Andre som venter på å starte prøving?

[Alketa]

 

Hmm... Jeg hadde tenkt til å slutte på pilla neste måned slik at kroppen min kan godgjøre seg litt til september. Men nå sa en kollega av meg (ifm noe helt annet) at hun fikk masse kviser da hun sluttet på pilla for noen år tilbake og nå ble jeg plutselig veldig bekymra for å se ut som et pizzatryne når jeg gifter meg i juli Hva synes dere? Burde jeg vente med å slutte til etter bryllupet eller skal jeg blåse i evt kviser og holde meg til planen? Noen erfaringer?

Vanskelig å si Jeg har hatt en pause fra p-pillene nå og nå når jeg begynte med de igjen synse jeg at jeg har fått mer kviser og uren hud enn jeg hadde i pausen. Det er nok ulikt fra person til person Du kan jo eventuellt prøve en pillefri måned nå og se hvordan huden blir? Hvis ikke er det jo mye som kans skjules med sminke også

 

 

Har lest / hørt at man skal være forsiktig med å slutte på p-pillen for en kort periode da det er størst sjans for blodpropp rett etter man har startet på pillen...

[Anonym bruker]

Man skal ikke slutte for å begynne igjen, riktig som hun over sier. Første 6 mnd er de farligste risikomånedene!

 

Anonymous poster hash: 12747...431

[Loppen]

Jaaadaaaa, vente,vente..  Begynne å kjenne det nærmer seg nå ja 

 

Håper du får deg jobb snart ønskerbebis! Jeg har søkt på skole, det vil si voksenopplæring. Så får vi se om det blir noe av. Jeg har fast jobb, men det er ikke mange prosentene det er. Typisk helsevesenet. 

[Stoltfrøken]

Fikk et lite slag i trynet i dag.. Mannen vil visst vente til han har et par ting ekstra på plass før vi prøver,så nå vil han vente helt til neste sommer. Ble såå skuffa =/ Når det da passer han å prøve passer det mest sannsynlig ikke for meg mtp overgang fra skole til jobb.

 

Skjønner ikke helt hvorfor jeg blir så lei meg,argumentene hans er jo helt fornuftige.Og i begynnelsen var det jo han som måtte overbevise meg.

 

Jeg føler vel kanskje at jeg har fått dratt vekk teppet under beina mine; han får meg med på sitt lag,og så trekker han seg. Var vel mye klarere for barn enn jeg trodde,og nå må jeg vente minst halvannet år ekstra med å prøve.. 

Måtte bare få det ut,forventet ikke at det skulle gå sånn innpå meg =/

[Alketa]

Uff, forstår godt at du blir lei og fortvilet nå... Vet ikke helt hva jeg skal si annet enn at jeg forstår deg, siden mine (våre planer) også har blitt skyvd på noen ganger nå. Er lov å bli litt lei seg når man har gledet seg til å begynne å prøve, sender deg en liten klem jeg

[Loppen]

Uff. Jeg føler med deg på den Chr22. Det er ikke noe gøy å få en slik beskjed, selv om man kan være enig med at argumentene er gode. Har man først bestemt seg for når man vil prøve, vil man jo ha forhåpninger og glede seg. Skjønner godt at du føler som du gjør. Sender deg en klem jeg også 

[Stoltfrøken]

Tusen takk begge to,det hjelper veldig Føler meg mye bedre idag,har fått sovet at meg den verste skuffelsen.

Nå gjenstår bare å skru av baby-bryteren et helt år 

 

Jaja. Da blir det nok stille fra denne enden en stund,tror det beste er å holde meg unna forumene her hvis jeg skal overleve et helt år uten å bli gal 

 

Takk for støttende ord,og masse lykke til til alle som skal starte prøvingen etter hver 

[Ulvinne83]

Jeg er skravlesyk jeg

Vi kan jo skrive inn her vi som har lyst, når vi skal begynne å prøve så kan vi se om det er andre som skal starte ca samme tid som oss selv? Litt vanskelig å holde oversikt bakover i tråden.

