Junimagene i 3. trimester

[Portishe]

Lykke til junimage Håper det tar seg opp igjen i løpet av dagen! Jeg håper også på fødsel i løpet av helga altså, er bare to dager over termin, men dagene snegler seg jo bare avgårde! Man vil helst bare bli ferdig med det nå og møte den lille

[Kanelbulle]

Lykke til junimage!

 

Selv har jeg levert blodprøve grunnet kløe i dag og de fant forhøyde verdier av urinsyre så fikk time til vurdering av igangsettelse på mandag. Klør så jeg holder på å bli gal om natten... :/

[Junimage]

7-8 min imellom, vonde tak.

Storebror på 5 stryker meg på kinnet og passer på

Mamma kommer å henter han etterpå, så er det bare å håpe at de riene kommer enda tettere.

[Gjest Totoaa]

Kanskje sånn at dere kan få en kjapp fødselshistorie herifra også nå Det gikk jo ganske kjapt....

 

Vannet gikk klokken 00.30 natt til tirsdag 18 juni, så jeg føyk opp av senga og løp inn på do. Der kom det enda mer vann, og mens eg fomlet rundt etter bind kom det bare mer og mer... Bindet ble gjennombløtt med en gang, og etterhvert var det fostervann i hele leiligheten min, og jeg sluttet igrunn å bry meg

 

Ringte føden og sa fra, og de satte opp en time til meg klokken 09.00 onsdagen etterpå. Alså nærmere 36 timer senere. Jordmoren jeg snakket med rådet meg til å prøve å sove litt til, for riene kunne plutselig sette i gang, og da ville jeg trenge all energi jeg kunne få ladet opp. Sendte melding til venninnene mine som skulle være med på fødselen om at de måtte være noenlunde klare, for nå begynte det å skje noe. 

 

Omtrent i det jeg trykket send kjente jeg den første rien, og det ble iløpet av kort tid temmelig klart at jeg ikke kom til å få sove, for det her var VONDT! 

 

Jeg la meg på sofaen i stua over et håndkle og satte på en TV serie. Klokken 04.00 sendte jeg melding til en venninne om at hun måtte komme. Ringte etterhvert føden igjen og sa vi ville komme opp, og de bad med vente til etter vaktskifte om en halvtime og deretter møte opp på storken. Etter å ha lagt på angret jeg med en gang, for der og da var den epiduralen veldig fristende...

 

Møtte opp, ble undersøkt, og hadde 1 cm. Trodde jeg skulle gråte! Vi fikk bli halvannen time før jeg ble undersøkt igjen, og da hadde det bare åpnet seg bitelitt mer. Men jeg hadde så vondt at jeg ikke kom meg opp av fødesengen, så jeg ville ikke dra hjem. Vi ble enige om å vente halvannen time til, men om det ikke hadde skjedd så mye mer da, så var det nok best å dra hjem. Ellers blir man veldig utålmodig, mente jordmor.

 

Klokken 11.00 ble jeg sjekket igjen, og til min store glede hadde jeg nå 3 cm åpning og fødselen var orntlig i gang. Da ba jeg pent om å bli flyttet ned på føden igjen. "Og du vet alle ulemper og risikoer med epidural?" Akkurat der og da brydde jeg meg ikke....

 

Jordmoren forsvant ut og kom inn igjen etter en liten stund og sa at de mente det var for tidlig med epidural, så de beholdt meg på storken en stund til. Og selvfølgelig, jeg hadde en helt ukomplisert fødsel, det var unødvendig at jeg tok opp plass på føden kun fordi jeg er pinglete, hehe   Ble lagt til registrering i 20-30 min, og etter det fikk jeg en morfinsprøyte i låret slik at jeg skulle få til å sove litt mellom riene. Jeg trodde fremdeles det her kom til å ta kjempelang tid og ble etterhvert ganske så motløs. Lå i sengen og kunne se rett inn på badet, der jeg bare lå og stirret på den digitale klokken i speilet.

