40+ og assistert befruktning.

[2barnsmor-2012♥♥?]

Hei Astra71! Her er svaret jeg fikk fra Ciconia:

 

"Vi laver assisted hatching. Vi mener ikke, at det skal laves med laser, men med det der hedder Tyrodes syre. Vores leder af laboratoriet har skrevet magisterafhandling vedrørende assisted hatching."

[Ønskebaby]

Tusen takk Rose!

 

Ja, spenningen fortsetter og tester fortsatt like positivt i dag, men det kommer ut en del gammel blødning, så jeg bør ikke ha noen forhåpninger til dette. Det ser ut til at hcg kan variere sterkt og som du selv har erfart, så er jo 60 på rugedag 16 lavt, men fullt mulig og det gikk jo bra! Jeg hadde 181 på rugedag 14 sist, men da ble det satt inn et tre dagers gammelt egg. Sist var egget to dager gammelt og som jeg skrev hcg på 47 på rugedag 14. Klinikken hadde erfart lavere tall og fortsatt gikk det bra.

 

Skal komme meg en tur til lege på mandag. Har ikke så veldig lyst til å gå slik i det uvisse så veldig lenge. Da er det bedre å kunne starte på ny frisk igjen. Jeg har aldri vært utsatt for blødninger i svangerskapene mine der det har gått fint, så jeg tror jeg vil bli rimelig "shaky" hvis dette ender med et svangerskap. Leste et sted at hver fjerde kvinne opplever blødninger i svangerskapet, gjerne tidlig, så det er jo ganske vanlig. Det som er mer uvanlig er vel slike store blødninger som jeg opplevde denne gangen. Da ender vel de fleste opp i sa.

 

Tiden vil vise! Fortsatt god helg!

Klem!!

[Astra71 - tvillingmor]

Tusen takk for informasjonen, 2barnsmor :-)

[Astra71 - tvillingmor]

Jeg krysser fingrene for deg, Ønskebaby! Både i dag og i morgen! Du får holde oss oppdaterte på utviklingen, hvis du føler for det. I dette tilfellet har jeg liksom troa helt til det motsatte er bevist

 

Klem

 

 

[Fru Olsen :)]

Hei Jenter!

Har ikke vært her inne siden før jul. Gikk litt nedenom og hjem med meg etter mitt aller siste forsøk. Hadde faktisk såååå stor tro på at det skulle lykkes, fordi jeg hadde så mange egg som ble godt befruktet. Vel...som jeg nevnte en gang for lenge siden, så fikk jeg satt inn to egg, MEN selvfølgelig så festet ingen av de seg. Midt oppi det hele ble min lille datter fryktelig sjuk (også hun et prøverørsbarn), og vi tilbragte flere døgn på sykehus. Etter at hun ble utskrevet gikk det i ett med jobb og hverdagsliv, til det plutselig en dag sa stopp! Jeg har i alle år trodd at prøverørsbehandlingen ikke berører meg så veldig mye, at jeg kan takle det opp på alle andre ting som skjer, men alle kan ta feil. En dag ville ikke kroppen mer!! Jeg fikk vondt i hele kroppen, fikk betennelser i sener, og endte tilslutt i en voldsom depresjon, noe jeg aldri har opplevd tidligere (og jeg har holdt på med prøverørs- til og fra i femten år). Per i dag er jeg sykemeldt og går på lykkepiller. Jeg kan ikke se for meg å gå på jobb i den nærmeste framtid, og er livredd for at legen min skal si at jeg må!! Jeg er ferdig med all prøverørsbehandling, og er utrolig lykkelig for min lille datter!! Jeg hadde aldri trodd at jeg tilslutt skulle reagere på denne måten, og selvfølgelig er det flere ting som spiller inn, men jeg er overbevist om at min måte å "takle" behandlingen på er totalt feil, og vil med dette si til alle andre slitere: Prøverørsbehandling påvirker deg, før eller siden. Ikke gjør samme feilen som meg, ikke tro at du er sterkere enn du er. Snakk om tingenes tilstand, og ta imot venners forsøk på å hjelpe deg. Når du lykkes er det som om du står på verdens tak, men når du ikke gjør det, og vet at du ser slutten på eventyret: DA trenger du virkelig andre!!! Lykke til, Kjære prøvere. Jeg ønsker dere alt godt, og håper at mitt innlegg ikke tar motet fra dere, men ispirerer dere til å dele erfaringer. God klem