 

Vi skal starte prøvingen mest sansynlig i oktober (men mannen har ikke sagt definitivt ja til det enda, den originale planen var november). Så jeg går ut i fra oktober

Med farer for å bli oppfattet som gal må jeg innrømme at jeg har fått meg en nedtellingsapp på telefonen og det er nå 6 måneder, en uke, fem dager og 18 timer til prøvestart

 

Irriterende at ikke baysyken kan slå inn den dagen det faktisk passer å strate prøvingen :-P Den er veldig forstyrrende for tiden, ikke lett å konsentrere seg om noe annet. Jeg gleder meg sånn til å få en liten baby . Gleder meg liksom til alt ved det, til og med til å bærer rundt på og trøste en hylskrikende baby, jeg kunne virkelig trengt en realiitetsorientering tror jeg

Bare innom og sier hei fra et hotell på Gran Canaria Vi skal starte prøvingen i september så da starter vi nesten likt!

[Wiiga]

Jippi 😁 Da er siste P-pille tatt i kveld, da kommer mensen i løpet av uka, og da er det i gang med prøving! Etter to og et halvt år med venting, og må si tiden har flydd, selvom det har vært tider det har følt som at tiden har stått stille.

 

Gleder meg til prøvingen og spenningen ❤️ Og håper det ikke tar altfor lang tid! Er vårt første barn.

 

Var det ikke noen andre her som skulle starte nå i april også?

[frklena]

Venter fordi mannen ikke er klar og han vil at vi skal få oss bedre utdanninger/jobber og hus først. Ganske unge så egentlig er det noe stress enda, men er bare så utrooooolig babysyk!! Men håper på at vi kanskje kan begynne prøvinga neste år. Da har i allefall han forhåpentligvis fått seg jobb oog vi har mest sansynlig fått et mere permanent sted og bo. Så krysser fingrene for det.. Bare så synd at det er så lenge til.. 

[Wiiga]

Hvor gamle er dere, frklena?

 

Husker hvor fælt det var selv, vi er også ganske unge, og jeg har ventet i over to år på at han skulle bli klar. Vi har jobber og eget hus, noe vi også hadde for to år siden, men angrer ikke på at vi har venta. Var mannen her også som ville vente, pga mye som trengte oppussing osv.

 

Disse menna skal være så fornuftige men det er forsåvidt bra, jo bedre ting er med jobb, hus osv, jo bedre får jo barnet det, tenker jeg

 

Et år går så fort! Bestill dere en skikkelig ferie, ha noe annet å se fram til Det hjalp mye her

[Wiiga]

Det er ikke så lett det der. Vi burde helt sikkert ha ventet vi også, klaffer det på første forsøk er det store muligheter for at vi ikke er ferdig med å pusse opp.

 

Men jeg tenker at det er liten sjanse at det skjer første mnd, og gjør det det, så ordner det seg det også. Hvor lenge må dere utsette det pga oppgaven hans da? Tenker samme med dere, at det helt sikkert hadde gått bra om det skulle skje på første forsøk sikkert litt distraherende. Men kanskje sette av så så mange timer om dagen på oppgava og når han har sittet med den nok har han fri resten av dagen. Vil tro han er fokusert på oppgava også

[Loppen]

Wiiga: Her vente tr denne uka, så er det prøving på oss også Håper det klaffer for oss begge om ikke så alt for lang tid Det blir vårt første barn også. Så gøy å være flere som begynner som førstegangsprøvere

 

Frklena: Det er kan være en prøvelse å vente på disse mennen av og til. Jeg ventet noen år før det var greit for mannen min. Han har også vært fornuftig og ville hatt pusset opp litt osv først. Nå når vi har komt så langt med oppussing og begge er klare, føles det veldig bra. Det er bra noen av oss har greid å være litt mer fornuftige enn andre

[frklena]

Hvor gamle er dere, frklena?

 

Husker hvor fælt det var selv, vi er også ganske unge, og jeg har ventet i over to år på at han skulle bli klar. Vi har jobber og eget hus, noe vi også hadde for to år siden, men angrer ikke på at vi har venta. Var mannen her også som ville vente, pga mye som trengte oppussing osv.

 

Disse menna skal være så fornuftige men det er forsåvidt bra, jo bedre ting er med jobb, hus osv, jo bedre får jo barnet det, tenker jeg

 

Et år går så fort! Bestill dere en skikkelig ferie, ha noe annet å se fram til Det hjalp mye her

 

Jeg er 20 og han blir 24 Jeg vet, men det er liksom aaalt jeg tenker på i perioder, og veldig lange og slitsomme perioder av gangen. Nå har jeg heldigvis klart å begrave meg litt i mye jobbing og holde meg vekk fra forumer som dette, og andre steder med barne ting/klær. Haha. Men jeg håper virkelig han er klar om et år!  

