Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ble tante i natt, vært å hilst på i dag, og fikk selvfølgelig enda mer lyst på en liten en selv! :)

 

Får tro det ikke tar så lang tid, med noen av oss ;) Tenker at det ikke gjør noe om det ikke går de første mndene, men kjenner jeg meg selv blir jeg sikkert utålmodig med en gang, dessverre!

 

Er det dere første barn, Loppen?

 

Koselig da :D Gleder meg til venninnen min får baby. *sniffsniff* :D:P 

 

Gratulerer som tante :) 

Åj! Ja da har dere vært heldige :) Får se om det klaffer like tidlig denne gangen da :)

 

Verken jeg eller kjæresten min har barn fra før så alt blir nytt og spennende. Jeg vet det ikke er noen garanti, men syklusen min er i det minste stabil. Så forhåpentligvis blir ikke prøvingen så aaaalt for lang :P

 

Det er ikke alltid like lett med EL. Så lenge man har det så får man håpe det klaffer. Du kjenner vel kroppen din godt, men den kan spille oss noen puss av og til også :P

 

Blir spennende å se ja :) Kroppen vår kan være en skikkelig luremus :) 

 

Misunner deg litt. Spennende når det er den første. Vårt første var ikke planlagt, fikk bare Obs :P gravid ja :P 

 

Men fikk nå oppleve dette å prøve med nr 2 og 3. Denne gangen er jeg veldig spent :) Krysser fingrene for at jeg får termin før jul :P Tror ikke jeg orker å gå gravid i jula i år også :P  nr 2 og 3 er født i februar :P 

 

Krysser fingrene for førjulsgaver på oss :) 

Tusen takk, var stas å bli tante, igjen Blir våres første også ja :) gleder meg egentlig til selve prøvinga også, spenningen og sånn Bare det ikke tar alt for lang tid! ;)

 

Er veldig spennende denne prøvingen. Blir vel litt sjokk for mannen som går fra å ha sex annen hver dag til kanskje en gang i mnd :P (bare sånn i verste tilfeller :P )

 

Krysser fingrene mine :)

Da er vi i samme båt Wiiga :) Kjekt at det er andre som er i samme situasjon.

 

Eneste "bekymringen" jeg har, er at jeg ikke vil har før nyttår. Om det klaffer med en gang vi prøver, blir det termin litt før midten av januar. Så det kan gå begge veier.

 

Jeg ser den Tullerusk at det kan være et ork å gå gravid i jula, menmen. Ingen av oss som kan velge, så vi får se :P Ingen garanti på dette lotteriet her :P

Annonse

Haha, kan se for meg at det blir litt sjokk ja 😝

 

Vi vil også ha etter nyttår, så spørs om vi må vente til mai. Men kommer uansett til å slutte på pilla i april da :) Skjer det i april så kan det, som du sier, gå begge veier :) Ikke at det har sååå mye å si, men er litt kjedelig å ha bursdag så seint på året.

En tråd som passer for meg...

 

Er 30 år, allerede vært gift et par år... Og så babysyk som det går ann å bli tror jeg... Her er det innbilte symptomer, masing osv nesten hver mnd... Noe som resulterer i en mann som er irritert på masingen. Planla å starte høsten 2013 (trodde jeg), men når høsten kom skulle vi "visst bare snakke om det da" "#%#%. Nå er planen at vi skal "se til sommeren". Er så lei av uspesifikke planer., og stoler absolutt ikke på at det blir denne sommeren heller...

 

Har sluttet på prevansjon for flere år siden, spiser jevnlig folat og metoden for tiden er "hoppe av i svingen" - noe som for meg virker som rimelig sikker prevansjon da den metoden har blitt brukt lenge og i usikre perioder... Begynner å stress pga alder og må innrømme at jeg har vurdert hvor lenge jeg er villig til å vente på at han skal bli klar. (men samtidig vil det ta tid å finne en ny mann som man kan starte prøving med også, så håper at han snart kommer til fornuften).

 

Håper på en måte at jeg innemellom blir gravid - men som flere har nevnt her, vil jo ikke stå i fare for at han skal tro at jeg "har lurt" på han en unge. (han fikk god beskjed når jeg sluttet på p-piller - så det er ingen hemmelighet).