[Fru Olsen :)]

Sorry: ikke "ispirerer", men inspirerer

[Astra71 - tvillingmor]

Kjære Fru Olsen!

 

Takk for et innlegg som skiller seg fra mye av det andre jeg leser her inne. Det var sterk kost, og en skikkelig tankevekker! Det gjør nesten fysisk vondt å lese det, kjenner jeg.. Veldig leit å høre at du er sykmeldt og at den lange tiden med forsøk har satt så kraftige spor. Samtidig kjennes innlegget ditt på én måte forløsende. Jeg tror det er mange av oss her inne som trekker det altfor langt før vi våger å lytte til kroppens signaler, og som holder maska til og med overfor nettvennene våre, selv om vi er anonyme. Det handler vel om at vi så gjerne vil lykkes, og at vi i en slags frykt for å miste den motivasjonen vi vet vi er avhengige av å ha for å holde ut, ikke tør å kjenne etter hvordan vi egentlig har det. Når vi utveksler skuffelser over manglende symptomer og negative resultater underveis, så skraper vi bare i overflaten. Jeg tror mange av oss fortrenger hva denne prosessen egentlig gjør med oss. Og kanskje blir vi ikke klar over det før kroppen sier skikkelig ifra. Vi leser til stadighet om folk her inne som klarer det på 11, 12 forsøk, og som anbefaler utholdenhet. Og jeg for min del tenker: 'Alt jeg behøver er ett forsøk til...'. Selv om jeg sa til meg selv før jeg begynte med dette at jeg ikke ville utsette meg selv for mer enn tre forsøk.

 

At prøvingen påvirker stressnivået i kroppen er godt dokumentert, og vel kjent for oss som har noen forsøk bak oss. Danske forskere har påvist at kvinner som gjennomgår ivf-behandling har samme stressnivå i kroppen som kvinner som har fått vite at de lider av en dødelig sykdom(!) Og når spenningsnivået i kroppen skrus opp, og holdes på et høyt nivå over lengre tid, så oppstår det før eller siden en kortslutning. Denne kortslutningen kan anta mange ulike former. Depresjon, akutt pustebesvær, en invalidiserende smell i ryggen.. For ett år siden fikk jeg en reaksjon, jeg også, om enn ikke like kraftig som din. Jeg hadde nylig hatt et forsøk der jeg fikk positiv test, men mistet like etter. Jeg skulle holde et viktig foredrag i jobbsammenheng. Jeg hadde i lengre tid kjent på kortpustethet og brystsmerter, samt visse andre tegn på utbrenthet. Jeg var bare nødt til å komme meg gjennom dette foredraget. Jeg jobbet dag og natt i forkant. Foredraget gikk veldig bra, men da jeg var ferdig med siste setning, så klarte jeg nesten ikke puste på grunn av et voldsomt press i brystet. Jeg kjente at jeg måtte ut, at jeg ikke klarte å være i jobblokalene ett minutt lenger. Dette sa jeg til sjefen min, og gikk. Jeg satt på en benk i byen resten av dagen. Jeg ringte legen min, og han sykemeldte meg på flekken. Jeg ble borte i en måned. Og gikk deretter rett inn i nytt forsøk som mislyktes, det også...

 

Og prøvingen fortsetter. Men jeg vet virkelig ikke hvor lenge jeg skal la det pågå. Man må sette visse grenser for seg selv, og det gjelder å kjenne kroppens og psykens signaler så godt at man skjønner når man skal kaste inn håndkleet.

