Pappa lenger permisjon og mamma kortere?

[Anonym bruker]

Fars permisjon bør komme i tillegg til mors, ikke på bekostning av den. Vi trenger tid på å komme oss etter svangerskap, fødsel og barseltid. Direkte urettferdig at far skal komme og ha "kosetiden" med barnet alene på slutten av året etter de første tøffe månedene hvor mor (når hun ammer) er den som må nødvendigvis bidra mest. Ikke alle som har en tilstedeværende far heller, skal man da miste permisjonen???

[Hva skjer'a?♂]

Jeg synes en tredeling er et strålende forslag. Barn trenger å knytte seg til pappa også og de første månedene kan dette skje på en måte det ikke kan kompenseres for senere. Jeg er selv mor til en gutt på 6 mnd og har nå jobbet 50% i en måned. Pappan og jeg skal dele resten av permisjonen 50/50 så i praksis får vi en tredeling=)

Jeg har fullammet til nå, og ammer fortsatt minst 3 ganger om natten, pumper meg slik at pappan git morsmelk på flaske når han er hjemme. Dette fungerer kjempebra.

 

Mange damer som må bli mer rause mot sine barn og sine kjærester=) Jeg ser ikke at det er så fælt å være gravid, føde og amme selvom det er tøft mange ganger. Synes det er en stor gave:)

[ennaH]

Hipp hurra for tredeling! Far må få øremerket tre måneder. Gjør han ikke det, vil mønsteret med at mor tar nesten et helt års permisjon fortsette i all evighet. Det var jo bare noen få prosent av fedrene som tok ut noe permisjon som helst fra midten av 70-tallet og fram til fire uker ble øremerket far på 90-tallet.

I dag ser mødre på fødselspermisjonen som SIN permisjon. Med unntak av de seks ukene. Det kommer neppe til å endres med det første. Se bare hva deltagerne i debatten over skriver.

Jeg mener at kvinner fint kan gå tilbake i jobb etter seks måneder. Jeg gjorde det med førstemann, og det gikk helt fint. Etter seks måneder er det ikke lenger noen som fullammer, så argumentet om amming synes jeg er noe skikkelig tull. Jeg ammet førstemann i et og et halvt år, jeg, et helt år etter at jeg gikk tilbake i full jobb.

 

For øvrig blir jeg matt av alle dem som skriver at "foreldrene må få bestemme selv, dette er ikke noe politikerne skal blande seg bort i". Når stortingspolitikerne velger å bevilge penger til et velferdsgode - fødselspermisjon - er det selvsagt at de skal få et ord med i laget om hvordan dette godet brukes.

 

Jeg håper du går for tredeling, Huitfeldt! Og særlig dersom du blir vår neste barne- og likestillingsminister!

[Anonym bruker]

Først,jeg er mot likestilling og for samarbeid!!!!

 

Så, det anbefales å amme til et år men vi kvinner skal ut i jobb etter 6 måneder? Det hadde vært den sikre døden for min amming hvertfall!

 

Babyen skal begynne med grøt ved 6 måneder, skal alle de andre måltidene da bestå av flaske pluss en amming hvis jobben (f.eks pga dette med avstand) tillater det. Hva med de som ikke klarer å pumpe? Hva med de som ikke tar flakse eller ikke tåler/godtar mme?

 

Dette kan ikke bli påtvunget! La folk få bestemme selv! Det første leveåret er det rett og slett bare slik at mor er "best" for barnet! Dette er naturens gang. Skal det bli en slik deling må mors perm utvides!

 

Dette appelerer bare til kvinner som satser på karriere, hva med oss som satser på barna vår?

 

Bør vel nevne at jeg ikke har lest alle fakta om denne debatten, men det jeg har fått med meg så langt i ammetåken er at jeg er imot!!!

 

Vil også legge til at jeg har nå gradert uttak og jobber en dag i uken pluss helger innimellom, altså det er tilrettelagt for akkurat vår lille familie. Denne ordningen har vi hatt siden sønnen vår var 3 måneder gammel. Det må være valgmuligheter i verdens beste lang! Det finnes unntak fra hovedregelen og det må det kunne være mulig å ta hensyn til!!!!!!!!!!!!!

 

Skriver desverre litt rotete men dette forslaget gjør meg litt oppgitt! Dessuten er jeg svimete i ammetåken med amming hele natten. Hvor mye gale hadde ikke jeg gjort på jobb hvis jeg skulle jobbet fullt fra sønnen min var 6 måneder gammel????