Vi skal prøve på en til, men vi må flytte til et større sted først, og jeg må få meg mer jobb. Nå jobber jeg kun ekstra innen helsevesenet... Men jeg håper kansje på en 2015 baby :-)

 

Anonymous poster hash: 35eb4...c65

Hei jenter :-)

Denne tråden passer meg:-)

 

Har ikke lest gjennom alt som er skrevet her..,

Jeg hadde en ma nå i

For en uke siden.. mistet tvillinger i uke 12( fant det ut da men de hadde dødd i uke 7)... Veldig trist og hadde en grusom medisinsk abort,,

 

Men nå er vi klare til å starte igjen så snart blodet er helt borte! Vi starter uansett ikke før slutten av april :-)

 

Teller dager og gleder oss veldig!

 

Vi har en datter fra før som blir tre år til våren:-)

 

Mange av dere som har satt igang prøving allerede? 😄

Hei! Så kjekk side :) Jeg er 30 år og skal slutte på pilla neste måned (herregud, så spennende). Da skal jeg gå over til folat og typen går over til kondomer noen måneder. Vi skal gifte oss i slutten av juli og har tenkt til å starte prøvingen under bryllupsreisa i begynnelsen av september :D Dette er første gangen jeg skal prøve å bli gravid og er veldig spent på hvordan det skal gå. Jeg håper jo på rask klaff, men jeg har lave forventninger siden jeg føler litt på at jeg begynner å bli godt voksen fruktbarhetsmessig (heldigvis er typen 3 år yngre så håper han veier opp for det, hehe). Dessuten ble jeg slyngekonisert for 6 år siden og da er man vel ekstra disponert for spontanaborter så vidt jeg har skjønt. Veldig koselig å finne en gruppe med mennesker som også går og tenker på å bli gravide :)

Første gang for oss også. Føler at det meste er på stell, men ideelt sett skulle man jo rukket å få kjøpt bil og leilighet først... men tar jo uansett noen mnd før ungen kommer, selv om man skulle være så heldig at man blir gravid fort... (Føler også at jeg er mer realistisk i forhold til vansker med å bli gravid enn mannen. (Kanskje ikke så rart når jeg har et sterkt håp og tråler både fakta og forumsider...)

 

Håper det klaffer fort for oss "ventere" når prøvingen endelig setter i gang;-)

Annonse

Hahaha - ser det for meg - febrilsk sletting av innlegg :sukk:

 

Tiden går fort ja - men samtidig ikke så fort om man er redd for flere "utsettelser" - slik jeg er... Men nå er jeg ganske bestemt på at denne sommeren så skal det starte å prøves og tror ikke han har så mange alternativer stakkars... Så håper prøvingen i hvert fall får startet, sånn passe etter planene (sommerferien).

Brødskorpa: Haha, for et morsomt syn det må ha vært for flua på veggen ;)

 

Alketa: Jepp, tråler det meste jeg også for å forberede meg - og sånt kan man faktisk bli litt tussete av ;) Det kan jo faktisk klaffe på første forsøk uten noe tullball :P Men jeg er litt sånn da, at hvis jeg ikke forventer noe så skjer det. Litt overtroisk på en måte..

Hahaha, det lurer jeg også på. Spesielt hvordan man blir som tidlig gravid - når man stadig oppdager symptomer (feks utsatt mens, hormonsvingninger, kvalme, festeblødning-mistanke osv). når man vet med 99,9% sikkerhet at det ikke blir en liten spire denne måneden heller... Utrolig hvor tullete kroppen blir selv om hodet prøver å fortelle kroppen at det ikke er en sjans denne måneden heller... (kan liksom forstå kvalme, trøtthet osv, men festeblødning - når man aldri før ha spottet? utsatt mensen når man alltid ellers har vært i rute egentlig ganske utrolig at kroppen klarer å tulle så mye også...)

 

Ser jo at de fleste her venter på menn som må blir klare, så får håpe det snart kommer noen gode vibber som får dem til å se på en graviditet/barn på samme måte som oss :-)

Har satt ganske hardt mot hardt nå. Så han vet at en ny utsettelse ikke vil bli vel mottatt... Han er i begynnelsen av 30åra. Han venter på leilighet, helst bil og antageligvis en gevinst i lotto;-) Fornuften sier at han har litt rett da leiligheten vi er i nå ikke egner seg for barn (men selvfølgelig vil den fungere om det virkelig trengs;-) Er også praktisk å vente litt nærmere sommeren for å starte prøvingen med tanke på barnehage opptak...