 

Med dette gir jeg meg for i natt. Tusen takk for at du ville fortelle oss om dette. Alle her inne burde lese innlegget ditt, synes jeg. Det er viktig å snakke om disse tingene, og ikke bare overgå hverandre i optimisme. Jeg håper virkelig at du får ta det med ro framover og komme til hektene. Og at du får den tiden du trenger til å restituere deg. Det må være en selvfølge - hvis ikke må du love meg at du bytter lege!

 

Varm klem fra meg til deg

[Ønskebaby]

Tusen takk for at dere deler tanker, følelser og fornuft med oss andre prøvere her inne både til deg Fru Olsen og Astra71.

 

Jeg har ikke vanskelig for å sette meg inn i slike reaksjoner. Har så langt i prosessen hatt mange tunge stunder og er vel "heldig" som lar dette komme ut når det røyner på. Jeg er veldig åpen av meg og har mange rundt meg som støtter meg i prosessen samt en partner som viser mye empati. Samtidig kjenner jeg meg igjen i dette med å holde "kurs" for enhver pris og lete etter alt som kan gi motivasjon og tro videre. Har flere ganger uttrykt min fortvilelse over å skulle ivareta en krevende jobb oppi alt dette som vi har vært igjennom denne vinteren.

 

Ståa mi så langt er en hcg på 275 (tatt i går) og det tilsier jo at jeg bør legge fra meg alt håp. Den er alt for lav og jeg har fått time til lege kl. 3 i dag. Blør fortsatt og bør vel kanskje ha hjelp til å avslutte dette svangerskapet, slik at vi kommer videre.

 

Uansett jenter, ønsker dere alle det beste som fins og en fin og god vår, om dere ønsker å være prøvere eller ei. Jeg og min samboer har kun et ønske om ett felles barn, hverken mer eller mindre, og siden han ikke har barn fra før blir det nok litt mer prøving.

 

Klem!

 

 

[Ønskebaby]

Hei igjen!

 

Dommen fra legehold er å vente til neste mandag med ny hcg og ny ul på tirsdag. Så den som venter får se.......

 

Hadde håpet på et mer konkluderende svar i dag, da helst at vi avsluttet dette, siden jeg ikke har noen positiv følelse, men dengang ei. Det er ikke noe fasit på et svangerskap og det blir ikke utskrapning før vi kan konkludere 100% sikkert at det ikke er liv.

 

 

[Poten]

Uff det var kjedelig Ønskebaby, men da er det kansje håp da???

 

 

[Astra71 - tvillingmor]

Hei Ønskebaby,

 

Betyr ikke det at hcg-verdien din øker..? Er det ikke slik at så lenge den øker, så går det rette veien? Men du tenker kanskje på at den er for lav til at det kan være liv laga? Er det ikke veldig variabelt hvor høy denne verdien pleier å være på dette stadiet i et svangerskap? Jeg vet ikke så mye om det, må jeg innrømme, så jeg må bare spørre litt.

 

Skjønner godt at du ønsker deg en rask avklaring på dette. Ikke kjekt når det hales ut og man selv har en dårlig følelse. Men jeg ser jo en tendens her, som jeg har sagt tidligere -du har jo fått positiv test flere ganger nå, og det er et kjempegodt tegn! Dere VIL lykkes, slik at dere får det ene ønskebarnet deres, det er jeg sikker på :-) Og jeg sier det med god samvittighet, til tross for mitt noe dystrere innlegg like over her, da jeg vet at dere vil fortsette å prøve, uansett (det vil nok jeg også. Ihvertfall ett år til).

 

Jeg skal tenke på deg hele uka! Du kommer til å klare det om ikke lenge, husk det :-)

 

Klem fra meg

[Ønskebaby]

Tusen takk Astra71!

