Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #126 Skrevet 3. januar 2013 Jeg synes faktisk du har tatt feil valg her. Tenk på barna dine! De burde slippe å bli skilsmisse barn fordi du ikke kan tilgi. Jeg har 3 barn med min mann. Jeg var utro i to år før jeg ble gravid med elskeren min. Jeg fortalte det til mannen min, han valgte å tilgi meg for oss og barnas beste. I dag er dette barnet 4 år å min mann elsker han som han skulle vært hans. Han har såkalt også samvær med pappan sin. Vi har det bedre enn noensinne sammen etter dette, pluss at vi fikk ett herlig barn. Tenk deg om, og sett barna sitt behov før ditt eget mener nå jeg! Anonym poster: f10b198f07869c8dae13a1dc72212c3b
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 3. januar 2013 #127 Skrevet 3. januar 2013 Jeg synes faktisk du har tatt feil valg her. Tenk på barna dine! De burde slippe å bli skilsmisse barn fordi du ikke kan tilgi. Jeg har 3 barn med min mann. Jeg var utro i to år før jeg ble gravid med elskeren min. Jeg fortalte det til mannen min, han valgte å tilgi meg for oss og barnas beste. I dag er dette barnet 4 år å min mann elsker han som han skulle vært hans. Han har såkalt også samvær med pappan sin. Vi har det bedre enn noensinne sammen etter dette, pluss at vi fikk ett herlig barn. Tenk deg om, og sett barna sitt behov før ditt eget mener nå jeg! Anonym poster: f10b198f07869c8dae13a1dc72212c3b Nå har ikke alle samme evne til å "overse" et så grovt tramp på tillitten, flott for dere at dere klarte dere gjennom dette. Men om HI ikke klarer å forholde seg til det i det heletatt, tror du virkerlig ungene har det bedre om de holder sammen? En mor som ikke klarer å snakke med sin mann i flere år, som konstant gråter, kanskje slenger ut beskyldninger så fort han er ute av døren. Når de blir eldre, får de med seg det som hender, en far som bruker "du valgte meg som jeg er" om han blir tatt for utroskap igjen osv osv.. Her er saken at fartil barna ikke elsker HI lenger, han har valgt sin elskerinne, og HI er den som ikke bare er blitt bedratt på det groveste, men har sittet igjen med viten om at han reiste for å trøste sin ELSKERINNE, etter det hele kom frem i lyset! Greit man skal se ungenes behov først, men ikke om det går ut over egen livs kvalitet!
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #128 Skrevet 3. januar 2013 Han elsker meg jo ikke? Er veldig tvil, innrømmer det. Han er ikke en angrende mann. Dro rett til henne for å få trøst. Jeg satt alene med våre barn, og en i magen. Nå er han i tvil, vil ikke miste familie. Han elsker meg ikke, men vil bli på tross av. Han ber ikke om å bli tilgitt. Han regner vel med at jeg elsker han uansett, og at jeg bare bør glemme alt. Sannheten er at mange av dere har fått meg til å innse at jeg ikke et verdt et kjærlighetsløst ekteskap. Han venter barn med en annen, og jeg som er kona venter barn nr 3. Du som skrev at jeg hadde tatt feil valg muligens. Du ville jo tilbake til mannen din. Min mann elsker meg ikke, men vil bli allikevel. Nei, nok er nok. Han bør bli hos henne og barnet, slik at jeg bør slippe å forholde meg til både henne og barnet med tanke på samvær osv. Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0
Nissefisen Skrevet 3. januar 2013 #129 Skrevet 3. januar 2013 Jeg er sikker på at du vil få det mye bedre uten! Han trenger ikke vite at du elsker han, hev deg over det så godt det lar seg gjøre. Du kommer til å bli utslitt i hodet ditt med tanke på deres barn og hans barn med elskerinnen. Han har gjort ett stort svik! Dette klarer du Klem igjen
Gjest @---;- Skrevet 3. januar 2013 #130 Skrevet 3. januar 2013 Hei. Jeg forstår dilemmaet ditt og synest det høres ut som en veldig fornuftig beslutning du har kommet frem til. Håper bare du klarer å stå for den. Når det gjelder mannen din, og hans plutselige endringer ift hvem han ønsker å bli hos, så er nok sjansen stor for at det er en beslutning han ikke har tatt helt selv. Mulig den andre damen han nå valgt å tuppe han på hue og ræva ut. At han dermed plutselig står på fullstendig bar bakke. I et desperat forsøk på å unngå dette, kommer nå krypende tilbake til deg. Forsikr deg om at dette ikke er tilfelle før du endrer mening og tar han i hus igjen. Uansett så ønsker jeg deg all verden med lykke og varme tanker. Dette er ikke noe noen fortener å oppleve...
