Mannen min har vært utro :-/

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Han virker nesten som en slik mann som er besatt på å produsere barn, det finnes en del av dem desverre, om de så er i fast forhold, så kan de lett finne på å få barn med andre om muligheten er der.

 

Eneste jeg kan si:

Får så vondt på dine veier, aner nok ikke hvordan jeg hadde taklet det, ofr jeg har ikke opplevd dette, men slik jeg tenker nå, er at jeg ville nok kastet han ut, om han velger å dra til elskerinna si for å trøste henne midt i alt, så har han vel egentlig valgt for dere.. Så hvorfor skal du måtte sitte å bite tennene sammen og holde det ut?

Greit, jula har vært fin, og han sa han elsket deg, men når alt kommer til alt, så valgte han å gi henne støtte, når du opplever ditt verste mareritt, en slik mann kunne jeg aldri respektert igjen

 

Barnet i magen din er uskyldig, h*n kan ikke noe for at din mann har vært utro og venter et "kjærlighetsbarn" med en annen kvinne.. Kontakt helsestasjonen, legen eller Amathea (?) og få noen å snakke med, så du ikke handler ene og alene ut fra følelsene du sitter med nå.

Har du gledet deg over svangerskapet før du fikk vite om dette? I såfall tror jeg du vil angre at du gir han full omsorg eller adopterer bort barnet.

[Anonym bruker]

Har vel sett fram til å få henne. Har 2 gutter fra før, så litt stas med ei jente. Men vet ikke. Kanskje underbevisstheten har skjønt noe, for har ikke helt klart å knytte meg til barnet. Jeg tenker at " de to" skal få to unger rett i fanget. Da kan hun gå de siste ukene av sitt svangerskap, med en nyfødt baby i hus. Blir vel kanskje ikke så stas da. Han er en god pappa,så er sikker på at den lille får det fint hos han. Lilja skal jenta i magen hete. Jeg vil bare føde, så starte et nytt liv med guttene og meg.

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

[Anonym bruker]

Har vel sett fram til å få henne. Har 2 gutter fra før, så litt stas med ei jente. Men vet ikke. Kanskje underbevisstheten har skjønt noe, for har ikke helt klart å knytte meg til barnet. Jeg tenker at " de to" skal få to unger rett i fanget. Da kan hun gå de siste ukene av sitt svangerskap, med en nyfødt baby i hus. Blir vel kanskje ikke så stas da. Han er en god pappa,så er sikker på at den lille får det fint hos han. Lilja skal jenta i magen hete. Jeg vil bare føde, så starte et nytt liv med guttene og meg.

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

 

Jaja da var det altså bare trolling? Hadde dette vært sant så hadde du vært uslere enn både mannen og elskerinna tilsammen!

 

Anonym poster: 0822e3de86655b1460d6aa3d6ac57df1

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Har vel sett fram til å få henne. Har 2 gutter fra før, så litt stas med ei jente. Men vet ikke. Kanskje underbevisstheten har skjønt noe, for har ikke helt klart å knytte meg til barnet. Jeg tenker at " de to" skal få to unger rett i fanget. Da kan hun gå de siste ukene av sitt svangerskap, med en nyfødt baby i hus. Blir vel kanskje ikke så stas da. Han er en god pappa,så er sikker på at den lille får det fint hos han. Lilja skal jenta i magen hete. Jeg vil bare føde, så starte et nytt liv med guttene og meg.

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

 

Men da straffer du UNGEN, ikke de to.. Det er hele poenget mitt her, du vleger å straffe et ufødt barn, som du har bært frem, som du har vært enig om å få, fordi faren hennes forrådte deg mens du gikk med henne.. Den vil falle tilbake mot deg, for de to sønnene dine har rett på å møte faren sin, og tror du ikke hun med årene vil starte å lure hvorfor brødrene hennes får være hos deg, mens du straffer henne med å ikke vil vite av henne engang?

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Tror ikke du skal ta en slik avgjørelse i den tilstanden du er i nå, hi!

 

Å adoptere bort barnet burde faktisk ikke være et tema engang! Og å gi dem full omsorg for barnet, er det ment som straff for dem?

 

Akkurat nå tenker du ikke rasjonelt, så jeg vil råde deg, som mange andre har gjort, til å snakke med fagpersonell her. Om du går inn i en depresjon, så må du få hjelp, hi. Barnet er 100% uskyldig oppi alt dette. Og helt ærlig så tror jeg ikke du kunne klart å gjennomføre en adopsjon.

 

Det er akkurat nå det stormer som verst, men TRO MEG; DET BLIR BEDRE! Hva tror du skjer den dagen du har kommet over sviket hans (ihvertfall til det punktet at du klarer å leve med det), tror du du da bare kan hente et bortadoptert barn hjem igjen?