Nei, jeg stresser ikke med leilighet - vet vi kan "få kjøpt" om vi bare klarer å bli enige og senke et krav eller to ;-)

Barnehageplass - ang. muligheter varierer dette etter hvor man bor, så vidt jeg forstår. Tenker å få barn på forsommer, sommer er best - da er man "sikret" plass ikke så lenge etter barnet er fylt 1 år. (Kan jo være fint om barnet er litt eldre enn 12 mnd før det starter i barnehagen). Skulle man ende opp med nesten et helt år uten barnehageplass så må man jo prøve å finne på noen gode alternativer tenker jeg... Så om det er krise å "ikke rekke fristen" kommer vel ann på barnehage dekningen i deres område, økonomi i forhold til å være hjemme litt lenger enn permisjonen og jobben (tror man har krav på ulønnet perm, men det er kanskje ikke så populært?)

Jeg er så utrolig babysjuk... Får helt vondt i magen når jeg tenker på det. Har en jente som blir 8 i år og en gutt på som blir 2 år nå om en uke. Her er det heldigvis ikke lysten det står på. Heller det at det er ustabilt mtp inntekt og bosted, vi leier en trang treroms, og jeg jobber kun ekstra innen helsevesenet. Håper på mer jobb og og snart et større sted å bo. Jeg skulle helst vært gravid igår... ;-)

Vente, vente. Bare en mnd til vi kan starte prøvingen her :duskedame:  Etter venting i noen år er det utrolig deilig og tenke på. Mannen i huset har begynt å vise mer interesse og de siste dagene. Han har spurt meg om jeg ønsker meg jente eller gutt, eller om jeg har noen navn. Kjempekoslig. For en mnd til siden var dette lite aktuelt. 

 

Håper det ordner seg snart for dere som ikke har fått en tid å forholde dere til. Det er ikke gøy å være babysyk uten en kur i siktet. 

 

Hyssamaia2014: Jeg jobber også for det meste bare deltid i helsevesenet. Jeg ha faste helger, men alt annet er ekstra. Heldigvis er det mye ekstra og jeg får mye vakter. Nå har jeg også vært i kommune så lenge at jeg håper på å få mer fast. Det hadde så absolutt vært en fordel. 

Jeg ønsker meg også barn, men det passer ikke så bra akkurat nå! Har litt studier igjen. Skal gå deltid mens jeg jobber i to år til (har 4 år høgskole så er "ferdig" føles det som). Han er opptatt av at vi begge skal ha fast jobb først, og jeg ser jo logikken i det men er forferdelig å ønske seg barn så mye som jeg gjør nå...

 

Samtidig vil jeg jo ikke mase så mye på elsklingen heller og skremme han! Han er nok ikke helt klar enda, men har sagt at vi kan diskutere det på nytt så fort jeg får fast jobb. Så jeg krysser fingrene for at det skjer snart, da jeg er på jobbjakt for øyeblikket! 

 

Det er helt flaut men jeg har til og med kjøpt noen bøker på nettet som jeg lurer frem når han ikke er hjemme hvor jeg leser om graviditet og andre ting! Syns det er så moro å gå å glede meg, men samtidig gjør det helt vondt i hjerterota at vi ikke kan begynne enda.... Er også veldig redd for at det skal gå for lang tid og at det skal bli vanskelig.. Har alltid sett for meg et liv med barn, gjerne mange! 

 

Er ikke så lett å lengte så fælt! Noen andre som ikke har barn som også har det sånn? 

Jg begynte med vakter nå i februar, og på 14 dager ca har jeg hatt 5 vakter, og det er kun ved at de har ringt meg, ikke satt opp egne vakter på gat. Men det skal jeg begynne med nå, så håper det blir flere, uansett må man vel ha tjent en halv, eller var det hel G? Og man må ha tjent en del for å kunne bli sykmeldt å få sykepenger, som igjen gir grunnlag for permisjonspenger? :-) tenker sånn worst case... Men plassen er det værste, bor på 65kvm nå og er fire stk. Og prisene i Oslo er helt syke, usikker på om jeg vil ut av Oslo, spes nå som vi begge har fått jobb her..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...