Gå til innhold

Junimagene i 3. trimester


Blomstogbier

Anbefalte innlegg

Er inne å leser og følger med dere da ;) Men det er rart med det at alt har fått et annet fokus plutselig, nå er det  mer skravling om søvn, amming og mageknip :P hehe og det er vel ikke like interessant for dere enda, Men nå er det ikke mange dagene igjen av juni så da håper jeg hele gjengen samles på småtroll snart :) Når har du termin igjen junimage? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gratulerer til alle som har født! Spennende å høre historiene ;) Jeg har 11 dager til termin. Skulle gjerne ha født NÅ, men det er i grunn greit om det drøyer litt, så får mannen blitt ferdig med studiene og jeg blitt ferdig med å gjøre alt i stand.. Trodde det meste var i boks, men plutselig ble det endel å gjøre allikevel :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi er ikke så mange igjen her inne nå kanskje? :) Åtte dager igjen her.. Begynner å bli tungt nå gitt! Er heime med en på snart to, men bor heldigvis bare noen hus bortenfor mine foreldre, så det er god hjelp i det :) Det er jo full rulle fra morgen til kveld, phu :) Gleder meg virkelig til å få tilbake kroppen litt, er jo så koselig å leke, men ikke så lett nå gitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Totoaa

Da kom lillejenta mi endelig!! 6 dager før termin! Det gikk helt utrolig fort, og jeg rakk ikke bedøvelse, selv om jeg bare hadde 1cm da jeg kom inn! Vannet gikk i 1tiden i natt, også bare ballet det på seg... Kommer med historie senere, men nå må jeg slappe av litt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totoaa: gratulerer så masse, klarte ikke la vær å snike i køen du heller nei ;)

Kose deg masse med frøkna.

 

Zassy: termin er imorra, men har vel hele tiden visst at jeg kom til å være blandt de siste, om ikke den siste som fødte av alle her. Har alltid hatt like med flaks jeg, så må nok bare smøre meg med tålmodighet. :)

Er jo max 12 dager igjen idag da.... Om man skal prøve å grave frem noe positivt i ventetiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Totoaa GRATULERER så mye :) kos deg med jenta. 

 

Junimage spennende å se om noe skjer i morgen da ;) Men som du sier så er det uansett ikke mange dager igjen til babyen uansett skal ut så snart er det over, skjønner godt om du er lei da, men høres ut som du har innstilt deg på at du uansett ikke kom til å få tidlig så da er det kanskje litt lettere? Krysser fingrene for at noe skjer i morgen på termin og at du snart har gullklumpen hos deg :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer Totoaa! Enda en rask fødsel :)

 

Er nesten så man forventer å få det selv. 1 uke til termin, og har ingen tegn på noe som helst enda så blir nok en av de siste her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lythia: Det blir deg og meg her da :) og portishe og håperhåper :)

Skal vedde på at dere sniker dere foran meg dere oxo, så sitter jeg her ensom og bitter til slutt :D he he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer totoaa! :)

 

He he, blir spennende å se hvem som blir nestemann gitt! Går jo og kjenner etter hele tiden, men merker igrunnen ingenting til at noe skal skje snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg termin imorra. Går og venter på at noe skal skje hele tida, men merker fint lite jeg også. Hadde dere som har født noen tegn før ting satte igang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har termin på lørdag, men kjenner jeg kan gjøre j**lig mye for at det skal skje noe i dag. Våkna opp og var så øm i magen etter at Vesla har turna i magen i natt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Heisann!! Jeg har vært litt treig her inne, men har prioritert og brukt tiden på vesla! FOR jeg har fått jenta mi!

Hun ble født fredag kveld, 14.juni, 4 dager før termin :o) Nydelig jente med masse hår <3

 

Det hele starta torsdagen av at slimproppen kom rundt kl 08.00.. blodig væske som rant og rant.. jeg trodde det var vannet, men det gikk ute på parkeringen på Ahus 10.30 - Lucky me!! ;) Jeg trodde jo at det hadde gått hjemme, derfor skulle jeg inn på sjekk. Ble satt på CTG i 30 min og pga misfarget fostervann ville de ha meg opp på føden!

