Oktober 2014

[tromsøjenta]

 

 

Vi holder på med bleieslutt om natten nå med småtassen på snart 4, egentlig under tvang da, fra hans side! Fikk streng beskjed om at han skulle IKKE ha på seg bleie om natten lenger.. Da måtte jeg jo pent lye og la han sove uten bleie. Har fulgt alle rådene med lite drikke/ingen drikke 1 time før sengen og et par dobesøk for å være sikker på at blæren er blitt tømt. De 2 første nettene gikk det faktisk strålende! Ikke en dråpe i trusen!

Men så på natt 3 gikk det galt

Han har sovet med bleie et par netter nå, noen var det tiss i og andre var helt tørr. Men jeg fant ut at å vaske disse tisselaknene hele tiden vil bare ødelegge dem. Så jeg har vært på apoteket og kjøpt slike èngangs tisselakener som de bruker på sykehusene Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før...

Så i natt skal vi prøve uten bleie igjen

 

Har dere erfaring med barn som skal slutte med bleie om natten?

Hvor lang tid tok det før de var "tørr"?

Har du andre tips eller råd til meg?

 

Gutter kan jo ofte være litt seine med dette. Det kan skyldes at de ikke skiller ut nok av det hormonet som begrenser utskillelsen av urin om natta. Jeg ville ventet til han var klar og hadde tørre bleier. Men om han er pådriver selv, så er det kanskje vanskelig å vente. Min erfaring er at dette ordner seg veldig fint av seg selv om en bare tar tida til hjelp Tror det finnes bleier som ser mer ut som underbukser nå, beregnet for de store. Kanskje det hadde vært litt kjekkere?

Ja det er han som er pådriveren, så han får sove uten bleie av og til. Har sett de trusebleiene i butikken, tenkte å kjøpe et par bare for å teste Kanskje han liker dem

Jeg har en gutt som nylig har blitt 4. Han sluttet med bleie på dagtid i juli i fjor og på natten i september, på eget initiativ. Plutselig en kveld sa han at han hadde sluttet med bleie om natta. Det har gått over all forventning. Noen uhell har det jo vært, men som oftest våkner han og stopper tissingen når det er blitt litt vått i trusa, uten at det har blitt vått i senga. Vi bruker tisselaken som vaskes. Har flere og de har tålt en del vask til nå :-)

 

Jeg tror det kan være lurt å fortsette å prøve uten bleie en stund selv om det skjer uhell. Jeg tenker at det ikke kan være enkelt å huske på midt på natta om man har bleie eller ikke hvis man noen netter har det og andre ikke.

 

Dersom du bruket engangskladder vil jeg anbefale å ha dem under det vanlige lakenet. Det blir litt mindre klamt og det holdes bedre på plass. Men det har du kanskje gjort allerede :-)

 

Et annet tips kan være å evt ha truse (ikke bokser) under bleien. Da merkes det bedre at man blir våt uten at det blir vått i senga.

 

Lykke til med bleieslutt :-)

[Mamsen med 2 gutter!]

Takk for tips Vi skal fortsette litt til fremover og se hvordan det går, jeg har ikke helt det store håpet enda men det kommer vel til slutt

Han våkner ikke om han må tisse enda da, men det blir vel for dumt å vekke han sent på kvelden for å gå på do. Nei jeg får bare håpe på at det blir bra til slutt

[shari_z]

I dag fikk jeg resultatene fra glukosebelastningsprøve jeg tok for en uke siden. Jeg var helt sikker på at jeg ville ha fine svar, først fordi jeg sliter med lav blodsukkert og har gjort det hele livet. Så fordi fastlegen sjekket glukosen min i går 1,5 timer etter frokost, og målte det til 5,0 (veldig normal). Og så fordi han har sjekket meg flere ganger for insulin resistens og diabetes siden jeg har lagt på meg mye og ikke klarer å gå ned i vekt (men har aldri tatt glukosebelastning før).