 

Velger å være anonym pga dårlig ord formulering så sent på kvelden:)

 

 

[Anonym bruker]

Herlighet, stingene mine hadde jo ikke grodd engang etter 6 månder og da skulle jeg liksom gått ut i full jobb!!!! Nei takk, jeg har full jobb som privat meieri og det holder foreløpig!!!!

 

Ja til valgfrihet!!!!!

Nei til tredeling!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Turbo 01 og Sleepy 07's mamma]

Bare for å gi enda en vinkel på debatten:

 

I vår familie burde til og med de 6 ukene til far blitt overført til mor!

Dette ene og alene fordi far arbeider 4 - 4 i utlandet og dermed nyter tiden sammen med mor, storebror og baby i 4 uker i slengen når han er hjemme. I tillegg har far fått beskjed fra jobben at permisjonsukene må tas i forbindelse med friperiode, så for oss er "pappapermisjon" bare et spørsmål om han skal føre friperioden på permisjonsposten eller avspaseringsposten i timeregistreringsprogrammet...

[*novemberbebbis*]

Dette syns jeg bør være opptil hver enkelt familie!

 

Hvorfor skal dere bruke masse til og resurser på å gjøre om på noe som fungerer såå fint??

 

DE SOM VIL AT PAPPA ER MER HJEMME, OG AT MOR JOBBER ISTEDENFOR KAN VEL BARE SØKE OM DETTE OG ORDNE OPP SELV!!!!?????????????

 

Så kan alle som ønsker det, og har RÅD til det bare søke og omgjøre fordelingen etter EGET ønske??

 

 

[Anonym bruker]

Kjære Anniken,

 

dette er kanskje et upolitisk svar, som ligger litt på siden av spørsmålet ditt.

Min drøm er et system som hadde gjort det mulig for mor og far å ha betalt permisjon samtidig i minimum 8 uker etter fødselen. Det krever tid å omstille seg til den uvante og enormt viktige rollen det er å bli foreldre, for begge parter - og dette er mest prekært rett etter fødselen. Far blir litt splittet i denne perioden, hvor hans rolle som forelder trenger å bli etablert grundig. Jeg tror også vi ville sett en nedgang i samlivsbrudd med en slik ordning.

Selv var jeg svært fysik og psykisk sliten etter et tøft svangerskap og en tøff fødsel, og jeg husker de første to månedene som en endeløs tåreflom, der jeg hadde ønsket at far og jeg hadde mer samlet tid til barnet.

 

Utover dette er jeg nok enig med opposisjonen at såkalt tvang kan ha uønskede effekter. Jeg er generelt skeptisk til altfor mye statlig styring av privatlivet og familielivet. Jeg ser hva målet og hensikten med forslaget er, men jeg tror man bør finne andre veier til det.

 

Takk for at du la ut dette spørsmålet her, det gir oss anledning til å ytre oss direkte.

Oppfordrer alle som har meninger om dette til å svare, det kan kanskje være av betydning for det politiske arbeidet i denne saken framover. Hvem vet.

[Anonym bruker]

Å behandle alle likt, er i realiteten forskjellsbehandling. Fordi vi er ulike, med ulike situasjoner og ulike behov.

Ja til valgfrihet og individuell tilpasning i dette spørsmålet.

[Anonym bruker]

Dessverre er det også slik at ikke alle velger partnere som er like skikket til foreldrerollen. Det gjelder både kvinner og menn. Dette er en realitet man må forholde seg til.

De gangene det er slik, mener jeg den som er best skikket til det, burde ha lengst permisjon til å ta seg av barnet. For barnets skyld.

 

Igjen - individuell tilpasning.

[Gjest]

Jeg er svært sterkt imot tredeling av permisjonen. Jeg vil gå så langt som å si at det er en umyndiggjøring av småbarnsforeldre på dette området. Det er et hån mot voksne mennesker. Og et inngripen i vårt privatliv. Om du virkelig er Anniken Huitfeldt, håper jeg du kan bidra til å sette all kraft mot at dette IKKE får skje i Norge 2008!

 

Mine forslag er: Behold permisjonen slik den er idag, men utvid pappapermisjonen ytterligere, slik at foreldre kan få være lengre hjemme med barna sine. Fedre bør ha krav på egen permisjon som bare er ment til dem, men det bør ikke gå på bekostning av mors permisjon.