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #131 Skrevet 3. januar 2013 Takk <3 Jeg har roet meg med at jeg skal greie meg alene. Vil være en god mamma. Ikke en som bærer på bitterhet og sorg. Det preger jo ikke bare meg, men de rundt meg. Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2013 #132 Skrevet 3. januar 2013 Hvorfor skylder dere på MANNFOLKA at det er de som er dumme og ubruklige... Hva med hu han har vært utro med da... Hu er da enda mere dust. . Anonym poster: 3215cbdc5ed175b5d755be53ae6404d5 Det er vel mannen som har et forhold til henne og ikke den han er utro med. Bare mannen sin skyld. Anonym poster: 73d78140d1da73a82fe81b1f0944e9f6
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #133 Skrevet 4. januar 2013 Nå som du har bestemt deg. Pakk tingene hans. Sett de på trappen og send han melding om at han bør hente dem. I morgen ringer du låssmed for å bytte lås. Anonym poster: 5b926775696cd34b50ebe5f1ec1f50ea
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #134 Skrevet 4. januar 2013 Hei Hi Selv om det har vært en del troll innlegg her, så håper jeg du overser dem. Håper alikevell du holder oss oppdatert. Tenker så mye på deg. Skulle gjerne ha fille ristet den mannen din litt, snakk om å være likegyldig for dine følelser når han drar og trøster den andre kvinnen. Håper du får god støtte av venner når din mor og far ikke gjør det. Kjempe stor klem. Anonym poster: 5b926775696cd34b50ebe5f1ec1f50ea
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 4. januar 2013 #135 Skrevet 4. januar 2013 Jeg kjenner deg ikke, men likevel; fy f'n for en kvinne du er HI!!! Her har du møtt det største sviket du kunne, du har gått gjennom et helvete.. Men du har (med et lite utbrudd) klart å tenke ut hva som er det beste for deg og ungene slik det er nå, hva enn andre sier: dette står det respekt av! Ønsker deg all lykke fremover, husk; nå starter et nytt kapittel for deg og ungene <3 Klem til deg
Heeii123 Skrevet 4. januar 2013 #136 Skrevet 4. januar 2013 Jeg synes faktisk du har tatt feil valg her. Tenk på barna dine! De burde slippe å bli skilsmisse barn fordi du ikke kan tilgi. Jeg har 3 barn med min mann. Jeg var utro i to år før jeg ble gravid med elskeren min. Jeg fortalte det til mannen min, han valgte å tilgi meg for oss og barnas beste. I dag er dette barnet 4 år å min mann elsker han som han skulle vært hans. Han har såkalt også samvær med pappan sin. Vi har det bedre enn noensinne sammen etter dette, pluss at vi fikk ett herlig barn. Tenk deg om, og sett barna sitt behov før ditt eget mener nå jeg! Anonym poster: f10b198f07869c8dae13a1dc72212c3b om du var utro, så var vel kanskje mannen din ikke den rette? Eller var det bare deilig for deg å være med en annen,mens mannen din hadde ett lykkelig ekteskap ? Kjempe fint at dere kom dere igjennom det, og at barna er glade. Men av egen erfaring, et forholdet total ødelagt etter utroskap , og da et det bedre å gå fra hverandre,slik at barna kan vokse opp med to lykkelige foreldre ,enn å bo sammen med de,hvor kanskje den ene forakter den andre pga utroskap. Godt alle er forskjellig:) lykke til HI
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #137 Skrevet 4. januar 2013 Takk fine jenter! Mannen min er helt på hugget nå. Ringt meg i natt og gråter. Han ringte fra et hotell, så jeg tror mange av dere har rett. Mulig hun andre har kastet han ut? Jeg har ikke sovet et sekund i natt. Tenker og tenker. Men faller på at jeg ikke orker å ha han i livet lenger. Han er ikke den jeg elsket lenger. Er jeg kald? Burde jeg tatt en prat med han igjen? Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0
Fomle84 Skrevet 4. januar 2013 #138 Skrevet 4. januar 2013 Nei du er ikke kald. Tror du får det bedre alene med barna uten ham. Hadde aldri i livet tatt ham tilbake. Er han som er kald og går bak ryggen på andre.. Stå på! Dette klarer du : )
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 4. januar 2013 #139 Skrevet 4. januar 2013 Elskerinnen har vel innsett at siden han fant det så lett å gå ifra deg, så kan det samme hende henne.. Er jo noe som heter seg "en gang utro, alltid utro".. Den teller ikke slik at alle som er utro, vil være det igjen.. Men at de som har vært utro, har anlegg for å gjøre det samme igjen, med andre ord, det er risikofyllt å skulle starte/gjennoppta et liv med noen som har vært utro. Du er ikke kald her HI, han har vært dum og naiv, trodde han kunne få i pose og sekk, og nå har nok både posen og sekken raknet, og han sitter igjen alene, med 4 barnebidrag som skal betales med tiden. Han får skylde seg selv, for dette er ikke din feil at har hendt han!