 

Den andre venninnen min dukket etterhvert opp, og en halvtime senere (ca klokken 13.00) sa jeg at nå NÅ klarte jeg faktisk ikke mer, så nå måtte det sterkere smertestillende til! Sendte en venninne ut for å si fra til jordmoren, som kom inn igjen og kunne informere om at det faktisk var fullt på føden, og derfor var det ikke mulig å få epidural desverre. Imens hun informerte om alternativene som kunne være akupunktur eller vann fikk jeg en rie, jordmoren kjente litt på magen min og sa "nå ser det ut som du har trykketrang, stemmer det?" Og ja, det hadde jeg hatt en liten stund. Jeg hadde bare ikke turt å håpe på at jeg var kommet så langt enda. Hun skjekket åpningen, og joda, det var full åpning, bare to timer etter at jeg hadde hatt 3 cm. 

 

Hodet var ikke festet da, og babyen ganske langt oppi fødselskanalen, så jeg fikk ikke lov å begynne å presse aktivt helt enda. Jeg hadde hele veien så vondt at jeg ikke klarte å komme meg opp av sengen, men jeg fikk hjelp til å komme meg inn på do. Satt der, og jordmoren presset bak en "kant" under en rie, slik at babyen skulle komme lettere ned. Etter å ha sittet der, støttet meg på håndtaket og skreket som en gal, fikk jeg hjelp til å komme meg opp og henge på prekestolen en stund. Jeg følte meg som den pingla siden jeg bare ville legge meg ned. Mens jeg sto der kastet jeg også opp for 150ende gang, og beklaget meg veldig. Dette synes alle i rommet var ganske underholdende og de klarte ikke holde latteren tilbake. At jeg unskyldte meg så pent alså, innimellom all skriking og fuck my life skrikene. 

 

Til slutt måtte jeg bare legge meg på sengen igjen, og nå klarte jeg ikke la være å presse. Jordmoren sa at kanskje klarte jeg å kjenne når hodet kom langt nok ned, om ikke skulle hun skjekke ganske gjevnt over. Imens begynte hun å varsle resten av avdelingen om at det var fødsel like rundt hjørnet, og da klarte jeg liksom å se lyset i tunellen. 

 

"NÅ ER HODET NEDE!" klarte jeg akkurat å skrike mellom to rier. Jormoren kunne bekrefte at det stemte, og at nå kunne jeg rulle over på siden, og lette på et bein og presse det jeg orket når det kom rier. Siden riene var så korte måtte det mye innsats til fra min side, og mye konsentrasjon for å klare å trekke pusten dypt like før en rie. Fikk mye hjelp fra de to venninnene mine her. 

 

Klokken var 14.00 da jeg begynte å presse, og jordmoren sa at hun gjerne måtte være ute før klokken 15.00, da gikk hun hjem. Det var også ganske morsomt siden vi hadde komt inn like etter at hun kom på jobb klokken 07.00. Jeg presset det jeg klarte, fikk besjed om at de kunne se masse masse sort hår,  takket pent nei til å kjenne på hodet som sto i åpningen, og klokken 14.19 var hun ute, og lagt rett på brystet mitt. Hun gråt veldig forsiktig med en gang, og var 100% fin i formen. Alt i alt en kjempefin opplevelse. Nå i ettertid ivertfall.... 

[Lythia]

Gratulerer så mye Pockahontas!

 

Junimage: Så spennende. Håper det endelig skjer noe og at strippingen hadde effekt.

 

Er selv to dager på overtid og var til kontroll i dag. Han er ikke festet,, og magen har heller ikke sunket. Sukk... han har det visst for bra der inne Neste time er den 4. og da kan hun strippe om jeg vil. Tror nok jeg takker ja til det.

 

Han kan like greit vente med å komme til over helgen, er invitert i bryllup i morgen og hadde jo vært koselig å kunne være med på det. Kanskje det setter i gang noe også? Har hørt flere historier om fødsler som satte i gang etter bursdagsfester og lignende

 

Oj, Kanelbulle, det hørtes ikke behagelig ut nei! Ingenting de kan gjøre for å hjelpe på kløen? Håper du får igangsettelse da. Må være forferdelig å gå over når man ikke får sove

 

Takk for fødselshistorie, Totoaa!  Så deilig det må være å være ferdig og kose med den lille hjemme.

[Junimage]

Da har jeg tid til å fortelle hvordan natten har gått. Lille Ingrid Ellinor ble født kl 04.10 i natt, hun veide 3800 g og var 51 cm lang.

 

Og her kommer historien om hennes fødsel:

Vi var inne til overtidskontroll kl 10, pga mye pågang tok det sin tid.

