Andre som venter på å starte prøving?

[medfram]

 

Hei igjen alle sammen! Hvordan går det med dere alle? 

 

Ønskerbebis her, jeg har byttet navn og starter på nytt her inne. Men ville bare fortelle en gledelig nyhet til dere som jeg har luftet frustrasjon til tidligere! I går ble jeg og samboer enige om å starte en familie. Jeg har 4 mnd med p-plaster igjen, og mest sannsynlig kjøper jeg ikke ny prevansjon og starter derfor prøving i desember! Usikker hvor mye hard prøving det blir de første mnd, men null prevansjon er i allefall en start!

 

Jeg hadde sett for meg at det ikke ble barn på flere år enda. Har bestemt meg for at vi har det som trengs på plass, og at det er viktigere for meg å få barn nå enn å vente på fast jobb, ekteskap osv. Vi kommer uansett til å gifte oss, og jobben den kommer. I mellomtiden har vi god økonomi på bare hans lønn om det skulle skjære seg helt, selv tror jeg ikke det blir noe problem. Jeg har aldri hatt problemer med å få jobb før, så har bestemt meg for å følge hjertet og hoppe i det.  Er engstelig og redd, plutselig ble alt så mye mer virkelig enn bare drømmer her jeg sitter! Fantastisk. Svever på en sky, og håper at vi blir gravide i løpet av det første året om ikke annet. 

 

Det var som om det plutselig gikk et lys opp for han, og at han må overvinne hinderet før han vet hvordan det faktisk er å ha barn. Det er nok ikke så skummelt som han tror! 

 

Håper det går bra med dere andre også? 

 

Ønskerbebis

 

Anonymous poster hash: e2b0a...14d

 

 

Her sluttet jeg på p-pillene i juni og vi begynte prøvingen i juli! Bestemte oss av praktiske årsaker for å kun prøve i juli og august, med litt "går det så er det fantastisk, går det ikke så er det også helt greit"-holdning. Første PP ble vi ikke gravide, selv om jeg ble overbevist om at jeg var det, med all verdens fantasisymptomer! Ha ha! Denne PP fikk vi kun sjans til å "ha oss" 2 dager før EL, ettersom mannen skulle på reise. TR kom på torsdag, så regnet med at det ikke klaffet denne mnd heller - men det varte kun til i dag (to-tre dager), noe jeg aldri har vært borti før. Her istad fikk jeg plutselig fryktelig vondt i puppene, noe jeg ellers aldri har hatt heller. Så begynner virkelig å lure - men regner egentlig med at det kun er kroppen som spiller meg et puss etter mange år på p-piller (har tross alt kun vært p-pillefri i to-tre mnd). Prøver å ikke ha noen forhåpninger for å ikke bli skuffet, selv om det innerst inne er veldig vanskelig. Enten må jeg jammen skifte forum, ellers havner jeg tilbake her i et års tid før vi eventuelt begynner prøvingen på ny da 

 

Håper det står bra til med resten av dere 

[Ulvinne83]

Medfram: Det var ikke en festeblødning du hadde da..?

[medfram]

Medfram: Det var ikke en festeblødning du hadde da..?

Nei, det var litt for sent for det! Leste at mange kunne ha rar mens selv om de var gravide, så håpte selvsagt på det - men nei   Denne måneden har mannen vært bortreist, så siste toget for å få barn i år har egentlig gått.. Men!

 

Vi har blitt utrolig motiverte for dette her begge to nå, så vi vurderer faktisk å fortsette å prøve neste måned.. Selv om det betyr at jeg må utsette medisinstudiene et år, som jeg har jobbet så ekstremt hardt for å komme inn på! Et utrolig vanskelig valg, men man blir jo passe tullete av å gå rundt å tenke på barn hele tiden