Iiiiik Skrevet 4. januar 2013 #140 Skrevet 4. januar 2013 Gi det i hvert fall tid og la ham bevise at han virkelig vil ha deg. Be ham om å holde seg unna i et par uker og ta deretter stilling til om dere skal gå i parterapi for å se om dere kan legge dette bak dere. Jeg tror at pausen vil vise deg at han ikke er den du vil ha, jeg tror kanskje heller ikke at han er villig til å gjøre innsatsen som kreves.
mammakatten Skrevet 4. januar 2013 #141 Skrevet 4. januar 2013 Tenk på deg selv og barna, for han fortjener ingenting. Hvis han kunne gå så lett nå hva med neste gang han finner en ny dame som han får positiv respons fra.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #142 Skrevet 4. januar 2013 Jeg ble nesten litt nysgjerrig på hva den andre damen tenker om dagen. Og hva mannen din har sakt til henne. Synes du er sterk jeg Hi. Føler med deg Anonym poster: 5b926775696cd34b50ebe5f1ec1f50ea
Clue Skrevet 4. januar 2013 #143 Skrevet 4. januar 2013 Kopierer inn et innlegg jeg skrev til en annen for noen minutter siden. Tenkte også på deg HI da jeg skrev det. Din mann har jo ikke bare vært utro etter at du ble gravid med barnet han maste om å få, men han har også gjort elskerinnen gravid. Han har hatt sex uten prevensjon!!??? Med fare for å komme hjem til deg med kjønnssykdommer og at hun ble gravid....ja, hun ble jo det siste. Det finnes ikke noe mer råttent enn å forlate sin gravide dame! Da tenker jeg særlig på menn som har vært i forholdet i flere år, og som også ønsket barnet. Plutselig kan de bare stikke, og forlate alt, nesten helt uten varsel. Sånne menn klarer man seg bedre uten. Jeg hadde ALDRI tilgitt eller tatt tilbake en mann som bestemte seg for å gå fra meg mens jeg var gravid. Og dette med utroskap. Kan ikke en mann holde seg unna andre damer i en sånn situasjon? MÅ de tenke kun på seg selv??? En dame er aldri så sårbar som når hun er gravid. Full av tanker, planer og drømmer for framtida, samt svangerskapsplager, hormoner osv osv. Går det ikke an å ha litt omtanke, og være ved damen sin side i det minste i disse 9 mnd-1 år til hun har kommet seg på beina igjen?? Nå er jo de fleste menn gode partnere, som ikke gjør sånt mot sin kjære. Men de som faktisk gjør det, evner de ikke å tenke, samt ha litt omtanke? Du HI, blir sittende der med en baby og to barn til. Det blir jo mye for deg rent praktisk, samt at du skal takle bruddet i tillegg. Du har all min medfølelse! Hvis du velger å ta han tilbake må du forholde deg til at mannen skal ha kontakt med elskerinnen framover i forbindelse med barnet, samt at barnet skal ha samvær med han. DU må forholde deg til dette, samt at han sier at han ikke elsker deg lenger. Du har fått livet ditt snudd på hodet, og det vil ta tid før du tar det innover deg. Nå er du i sjokk, og samtidig må du ta en avgjørelse om du skal ta han tilbake eller ikke. Vent med det. La han være der ute et sted, samme hvor, til du har landet igjen, har fått tenke gjennom dette, og vet hva du vil. Ikke la han flytte inn igjen NÅ. For det første gjør du det for lett for han, og for det andre bør man ikke ta noen avgjørelser når man enda er i sjokk. Forøvrig holder jeg med deg i at han kan seile sin egen sjø, og at du i framtida får det bedre uten han. Men det er lett å vingle i slike avgjørelser når det enda er så ferskt, og du ikke har hatt tid til å fordøye det som har skjedd.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #144 Skrevet 4. januar 2013 Hei HI, jeg tror nok at mye av grunnen til at du nå kanskje synes du er slem er fordi nå fikk du sjansen til å si nei til han. Det er rart med det, men man blir gjerne utrolig såret/skuffet/trøstesløs om man blir dumpet, får man derimot sjansen til å kunne gjøre det selv er følelsen mye bedre. Du kan på sett og vis kunne gå derfra med hevet hode. Det er ikke hans familie som har en finger med i spillet da? At de forsøker å tvinge han tilbake? Anonym poster: ae951f32b7dbd7b3417550eb9392da86