 

Eller utvid foreldrepermisjonen til 52 uker, la foreldre fritt fordele dette mellom seg, og gi de like forutsetninger til å kunne få dette til økonomisk og i arbeidslivet. Legg til rette for at dette kan skje.

 

 

[mamazon <3<3<3]

Jeg er absolutt for en tredeling så lenge man finner spesielle ordninger til de som kommer altfor dårlig ut av det økonomisk. Tror det vil være et kjempesteg mot større likestilling! Vi er heldige, her tar vi ut full permisjon med 80% lønn, og pappan får de siste tre månedene. Jeg tar ferie på tampen av min perm, så jenta vår er 9 mnd når jeg begynner på jobb.

 

Jeg tenker at vi uansett har det meget godt her i landet som får så lang permisjon med lønn. Det er ikke så lenge siden mor bare fikk noen få uker, og etter det fikk man klare seg så godt man kunne med en lønning...

 

Og jeg tror at hvis dette blir innført blir det som vanlig et voldsomt ramaskrik i begynnelsen, så kommer det til å gå seg til og alle synes det er helt naturlig. :-)

[Gjest]

Har jeg skjønt det riktig er dette en ordning som er tatt i bruk på Island, og som islenderne er svært fornøyde med. Etter min mening syns jeg at skal denne ordningen innføres bør den justeres til norske forhold, slik vi ønsker det. Derfor syns jeg det er kjempeflott at du tar kontakt med nybakte mødre i dette forumet, på den måten du gjør.

Når det er sagt vil jeg si at jeg syns det er kjempeflott på fedrenes vegne at de skal få lengre tid hjemme med barna. Allikevel syns jeg det er viktig at dette blir en løsning som hver familie internt må kunne velge selv, altså ikke lovpålagt. I dag oppfordres mødre til å fullamme til barnet er 6mnd og kan gjerne ammes opptil 1år. Ikke alle har mulighet til å få ammefri fra jobb, og med lang reisevei til jobb kan det hende dette ikke lar seg gjøre i det hele tatt. I mitt tilfelle er faren fysioterapeut og selvstendig næringsdrivende. Han syns det er supert at reglene endelig endrer seg i hans favør, men samtidig vet han også at er han for lenge borte vil han miste alle pasientene og dermed inntekten....

Jeg syns det er å ta et skritt tilbake i det norske og moderne samfunnet dersom noen skal påtvinge barnefamilier hvordan de vil løse permisjons-tiden. La foreldrene selv bestemme, men la for all del mennene ha mulighet til å være lenger hjemme!

 

[kokko]

jeg er for at pappen skal få lenger pappapermisjon. 6 uker er jo ingen ting i lag med den lille. men å korte ned mammen sin permisjon vil jeg ikke være med. Dette er jo en gode vi har. Jeg har slete med bekkenet og har trengt desse mnd med mammapermisjon. men jeg ser at 6 uker til pappen er alt for lite. med første mann så fikk pappen 2 mnd ekstra for å kose seg med første... denne gangen sa jeg at jeg trengte flere for å komme meg.

 

men et forslag er jo å forlenge permisjon mer minst et halvt år, kansje et helt år ekstra. og det kan jo bli finnansiert med at kontanstønaden går vekk.

og så kan jo desse små begynne i barnehagen når de er 1,5-2 år. Det skal jeg være med å kjempe for.

 

lykke til. ja til pappen skal få lenger pappapermisjon

 

[Zaratustra]

Ser det er mange innlegg om tredelt permisjon her i dag. Føler meg derfor litt kallet til å komme med et faglig innspill. Jeg er psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Både i grunnutdanningen og i spesialistutdanningen har jeg vært opptatt av tilknytning og vil påstå jeg kan en del om dette. (Har også gjennomført et prosjekt angående tilknytning og ADHD).