[Wiiga]

Hva tenker samboeren din da, ripsbærsaft? 3 mnd går jo egentlig fort da Men skjønner at du vil starte før det også!

 

Loppen: da er vi jo omtrent helt likt da! Får håpe vi ikke blir prøvere så lenge! Er veldig spent på om det blir noe kluss med mensen, har gått på piller i 6-7 år, og håper at den blir fort regelmessig.

 

Frklena: jeg var også 20 når jeg begynte å bli skikkelig klar, blir 23 i mai nå Jeg ville hvertfall hatt meg hus/hjem og jobb, det synes jeg er veldig viktig å ha. Og som jeg sa, 2 år går kjempe fort! Selvom det ikke føles sånn der og da!

[Wiiga]

Nei, det er jo ikke så lett å vite! Og det er jo sikkert best å satse på at han er så og si ferdig, så får dere nyte tiden sammen som du sier plutselig er det prøvetid på dere også 😊

 

Ja, kan oppdatere her!

[Allecra]

Selv om jeg ikke unner noen andre å gå lenge og vente på å prøve, så må jeg innrømme at det er litt godt å lese at andre har de samme følelsene. Det finnes noen der ute som forstår;) Jeg har vært temmelig "babysyk" i 6-7 år, men først skulle vi fullføre studier, gifte oss, få gode jobber og ha bolig og økonomi i orden. Trygge og gode rammer har allid vært viktig for oss begge. Men jeg skal innrømme at utover i studiene ble det tøffere og tøffere for meg, og jeg har snoket på dette forumet i sikkert 3-4 år..

 

Og så er det ikke like lett å finne relevant jobb, da, så jeg venter fortsatt.. Har jobb, men tjener ikke godt nok. Vi er begge klare og gleder oss veldig, alt annet er på plass, men det er ikke aktuelt å prøve før jeg har en bedre jobb. Samtidig vil jeg helst ikke bli gravid med en gang jeg begynner i en ny jobb, heller..

 

Det er utrolig hvor sterke disse følelsene er! Jeg får bare glede meg, håpe at det går fort når vi endelig kan prøve, og trøste meg med at barnet kommer til å være så ønsket og elsket som et barn kan bli:)

 

Sender mange varme tanker til alle dere andre som venter -vår tur kommer! Og da vil det være verdt all ventingen!

[ønskerbebis]

Ripsbærsaft: Skal jobbe i barnehage eller skole 👍 Men hørt mye om at det er vanskelig å gå fast jobb!

[Dr Mcstuffins]

En tråd som passer for meg...

 

Er 30 år, allerede vært gift et par år... Og så babysyk som det går ann å bli tror jeg... Her er det innbilte symptomer, masing osv nesten hver mnd... Noe som resulterer i en mann som er irritert på masingen. Planla å starte høsten 2013 (trodde jeg), men når høsten kom skulle vi "visst bare snakke om det da" "#%#%. Nå er planen at vi skal "se til sommeren". Er så lei av uspesifikke planer., og stoler absolutt ikke på at det blir denne sommeren heller...

 

Har sluttet på prevansjon for flere år siden, spiser jevnlig folat og metoden for tiden er "hoppe av i svingen" - noe som for meg virker som rimelig sikker prevansjon da den metoden har blitt brukt lenge og i usikre perioder... Begynner å stress pga alder og må innrømme at jeg har vurdert hvor lenge jeg er villig til å vente på at han skal bli klar. (men samtidig vil det ta tid å finne en ny mann som man kan starte prøving med også, så håper at han snart kommer til fornuften).

 

Håper på en måte at jeg innemellom blir gravid - men som flere har nevnt her, vil jo ikke stå i fare for at han skal tro at jeg "har lurt" på han en unge. (han fikk god beskjed når jeg sluttet på p-piller - så det er ingen hemmelighet).

 

Jeg ble gravid på å hoppe av i svingen;)

[Alketa]

Er jo på en måte lov å håpe og han er jo klar over risikoen. Har dessverre (?) Fungert bra som prevansjon her... i ganske lang tid. Håper nå på å starte prøvingen til sommeren...