 

Jeg var helt sjokkert å finne ut at jeg har "lettere svangerskapsdiabetes", som ligner mer insulin resistens. Det var så uforventet, det var virkelig et sjokk for meg. I USA så må man gjenta prøven og få samme resultat (med mindre første prøven hadde resultat over 11.0) for å få påvisst sv.skapsdiabetes, men nei, ikke her. Her er diagnosen et faktum, og jeg synes det er vanskelig, særlig siden jeg spiser lite sukker og ikke store mengder med karbohydrater heller.

 

Nå vil jordmoren at jeg skal målen blodsukkeret nivå en gang i uken, fastende og så 2 timer etter spising og skrive alt ned i en dagbok så de kan holde orden på dette. Var ikke det jeg hadde sett for meg på ferien i USA. 

 

Heldigvis så har jeg gått ned 1 kg siden siste kontroll, og er igjen på -6kg fra startvekten. Nå MÅ jeg bare være flinkere enn jeg hadde tenkte å være for å ikke legge på meg, for meg som overvektig i utgangspunktet, og så med denne diagnosen, trenger ikke legge på meg noen verdens ting resten av svangerskapet.

 

Kjenner at jeg er litt lei meg nå.

[Bamsemams74]

I dag fikk jeg resultatene fra glukosebelastningsprøve jeg tok for en uke siden. Jeg var helt sikker på at jeg ville ha fine svar, først fordi jeg sliter med lav blodsukkert og har gjort det hele livet. Så fordi fastlegen sjekket glukosen min i går 1,5 timer etter frokost, og målte det til 5,0 (veldig normal). Og så fordi han har sjekket meg flere ganger for insulin resistens og diabetes siden jeg har lagt på meg mye og ikke klarer å gå ned i vekt (men har aldri tatt glukosebelastning før).

 

Jeg var helt sjokkert å finne ut at jeg har "lettere svangerskapsdiabetes", som ligner mer insulin resistens. Det var så uforventet, det var virkelig et sjokk for meg. I USA så må man gjenta prøven og få samme resultat (med mindre første prøven hadde resultat over 11.0) for å få påvisst sv.skapsdiabetes, men nei, ikke her. Her er diagnosen et faktum, og jeg synes det er vanskelig, særlig siden jeg spiser lite sukker og ikke store mengder med karbohydrater heller.

 

Nå vil jordmoren at jeg skal målen blodsukkeret nivå en gang i uken, fastende og så 2 timer etter spising og skrive alt ned i en dagbok så de kan holde orden på dette. Var ikke det jeg hadde sett for meg på ferien i USA. 

 

Heldigvis så har jeg gått ned 1 kg siden siste kontroll, og er igjen på -6kg fra startvekten. Nå MÅ jeg bare være flinkere enn jeg hadde tenkte å være for å ikke legge på meg, for meg som overvektig i utgangspunktet, og så med denne diagnosen, trenger ikke legge på meg noen verdens ting resten av svangerskapet.

 

Kjenner at jeg er litt lei meg nå.

Uff, forstår godt at dette kom som et sjokk. Men så flott at de passer godt på deg! Det betyr jo at de ikke tar noen sjangser med deg og den vesle spira i magen, tross alt. Jeg syns det høres ut som om du er kjempeflink med kosten allerede! Jeg har i hvert fall ikke gått ned de siste ukene, for å si det sånn;) Det er vel ikke sikkert at du trenger å endre på så mye da?

[coocoon]

hei trippeltopp

 

jeg venter nr 3, har termin 26. oktober.

Da jeg var i mellom uke 8 og 12 og enda lengre så følte jeg meg kjempe svær! var veldig oppblåst noe som er litt vanlig. men nå er jeg i uke 20 i morgen og ser mere normal ut nå. 

Vi alle er forskjellige også.