Timene varte og gikk, det var snakk om å sette igang riene ved hjelp av modningspille. men det hele startet av seg selv rundt 21.00 med rier. Etterhvert måtte jeg opp å gå da det IKKE var behagelig å ligge. Kastet opp over hele golvet på fødestua.. jordmora var for treig med posen gitt :P Jeg bestemte meg for epidural og måtte vente i 4 timer på den. Da den ble satt trodde jeg at jeg var i himmelen.. men den tok bare smertene på høyre side.. Høyre bein ble totalt lamma.. så jeg ble rimelig handikappa.. jeg som hele tiden hadde bestemt meg for å være MYE oppe :P 

Det varte og det rakk utover på fredagen og lystgassen skulle bli min beste venn! Samboeren var KJEMPEFLINK til å få meg til å slappe av og hjalp meg gjennom hver rie. Det tok laang tid før jeg hadde full åpning, men da jeg endelig kom så langt så hadde ikke snuppa mi rotert seg helt rundt og var også langt fra bekkenbunnen. Fikk riestimulerende og det gikk noen timer til før jeg fikk beskjed om at det var på tide at jeg skulle prøve å presse henne ut. Hun liggende langt over bekkenbunnen.. jeg uten pressrier.. FESTLIG :P Jeg prøvde en halvtime.. men det gikk ikke. Da kom legen og hjalp oss med hjelp av vakuum.. og innen kort tid var jenta mi ute <3 FOR EN OPPLEVELSE!!!! Etter 20 timer med rier og 36 timer fra det hele starta var min største drøm oppfyllt - jeg hadde blitt mamma!!!

 

Vi har hatt litt startproblemer med amming. Begge to er jo riiimelig ferske på området :P Og selvfølgelig måtte  melkesprengen komme første natta her hjemme. Da gråt både mor og datter.. følte meg så hjelpesløs... Men nå er natt to over og inatt har hun sovet godt. jeg vekte henne nå kl 7.30 for mat.. og nå ligger hun trygt tilbake midt i dobbeltsenga sammen med pappaen sin ;)

Tårene kommer lett, alt er overveldende og egentlig ganske skummelt. Redd for å være den overbeskyttende mammaen jeg har sagt jeg IKKE skal være.. det er sikkert ikke bare jeg som er slik?!

 

Ohh.. det ble langt, men hadde visst litt på hjertet idag ;)

 

Håper dere siste snart går i fødsel!!! Jeg følger med her enda.. men går nå over i den nye tråden også <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa.. forresten.. toppen av kransekaka var når jeg skulle dusje etter fødselen med en lamma høyrefot.. Jeg segna om i dusjen og fikk et herlig skrubbsår på høyre kne :P Mye man skal bli med på ;) Lammelsen var borte etter 4-5 timer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer Mavat og Totooa :) Huff Mavat, skrubbsår og fall og greier?!? Håper det er bedre med dere. Vesla di høres nydelig ut. Masse hår er herlig.. hihi.. det har lillegull her også. masse mørkt hår :)

Men du... det at alt er overveldende og at tårene kommer lett.. det gjelder meg også det altså, og jeg er 3. gangsfødende! Så ikke fortvil kjære deg! Det kommer til å føles lettere. Det tar bare noen uker. For meg går det vel en måned hver gang før jeg føler at alt er "på stell". Rutiner skal på plass, man har rukket å bli litt bedre kjent med den lille, man begynner å bli i bedre form selv og hverdagen kommer. Kos deg masse nå, la tårene komme når de kommer. Kanskje blir du irrasjonell også og kommer til å kjefte på samboeren din.. ikke uvanlig! Men det går over! :) Jeg synes fortsatt ting er vanskelig av og til her jeg, og det tar nok et par uker til før jeg kjenner at dagene går greit, at jeg kan gjøre andre ting enn bare å passe på og sjekke på lillegull hele tiden, men faktisk synes det er greit å forlate henne et øyeblikk for å vaske klær eller gulv eller noe :P

God klem sendes herfra og din vei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvekanin86: med førstemann hadde jeg ingen tegn, men ble strippet 4 dager på overtid pga ekstreme hevelser i kroppen over natta. Det resulterte i 2,5 døgn med rier, før han endelig var ute.

Slimproppen gikk ikke før etter riene var igang og vannet tok de under fødsel.