 

Som du og Poten antyder er det vel håp så lenge det er hcg stigning. Var inne på et nettside og la inn verdiene og fant ut at vi hadde hatt 80% stigning og laveste grense for et normalt utviklende svangerskap går på 60%. Hvis dette stemmer da.... Så da kan det være håp sånn sett. Blør fortsatt, men stort sett kun om natta og så kommer dette ut, da mest første tur på toalettet, og noe utover dagen.

 

Jeg deler den positive følelsen med deg Astra ang det å lykkes. Faktisk kom den følelsen før dette siste forsøket. Jeg hadde tenkt så mye att og frem at jeg en dag kjente at jeg måtte ta et valg for en positiv holdning og velge å tro det beste. Hvis ikke blir det vondt å stå i denne situasjonen. Håper og tror det samme for deg! Vi får stå samlet i det året som kommer og sende positive tanker til hverandre. :-))

 

Hvordan går det med deg i forsøket ditt?

 

Klem!!

[Astra71 - tvillingmor]

Hei igjen Ønskebaby!

 

Godt å høre at du har tatt et valg mht innstilling. Jeg er enig med deg - hvis man ikke tror at prosjektet kommer til å lykkes til slutt, så blir det uutholdelig å kjøre det løpet her. Jeg spurte legen min sist hvordan han vurderte sjansene mine, og da la han stor vekt på at jeg ble gravid for ett år siden. Han sa at det er et meget godt tegn, og at de fleste som har opplevd å bli gravid klarer det til slutt. Og du er jo så absolutt i den kategorien Hcg-stigning på 80% høres jo bra ut? Jeg krysser fingrene for at den sitter!

 

Når det gjelder meg, så har jeg også tro på at jeg skal lykkes etter hvert, men når jeg først er i gang med rugeperioden, så har jeg som regel litt vanskelig for å tro at det skal skje denne gangen...litt ironisk, men det kan vel forklares med at forsvarsmekanismene iverksettes når det nærmer seg det avgjørende øyeblikk. Men det skal sies at jeg har hatt et litt annet forløp denne gangen enn tidligere (men da kjenner jeg veldig godt etter, altså . Bl.a. har jeg ikke hatt menssmerter, men et press i livmorområdet som har vedvart fra rugedag 3, med noen mindre sammentrekninger på dag 4. Det kjennes nesten som det ligger en ball der inne, som beveger seg litt innimellom. Ved et par anledninger har det vært sånn at når jeg går, så føles det som noe vil presse seg vei ut mellom beina mine, slik at jeg føler jeg må knipe igjen og sette foten forsiktig i bakken. Så har jeg selvsagt de ømme brystene, men det har jeg jo hver gang, så det tells ikke Jeg er fullt klar over at Progestanen kan være årsaken til disse symptomene, eller hva jeg skal kalle det, så som vanlig er det vel ikke annet å gjøre enn å vente.

 

En ting jeg har merket denne gangen er at kroppen later til å ta til seg alt av Progestanen. Det kommer så godt som ingenting ut igjen, slik det har gjort ved tidligere forsøk. Vet ikke om det er et tegn på noe som helst, men det er ihvertfall noe som skiller seg fra tidligere.

 

Jeg skal teste neste onsdag, så det er ei hel uke til jeg får svaret...sukk. Men går det som det pleier, så får jeg mensen i god tid før testdagen. Jeg skal holde deg orientert :-)

 

Klem fra meg

 

 

har jeg ikke alltid like lett å være optimist på egne vegne sånn i hvert forsøk isolert, selv om jeg selvsagt satser på at det skal lykkes til slutt (en liten selvmotsigelse

[Astra71 - tvillingmor]

Oi, kom visst med noen linjer på slutten der som jeg ikke fikk slettet i farten :-)

[Poten]

Har vært på uttak i dag, 4 flotte egg ut så nå er det bare og se "hvor" flotte er!

[Rose69]

Gratulerer med 4 flotte egg,Poten :-) De neste timene er jammen nervepirrende.Da venter vi i spenning.Heier på eggene dine !!

 

Jeg har bestemt meg for å ta kort regime denne gangen.For 1.gang.Og prøve Menopur for 1.gang.R spent.

