at du tror jeg er en journalist, eller en som sitter og kjeder meg. MEn dette er mitt liv jeg skriver om. Et liv som er i ganske deep shit... 

 

jeg hever meg over dette svaret, for det er ikke vits for meg å prøve å få alle til å tro. Jeg trengte kun hjelp og støtte. problemene mine er LANGT ifra over.... 

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

 

 

 

Er det ingen her som skjønner at dette bare er tull og fanteri?

Dere sluker jo alt.

Dette er et stunt fra noen journalister, eller en som kjeder seg, og det kommer frem etterhvert, om ikke tråden dør ut.

Dere må da fatte at en normal person som hadde vært utsatt for noe sånt, ikke sitter og skriver sånt på et åpent forum.

Jammen meg er dere lettlurte.

 

Anonymous poster hash: 7aa19...239

 

vel, da er det faktisk du som tar feil. Det er ingen her som sitter og sluker noe rått....

 

Jeg er ei som ikke kan snakke med de rundt meg. JEg hadde heller aldri tenkt til å dra til hverken politiet eller si det til noen som helst!!! Men, jeg tok mot til meg her inne, for her er det ingen som vet hvem jeg er osv ( kun en her inne, og hun vet meget godt at jeg ikke er ei som ljuger om slik)

 

Så beklager at du tror jeg er en journalist, eller en som sitter og kjeder meg. MEn dette er mitt liv jeg skriver om. Et liv som er i ganske deep shit...

 

jeg hever meg over dette svaret, for det er ikke vits for meg å prøve å få alle til å tro. Jeg trengte kun hjelp og støtte. problemene mine er LANGT ifra over....

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

U go girl! hev deg over slike svar. Du og den andre her inne vet hva som er sant, og det er DET som er viktig! Ta til deg alle gode råd og støtte og overse alt annet. Det viktige er at du har et støtteaparat rundt deg og kan hjelpe deg:) jo flere som vet hva jævelen vil, jo mer maktesløs blir han!

 

Anonymous poster hash: 4c57a...976

[Anonym bruker]

Du trenger ikke å forsvare deg, HI.

 

Hvordan går det med barna dine? De merker vel at mamma ikke er helt seg selv? Du sa at mannen kun sender meldinger når du er alene, men hvordan vet han det? Bare lurte på det

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 769e9...a44

[Gjest UndrendeUllteppe]

Har du fremdeles kontakt med politiet? Du må oppdatere dem, fortelle hva som skjer og hva som kommer til å skje i morgen. Da kan de være på plass med en bil.

[Anonym bruker]

 

 

HI, du sier at du har fått hjelp fra politiet. Du har snakket med venner og ansatte på skolen der du går. Da er du ikke lenger en ensom ulv på nettet. Jeg kjenner mennesker som måtte svømme fra Utøya og andre mennesker og som har opplevd mye. Et sted trenger man fred fra tragedie og elendighet. Om DIB kan ha et forum for voldsutsatte kvinner så er det bra av de. Men jeg tviler strekt på at fagfolk vil synes det er en god idee! Du har heldigvis ventiler og da kan du gi slipp på denne siden. Flott at du følte du fikk hjelp her inne. Det var en opplevelse å møte deg!

 

Anonymous poster hash: bcde7...389

 

jo takk.... men... du har ikke møtt meg... la det ligge, vær så snill

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

HI, jeg lot mannen min følge denne tråden i helgen. Vi lærte enda mer om det å kunne snakke sammen om problemer. Har fortiden en som prøver å få sex av meg som jeg er redd for. Det er en som jeg skal samarbeide med, mange er avhengig at det går bra. Før ville jeg ha holdt alt skult og tenkt at det nok var min feil at han alltid snakket om sex. Politiet tenker logisk. Det mest logiske er at du snakker med samboeren din. Blir han sint på deg HI så får du hjelp. Du må spørre deg selv om du var redd sinte mennesker før du kom sammen med samboeren din. For hvis så trenger du mer styrke iform av noe annet enn det politi kan gi deg! Tenk kritisk HI, og vit at alle vil deg vel selv om de tviler litt. Du må være voksen!

 

Anonymous poster hash: bcde7...389

[Anonym bruker]

heisann. JEg har idag sagt det til pappa. der var det null reaksjon. Jeg er veldig lik han, så jeg visste reaksjonen. HAn sa jeg fikser det. Det er ikke lett for folk utenfra å forstå , men slik er det nå. Dette klarer jeg med de jeg har rundt meg nå. Personen er veldig hissig nå pga null svar. 

 

Jeg har ikke snakket mere med politiet annet enn at jeg ska ringe de imorgen i det øyeblikket personen er der. 

 

barna mine har ikke merket noe på meg nei. Hverken nå, eller igjennom de mnd det har foregått. Jeg er rå på å skjule ting. (ikke direkte en positiv egeskap, men...) 

 

Det blir en lang vei videre, særlig fra imorgen av.... 