Har ingen tegn nå heller, TERMINDAG idag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til Totoaa og Mavat!

 

Nå har vi vært hjemme i et døgn og jeg er klar til å fortelle dere om fødselen min.

 

Det startet med noe vannavgang i fem-tida på fredag. Det var ikke så mye som kom, kanskje en desiliter eller to til sammen. Sammen med vannet kom en del friskt blod. Jeg ringte derfor føden og fikk beskjed om å komme inn for en sjekk. Jeg ble lagt til registrering, den viste at riene hadde startet, selv om jeg ikke skjønte det da. Det ble bestemt at jeg skulle legges inn, men siden ting skjedde litt raskt og vi ikke hadde rukket å spise, fant vi ut at vi skulle dra på Peppes først. Må si det var en litt spesiell opplevelse, og fra nå av kommer jeg nok alltid til å forbinde Peppes med rier og vondt.

 

Da vi var ferdige å spise ble jeg innlagt mens mannen dro hjem. Dette var i elleve-tida. Jeg fikk et rom for meg selv, noe jeg var sjeleglad for der jeg lå og pustet meg gjennom riene, samtidig som jeg prøvde å sove litt mellom slagene. Etter et par timer, kom det ei til på rommet, da hadde riene virkelig tatt seg opp, og jeg kan ikke tenke meg til at denne dama hadde en særlig god natt, der jeg sprang på do i ett sett, samtidig som jeg lå og skalv hver gang jeg fikk ei rie. Prøvde å være så stille som mulig for å ikke ødelegge natta hennes, men det hjalp ikke akkurat på min smerte. Jeg hadde mest lyst til å gå rundt i rommet, ikke til å ligge stille som ei mus for at andre skulle få ei god natts søvn.

 

I halv sju-tida klarte jeg ikke mer, og tuslet inn på fødeavdelinga. Der ble jeg undersøkt, og jeg hadde fem cm åpning. Her var det altså bare å ringe mannen. Han var rimelig kjapt på plass, og riene var både tette og vonde. Jeg klarte ikke å ligge, da ble alt bare verre. Jeg gikk derfor rundt, og hang en del over prekestolen under riene. Mannen masserte ryggen som en helt. At han fremdeles hadde følelse i hendene etter så mange timers massasje er et mysterium.

 

Siden babyen ble estimert til å veie 4700 ble vi enige om at det var dumt med epidural, da jeg kom til å trenge mye styrke på riene for å få henne ut. Jeg fikk også tidlig satt inn veneflon slik at jeg kunne få drypp som skulle hjelpe til på slutten. Jeg har hele tiden tenkt at jeg skulle ta fødselen som den kom, uten å planlegge for mye, og skulle jeg klare det uten smertestillende var det aller best.

Jeg følte at jeg hadde god kontroll både på rier og smerte, og følte ingen behov for smertestillende heller.

 

I ti-elleve-tida ble jeg undersøkt igjen. Da hadde jeg ni cm åpning, men en vannblære lå i veien for hodet. Jordmoren ville ikke ta vannet, hun ville ha hjelp av en lege til å gjøre det, fordi hodet lå rett bak. Det som da også ble oppdaget var at hodet, så i mange uker har vært festet, nå var blitt presset bakover av denne vannblæra. En lege kom og tok vannet og jeg ble satt på drypp.

Nå begynte virkelig moroa! Riene som gikk fra å være vonde, men kontrollerbare, ble nå bare ei eneste lang vond rie. Dette pågikk i et par timer. Jeg hadde full åpning, men hodet flyttet seg bare lenger og lenger opp i fødselskanalen. Legene ble tilkalt igjen, da jordmor ønsket å gi meg smertestillende. Plutselig ble det bestemt at jeg skulle ha keisersnitt. Jeg var så utslitt, at jeg hadde ikke lenger noen klare ønsker om noe som helst, jeg bare lå og skalv i smerte. Husker at jeg ble barbert, før jeg ble løpt ned til operasjonsstua.

 

Klokka 13.30 den 15.juni ble jenta vår født. Hun var heldigvis ikke så stor som hun ble estimert til, men med sine 4440 gram og 51 cm var hun nok den største på barsel de dagene vi var der.