 

Nei hi, du må gi deg selv tid til å sørge, kjefte og rase før du kan ta noen som helst standpunkt til dette.

[Anonym bruker]

Hvorfor skylder dere på MANNFOLKA at det er de som er dumme og ubruklige... Hva med hu han har vært utro med da... Hu er da enda mere dust. .

 

Anonym poster: 3215cbdc5ed175b5d755be53ae6404d5

 

Er overhode ikke enig med deg. Man kan mene hva man vil om dem andre kvinnen, men det er da faen meg mannens ansvar å holde seg trofast!!

 

Anonym poster: 7a1160c0f5159aa8268bb26cd8fc923d

[Anonym bruker]

Er ikke trolling. Fordi jeg skriver noe som ikke andre er enig i, så er det trolling? Jeg innser vel at jeg er i totalt sjokk. Jeg tenker alle mulige tanker nå. Vet av erfaring at ting vil bli bedre med tiden. Er bare så trist. Vil bare rømme fra alt. Vet innerst inne at jeg ikke vil klare å forlate Vilja, men akkurat nå ser det ut som eneste løsning. Mannen min kommer hjem snart. Vet ikke hvordan jeg vil takle å se han. Hva skal jeg si. Har ikke dusjet på noen dager. Ikke sovet. Null sminke. Skulle ønske jeg hadde klart å åpne døra med et smil. Stylet og fresh. Orker bare ikke

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

[Anonym bruker]

Er ikke trolling. Fordi jeg skriver noe som ikke andre er enig i, så er det trolling? Jeg innser vel at jeg er i totalt sjokk. Jeg tenker alle mulige tanker nå. Vet av erfaring at ting vil bli bedre med tiden. Er bare så trist. Vil bare rømme fra alt. Vet innerst inne at jeg ikke vil klare å forlate Vilja, men akkurat nå ser det ut som eneste løsning. Mannen min kommer hjem snart. Vet ikke hvordan jeg vil takle å se han. Hva skal jeg si. Har ikke dusjet på noen dager. Ikke sovet. Null sminke. Skulle ønske jeg hadde klart å åpne døra med et smil. Stylet og fresh. Orker bare ikke

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

 

Altså Vilja og ikke Lilja som i forrige innlegg?

 

Anonym poster: bc00565162ee97599be9bc802676cf98

[Anonym bruker]

Lilja eller Vilja?

 

Anonym poster: 513dd5abf44ffc10efe90c0ae8f30613

[Anonym bruker]

Dette er tull!!

 

Anonym poster: bc00565162ee97599be9bc802676cf98

[Gjest UndrendeUllteppe]

Tror du virkelig jenta di får det bra hos en stemor som garantert ikke ønsker henne, som sikkert har mer enn nok med sin egen fødsel og sitt eget spedbarn?

 

Skal du virkelig gi opp ditt eget barn for å straffe disse to? Hvem straffer du mest i det lange løp? Deg? Guttene dine? Datteren din?

 

Hvis du virkelig tenker slik, tror jeg du bør oppsøke lege og få snakke med en profesjonell, for jeg tror du er i sjokktilstand. Forståelig nok.

[Anonym bruker]

Lilja. Skrev feil. Det er helt utrolig at dere er ute etter å ta noen for å trolle, så fort noen gjør et lite feiltrinn. Har ikke energi til å forsvare meg. Tro hva dere vil. Jeg ser at jeg ikke tenker rasjonelt nå. Vet at Vilja ikke fortjener dette. Vet at jeg vil klare dette. Må bare få litt pusterom. Takk for alle støttende ord. Innser at jeg trenger profesjonell hjelp.

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

[Anonym bruker]

Lilja. Kanskje det blir Vilja, siden jeg skriver det.

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Si ifra til mannen din at du trenger tid uten noe mas eller hoverering fra han, dette er noe du selv trenger tid for å klare å takle,om han velger henne så får han komme seg ut av huset fortløpende, om han vil bli, så får han gi deg all tid du trenger til å finne ut om du vil klare det eller ikke.

 

Kontakt legen din, forklar at du har gått på en psykisk knekk, og du trenger å snakke med en psykolog eller noe.. Gi deg selv den tiden du trenger for å komme deg ovenpå igjen etter dette.

[Anonym bruker]

Skal ta kontakt med fastlegen. Må få hjelp. Ser at jeg ikke klarer dette selv. Nå kommer mannen om 15 min. Send meg noen gode tanker vær så snill.