 

Ang det å fortelle det til samboer osv, la det ligge, vær så snill. Det handler ikke om at jeg er voksen eller ei, det handler om et valg jeg har tatt, inntil videre. Og det er slik jeg må gjøre det akkurat nå. Mitt fokus er kun på å ikke bli tatt av denne personen...

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

 

heisann. JEg har idag sagt det til pappa. der var det null reaksjon. Jeg er veldig lik han, så jeg visste reaksjonen. HAn sa jeg fikser det. Det er ikke lett for folk utenfra å forstå , men slik er det nå. Dette klarer jeg med de jeg har rundt meg nå. Personen er veldig hissig nå pga null svar. 

 

Jeg har ikke snakket mere med politiet annet enn at jeg ska ringe de imorgen i det øyeblikket personen er der. 

 

barna mine har ikke merket noe på meg nei. Hverken nå, eller igjennom de mnd det har foregått. Jeg er rå på å skjule ting. (ikke direkte en positiv egeskap, men...) 

 

Det blir en lang vei videre, særlig fra imorgen av.... 

 

Ang det å fortelle det til samboer osv, la det ligge, vær så snill. Det handler ikke om at jeg er voksen eller ei, det handler om et valg jeg har tatt, inntil videre. Og det er slik jeg må gjøre det akkurat nå. Mitt fokus er kun på å ikke bli tatt av denne personen...

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

Blås en lang masj i hva annie 389 skriver, hun virker ikke helt riktig skrudd sammen. Det er ingen andre her som mener du bør si noe til samboeren din. Lykke til i morgen!

 

Anonymous poster hash: bbc24...0f1

[Anonym bruker]

takk for det 0f1. Jeg har tatt et valg, og som voksen jente så er det noe jeg står for. Når det kommer til samboer vel og merke. Jeg er absolutt styrket etter jeg skrev her inne, MEN jeg har lang vei igjen for han har kommet ganske langt i nedbrytningsprosessen, og den tar det tid å komme ut av.. Det er nå helt sikkert. Og når jeg ikke kan svare på sms, så merker jeg det.. JEg merker det dypt inni meg....

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

 

takk for det 0f1. Jeg har tatt et valg, og som voksen jente så er det noe jeg står for. Når det kommer til samboer vel og merke. Jeg er absolutt styrket etter jeg skrev her inne, MEN jeg har lang vei igjen for han har kommet ganske langt i nedbrytningsprosessen, og den tar det tid å komme ut av.. Det er nå helt sikkert. Og når jeg ikke kan svare på sms, så merker jeg det.. JEg merker det dypt inni meg....

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

 

 

 

heisann. JEg har idag sagt det til pappa. der var det null reaksjon. Jeg er veldig lik han, så jeg visste reaksjonen. HAn sa jeg fikser det. Det er ikke lett for folk utenfra å forstå , men slik er det nå. Dette klarer jeg med de jeg har rundt meg nå. Personen er veldig hissig nå pga null svar. 

 

Jeg har ikke snakket mere med politiet annet enn at jeg ska ringe de imorgen i det øyeblikket personen er der. 

 

barna mine har ikke merket noe på meg nei. Hverken nå, eller igjennom de mnd det har foregått. Jeg er rå på å skjule ting. (ikke direkte en positiv egeskap, men...) 

 

Det blir en lang vei videre, særlig fra imorgen av.... 

 

Ang det å fortelle det til samboer osv, la det ligge, vær så snill. Det handler ikke om at jeg er voksen eller ei, det handler om et valg jeg har tatt, inntil videre. Og det er slik jeg må gjøre det akkurat nå. Mitt fokus er kun på å ikke bli tatt av denne personen...

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

Blås en lang masj i hva annie 389 skriver, hun virker ikke helt riktig skrudd sammen. Det er ingen andre her som mener du bør si noe til samboeren din. Lykke til i morgen!

 

Anonymous poster hash: bbc24...0f1

 

Og du er helt fint skudd sammen. Koser du deg med dette HI kanskje går igjennom? Det er mange som har bedt HI snakke med samboeren. En ting til er at ingen av DIB sine kritiske brukere har svart HI på denne tråden. 

 

Anonymous poster hash: bcde7...389

[Anonym bruker]

Ja, det er mange som har bedt meg snakke med han, det er også mange som har latt det ligge. Men men samme det vel....

Anonymous poster hash: 5cae8...930

[Anonym bruker]

 

Ja, det er mange som har bedt meg snakke med han, det er også mange som har latt det ligge. Men men samme det vel....

 

Anonymous poster hash: 5cae8...930

 

HI, skulle ønsket at du fikk svar fra DIB sine brukere eller moderator. Da hadde de fleste trodd deg. Det det som er normen her inne på DIB på trolle tråd og ikke. Uansett så må du ha lykke til, ikke ta til deg alt alle sier til deg er det beste rådet jeg kan gi deg! 

 

Anonymous poster hash: bcde7...389