Var hjemme igjen 12.30 etter stripping og ul, hadde knapt 2 cm åpning, og det var ikke modent i bakre del. Ingen rier mens vi var på sykehuset, men hadde hatt kvelden før og på morran. Og holdt på sånn i noen dager.

 

Gikk ikke mer enn en time så var det igang med rier, de ble ganske vonde og med 7-8 min mellomrom.

 

Tok seg opp utover kvelden og når det hadde vært 5 min mellom hver i over 1 time ringte vi føden igjen. Kl 20.30 var vi på plass for andre gang. Riene kom like tett menble mye svakere mens vi var der. Skikkelig nedtur.

En ung jordmor (?) skulle kjenne på åpningen og det er noe av det verste jeg har vært med på. Jeg stod nesten i senga, for det kjentes ut som jeg spjæret innvendig. Strippinga tidligere på dagen kunne jo oppleves som deilig i forhold.

Til min store overraskelse var åpning og modning den samme som tidligere på dagen, selv etter så mange timer med rier.

 

Kom hjem 21.30, og følte meg litt motløs. Usikker på når jeg kunne ringe igjen, redd for at all den fiklingen oppi der skulle sette det skikkelig igang, og at jeg ventet forlenge med å dra opp for 3 gang.

Riene tok seg fort opp, jeg la meg i badekaret hjemme og de kom med 3 min mellomrom, og var nå veldig kraftige.

Kom inn på føden 00.10, ble undersøkt igjen, og svaret var det samme som før på dagen, 2 cm åpning, tykt og ikke modent.

 

Jeg hadde lyst til å legge meg ned å hylgrine, hvordan kunne det være mulig???

 

Fikk en coctail med piller jeg skulle prøve å sove på, og vi ble inlosjert på alternativ fødestue. Med 120 seng, så vi kunne ligge det begge to.

 

Fikk dubbet litt mellom riene, men de var tette og vonde. Så 2.30 ringte jeg på jm igjen. Nå måtte det jo ha skjedd en forandring. NEIDA!!!!! Ingen forandring, jeg kjente jeg hadde lyst til å gi opp.

Ikke ville hun gi epidural, og vannet kunne hun ta ved 4 cm.

Så eneste alternativ igjen var badekaret.

 

Hoppet oppi, og brukte dusjen til å styre varmen mot magen eller ryggen. Klarte faktisk å dubbe litt oppi der oxo, imellom de intense smertene.

03.30 hylte jeg av smerte, tårene rant, og jeg ba mannen om å ringe på jm.

Hun satte seg laidback på en stol ved siden av badekaret og forklarte rolig at det var ingenting hun kunne gjøre for meg. Det var bare modningsrier jeg hadde...

Tårene rant og rant og jeg bønnfalte henne om å gjøre noe. Så hun gikk med på å ringe fødselslegen så de kunne legge en plan.

Siden det var en time siden siste sjekk kunne hun jo gjøre det først.

(Hun sa i etterkant at hun trodde jeg kanskje hadde 3 cm åpning da, men ville ikke si noe når hun så hvor desperat jeg var)

Da hyler jeg, nå må jeg presse!

Hun hiver seg ut av stolen og får meg rundt å en annen stilling.

Hun sjekker mens riene herjer, og siet: men i all verden, det er ikke rart du har vondt jenta mi, nå kommer baby'n din.

Jeg fortsatte å mase etter epidural, noe hun lovet meg. (For å få meg til å holde kjeft og roe meg)

For når jeg kom meg ut av badekaret (ikke deilig mens du presser ut en unge)

Så ringte hun på barnepleier, de holdt bena mine, mannen holdt henda. Og jeg presset. Presset i 20-25 min og da var prinsessa ute.

 

Jm ble sittende ganske lenge å snakke med oss, hun fikk veldig dårlig tid til å forbrede seg på fødsel, og ting gikk jo i et voldsomt tempo.

Jeg ristet i flere timet etterpå, hakket tenner og gråt, kroppen var helt utslitt og klarte ikke roe seg.

 

Men nå går det bedre, fikk sovi litt på morran, og Ingrid er så snill og god.

[Charlotte1988]

Gratulerer så mye junimage:-) tenkt masse på deg i natt:-) nyt den første tida med Ingrid:-)

[Mavat]

Gratulere Junimage!! Endelig er jenta di her !!!

[Portishe]

Gratulerer så masse :)

[Leb76]

Gratulerer junimage! Kos deg masse

[Bumblebeee]

Gratulerer så utrolig masse junimage. Ble helt rørt her jeg sitter. Kos dere!