[Inger79]

Vi holder på med bleieslutt om natten nå med småtassen på snart 4, egentlig under tvang da, fra hans side! Fikk streng beskjed om at han skulle IKKE ha på seg bleie om natten lenger.. Da måtte jeg jo pent lye og la han sove uten bleie. Har fulgt alle rådene med lite drikke/ingen drikke 1 time før sengen og et par dobesøk for å være sikker på at blæren er blitt tømt. De 2 første nettene gikk det faktisk strålende! Ikke en dråpe i trusen!

Men så på natt 3 gikk det galt

Han har sovet med bleie et par netter nå, noen var det tiss i og andre var helt tørr. Men jeg fant ut at å vaske disse tisselaknene hele tiden vil bare ødelegge dem. Så jeg har vært på apoteket og kjøpt slike èngangs tisselakener som de bruker på sykehusene Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før...

Så i natt skal vi prøve uten bleie igjen

 

Har dere erfaring med barn som skal slutte med bleie om natten?

Hvor lang tid tok det før de var "tørr"?

Har du andre tips eller råd til meg?

Mitt beste råd er å berre halde ut og vente. Ein dag er han tørr  Mine to eldste var veldig "enkle" å få tørre,men det var verre med nummer tre...Ho var tørr nokre netter,gjerne veker i strekk,for så å tisse seg ut dei tre/fire neste nettene.Ganske fortvilande for henne sjølv òg. Ho gjekk på medisin som skulle minke produksjonen av urin om natta,men det hjalp ikkje. Ho var over ti år før ho var heit tørr...Det er ikkje så mange som slit så lenge før dei er tørre om natta,så det går nok bedre for din gutt. Lykke til

[Caliope]

Lite spørsmål, er alle i full jobb her inne? Gubben mener jeg ikke burde være det lenger og at jeg er sta:| Men føler sånn ansvar og "skyld" viss jeg skulle svikte å ikke klare det lenger. Jeg er veldig glad i jobben min men de siste ukene har jeg hatt veldig mye problemer med ryggen. Det er forsøkt tilrettelagt uten at det har hjulpet så mye, og i går fikk jeg utløst et migrene anfall pga en stresset episode. Generelt høyt arbeidspress. Så spørsmålet blir vel hvor mye skal man presse seg? Og når er det greit å be om kortere dager? Synspunkt mottas med takk:-)

Nå skal jeg vente på at legen åpner for å se om det er noe annet en paracet man kan ta mot denna hersens skallebanken:|

[Sørlandskjerringa]

Du må ikke presse deg hvis du har vondt. Du er inne i den "letteste" perioden av svangerskapet nå (har jeg lest...) og hvis du presser deg for mye nå kommer du bare til å bli verre og verre utover. Magen skal bli mye større og vi har det tyngste foran oss. Du vokser et lite menneske inni deg og det er ingen liten prestasjon, syns du skal være ærlig med legen din om hva du føler og trenger. Ryggen spesielt kommer til å få seg en utfordring med den tunge magen og da er det kjedelig hvis den er sliten allerede nå. Jeg har faktisk vært sykemeldt siden begynnelsen av mai nå, men det har tatt meg litt tid å innse at jeg trengte det. Stoltheten og ansvarsfølelsen for jobben stod i veien, men jeg klarer ikke så veldig mye mer enn en tur i butikken om dagen før jeg er helt kaputt. Jeg har lært meg å lytte til kroppen og kjenne hvor langt jeg kan strekke strikken. Presser jeg meg for mye en dag er jeg sengeliggende neste, og det er ikke mye gøy. Snakk med legen din og ta hensyn til deg og babyen! Jobben er ikke det viktigste i livet

[Mamsen med 2 gutter!]

 

Vi holder på med bleieslutt om natten nå med småtassen på snart 4, egentlig under tvang da, fra hans side! Fikk streng beskjed om at han skulle IKKE ha på seg bleie om natten lenger.. Da måtte jeg jo pent lye og la han sove uten bleie. Har fulgt alle rådene med lite drikke/ingen drikke 1 time før sengen og et par dobesøk for å være sikker på at blæren er blitt tømt. De 2 første nettene gikk det faktisk strålende! Ikke en dråpe i trusen!