Noe av det viktigste som skjer i barnets utvikling det første leveåret er at det begynner å danne seg inder arbeidsmodeller av hvordan det er å være i relasjon med andre. I begynnelsen skiller ikke barnet mellom seg og andre, men rundt 6 mnd begynner det å forstå at det ikke er ett med mor og at andre eksisterer også når det ikke ser dem (objektkonstans). (Det er også på denne tiden mange blir redde for fremmede, noe som kan vare så lenge som til 18 mnd. Det er derfor et paradoks at det for de fleste er nettopp i denne alderen de begynner i barnehage.) Barnet danner seg først arbeidsmodeller av hvordan det er å være sammen med MOR (mest omsorgsgivende resursperson, som oftest mor). Denne modellen danner grunnlaget for hvordan barnet siden forholder seg sammen med andre, først de nærmeste tilknytningspersonene og senere i livet til mer perifere personer. Dette kalles barnets tilknytningsmønster og forblir hos de fleste stabilt gjennom hele livet. (En person med en svært utrygg tilknytning f.eks. kan likevel endre denne senere enten gjennom terapi, eller ved at vedkommende kommer inn i andre relasjoner og erfarer andre måter å være sammen med andre på, det vanligste er kanskje gjennom en partner som for de fleste blir den viktigste tilknytningspersonen i voksenlivet.) Det burde derfor være innlysende at det er avgjørende at kvaliteten på denne første tilknytningen blir så trygg og god som mulig. Dette skjer neppe ved at viktigste tilknytningsperson plutselig byttes ut nettopp mens barnet er i ferd med å utvikle sitt første tilknytningsmønster.

Derimot hadde det vært flott om far f.eks fikk 3-6 mnd ETTER "mors" første 12. Da kunne det begynt i barnehage ved 15-18mnd med et solid grunnlag i møtet med nye mennesker.

 

[Gjest]

Helt enig Kokko!!!!!

[Anonym bruker]

Kokko og pusi: Det er kun 6 uker som er forbeholdt mor, og seks uker som er forbeholdt far. Resten kan man i dag fordele som man vil. Dette er ikke "mors permisjon". Bare til orientering.

[Anonym bruker]

Flott inllegg, Zaratustra. Du besvarer en del spørsmål jeg har hatt rundt akkurat dette. Magefølelsen min har sagt at det er slik du beskriver , men jeg har ikke hatt fagkunnskaper til å vite om det stemmer.

[Zaratustra]

Takk!

[♥Spirevipp♥]

Jeg jobber i en 50% stilling, og hadde ikke råd til annet en å ta 100% permisjon. Jeg hadde aldri klart å forlate sønnen min når han kun var 6 mnd.

 

På helsestasjonen blir man oppfordret til å amme til babyen er ett år gammel. Jeg stoppet å amme sønnen vår når han var litt over 8 mnd gammel, kun pga av at jeg snart skulle i jobb igjen og ikke orket tanken på å måtte pumpe meg på jobb.

 

Det har gått veldig greit! Jeg er også mentalt forberedt på å overlate ansvaret til pappan nå som jeg er tilbake i jobb.

 

Jeg mener minimumstid hjemme for mor burde være 8 mnd, men på en annen måte er vi alle forskjellige. Så til syvende å sist burde det være mor og far som kan velge hvordan de fordeler permisjonen mellom seg.

Slik at evt mor kan være foretningskvinne og far gå hjemme. Det er faktisk noen som ønsker det og.

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Så fantastisk bra sagt! Håper du når langt fram med dine kunnskaper i denne debatten. Dette må komme frem.

[Snia.gutt07,gutt09,?13.6.12]

jeg hadde aldri klart å forlatt sønnen min når han var 6 mnd.

dessuten begynte mannen min i ny jobb rett før gutten vår ble født. så han hadde ikke mulighet til å ta mer enn 6 uker. uansett hvordan skulle jeg ha gjort det med amminga, har 4 mil til jobben. er ikke bare å dra hjem en tur i arbeidstiden for å amme. å utdrivningsrefleksen min funka ikke på pumping uansett spray eller hjelpemidler. så da har vi måttet gitt opp aminga relativt tidlig, og det hadde vært synd.

 

vi burde forsette å få delt permisjonen som vi vil!!!!!

[Anonym bruker]

jeg ønsker å amme mitt barn i et år. kombinasjon av amming og jobb er vanskelig. en trenger faktisk litt ro i livet for å få til den kunsten, og om jeg skal tilbake i full stilling som hjelpepleier etter et halvt år kan jeg bare glemme det. etter en svært hektisk økt på jobb er det ikke like lett å lande, og med turnusjobbing vil det ikke bli noen regelmessighet for hverken mor eller barn.

nå har det blitt jobbet for å få opplyse om hvor viktig morsmelken er, og så skal vi miste muligheten etter et halvt år..... jeg syns det forslaget er svært lite gjennomtenkt. jeg kunne heller ønsket meg et helt år med full lønn, +at far får være hjemme 2 mnd etterpå.

[Nemijenta]

Først; takk for at du er interessert i våre meninger.