[Junimage]

Ja nå koser vi oss, hun suger og virker som hun får i seg litt mat. Melka har ikke kommet skikkelig igang, men det kommer nok. Nå er det bare å nyte tiden fremover, men verdens søteste vesen.

[Bumblebeee]

Får vel fortelle jeg også da

 

Gikk på do på morgenen termindagen for å tisse. La meg igjen og kjente disse takene som jeg hadde kjent noen av et par ganger de siste ukene. De var ikke så vonde, men etter en stund merket jeg jo at de kom ofte. Litt for moro skyld prøvde jeg meg med den nyinstallerte contraction timer app'en, og så at det var 5 min mellom takene. Da er det nok ikke rier tenkte jeg, for de skal jo ikke begynne så regelmessig.

 

Likevel merket jeg spenningen bygge seg opp inni meg. Ba mannen om å levere ungene slik at jeg slapp det. Men jeg sto opp og gjorde dem klare, og selv klarte jeg ikke sove mer. Tok en dusj og passerte meg selv godt opp i sofaen for å vente på "one born every minute" Da disse forsiktige takene fortsatte å komme med 5 min mellomrom fant jeg ut at jeg skulle ringe føden og høre hvor tidlig jeg evt skulle komme inn, i og med at jeg sikkert skulle overvåkes mtp hjertet. Gyn hadde sagt til meg at kunne ringe inn når det var ca 10 min mellom riene, eller hvis vannet gikk.

 

Føden ba meg komme inn for en sjekk. Jeg ringte mannen som var dratt på jobb, men han hadde ikke vært hjemme før om 45 min og deretter er det 30 min til sykehuset. Og så hadde jeg ikke noe lyst til å hale ham hjem fra jobb bare for å bli sendt hjem igjen. Jeg foreslo at jeg dro inn selv og at jeg skulle ringe og informere etterhvert. Satte meg i bilen og fulgte med på klokka, fremdeles 4-5 min mellom.

 

Inne på føden kl 10, og ctg viste at baby hadde det bra, men ga ikke utslag på rier. Nei nei tenkte jeg, så var det vel falsk alarm da. Jordmor kjente etter og kunne konstantere 3 cm åpning. Blodtrykket var altfor høyt, 160/110, så jeg fikk ikke dra hjem. De ville få ned trykket først, og så trolig sette meg igang med å ta vannet neste dag. Avtalte med mannen at jeg skulle ringe hvis noe skjedde, men i 14-tiden kom han tuslende, hadde ikke hode til å konsentrere seg om jobben likevel

 

Kl 15 ble vi flyttet til obs posten for gravide. Ctg der viste regelmessige rier og pga hyppigheten sjekket jordmor åpning og den var 4 cm. Så da var det ned igjen da, tilbake på føden kl 16.

 

Nå begynte riene å kjennes godt. Etterhvert dalte babyens hjerterytme under riene og jordmor måtte ta vannet for å sette en elektrode på hodet hans. Dette var en gang mellom kl 17 og 18, husker ikke helt. Det var AU!! To forsøk før den var på plass. Vannet var misfarget. Men nå ble riene heftigere ganske kjapt, kjente hvordan det reiv nedover. Lystgassen var ikke noe å skryte av, fikk bare 30% og det hadde minimal effekt. Eneste fordelen var at jeg hadde maska å klamre meg til. Jeg kjente hvordan babyen skle nedover i bekkenet og begynte å få trang til å trykke. Da tok de fra meg lystgassen og jeg hadde lyst å spytte på dem (hehe) Det var sinnsykt mye verre enn jeg husket, var sikker på at musa og endetarmen og alt skulle sprenges i filler. Jeg fikk kjenne på babyens hode i åpningen, og på neste ri kom hele gutten. Elleve minutter med trykking. Fikk han opp på magen og var så lettet over at det var over. For første gang tenkte jeg at dette vet jeg ikke om jeg klarer en gang til.

 

Gutten sleit litt med pusten og de tok ham med ut. La ham i kuvøse og skulle ta ham med til barneavd. Mye frem og tilbake, men etterhvert kom han seg og de droppet barneavd. Vi ventet og ventet på at de skulle veie og måle knøttet, mannen syntes han var svær og tippet 4,5 kg. Jeg tippet under 3,5 kg. Etter to lange timer fikk vi svaret: 3265 gram (4,5 kg du liksom) og 51 cm lang. 35 i hattestørrelse Ingen sting denne gangen, bare to "katteklor"

 

Lykke til dere siste

[Portishe]

Så herlig å være ferdig!!