Men så på natt 3 gikk det galt

Han har sovet med bleie et par netter nå, noen var det tiss i og andre var helt tørr. Men jeg fant ut at å vaske disse tisselaknene hele tiden vil bare ødelegge dem. Så jeg har vært på apoteket og kjøpt slike èngangs tisselakener som de bruker på sykehusene Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før...

Så i natt skal vi prøve uten bleie igjen

 

Har dere erfaring med barn som skal slutte med bleie om natten?

Hvor lang tid tok det før de var "tørr"?

Har du andre tips eller råd til meg?

Mitt beste råd er å berre halde ut og vente. Ein dag er han tørr  Mine to eldste var veldig "enkle" å få tørre,men det var verre med nummer tre...Ho var tørr nokre netter,gjerne veker i strekk,for så å tisse seg ut dei tre/fire neste nettene.Ganske fortvilande for henne sjølv òg. Ho gjekk på medisin som skulle minke produksjonen av urin om natta,men det hjalp ikkje. Ho var over ti år før ho var heit tørr...Det er ikkje så mange som slit så lenge før dei er tørre om natta,så det går nok bedre for din gutt. Lykke til

 

Ja vi får bare holde ut Han blir så lei seg når jeg sier at han må sove med bleie noen ganger Uff.

Men vi skal klare det til slutt

[Mamsen med 2 gutter!]

Lite spørsmål, er alle i full jobb her inne? Gubben mener jeg ikke burde være det lenger og at jeg er sta:| Men føler sånn ansvar og "skyld" viss jeg skulle svikte å ikke klare det lenger. Jeg er veldig glad i jobben min men de siste ukene har jeg hatt veldig mye problemer med ryggen. Det er forsøkt tilrettelagt uten at det har hjulpet så mye, og i går fikk jeg utløst et migrene anfall pga en stresset episode. Generelt høyt arbeidspress. Så spørsmålet blir vel hvor mye skal man presse seg? Og når er det greit å be om kortere dager? Synspunkt mottas med takk:-)

Nå skal jeg vente på at legen åpner for å se om det er noe annet en paracet man kan ta mot denna hersens skallebanken:|

Jeg er i full jobb enda men tar det mer med ro enn jeg gjorde før. Får også hjelp til tunge løft og slikt. Dagene går greit på jobb så lenge jeg ikke presser meg selv til å gjøre for mye. Er ikke alltid like flink til det da siden jeg også har veldig sterk ansvarsfølelse for jobben min.

Jeg kjenner det at jeg mest sannsynlig kommer til å spørre om sykemelding for å få kortere dager, men ikke før om ihvertfall en måned eller 2. Var ikke flink til å lytte til kroppen min i første svangerskap, og det endte med kraftig bekkenløsning da jeg bare var 5 måneder på vei.

Heldigvis har jeg lyttet denne gangen og er i utrolig bra form enda

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg bedt om kortere dager allerede nå, og JA det er helt greit å spørre om det

[Caliope]

Tusen takk for gode svar Sørlandskjerringa og Mamsen:-) Klarte ikke helt å få ut fingeren hos legen i dag, men er sykemeldt ut neste tirsdag for å bli kvitt migrenesmertene. Men skal tilbake på kontroll i uke 24 så det er to uker til, det passer bedre med kortere dager på jobben da. Det nytter liksom ikke å ta det roligere når jeg er der, så kortere dager er nok løsningen.

[Bamsemams74]

Tusen takk for gode svar Sørlandskjerringa og Mamsen:-) Klarte ikke helt å få ut fingeren hos legen i dag, men er sykemeldt ut neste tirsdag for å bli kvitt migrenesmertene. Men skal tilbake på kontroll i uke 24 så det er to uker til, det passer bedre med kortere dager på jobben da. Det nytter liksom ikke å ta det roligere når jeg er der, så kortere dager er nok løsningen.