 

Mannen var på sykehuset sammen med oss i to døgn, noe jeg er veldig glad for i og med at det ble keisersnitt, og jeg var lite mobil. Den siste natta sov han hjemme. Jeg ble fort lei av å være på sykehuset nå i finværet. Så da jenta (fremdeles uten navn) ble veid og ikke hadde gått ned mer enn 10 % av fødselsvekta, melka mi var kommet og amminga gikk greit, og såret mitt så bra ut, bestemte vi oss for å dra hjem i går. Det angrer jeg ikke et øyeblikk på.

Det er nå det begynner på ordentlig! Vi holder på å bli kjent med hverandre, finne ut av rutiner og døgnrytme, men mest av alt koser vi oss. Og vi er selvfølgelig superstolte av den vakre dattera vår. Snakk om å være nyforelska!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer Mavat, Leb76 og Totoaa :) veldig spennende å lese hvordan deres fødsler har vært, glad at alt er bra med barna til alle her inne!

 

Jeg har også født og er nå hjemme igjen :) vi koser oss masse med Sofia :)

Fødselen var mye verre enn jeg hadde forestilt meg, men den fantastiske samboeren min hjalp meg gjennom!

 

Riene begynte kl 02 natt til lørdag, fra kl 05 var det regelmessige med 10 min mellomrom. Dette varte hele dagen, kl 22 på kvelden ble det kortere tid mellom riene og kl 23 do vi opp på sykehuset. Var en grusom biltur med 3-4 min mellom riene. Sa til samboer at jeg håper for all del jeg har 3-4 cm åpning nå.. Men den gang ei. Ingen åpning. Ble heldigvis ikke sendt hjem, men kom inn på en fødestue! Riene mine satt i ryggen, og jeg hadde smerter kontinuerlig også i riefrie perioder. Greide ikke annet enn å stå, jordmor prøvde alle alternative behandlinger uten effekt. Prøvde forresten saltvannsinjekson i korsryggen, det anbefaler jeg ingen da det var grusomt vondt og hadde ingen effekt!! Fikk morfin og det hjalp en times tid, og da jordmor sjekket meg kl 03 hadde jeg 5 cm. Fikk da fentanyl resten av fødselen som hadde effekt. Avtalte med jordmor at jeg skulle prøve å ligge på siden under fødselen da det var bra for ikke å revne. Men det var umulig for meg å legge meg ned, derfor ble det stående fødsel på meg. Jeg hang over senga. Kl 05 begynte pressriene og kl 0530 var gullet ute :)

 

Nå som hun ligger her i armkroken så ser jeg at det var verd alt slitet, er så lykkelig <3

Men tårene kommer fortherbogså, og i natt vår første natt hjemme sov vi nesten ingenting da Sofia ville spise hele tiden. Tror jeg ikke har fått nok melk for henne enda. Håper den kommer ordentlig i gang snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer illi85!

Å føde er ikke godt, nei! Enda bra vi har en sånn bra premie i enden av fødselen :)

Håper du får melka på plass snart. Kos dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 dager over , og idag gikk slimproppen og jeg begynte å få rier. Jeg trodde det var vannet, hehe, så jeg dro på sykehuset å sjekket.

Har nå blitt sendt hjem igjen, da riene er mer sjeldne og uregelmessige :( Så det blir spennende å se om det skjer noe snart. Har 1 cm åpning :)

På fredag blir jeg satt igang om ikke vannet går eller riene tar seg opp. Så blir spennende å se det kommende døgnet. Utrolig slitsomt med disse uregelmessige riene!!!! Ughh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helle; Kan trygt si at det var litt av en opplevelse ;) MEN det kom noe godt ut av det, og jeg gjør det gjerne igjen! Men da håper jeg det går litt kjappere ;)

 

Ønsker: Hehe.. litt action må man jo ha! Jeg skulle dusje.. og skulle til å sette meg på en krakk i dusjen da jeg bare segna om :P Så et lite skrubbsår som minne ble det! ;) Og disse tankene kommer tydeligvis på kvelden.. ingen form for depresjon eller no.. bare litt småskremt nybakt mor ;) !!

 

Idag har jeg fiksa dåp - både kirke og lokale! Greit å være tidlig ute syns jeg! Heheh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...