[Marie2592]

Vi venter fordi mannen ønsker det. Han har nylig fått ny jobb, men vil først ha startet der før vi blir aktivt prøvere. Så planen er å starte på PP1 i slutten av april. Gleder meg

[ønskerbebis]

I dag har jeg en sånn dag hvor jeg virkelig har tenkt hele dagen på hvor mye jeg ønsker meg barn. Jeg har vært på senteret og gått gjennom alle barneavdelingene fordi jeg skulle kjøpe en gave til noen jeg kjenner som har fått barn, og det er rett og slett SÅ mye fint man kan få til de små miraklene. Jeg kjenner at den biologiske klokken tikker mer og mer for hver eneste dag, og at det skrangler i eggstokkene når jeg ser små babyer. Ser også for meg hvordan barna våre kommer til å se ut, og det hender jeg ser et bustete bakhode på 3-4 år og smiler for meg selv fordi det var akkurat sånn jeg så ut når jeg var liten. Det som er så trist er at samboeren min absolutt ikke er klar for barn enda, og han vil vente til jeg får fast jobb og er ferdig med utdannelsen. Det er jeg enig i, men noen ganger viker fornuften for lengselen etter å få barn. Helst i går.... I morgen skal vi få besøk av en liten baby og jeg gleder meg noe forferdelig. En fantastisk liten snuppe! Er så utrolig misunnerlig på de som har barn. Det kan lissom ikke skje fort nok her i gården om dagen..... Jeg lengter SÅ. FÆLT. Uff........ Jeg vet at det ikke ligger i kortene helt enda, men klarer ikke å slutte å ønske, tenke, drømme, se for meg osv. Jeg skal jobbe litt som vikar i barnehage fremover, og det verste er at jeg ikke blir skremt. Jeg syns virkelig de har sjarm alle sammen. Ja, det er slitsomt med våkenetter, grining, bæsjebleier osv. Men det er jo bare en liten del. Er jo så mye kos!

[Allecra]

ønskerbebis: Jeg vet akkurat hvordan du har det! Man er liksom ufrivillig selvvalgt barnløs, og det er tøft på sin måte. Vi får bare prøve å nyte følelsen av å glede seg.. Vi kommer nok til å være glade for at vi ventet til det passet når det først skjer:) Tenk å ikke måtte bekymre seg over økonomi, og vite at barnet får det trygt og godt:) Det blir nok av andre bekymringer, vet jeg;) Nei, vi gjør det rette for både barnet og oss selv ved å vente litt til, det er jeg sikker på!

[ønskerbebis]

Allecra: Ja, det er noe med den fornuften! Lønner seg å vente, spesielt til begge er klare for det. Noen år alene og et ekteskap først hadde jo også vært fint. Skal sies at det er naturlig her om ikke lenge. Er 25 og han er et år eldre, og har vært sammen i fem år😊 Men jeg er veldig klar på at dersom jeg blir gravid ved et heldig uhell så blir barnet tatt godt i mot til tross for økonomi og annet som gjerne skulle vært i orden først. Jeg drømmer og lengter så lenge. Enn så lenge blir det nok med det. Har funnet ut at det ligger en genfeil i slekta, så det har også gjort sitt til at jeg tenker ekstra mye på barn dagen.. Ligger nok en liten frykt i meg for at vi ikke kan få barn. Genfeilen gjør at barnet unnfanges men ikke overlever og derfor blir det spontanabort! Har booket time for å finne ut om jeg har det, kanskje jeg roer meg litt da! Blir kos med barnehagebarna i stedet, får trene meg på dem 😍

[Alketa]

Må bare innrømme det, jeg har lenge fulgt mensen med vanlig kalender... Har hele tiden tenkt at når vi endelig starter å prøve skal vi bare "gjøre som vanlig i starten". Ikke noe stress med å følge med på eggløsning osv. Men nå har jeg lastet ned en app (OvuView) og blitt enda mer avhengig av å følge med...

 

Har også fått meg ny favoritt "nyfødtseng" og tenkt på hvilke type body til nyfødt som er best: den vanlige eller omslagsvarianten som jeg nettopp fant ut at eksisterte...

 

Og jeg som prøver å ikke tenke på babyer, bli gravid osv før vi i det minste er i gang med prøvingen...