 

Jeg var 100% sykemeldt i første trimester grunnet jenmangel og d-vitaminmangel kombinert med kvalme. Men etter påske har jeg vært tilbake i jobb. Det er slitsomt, men siden jeg er lærer, så vet jeg at ferien er rett rundt hjørnet:) Til høsten ser jeg for meg å gå redusert frem til perm. Jeg er enig med de andre, det viktigste du gjør er å ta vare på deg selv! Da tar du samtidig vare på barnet. Du skal ikke måtte ta medisiner (som kanskje ikke er bra for fosteret) fordi du skal holde ut på jobb, syns jeg. Husk at du skal ha krefter til fødsel og barselstid!

[Embla93]

Dere, er det noen av dere som har fått nupper og kviser i løpet av svangerskapet? o.o 

[shari_z]

 

I dag fikk jeg resultatene fra glukosebelastningsprøve jeg tok for en uke siden. Jeg var helt sikker på at jeg ville ha fine svar, først fordi jeg sliter med lav blodsukkert og har gjort det hele livet. Så fordi fastlegen sjekket glukosen min i går 1,5 timer etter frokost, og målte det til 5,0 (veldig normal). Og så fordi han har sjekket meg flere ganger for insulin resistens og diabetes siden jeg har lagt på meg mye og ikke klarer å gå ned i vekt (men har aldri tatt glukosebelastning før).

 

Jeg var helt sjokkert å finne ut at jeg har "lettere svangerskapsdiabetes", som ligner mer insulin resistens. Det var så uforventet, det var virkelig et sjokk for meg. I USA så må man gjenta prøven og få samme resultat (med mindre første prøven hadde resultat over 11.0) for å få påvisst sv.skapsdiabetes, men nei, ikke her. Her er diagnosen et faktum, og jeg synes det er vanskelig, særlig siden jeg spiser lite sukker og ikke store mengder med karbohydrater heller.

 

Nå vil jordmoren at jeg skal målen blodsukkeret nivå en gang i uken, fastende og så 2 timer etter spising og skrive alt ned i en dagbok så de kan holde orden på dette. Var ikke det jeg hadde sett for meg på ferien i USA. 

 

Heldigvis så har jeg gått ned 1 kg siden siste kontroll, og er igjen på -6kg fra startvekten. Nå MÅ jeg bare være flinkere enn jeg hadde tenkte å være for å ikke legge på meg, for meg som overvektig i utgangspunktet, og så med denne diagnosen, trenger ikke legge på meg noen verdens ting resten av svangerskapet.

 

Kjenner at jeg er litt lei meg nå.

Uff, forstår godt at dette kom som et sjokk. Men så flott at de passer godt på deg! Det betyr jo at de ikke tar noen sjangser med deg og den vesle spira i magen, tross alt. Jeg syns det høres ut som om du er kjempeflink med kosten allerede! Jeg har i hvert fall ikke gått ned de siste ukene, for å si det sånn;) Det er vel ikke sikkert at du trenger å endre på så mye da?

 

 

Jordmor sa jeg må passe meg for å ikke spise for mye sukker og frukt, helst så mye grønnsaker jeg vil. Men jeg spiser ekstremt lite søt uansett, så hun mente at det var lite sannsynlig jeg vil måte forandre kosten så mye. Det er jeg glad for, men jeg tenker jo mer på hva jeg putter i munnen nå enn jeg gjorde før onsdag. :-) Og ja, veldig godt de passer på. Jeg får tett oppfølging uansett på grunn av tidligere dødfødsel, så jeg følte meg trygg, men godt å vite at de virkelig sjekker for alt (i hvert fall at jeg blir tilbudt alt og at de oppfordrer meg sterkt å ta imot).

[Lise05]

Dere, er det noen av dere som har fått nupper og kviser i løpet av svangerskapet? o.o

 

Oh yes ! Gjett om.