Så da legges sprayflaska tilbake i kjøleskapet :-) Hurra!

 

Har noen gått på kort regime før?

[Ønskebaby]

Hei jenter!

 

Flott med 4 egg Poten! Krysser fingrene for god kvalitet og befruktning på de alle!

 

Astra: Skjønner godt at du er i et vakum akkurat nå. På samme tid som du er inne i nå, bruker jeg å bli rimelig hormonell og negativ til hele forsøket (-ene). Begge gangene at jeg har testet positivt har jeg meget bestemt fortalt min kjære og mine nærmeste at nei, det gikk ikke denne gangen heller!! Ikke nok med det, men begge gangene har jeg ringt klinikken og sagt det samme samt planlagt neste forsøk!! Det er til å le av...:-)) Like etter har jeg jo nå to ganger opplevd at jeg jaggu har vært gravid alikevell, så da er det jo i grunnen ikke rart at jeg har blitt veldig hormonell heller da! Symptomene har vært helt ulike begge gangene. Nå sist kjente jeg minimalt til forsøket fysisk sett. Psyken får en smell hver gang, men heller ikke det var så veldig ille denne gangen. Jeg danner jo også et forsvar, og det ender med noen tårevåte runder før jeg kommer meg til hektene igjen. Siste forsøk var i grunnen ett fantastisk enkelt forsøk for min del. Første forsøk var værst. Da fikk jeg flest bivirkninger av all behandlingen. Disse to gangene jeg har fått positiv test har kroppen min tatt til seg nesten alt av Crinonen, så det kan være et godt tegn!! Håper virkelig det for din del og krysser fingrene!!

 

Rose: jeg har bare hatt korte regimer, så jeg vet lite om noe annet. De kaller det Soft ivf og jeg tror jeg er heldig som ikke har brukt spray slik jeg har skjønt det. Som jeg skriver ovenfor var siste forsøket spesielt varsomt mot min kropp til tross for at jeg da gikk på den høyeste dosen Puregon så langt. Det har ikke vært snakk om langt regime på klinikken jeg bruker.

 

Jeg måtte smugteste igjen i kveld og får fortsatt positiv test. Ellers kjenner jeg ingenting... lure, lure....

 

Ha en fin kveld!

[Rose69]

Så spennende , Ønskebaby :-)

Da jeg var gravid i 2006 kjente jeg ingenting.Nada.Zero.

Kunne ikke klage da.hehe.

Så ikke lur du,vennen :-)

[Astra71 - tvillingmor]

Tusen, tusen takk skal du ha, Ønskebaby! Det var akkurat slike ord jeg trengte å høre nå Det er en stor lettelse å lese at du har vært så sikker på at du ikke var gravid, men likevel vært det, og ikke minst at du har hatt ulike symptomer begge gangene. Det overbeviser meg om at det ER mulig å være gravid, selv om det ikke føles nøyaktig slik som den gangen for 14 år siden..Og jeg har et ørlige håp om at det faktum at kroppen suger til seg all Progestanen også er en mulig indikasjon. Men nå skal jeg ikke har for store forhåpninger her - det er jeg livredd for, hehehe.

 

Og når det gjelder deg, så må jeg si at dette bare høres meg og mer lovende ut!! Du er jo rett og slett gravid?!! Husk at det er forholdsvis normalt med blødninger - er det ikke en av fire kvinner som blør under svangerskapet? Og det høres jo ikke ut som du blør særlig mye, heller, da. Jeg tror jammen spiren sitter, jeg.. :-)

[Poten]

Hei igjen

Rose jeg har gått på kortregime flere ganger, vi måtte prøve oss frem på hva som virket best med Gonal, Menopur eller begge deler. Det fungerer best på meg med 300 Gonal + 150 Menopur. det blir ikke flest egg med de som kommer blir av god kvalitet. Jeg trenger jo ikke mer enn tre egg jeg For i min alder er det jo ikke noe og jakte etter fryse egg.