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

[Anonym bruker]

Tusen takk fine jenter! Jeg tenker og tenker på hva jeg skal gjøre, og på hvilken måte. Vi har 2 barn sammen ( 8 og 4 år), og en på vei. Han ønsket seg nemlig en til??!!! Jeg var usikker, fordi jeg slet med bekkenløsning i svangerskapene. Ville gi han et barn til, og nå sitter jeg her da. Gravid ( med kraftig bekkenløsning!), og forlatt:-((( Mamma og pappa mener jeg skal bite tenna sammen, å bli værende. Men han elsker jo en annen?? Jeg får bare gråte alt ut, og håpe på en bedre dag i morgen. Gjett hvor mannen min er? Ja, hos henne. Han hadde det så tøft sa han. Og hun andre var utafor og gravid som han sa så fint. Her sitter jeg alene:-((

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

 

eller det viktigste:

Han vil faktisk ikke ha deg!

 

 

Anonym poster: 6f2333aa6d15fca9d31a551579b6c000

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Er ikke trolling. Fordi jeg skriver noe som ikke andre er enig i, så er det trolling? Jeg innser vel at jeg er i totalt sjokk. Jeg tenker alle mulige tanker nå. Vet av erfaring at ting vil bli bedre med tiden. Er bare så trist. Vil bare rømme fra alt. Vet innerst inne at jeg ikke vil klare å forlate Vilja, men akkurat nå ser det ut som eneste løsning. Mannen min kommer hjem snart. Vet ikke hvordan jeg vil takle å se han. Hva skal jeg si. Har ikke dusjet på noen dager. Ikke sovet. Null sminke. Skulle ønske jeg hadde klart å åpne døra med et smil. Stylet og fresh. Orker bare ikke

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

 

Det er tydelig at du er i sjokk, ja. Du tenker ikke klart i det hele tatt

 

Dette kan sikkert framstå litt brutalt sagt av meg, og jeg beklager det, men realiteten er at han ikke bare har vært utro (som du skriver i overskriften), men han ER faktisk utro ennå og har tydeligvis ikke tenkt å gå fra elskerinna med det første. Jeg ønsker å sette ting i perspektiv for deg, selv om sikkert er for knust til å ta inn over deg det jeg skriver, men

-Han forsvarer HENNE og drar til HENNE istedenfor å være hjemme hos deg å ordne opp.

-Han sier han elsker henne mer enn deg, og du bekymrer deg for at du ikke klarer å åpne døra nystylet og fresh med et smil klistret om munnen når denne utro jævelmannen din kommer hjem???

-I tillegg vurderer du å adoptere bort barnet eller kreve at de tar barnet 100%, du straffer et lite uskyldig barn for farens feiltrinn?

-Og ja, selv om han har vært din lengst, så er realiteten faktisk sånn at han ikke er bare din lenger. Han har valgt å dra inn en tredjepart i ekteskapet deres, og hvorfor i alle dager finner du deg i det?

-Dette er ikke en maktkamp mellom deg og elskerinna. Hvorfor ønsker du å sloss for en mann som behandler deg på denne måten, hi? Bare fordi han var din først?

-Kan du med hånda på hjertet si at du elsker denne mannen når du ser hva han er istand til å gjøre mot deg?

 

Jeg beklager de harde ordene mine, hi, mener ikke å virke ufølsom her. Men som jeg skrev tidligere så har jeg vært igjennom mye lignende, så jeg forstår følelsene dine. Men jeg har lagt det bak meg, er derfor jeg nå ser ting litt klarere.

 

Regner med dette bare er sjokket som snakker, men du burde virkelig oppsøke hjelp sånn at du får sortert tankene dine og få satt ting i perspektiv. Sånn du tenker, det er selvdestruktivt!

 

Det var også ei som ba deg tenke over en ting om du velger å bli hos mannen din, og det var at det andre barnet faktisk har krav på samvær med sin far. Barnet skal da bo hos dere innimellom. Er du virkelig klar til å ta på deg dette, du som ikke engang klarer å se gleden ved ditt eget barn akkurat nå?

 

Nei, hi, Tenk deg Nøye om!

 

Ønsker deg all verden av lykke, hi! Dette ordner seg på en eller annen måte, skal du se

[Anonym bruker]

Da har mannen min dratt igjen. Han sa at var veldig i tvil, med tanke på å bryte opp familien. Men, det var et men. Han elsker meg ikke på " den " måten lengre. Jeg samlet alt av styrke. Sa jeg ikke var villig til å være i noe som var dødt fra hans side. Han gråt over å se meg så utafor. Han ville være med under fødsel, noe jeg sa klart i fra at jeg ikke var interrisert i! Jeg vil klare dette. Dere har rett. Barnet skal ikke straffes for dette. Klarer heller ikke tanken på å ha barnet deres her hos meg. ( samvær) Får håpe de finner lykken sammen. Jeg vil bare lukke øynene, og få fred. Våkne opp når alt har roet seg.