[Sørlandskjerringa]

Dere, er det noen av dere som har fått nupper og kviser i løpet av svangerskapet? o.o

Ikke nupper, men har slitt med kviser siden jeg sluttet på pillene i oktober. Det begynner å bedre seg, er nesten helt fin på brystet igjen, men panna har fortsatt røde flekker etter kvisene. Har aldri slitt med kviser før så det er langt ifra gøy, men sånn er det vel å være en vandrende hormoncocktail Håper det forsvinner helt.

[MølleMamma]

Hei! Jeg er komt midtveis (uke 20). Var på rutine ultralyd sist uke. Alt sto bra til og vi venter en jente, vi har en jente fra før som er 2,5 år.

[Gjest StineTh]

 

 

I dag har jeg vært på en liten spontan kontroll på sykehuset. Ble plutselig veldig engstelig for at noe skulle være galt. Har vært helt utslitt siden fredag selv om jeg har gjort veldig lite. Heldigvis var alt bra med både meg og lillegutt!

 

I denne uken har vi sett gjennom klærne til første gutten vår. Han hadde så utrolig mye og fine klær! Utrolig rart å se gjennom det og tenke at det er en annen liten babygutt som skal bruke det... de er jo kjøpt med tanke på vår første lillegutt.

 

Spørs om jeg må kjøpe noe som bare er lillebror sine klær også. Og legge bort noe som bare er storebror sine Utrolig og uvirkelig alt man skal gå gjennom og tenke på Aldri sett for meg at det skulle bli sånn.

 

Nå har jeg heldigvis fått time til samtale på angstteamet på St.Olavs. Tror det vil være veldig nyttig i forhold til alle de skumle tankene som kommer.

 

Håper alle får noen gode finværsdager fremover <3

Det vil sikkert gjøre godt å få snakket med angstteamet slik at du får "tømt" deg litt for bekymringer og tanker. Håper at du får hjelp av dem og klarer å slappe av etterhvert

Om jeg hadde vært deg så hadde jeg tatt vare på et par plagg fra storebror og lagret dem i en pen og spesiell liten eske, da har han sitt eget på en måte. Hvis det bare bringer frem triste minner å beholde de andre klærne så hadde jeg faktisk kjøpt nytt istedet. Kanskje jeg er rar der men jeg hadde ikke hatt lyst til å forbinde disse klærne med sorg når du ser dem på din neste nyfødte herlige gutt

Håper det ordner seg for deg Stine

 

Her skriver du mye av mine tanker faktisk Jeg kommer til å plukke ut noe som bare er storebror sine klær og legge de i esken hans sammen med håndavtrykk i gips, teppe hans og lua hans ❤ så har vi en fin liten minneboks! Resten av klærne har jeg ikke hjerte til å la være å bruke. De er så fine, og selv om jeg kanskje blir trist av å bruke de så er det fint at de kommer til nytte også. Det er fint å tenke på storebror og de timene vi fikk sammen selv om det også er uendelig trist. ❤

 

Neste uke skal jeg på sykehuset på blodstrømningsmålinger. Legen mener hun bestemt kan si om det går bra eller om det er fare for morkakesvikt eller svangerskapsforgiftning ut i fra de målingene. Hun sa faktisk garantert, hun kunne garantert si hva som kom til å skje videre i svangerskapet ut i fra målingene. Jeg er mer skeptisk, har liten tro på skråsikkert og garantier. Men det er litt godt å høre at noen har tro på at det kan gå bra også

[Gjest StineTh]

I dag fikk jeg resultatene fra glukosebelastningsprøve jeg tok for en uke siden. Jeg var helt sikker på at jeg ville ha fine svar, først fordi jeg sliter med lav blodsukkert og har gjort det hele livet. Så fordi fastlegen sjekket glukosen min i går 1,5 timer etter frokost, og målte det til 5,0 (veldig normal). Og så fordi han har sjekket meg flere ganger for insulin resistens og diabetes siden jeg har lagt på meg mye og ikke klarer å gå ned i vekt (men har aldri tatt glukosebelastning før).