 

Tror nok du Rose kommer til og oppleve kortregime som en drøm i forhold til spryflaska. Lykke til

 

[lightblue]

Hei Poten, eller noen andre:

 

Hva er kort regime? Og hva er langt regime? Leser stadig om det her inne, men aner ikke hva som anses som langt eller kort...?

 

Håper noen kan forklare det

[Astra71 - tvillingmor]

Vet ikke hvor rutinert du er i dette gamet, lightblue, så jeg tar det fra begynnelsen, men litt kort forklart:

 

Ved langt regime begynner du med nesespray for å sette kroppen i en kunstig overgangsalder (såkalt nedregulering). Du begynner å spraye ca 20 dager etter 1. dag mens. Etter noen uker på spray kan man begynne med sprøyte med follikelstimulerende hormoner (Puregon, Menopur eller lignende), og så er det egguthenting ca et par uker etter. Det vil si at hele behandlingsforløpet varer i ca en måneds tid, fra man begynner på spray.

 

Ved kort regime dropper man nesesprayen. Da går man rett på sprøyte. Først med follikelstimulerende hormoner, deretter en ekstra sprøyte i tillegg for å hindre eggløsning. Tiden fra du starter opp behandlingen og til du har gjennomført forsøket blir dermed mye kortere, bare ca to uker tilsammen.

 

Jeg har bare hatt kort regime én gang, men syntes dette var ufattelig mye bedre enn å gå en hel måned på medisiner! Så hvis det blir en neste gang, så skal jeg høre med Haugesund sykehus om jeg kan få denne behanldingen i stedet :-)

[Poten]

Godkveld lightblue og dere andre

 

Astra71 har forklart godt hvordan kortregime er. Jeg bare tilføyer litt Her er en link hvor man kan les om de forskjellige regimene.

http://www.nordica.org/media(355,1030)/IVF.pdf

 

Jeg har gått 8 dager på sprøyter før jeg har tatt eggløsningssprøyten, så her har det gått unna i forhold til nesesprayen. Men det er vel ikke alle som kan gå på den korte, vi har jo forskjellige årsaker til at vi er i IVF- behandling. Noen må jo gå på den langeregime desverre. Mange veier til Rom, men vi kommer i mål alle sammen.

[Ønskebaby]

Hei jenter!

 

Takk for lovende ord Rose og Astra!

 

Jeg holder på å bli gal av denne situasjonen.. Har ikke testet i dag...gratulerer sier jeg til meg selv som har klart å la det være.. :-)) Lurer litt på om det kan være et svangerskap utenfor livmoren. Håper inderlig ikke det stemmer, men lav hcg og til dels mer murring i ene siden får jo tankene på gli...

 

Fikk du aldri symptomer Rose?? Jeg har vært gravid totalt 6 ganger nå og har opplevd alt fra å ikke kjenne til å kjenne ganske mye. Det er rart at kroppen skal reagere så ulikt fra gang til gang. Jeg hadde stikkinger i puppa da jeg blødde som værst, men har siden ikke kjent noe. Ikke øm heller. Noen dager med snev av kvalme, men veldig lite. Blør minimalt, men det kommer gammelt blod hver morgen og litt til utover dagen. Nei, en kan bli gal i hue av mindre!! :-))

 

Mye klokt er kommet frem angående regime. Jeg har som sagt kun hatt kort regime og forsøk nr. 2 satte jeg sprøyter i kun 6 dager og så var det til slutt eggløsningssprøyta! Det var veldig fort gjort! Jeg tenker desto mindre hormoner desto bedre hvis det ikke foreligger indikasjon på annet. Regner med at de fleste tenker det samme.

 

Krysser fingrene for oss alle sammen, uavhengig av om vi ruger, er på tur til å ruge eller bare er i tenkeboksen!!

 

Klem!

[2barnsmor-2012♥♥?]

Jeg tror du er gravid, Ønskebaby! :-)