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Da har mannen min dratt igjen. Han sa at var veldig i tvil, med tanke på å bryte opp familien. Men, det var et men. Han elsker meg ikke på " den " måten lengre. Jeg samlet alt av styrke. Sa jeg ikke var villig til å være i noe som var dødt fra hans side. Han gråt over å se meg så utafor. Han ville være med under fødsel, noe jeg sa klart i fra at jeg ikke var interrisert i! Jeg vil klare dette. Dere har rett. Barnet skal ikke straffes for dette. Klarer heller ikke tanken på å ha barnet deres her hos meg. ( samvær) Får håpe de finner lykken sammen. Jeg vil bare lukke øynene, og få fred. Våkne opp når alt har roet seg.

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

 

Huff, jeg skjønner dette er overveldende for deg akkurat nå

 

Men send meg gjerne PM om du trenger hjelp med tanker og følelser hi? Vi er mange som har vært i din/lignende situasjon som kan hjelpe deg litt i gang

[Versailles]

Har vel sett fram til å få henne. Har 2 gutter fra før, så litt stas med ei jente. Men vet ikke. Kanskje underbevisstheten har skjønt noe, for har ikke helt klart å knytte meg til barnet. Jeg tenker at " de to" skal få to unger rett i fanget. Da kan hun gå de siste ukene av sitt svangerskap, med en nyfødt baby i hus. Blir vel kanskje ikke så stas da. Han er en god pappa,så er sikker på at den lille får det fint hos han. Lilja skal jenta i magen hete. Jeg vil bare føde, så starte et nytt liv med guttene og meg. Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

Jaja da var det altså bare trolling? Hadde dette vært sant så hadde du vært uslere enn både mannen og elskerinna tilsammen! Anonym poster: 0822e3de86655b1460d6aa3d6ac57df1

 

Selvfølgelig er det trolling! Herregud så naive enkelte mennesker er her inne.

[Anonym bruker]

Hvorfor tror dere dette er trolling??!! Prøver bare å lette hjertet mitt. Mange har gitt meg verdifulle råd. Takk for det! Dere har hjulpet meg til å holde hodet over vannet.

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Har vel sett fram til å få henne. Har 2 gutter fra før, så litt stas med ei jente. Men vet ikke. Kanskje underbevisstheten har skjønt noe, for har ikke helt klart å knytte meg til barnet. Jeg tenker at " de to" skal få to unger rett i fanget. Da kan hun gå de siste ukene av sitt svangerskap, med en nyfødt baby i hus. Blir vel kanskje ikke så stas da. Han er en god pappa,så er sikker på at den lille får det fint hos han. Lilja skal jenta i magen hete. Jeg vil bare føde, så starte et nytt liv med guttene og meg. Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

Jaja da var det altså bare trolling? Hadde dette vært sant så hadde du vært uslere enn både mannen og elskerinna tilsammen! Anonym poster: 0822e3de86655b1460d6aa3d6ac57df1

 

Selvfølgelig er det trolling! Herregud så naive enkelte mennesker er her inne.

 

En sjelden gang innimellom trollingen, så er det en sann historie, ville du taklet det, om du var langt nede, og slet, mens alle trodde det var trolling pga at "alle andre" troller om slikt?

Er bedre å ta slikt seriøst, og gi råd i vanskelige situasjoner, enn å la en enkel person måtte lide pga idioter her inne som må trolle om alt!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hurra for deg HI!

 

Stå på, du kommer til å klare dette, ikke la hans «dårlig samvittighetstårer» gjøre inntrykk på deg, det betyr ikke at han angrer. Han er jo ærlig i hvertfall, han elsker deg ikke lengre slik han gjorde, og du skal egentlig bare være glad for at han sier det rett ut. Det hadde vært mye vondere for deg om du vekslet mellom håp og sorg fordi han vinglet.

 

Men hva med de to barna dere har? Klarer du å ta deg av dem akkurat nå? Får du hjelp av noen?

Endret 3. januar 2013 av UndrendeUllteppe

[Anonym bruker]

Takk dere! Ungene gir meg håp. Det er takket være dem jeg klarer å komme gjennom dagen <3 Han eldste ser at jeg har det vondt, og at pappa er borte. Har bedt mannen min ta en prat med han senere i dag..

 

Anonym poster: 25da5865d4582ddb817a816ad69de3c0

[Anonym bruker]

Hei Hi,

 

Kan jo prøve å gi deg et lite smil oppe i all elendigheten, se for deg om 14 år når han skal forklare begge døttrene (får håpe at begge blir jenter) sine hvorfor de er født samme år og at de ikke skal tåle å være sammen med en som er utro......

 

Anonym poster: ae951f32b7dbd7b3417550eb9392da86