 

Jeg var helt sjokkert å finne ut at jeg har "lettere svangerskapsdiabetes", som ligner mer insulin resistens. Det var så uforventet, det var virkelig et sjokk for meg. I USA så må man gjenta prøven og få samme resultat (med mindre første prøven hadde resultat over 11.0) for å få påvisst sv.skapsdiabetes, men nei, ikke her. Her er diagnosen et faktum, og jeg synes det er vanskelig, særlig siden jeg spiser lite sukker og ikke store mengder med karbohydrater heller.

 

Nå vil jordmoren at jeg skal målen blodsukkeret nivå en gang i uken, fastende og så 2 timer etter spising og skrive alt ned i en dagbok så de kan holde orden på dette. Var ikke det jeg hadde sett for meg på ferien i USA.

 

Heldigvis så har jeg gått ned 1 kg siden siste kontroll, og er igjen på -6kg fra startvekten. Nå MÅ jeg bare være flinkere enn jeg hadde tenkte å være for å ikke legge på meg, for meg som overvektig i utgangspunktet, og så med denne diagnosen, trenger ikke legge på meg noen verdens ting resten av svangerskapet.

 

Kjenner at jeg er litt lei meg nå.

Åh, det var kjedelig trenger jo ikke flere bekymringer enn man allerede har det positive er at du slipper å endre mye på kostholdet og at de passer godt på! Får du den oppfølgingen du trenger i USA?

[Gjest StineTh]

Lite spørsmål, er alle i full jobb her inne? Gubben mener jeg ikke burde være det lenger og at jeg er sta:| Men føler sånn ansvar og "skyld" viss jeg skulle svikte å ikke klare det lenger. Jeg er veldig glad i jobben min men de siste ukene har jeg hatt veldig mye problemer med ryggen. Det er forsøkt tilrettelagt uten at det har hjulpet så mye, og i går fikk jeg utløst et migrene anfall pga en stresset episode. Generelt høyt arbeidspress. Så spørsmålet blir vel hvor mye skal man presse seg? Og når er det greit å be om kortere dager? Synspunkt mottas med takk:-)

Nå skal jeg vente på at legen åpner for å se om det er noe annet en paracet man kan ta mot denna hersens skallebanken:|

Jeg har ikke jobbet siden testen var positiv. Men så har jeg dog et høyrisiko svangerskap.

 

Mitt tips til deg er at du ikke sliter deg ut. Jobben klarer seg og den kommer til å være der når du er ferdig i permisjon. Sånn sett er disse månedene igjen av svangerskapet bare en dråpe i havet i ditt arbeidsliv. Ingen vil heller takke deg for at du slet deg ut i svangerskapet og fikk ryggplager og migrene Ta vare på deg selv og lille i magen, og hør på mannen din. Ofte ser de hva som er best for oss de gangene vi ikke vil innse det selv

[shari_z]

 

I dag fikk jeg resultatene fra glukosebelastningsprøve jeg tok for en uke siden. Jeg var helt sikker på at jeg ville ha fine svar, først fordi jeg sliter med lav blodsukkert og har gjort det hele livet. Så fordi fastlegen sjekket glukosen min i går 1,5 timer etter frokost, og målte det til 5,0 (veldig normal). Og så fordi han har sjekket meg flere ganger for insulin resistens og diabetes siden jeg har lagt på meg mye og ikke klarer å gå ned i vekt (men har aldri tatt glukosebelastning før).

 

Jeg var helt sjokkert å finne ut at jeg har "lettere svangerskapsdiabetes", som ligner mer insulin resistens. Det var så uforventet, det var virkelig et sjokk for meg. I USA så må man gjenta prøven og få samme resultat (med mindre første prøven hadde resultat over 11.0) for å få påvisst sv.skapsdiabetes, men nei, ikke her. Her er diagnosen et faktum, og jeg synes det er vanskelig, særlig siden jeg spiser lite sukker og ikke store mengder med karbohydrater heller.