Her er det 4. dagen på overtid.. Det eneste som er nytt på denne kanten er at jeg har fått skikkelig vondt i halsen, tett i nesa og vondt i hodet... Jippi....

Føler meg virkelig klar for fødsel nå.. Ikke!!

[Ønsker3gull]

Ja nå koser vi oss, hun suger og virker som hun får i seg litt mat. Melka har ikke kommet skikkelig igang, men det kommer nok. Nå er det bare å nyte tiden fremover, men verdens søteste vesen.

Ahh... endeliiiig var det din tur Junimage!  Gratulerer massevis! hehe.. jeg har ventet veldig på at både du og flere andre "etterpåslengere" skulle føde nå. Utrolig artig å lese historiene deres!

 

Gratulerer til alle andre som endelig har fått nurkene utenfor magen!  Kos dere! Nå endelig har ting begynt å sette seg litt her hjemme. Nå er vårt Lillegull litt over tre uker. Det tar jammen litt tid å få rutiner på plass, tryggheten og vissheten om at det en gjør er riktig, både med babyen, seg selv og alle andre familiemedlemmer. For det er ikke til å komme unna... det er veldig spesielt å bli mor.. om det er for første, andre eller for min del.. tredje gang! Ting må sette seg uansett

 

Kos dere alle med sommer, sol og baby   Jeg beveger meg nok sakte men sikkert ut fra BIM, ivertfall fra enkelte tråder. Men takk for tiden her inne, for mange gode skravlingser  gode tips, støtte, råd og vink. Godt det finnes så masse kvinnfolk med hjerte for hverandre!!

Klemmer sendes herfra

[Gjest Totoaa]

siste dag i juni da dere! Kanskje de siste kommer i kveld?

[Kanelbulle]

siste dag i juni da dere! Kanskje de siste kommer i kveld?

 

Hehe, nei, det har jeg dessverre liten tro på for min del... Og har han ventet til fire dager over termin så får han godt vente til over midnatt slik at vi får de to ekstra ukene perm!

[skinflash1]

Min har nok ikke tenkt seg ut enda han heller! Kanskje får mannen min dele bursdagen sin den 2 juli? En dag på overtid nå. Gratulerer så mye til dere som har født de siste dagene!

[Gjest Helle_Høygir]

Gratulerer så mye Junimage og Bumblebee!

 

Håper dere andre får disse 2 ukene ekstra med permisjon; det er jo bare knappe 3 timer igjen nå

[Junimage]

Ja nå unnes dere siste å få disse små skapningene ut og to uker ekstra permisjon

 

Vi håper på å kunne reise hjem imorra, alt virker greit med oss begge

 

Takk for gode samtaler ønsker3gull, lykke til videre med alt

[Junimage]

Og portishe: God bedring kanskje det er kroppen som gjør seg klar, aldri godt å si

[Håpehåper]

Gratulerer til alle som har født!

Jenta vår kom til verden på termindatoen, 29.juni. 3650 kg og 51 cm. Det var en lang og smertefull fødsel, hadde ingen smertestillende bortsett fra badekar. Gleden og lettelsen var stor da alt var over, og nå koser vi oss masse på barsel. Alt er bra med veslejenta, og vi syns selvfølgelig hun er verdens vakreste skapning ;-)

 

Masse lykke til, dere som ennå ikke har født!

[Gjest Helle_Høygir]

Gratulerer HåpeHåper!!!

[Junimage]

Gratulerer håperhåper, vi fikk samme dag vi da. Og brukte badekar begge to

 

Vi venter på pappa og storebror som skal hente oss vi nå, skal veie før vi skal hjem bare. Skal bli godt å sove i egen seng, og slippe alle lydene på natta

[2010 Mammaen]

Gratulerer Junimage og håpehåper   Kose dere med de søte små nurkene! Tiden flyr bare avgårde. Mitt nurk er allerede 5 uker og har vokst ut av de minste klærne allerede.

 

 

Lykke til hjemme Junimage Fantastisk å komme hjem etter noen netter på barsel - støtter den med lyder! Helt umulig å sove!