 

En tredeling av permisjonen er en god ide, men jeg er enig med Anne Engers innlegg i Dagbladet 21.februar om behovet for gjennomgang av opptjeningsreglene.

 

Å ha omsorg for et lite barn det første året er både krevende og givende. Det bør ikke ses på som et privilegium for mor, begrunnet i svangerskap, fødsel og amming. Farens rettigheter er latterlig dårlige i et land hvor vi ønsker å oppnå likestilling.

 

Selv har vi valgt å benytte gradert uttak. Jeg (moren) tok 10 uker permisjon etter fødsel. At 6 uker er forbeholdt moren etter terminen har jeg forståelse for. Men lenger enn det kan det umulig ta for noen "å komme seg" etter en fødsel. Jeg må legge til at jeg sliter med kroniske ryggsmerter og hadde en tung fødsel, men at jeg var over det verste etter ca 3 uker. Samtidig synes jeg politikerne bør vurdere lønnet omsorgspermisjon for partner de tre første ukene. Min mann tok ut to uker omsorgspermisjon (med lønn fra arbeidsgiver)- og det var for meg som førstegangsfødende helt nødvendig at vi var to i den tøffeste perioden. Å ha aleneansvar for en liten datter med kolikk fra uke 3 var det noe av det tøffeste jeg har opplevd, og jeg holdt på å utvikle fødselsdepresjon. Moren er sårbar i tida etter fødsel, og systemet bør gjenspeile dette.

 

Fra jenta vår var 10 uker har vi delt foreldrepermisjonen 60/40, hvor faren har permisjonen torsdager og fredager. Slik investerer vi begge i familien vår, vi får likeverdig omsorgskompetanse, og beholder begge den viktige kontakten med arbeidslivet.

 

Som samfunnsviter og (skap)feminist mener jeg det er viktig med gode strukturer for likestilling, og jeg står helhjertet bak likelønnskommisjonens innstilling.

 

Pga medisinbruk kan jeg dessverre ikke amme, så slik sett er det enkelt for oss med et barn som har vært vant til flaske fra dag 2. Samtidig er jeg negativ til det massive ammepresset i Norge, og til at det brukes som et argument for å begrense farens rettigheter. Hvis jeg kunne fungere i dagliglivet og gi barnet mitt morsmelk ville jeg selvsagt det, selv hvis det krevde litt ekstra innsats i form av pumping av melk.

 

Dessverre tror jeg at holdninger om at moren er en bedre omsorgspersjon og at faren har en "viktigere jobb" gjennomsyrer debatten om foreldrepermisjon. Det økonomiske argumentet brukes ofte. Morens jobb vurderes som mindre viktig- og slik vedlikeholder vi dessverre de gamle separate sfærene.

 

Mannen min er svært opptatt av fedres rettigheter, og er opprørt over systemet slik det er i dag. Som han bruker å si: "fedre vet ikke hva de går glipp av ! Det er fælt at mødre tvilholder på "sin permisjon" og ikke slipper faren til!"

- Han kjenner datteren vår like godt som meg. Hvis jeg dør i morgen tviler jeg ikke et sekund på at datteren min ikke vil ha det godt hos ham.

 

Vi skriver 2008, og vi får stadig kommentarer om at han er "dagpappa" (jeg blir aldri beskrevet som dagmamma), at det må være kjedelig for ham å gå hjemme (til meg sier folk at det måtte være fryktelig å gå på jobb så tidlig). Jeg trodde ærlig talt at vi var kommet lengre enn som så.

 

For å bedre kvinners tilknyting til arbeidslivet ,for mer lik lønn, men først og fremst for å styrke familien må vi som mødre kunne gi slipp på "kvinnedømmet" vi nyter i familien- og slippe fedrene til ;-)

 

Ja til 4-5 måneders øremerking til faren, men behold muligheten for gradert uttak. For oss er gradert uttak genialt.

[LoveInMyTummy]

Hei!

 

Jeg er enig i at pappaen bør få lengre permisjon, men for min del så blir problemet ammingen. Jeg har tenkt å amme til jenta mi er 1 år, og det kan jeg gjøre, fordi jeg skal ha permisjon til hun er 10 mnd og så arbeide 50% i 2 mnd.

 

Hvis dette forslaget kommer igjennom før jeg skal neste barn, så kommer jeg til å ta ut permisjon uten lønn i de mnd som pappaen har permisjon.

 

Det kommer sikkert til å bli en del sykemeldinger, da mange må amme flere ganger om natta, og så reise utslitt på jobb.