 

Nå vil jordmoren at jeg skal målen blodsukkeret nivå en gang i uken, fastende og så 2 timer etter spising og skrive alt ned i en dagbok så de kan holde orden på dette. Var ikke det jeg hadde sett for meg på ferien i USA.

 

Heldigvis så har jeg gått ned 1 kg siden siste kontroll, og er igjen på -6kg fra startvekten. Nå MÅ jeg bare være flinkere enn jeg hadde tenkte å være for å ikke legge på meg, for meg som overvektig i utgangspunktet, og så med denne diagnosen, trenger ikke legge på meg noen verdens ting resten av svangerskapet.

 

Kjenner at jeg er litt lei meg nå.

Åh, det var kjedelig trenger jo ikke flere bekymringer enn man allerede har det positive er at du slipper å endre mye på kostholdet og at de passer godt på! Får du den oppfølgingen du trenger i USA?

 

 

Ja, det tror jeg. Har tatt kontakt med en jordmor der borte som er villig til å ha meg som pasient. Fastlegen ringte meg i dag (helt paff, han jobber ikke fredager!) og sa han har snakket med en eller annen lege på sykehuset angående dette med svangerskapsdiabetes, og de har kommet fram til at jeg ikke har det likevel, basert på andre blodprøver fastlegen har tidligere tatt. Sykehuset ville kalle meg inn, sa fastlegen, til enda flere prøver, men det går jo ikke siden jeg drar alt på mandagen, og det har fastlegen forklart. Han anbefalte likevel at jeg får sjekket glukosenivå i USA om 2-3 uker, pluss ferritin og hemoglobin (som tross jerntilskudd går bare nedover), pluss vanlig svangerskapskontroll. Siden faren min har diabetes, tror jeg at jeg kommer til å være forsiktig likevel med hva jeg spiser; bedre det enn å gå helt bananas med søtsaker. ;-)

 

Jeg har fått blodsukkermåler fra jordmoren, og hun er helt komfortabel med at jeg bruker bare den én gang i uken på en fast dag. Måler på morgen fastende, så 2 timer etter frokost, og føre journal. Jeg tror jeg vil få god oppfølging der, ja. I verste tilfelle, blir det bare å dra til sykehuset eller gynekolog/fødselslege - har jo reiseforsikring hvis det skjer noe helt uventet.

 

Må si jeg er imponert over at fastlegen ringte meg på sin fridag for å oppdatere meg på blodprøvene han tok tirsdag, og i det hele tatt over at jeg får så god oppfølging, både på sykehuset og av fastlegen. Veldig bra!

[cici83]

noen andre med nedpress ? er ganske ubehagelig å stå på huk, sitte på gulv og noen ganger oxo å sitte på toalettet ;(

[Bamsemams74]

noen andre med nedpress ? er ganske ubehagelig å stå på huk, sitte på gulv og noen ganger oxo å sitte på toalettet ;(

 

Jepp! Me too. Prøver å gjøre knipeøvelser i håp om at det skal hjelpe...

[Mamsen med 2 gutter!]

 

noen andre med nedpress ? er ganske ubehagelig å stå på huk, sitte på gulv og noen ganger oxo å sitte på toalettet ;(

 

Jepp! Me too. Prøver å gjøre knipeøvelser i håp om at det skal hjelpe...

 

Jeg har også fått det noen ganger, da etter masse huk sitting eller litt for hard pressing...

Men jeg tror at knipeøvelser vil hjelpe

[cici83]

 

 

noen andre med nedpress ? er ganske ubehagelig å stå på huk, sitte på gulv og noen ganger oxo å sitte på toalettet ;(

 

Jepp! Me too. Prøver å gjøre knipeøvelser i håp om at det skal hjelpe...

 

Jeg har også fått det noen ganger, da etter masse huk sitting eller litt for hard pressing...

Men jeg tror at knipeøvelser vil hjelpe

 

da skal jeg hive meg over å ta myyyye knipeøvelser.. lekker ikke urin eller noe så tenkte at jeg var ok .. men men ..