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 4. januar 2013 #145 Skrevet 4. januar 2013 Signerer Clue! Ikke tro for et øyeblikk at du er kald, kynisk eller egoistisk om du ikke tar han inn i varmen igjen, hi. Det vil aldri være din feil at familien gikk i oppløsning. Dette er ene og alene hans verk! Dette kommer til å gå kjempefint, hi! Valget er tatt, nå vet du hva du har å jobbe ut ifra. Bare ta en dag av gangen, et skritt av gangen. Bruk nettverket ditt for alt det er verdt! Og om dere finner sammen igjen i framtiden? Hvem vet? Men akkurat nå må du ta vare på deg selv og barna. Har ikke mye annet å si enn at JEG ER STOLT AV DEG!
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #146 Skrevet 4. januar 2013 Takker for gode svar <3 Jeg begynner å kjenne meg selv igjen om dere skjønner? Jeg NEKTER å bli tråkket på. Løyet for. Han har såret meg. VELDIG. Han har ikke vist stor anger, mer at han synes synd på seg selv. Lei seg fordi han har blitt avslørt. Tanken på å bli alene etter så mange år som gift er skremmende. 3 barn snart, og alenemor! Hvordan skal jeg forsørge barna osv. Bosted. Mamma og pappa støtter meg ikke. Oppdratt til å bite tenna sammen. Bare å svelge sviket og smile pent til alle rundt seg. Jeg er ikke slik. Jeg viser følelser, svakheter og styrker. Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #147 Skrevet 4. januar 2013 Vel her har du litt lesestoff: http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/141678413-div-info-om-st%c3%b8nader-for-aleneforeldre-hold-oppe/ Dette klarer du. Anonym poster: ae951f32b7dbd7b3417550eb9392da86
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #148 Skrevet 4. januar 2013 Bra! La han gråte så mye han vil. Han har redd sin seng, nå må han ligge i den. Jeg har troa på at det ordner seg for deg! Men bruk nettverket ditt og hjelpeinstanser. Det er ingen svakhet å søke hjelp! Heller en styrke! Du må ikke klare alt alene. Anonym poster: ec8a2aaadcfbae37380477d07e6887d3
Clue Skrevet 4. januar 2013 #149 Skrevet 4. januar 2013 Takker for gode svar <3 Jeg begynner å kjenne meg selv igjen om dere skjønner? Jeg NEKTER å bli tråkket på. Løyet for. Han har såret meg. VELDIG. Han har ikke vist stor anger, mer at han synes synd på seg selv. Lei seg fordi han har blitt avslørt. Tanken på å bli alene etter så mange år som gift er skremmende. 3 barn snart, og alenemor! Hvordan skal jeg forsørge barna osv. Bosted. Mamma og pappa støtter meg ikke. Oppdratt til å bite tenna sammen. Bare å svelge sviket og smile pent til alle rundt seg. Jeg er ikke slik. Jeg viser følelser, svakheter og styrker. Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0 Det går bra! Du får barnebidrag for 3, pluss evt overgangsstønad, pluss evt bostøtte, tilskudd til barnepass osv osv. Kanskje du får bedre økonomi alene enn sammen med han. Hvordan er det med boligen deres? Leier eller eier dere?
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2013 #150 Skrevet 4. januar 2013 Takk for info:) Vi har akkurat kjøpt hos hus. Bra timing å være utro! Vi har kun bodd her i 3 mnd, så han var utro mens vi var på visninger og kjøpte. Fatter ikke hvordan han klarer å gjøre slikt. Hvorfor ikke trekke seg ut før vi tar et så stort valg??!!! Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå